Grunnleggende norsk for språklige minoriteter - veiledning til læreplan

8. - 10. trinn

Nivå I: Bokstavinnlæring

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med et av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 1.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa i dette opplegget er elever som kommer til Norge i slutten av barneskolen eller i starten av ungdomsskolen, og som har liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. Opplegget baserer seg på at elevene får norskopplæring i mottaksklasse/-gruppe.

Før bokstavinnlæringen starter, bør foresatte innkalles til et møte – med tolk – der det informeres om opplegget slik at de kan være aktivt med i innlæringen og få informasjon om hvilke lyder som innlæres når. Foresatte er en viktig støttespiller i prosessen. De må dermed ha informasjon om hvordan lese- og skriveopplæringen foregår og få ideer til hvordan de kan hjelpe sine barn.

Dette eksempelet viser hvordan elever kan øve på å lære det norske alfabetet.

Tidsrammen for dette opplegget er ca. to undervisningstimer. I tillegg kommer tid til en tur i butikken.

Kompetansemål 

Eleven skal kunne
  • beherske det norske alfabetet med små og store bokstaver

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk

Eleven skal kunne

  • knytte bokstavene til lyder og trekke lydene sammen til ord
  • uttale norske språklyder: vokaler, konsonanter, konsonantforbindelser og diftonger
Læreplan i morsmål

Eleven skal kunne

  • gjenkjenne tall og morsmålets bokstaver eller skrifttegn
  • knytte bokstavene til lyder og trekke lydene sammen til ord, eller bruke skrifttegn
  • uttale bokstavene
  • gjenkjenne både små og store bokstaver
  • skrive både små og store bokstaver
  • kombinere bokstav og lyd

Læringsmål

Eleven skal kunne

Kompetansemål og læringsmål må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet. De kan også skrives på lekseplanen/skolens læringsplattform slik at foresatte kan følge opp.

Når elever har lite ordforråd på norsk, kan tospråklige lærere være aktive i prosessen med å forklare målene for elevene.

Der tospråklige lærere ikke er til stede, kan bibliotek og/eller digitale ordbøker som Morsmål og Lexin brukes for å finne ordforklaringer.

Læringsaktivitet

Dette opplegget er sterkt lærerstyrt. Elevens morsmål påvirker metoden som benyttes. I dette opplegget er det gitt eksempel der eleven lærer hver bokstavs såkalte normallyd. Opplegget tar utgangspunkt i syntetisk lesemetode hvor lydene blir til ord.

Eksempelet viser hvordan lese- og skriveopplæringen tar utgangspunkt i konkrete erfaringer. Det er viktig at de muntlige ferdighetene er utgangpunkt for det elevene skal lese. På den måten kan lesingen bygge på forståelse og gi mening. (Lenke til Les mer om den første lese- og skriveopplæringen.)

Bokstavene M, A og T bør være de tre første som læres, da disse finnes i de fleste språk og derfor vil være lette å uttale for de fleste elevene. Hvis noen i gruppa har navn som starter på en av disse bokstavene, kan vedkommende også knyttes opp mot bokstaven/lyden. Elevene selv kan også trekke inn ord fra sitt morsmål for å illustrere bokstaven.

Opplegget kan også brukes der læreren velger analytisk lesemetode som tilsvarer helordslesing. Hvilke morsmål som er representert i gruppa, er med på å avgjøre hvilken lesemetode læreren velger.

I språk som ikke er fonembaserte, som for eksempel japansk og kinesisk, vil det være best å ta utgangspunkt i hele ord. En kombinasjon av den syntetisk og analytisk lesemetode vil være mest effektiv for de fleste.

Gjennomføringen bør ha samme struktur ved innlæring av hver eneste bokstav/lyd.

Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • For å skape felles erfaringer kan lærer og elever gå i butikken for å kjøpe frukt. De snakker om hva de ser, hvilke frukter de skal kjøpe og hva fruktene heter på deres morsmål.
  • Tilbake i klasserommet samtaler de om fruktene, farge, størrelse, smak, lukt osv.
  • Læreren viser fram en og en frukt, sier navnet på frukten og elevene gjentar. Det legges vekt på første lyd i ordet.
  • Læreren tar utgangspunkt i samtalen og skriver noen setninger på tavle eller flippover
  • Læreren leser det som blir skrevet, og elevene prøver å lese med. 
  • Læreren fokuserer på en bestemt bokstav, for eksempel A, etter som de har kjøpt ananas og appelsin og skrevet om dette. 
  • Klassen identifiserer dagens bokstav: Læreren skriver bokstaven på tavla samtidig som lyden uttales og elevene gjentar. Læreren viser både stor og liten bokstav 
  • Elevene skriver bokstaven på tavla med både kritt og svamp og i bøkene sine.
  • Elevene gjenkjenner bokstaven i den felles teksten som læreren har skrevet. Det fokuseres på om bokstaven er først, sist eller inne i ordet.
  • Elevene får utlevert ukeblader, aviser og/eller reklame der de skal finne dagens bokstav og eventuelt klippe den ut.
  • Elevene "leser" siden med dagens bokstav i det læreverket som gruppa benytter.
  • Elevene benytter læreverkets eventuelle nettsider.
  • Elevene gjenkjenner bokstaven på tastaturet og skriver bokstaven med både små og store bokstaver.
  • Lærer og elever lager sammen to-tre setninger som tar utgangspunkt i dagens bokstav.
  • Lærer og elever lager fruktsalat samtidig som de snakker om aktiviteten. Dette kan gi utgangspunkt for en ny, felles tekst.

Tilpasset opplæring

Elever på nivå 1 er en sammensatt gruppe og har et elementært språknivå. Det vil si at de har lite ordforråd og mangelfull setningsoppbygning på norsk. Blant elevene på dette nivået vil det være elever som har gått på skole i hjemlandet og har knekt lesekoden på sitt morsmål. Det vil også være elever som ikke har knekt lesekoden tidligere, og må gjøre det på norsk.

Det er viktig at lærer i grunnleggende norsk samarbeider med tospråklig lærer i dette opplegget. Den første bokstav- og lydinnlæringen bør tilpasses den enkelte elev ved at lærer setter seg inn i særtrekk ved elevenes morsmål. Her er tospråklig lærer en viktig ressurs.

Elevenes språkbakgrunn har betydning for hvilke bokstaver/lyder på norsk som er vanskelige, og som det må trenes ekstra på. Om elevene har gått på skole tidligere, er også avgjørende for hvor fort innlæringen kan foregå. Antall elever i gruppa og hvor mange språk de representerer, har betydning for hvor rask progresjonen bør være. Progresjonen i bokstavinnlæringen vil som regel foregå raskere jo eldre elevene er.

Hvis det er elever i gruppa som leser på et språk med et annet alfabet, vil de ha raskere framgang enn de som ikke leser på noe språk, og de er avhengige av at opplegget tilpasses dem ved at de lærer flere bokstaver pr. uke. Elever som har knekt lesekoden tidligere, kan gå raskere fram i bokstavinnlæringen på norsk.

Dette kan læreren få til ved at lærer og elever sammen lager tekster ut fra felles erfaringer. Noen av elevene vil kunne lese flere ord og setninger mens andre vil kunne gjenkjenne bokstaver. Når elever lærer det norske alfabetet så sent i skoleløpet, bør de lære små og store bokstaver samtidig.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Undervisningsopplegget legger stor vekt på muntlig trening. Når elever kommer til landet på slutten av barneskolen eller i begynnelsen av ungdomsskolen, trenger de som regel mye uttaletrening. Mange norske lyder er ukjente i flere andre språk. For å lære riktig uttale er det også viktig med lyttetrening.

Å kunne lese: Etter hvert blir det å kunne lese en viktig grunnleggende ferdighet. Med en gang tre-fire bokstaver/lyder er innlært, er det viktig å trekke dem sammen til ord.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: Å kunne uttrykke seg skriftlig er en følge av den første bokstav- og lydinnlæringen. Samtidig som bokstavens lyd innøves, må den også skrives.

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. Tilbakemeldingen kan gis muntlig eller skriftlig. Læreren skal legge til rette for god underveisvurdering med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som elevene lærer av.

Eksempler på ulike typer vurdering – det er ikke ment at all type vurdering skal skje av alle typer opplegg. Mestringsnivåene under kan brukes når eleven har lært mange norske bokstaver og lyder.

Mestringsnivåer

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 1, bør eleven begynne å arbeide etter kompetansemål på nivå 2.

Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • uttale noen få av lydene i det norske alfabetet
  • skrive noen få av de små og store bokstavene
  • gjenkjenne noen få små og store bokstave

Eleven kan:

  • uttale de fleste lydene i det norske alfabetet
  • skrive de fleste små og store bokstavene
  • gjenkjenne de fleste små og store bokstavene

Eleven kan

  • uttale alle lydene i det norske alfabetet
  • skrive alle de små og store bokstavene
Tilbakemelding fra lærer

Nyankomne elever på nivå 1 kan svært få norske ord, og det er derfor vanskelig å gjøre dem kjent med læringsmålene og mestringsnivåer samt å ta dem med i vurderingsprosessen. Både elever og foreldrene bør få informasjon ved hjelp av tolk eller tospråklig lærer, for eksempel i elevsamtale eller foreldresamtale.

Noen elever på nivå 1 har liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. For mange vil det være fremmed å vurdere egen læring. Tospråklig lærer kan forklare hvordan vurdering og tilbakemelding vil foregå.

Lærer kan gi skriftlig tilbakemelding på hvordan bokstavene skrives ved hjelp av enkle symboler. Elevene må roses med få, enkle ord når de uttaler lyden rett.

Følgende punkter i kartleggingsverktøyet kan vurderes:

Side 20: Eleven kan uttale norske lyder, lydkombinasjoner og uttale setninger med så god intonasjon at andre forstår det som sies.

Side 23: Eleven kan det norske alfabetet, og kan lese små og store bokstaver.

Side 26: Eleven kan skrive store og små bokstaver.

Nivå I: Skrive tekst til digitale bilder tatt i nærmiljøet

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med kompetansemål innen hovedområdet Lese og skrive nivå 1.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 1 som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk.

Dette eksempelet viser hvordan elever kan øve på å skrive en tekst ut ifra digitale bilder. Forutsetningene er at elevene mestrer det norske alfabetet, har et visst ordforråd på norsk og kjenner til enkel setningsstruktur.

Tidsrammen er ca. fire-seks undervisningstimer.

Kompetansemål   

Eleven skal kunne
  • skrive enkle tekster og beskjeder med funksjonell håndskrift og digitalt.

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk

Eleven skal kunne

  • beherske det norske alfabetet med store og små bokstaver.
Læreplan i morsmål

Eleven skal kunne

  • skrive egne tekster med funksjonell håndskrift og digitalt.
  • bruke nye ord som innføres i opplegget
  • skrive en enkel tekst ut ifra bilder
  • skrive en enkel, sammenhengende tekst med riktig setningsoppbygning
  • bruke digitale skriveverktøy

Læringsmål

Eleven skal kunne

Kompetansemål, læringsmål og mestringsnivåer må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet. De kan også skrives på lekseplanen/periodeplanen/skolens læringsplattform slik at foresatte kan følge opp.

Når elever har et lite ordforråd på norsk, kan tospråklige lærere være aktive i prosessen med å forklare målene for elevene.

Der tospråklige lærere ikke er til stede, kan bibliotek og/eller digitale ordbøker (www.morsmal.no og www.lexin.no) brukes for å finne ordforklaringer.

Læringsaktivitet

I dette undervisningsopplegget skal elevene trene på å skrive en tekst. De fleste ungdomsskoleelever synes det er motiverende å jobbe med tekst og bilder digitalt, og det er motiverende å skrive tekst til bilder man har tatt selv.

Dette er spesielt viktig for minoritetsspråklige elever på nivå 1 fordi de får et fint produkt selv med et lite ordforråd. Opplegget krever digitalt kamera og pc.

Norsklærer velger ut hvilke nye ord som skal læres. Ordene settes opp i to kolonner med norsk på den ene siden og morsmål på den andre.

Denne arbeidsmåten bidrar til å utvide ordforrådet, bevisstgjøre elevene språklig og til å styrke deres morsmålsutvikling. Tospråklige lærere og norsklæreren samarbeider om dette. Hvis det ikke finnes tospråklige lærere, kan elevene bruke digitale ordbøker eller få hjelp av sine foreldre til å fylle ut skjemaet. Det finnes digitale læringsressurser hos Morsmål.

Når elevene lærer nye ord, er det viktig å bruke dem i en sammenheng og ikke lære dem løsrevet. Utflukter der man får førstehåndskjennskap til tingene man lærer ord for, er viktig for alle elever på nivå 1 uavhengig av alder. I nærmiljøet kan elevene få felles opplevelser både utendørs og innendørs, som konkretiserer og illustrerer ord og temaer man jobber med.

Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • Elevene får utdelt ordene som skal læres på norsk.
  • Hvis mulig går tospråklig lærer gjennom ordene og hjelper til å skrive ordene inn i skjemaet på morsmålet. Alternativt forsøker elevene ved hjelp av andre elever med samme morsmål, foreldre eller digitale ordbøker å oversette ordene til morsmål. Skoler kan også samarbeide om dette ved for eksempel å legge ut ordrekker på ulike språk på læringsplattformen.
  • Læreren leser ordene på norsk og elevene gjentar. 
  • Lærer og elever samtaler om hva de ulike ordene betyr. 
  • Elever og lærer går ut i nærmiljøet og tar bilder som passer med de nye ordene. De samtaler underveis om det man ser og bilder som tas.
  • Bildene lastes ned på pc
  • Lærer og elever lager i fellesskap noen mønstersetninger med subjekt, verbal og eventuelt objekt.
  • Elevene skriver tekster til bildene.
  • Lærer gir veiledning underveis.
  • Elevene leser teksten sin høyt for de andre elevene.
  • Elevene kan også lese hverandres tekster.
  • For de elevene som behersker det, kan det være en fin muntlig trening å fortelle om bildene sine for gruppa. Elevene kan for eksempel vise en PowerPoint-presentasjon med enkel tekst til bildene.

Tilpasset opplæring

Elever på nivå 1 har et elementært nivå i norsk. Det vil si at de har lite ordforråd og mangelfull setningsoppbygning. Dette er elever med lite kunnskap om norsk både muntlig og skriftlig.

I en egen gruppe i grunnleggende norsk er det anledning til å gå inn på og forklare grunnleggende sider ved tekstoppbygning, setningsoppbygning, språk og innhold som elever på nivå 1 trenger å jobbe med. Dersom skolen har tospråklige lærere i aktuelle språk, vil disse være til god hjelp i forarbeid og gjennomføring av opplegget.

Ettersom elevenes språklige nivå mest sannsynlig vil være varierende, bør det tilpasses elevens forutsetninger hvor mange ord den enkelte får tildelt og hvor mange bilder de skal skrive til.

Elevene kan deles i grupper etter nivå, og elever med samme morsmål kan oppfordres til å jobbe sammen, så de får utbytte av å kunne forklare hverandre ord på morsmålet.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Hver undervisningsøkt i grunnleggende norsk bør inneholde en eller flere muntlige aktiviteter. I dette opplegget trener elevene på muntlige ferdigheter gjennom samtaler på turen, samtaler om bildene elevene har tatt, og underveis i tekstskrivingen.

Hvis elevene mestrer det, kan de få mye muntlig trening ved å gjennomføre en muntlig presentasjon for de andre elevene. Læreren veileder elevene når det gjelder uttale og forståelse av nye ord, og elevene får både lyttetrening og uttaletrening.

Noen lyder på norsk kan være vanskelige å uttale. Hvilke lyder dette er, avhenger av hvilket morsmål eleven har. For noen er mange konsonanter etter hverandre en utfordring, mens andre har problemer med visse vokaler. Nye ord og ikke-lydrette ord bør øves spesielt.

Å kunne lese: Elevene får lesetrening ved å lese egne og andre elevers tekster. For å bli gode lesere, må elevene lese mye.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: Elevene får trening i å uttrykke seg skriftlig under selve skrivearbeidet. De nye ordene skal tas i bruk i fullstendige setninger. Setningsstruktur på norsk kan være vanskelig for mange minoritetsspråklige elever, og på nivå 1 bør man vektlegge at verbalet alltid skal på plass nummer to i fortellende setninger. 

Å kunne bruke digitale verktøy: Ved å laste ned bilder digitalt og skrive og redigere tekster trener elevene på digitale ferdigheter.

 

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. Tilbakemeldingen kan gis muntlig eller skriftlig.

Læreren skal legge til rette for god underveisvurdering med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som elevene lærer av og som tar utgangspunkt i læringsmålene. For elever som forstår lite norsk, kan symboler være en del av tilbakemeldingen fra lærer.

Mestringsnivå

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 1, bør eleven begynne å jobbe etter kompetansemål på nivå 2.

Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • skrive enkelte ord om bildene
  • bruke digitale skriveverktøy med mye hjelp
  • bruke noen få av de nye ordene i teksten

Eleven kan:

  • skrive en enkel sammenhengende tekst ut ifra bildene  
  • bruke digitale skriveverktøy med litt hjelp
  • bruke mange av de nye ordene i teksten

Eleven kan:

  • skrive en enkel sammenhengende tekst med riktig setningsoppbygging ut ifra bildene 
  • bruke digitale skriveverktøy uten hjelp
  • bruke alle de nye ordene i teksten
 

Etter å ha skrevet en tekst bør elevene få en skriftlig tilbakemelding fra læreren. Siden dette er elever på nivå 1, må læreren innføre enkle symboler/ord slik at elevene forstår tilbakemeldingen.

Samtidig bør tilbakemeldingen være slik at elevene ser hvilket mestringsnivå de er på. Hvis det er mulig, kan tospråklig lærer hjelpe til med dette.

Minoritetsspråklige elever på nivå 1 trenger mye veiledning underveis i arbeidet. De kan ofte ikke formulere fullstendige setninger selv, og trenger derfor hyppig hjelp til å lage enkle fullstendige setninger med de ordene de kan.

Ofte vil setningene for eksempel mangle verb, og læreren bør da gjenta setningen med et verb på riktig plass eller hjelpe eleven til selv å se hva som mangler. Læreren viser gode eksempler på enkle setninger elevene kan benytte i teksten, enten på tavle, prosjektor eller læringsplattform.

Følgende punkter i kartleggingsverktøyet kan vurderes:

Side 26: Eleven kan skrive kort om noe som er lært, slik at andre forstår det. Eleven kan skrive ord og setninger som er kjent fra før.

Side 27: Eleven kan skrive korte fagtekster, også digitalt.

Nivå II: Tokolonneskjema med morsmål og norsk

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med et av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 2.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 2 som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk.

Dette eksempelet viser hvordan elever kan øve på å lese og forstå en fagtekst. Det forutsettes at elevene har gode nok leseferdigheter til å kunne finne fram til relevante ord i teksten.

Tidsrammen er ca. fire undervisningstimer.

Kompetansemål 

Eleven skal kunne
  • lese og forstå ulike typer tekster

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk
  • Eleven skal kunne
  • finne fram til og med egne ord gjengi informasjon i enkle fagtekster
  • lese og forstå tabeller og grafiske framstillinger
Læreplan i morsmål
  • Eleven skal kunne
  • lese ulike typer tekster og forstå innholdet
  • gjengi informasjon fra fagtekster med egne ord
  • lese og forstå enkle tabeller og grafiske framstillinger

Læringsmål

Eleven skal kunne
  • lese en fagtekst 
  • lese fagteksten med forståelse
  • gjengi innholdet i teksten med egne ord
  • tolke bilder, tabeller og diagrammer
  • bruke nye ord fra teksten i egne setninger muntlig

Kompetansemål og læringsmål må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet. De kan også skrives på lekseplanen/periodeplanen eller på skolens læringsplattform slik at foresatte kan følge opp.

Når elever har et lite ordforråd på norsk, kan tospråklige lærere være aktive i prosessen med å forklare målene for elevene.

Der tospråklige lærere ikke er til stede, kan bibliotek og/eller digitale ordbøker som Morsmål og Lexin brukes for å finne ordforklaringer.

Læringsaktivitet

I dette undervisningsopplegget skal elevene trene på å lese og forstå en fagtekst i samfunnsfag. Opplegget krever samarbeid mellom tospråklig lærer, lærer i grunnleggende norsk og faglærer, også kalt trekantsamarbeid.

Ved å vektlegge førlesefasen, kan elevene få et større faglig utbytte av undervisningen. Gjennom samtale og forklaring av nye ord både på morsmål og på norsk før lesingen, vil elevene lettere kunne lese teksten med forståelse.

Der tospråklige lærere ikke er til stede, kan medelever med samme morsmål samarbeide. Bibliotek og/eller digitale ordbøker brukes for å finne ordforklaringer.   Mange minoritetsspråklige elever har problemer med å lese med forståelse. Noen kommer fra en skolekultur hvor reproduksjon av kunnskap vektlegges framfor refleksjon og vurdering. Derfor er det viktig å øve på ulike måter å tilnærme seg teksten på.

Skal minoritetsspråklige elever bli gode til å lese, trenger de å beherske ulike lesestrategier. Elevene må bevisstgjøres at det er ulike måter å lese på for å få best læringsutbytte.

For minoritetsspråklige elever er det ikke bare faguttrykkene i en tekst som er vanskelige. I tekster vil det også være andre ord som er viktige for forståelsen. I filmen om trekantsamarbeid kalles disse ordene gråsoneord, og eksempler på slike ord er kant, skrå og jevn.

Lærer i grunnleggende norsk og faglærer i samfunnsfag velger på bakgrunn av dette ut ord fra teksten som elevene trenger forklaring på. Tospråklige lærere oversetter ordene til elevenes morsmål og det lages et skjema med to kolonner, en for norsk og en for morsmål.

I arbeidet med fagtekster bør det være en førlesefase, en lesefase og en etterlesefase. Se kapittel 8.3, veiledning - Språkkompetanse i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • Elevene får utdelt skjemaet med ord som skal læres på norsk og det aktuelle morsmålet.
  • Tospråklig lærer gjennomgår de nye ordene med elevene og samtaler om temaet. Det er en fordel om dette kan gjøres parallelt i de ulike språkene. Hvis ikke dette er mulig, må alle de tospråklige lærerne få muligheten til å gjennomgå nye ord før norsktimen. 
  • Lærer i grunnleggende norsk leser ordene på norsk og elevene gjentar. Lærer og elever samtaler om hva ordene betyr på norsk. Slik får elevene en forståelse av ordene og temaet før de starter på emnet i samfunnsfag.
  • Når elevene kjenner ordene, er det faglærer som gjennomgår teksten i klassen.
  • I klassen studerer elevene teksten sammen og forsøker finne ut hva den handler om ved å se på overskrifter, bilder, eventuelt kart og diagrammer. Klassen kan også lese et avsnitt og samtale etterpå om en annen overskrift kunne uttrykt det samme.
  • Elevene leser teksten sammen i par og/eller deler av teksten høyt i klassen.
  • Lærer og elever samtaler om det de har lest og gjenforteller innholdet med egne ord.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Hver undervisningsøkt i grunnleggende norsk bør inneholde en eller flere muntlige aktiviteter. I dette undervisningsopplegget trenes det på muntlige ferdigheter gjennom forklaring av ord, uttale av ord, samtale og diskusjoner. Gjennom samtale og diskusjon øver elevene seg også på å lytte til andres utsagn.

Å kunne lese: Elevene trener ved å lese to-kolonneskjema, ved å lese teksten i par og eventuelt lese høyt i klassen.

Å kunne regne: Elevene øver ved å lese diagrammer og tabeller.

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. Tilbakemeldingen kan gis muntlig eller skriftlig. Læreren skal legge til rette for god underveisvurdering med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som elevene lærer av.

Mestringsnivå

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 2, bør eleven begynne å arbeide etter kompetansemål på nivå 3.

Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • lese det meste av teksten og gjengi noe av innholdet
  • forstå enkle tabeller og grafiske framstillinger med mye hjelp fra lærer

Eleven kan:

  • lese teksten og gjengi mye av innholdet
  • forstå enkle tabeller og grafiske framstillinger med litt hjelp fra lærer
  • bruke de fleste nye ordene muntlig

Eleven kan:

  • lese teksten godt og gjengi innholdet med egne ord
  • forstå tabeller og grafiske framstillinger uten hjelp fra lærer
  • bruke de nye ordene muntlig
  • Tilbakemelding fra lærer

Eksempler på tilbakemelding til elev med lavt mestringsnivå kan være:

Du mestrer å lese store deler av teksten og gjengi noe av innholdet. Du mestrer også å forstå enkle tabeller når du får hjelp fra lærer. Du bør jobbe videre med å lære de nye ordene, slik at du kan bruke disse muntlig.

Når elevene leser teksten sammen i par, er det viktig at lærer lytter og gir veiledning underveis i lesingen.

Evaluere hverandre

Dersom elevene er trygge nok og miljøet er godt, kan elevene gi tilbakemelding til hverandre på leseferdighetene. De kan da lese for hverandre i par eller i grupper.

Elevene må i forkant ha trent på hvilke typer tilbakemeldinger det er greit å komme med. læreren kan for eksempel gi dem noen fraser de kan bruke. Det kan være tilbakemeldinger som:

Jeg forstår alt du leser, men kan du lese litt høyere? Jeg forstår ikke alt du leser. Kan du lese det en gang til?

  • Egenvurdering

På nivå 2 kan elevene vurdere sin egen læring. De kan bruke skjemaet under for å skaffe seg oversikt over sitt eget mestringsnivå.

Jeg kan  Med mye hjelp Med litt hjelp Uten hjelp
Lese fagteksten og gjengi innholdet      
Lese og forstå ulike tabeller og diagrammer      
De nye ordene, og bruker dem muntlig i setninger                                 

Følgende punkter i kartleggingsverktøyet kan vurderes:

Side 24: Eleven kan forstå enkle tabeller og bruksanvisninger med bilder.

Side 24: Eleven kan lese og forstå ulike typer tekster med aldersrelevant og aktuelt innhold.

Side 24: Eleven kan lese og forstå tekster om nye temaer hvis læreren har forklart nye ord og vist bilder.

Nivå II: Skrive om et land

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med kompetansemål innen hovedområdet Lese og skrive nivå 2.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 2 som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk i egen gruppe.

Dette eksempelet viser hvordan elever kan jobbe med tekstskaping på nivå 2. Det forventes at elevene kan skrive hovedsetninger.

Tidsrammen er ca. fire-seks timer.

Kompetansemål 

Eleven skal kunne
  • skrive enkle fagtekster, sammensatte tekster, fortellinger og brev

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk
  • Eleven skal kunne
  • ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning
  • bruke grunnleggende strukturer for setningsbygging og tekstbinding
Læreplan i morsmål
  • Eleven skal kunne
  • skrive sammensatte tekster, fortellinger og brev
Eleven skal kunne
  • skrive hovedsetninger med riktig ordstilling
  • ordne teksten etter temaer med riktig overskrift
  • skrive teksten digitalt og sette bilder inn i teksten

Kompetansemål og læringsmål må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet. De kan også skrives på lekseplanen/periodeplanen/skolens læringsplattform slik at foresatte kan følge opp.

Når elever har et lite ordforråd på norsk, kan tospråklige lærere være aktive i prosessen med å forklare målene for elevene.

Der tospråklige lærere ikke er til stede, kan bibliotek og/eller digitale ordbøker som Morsmål og Lexin brukes for å finne ordforklaringer.

Læringsaktivitet

I dette undervisningsopplegget skal elevene skrive en fagtekst om et land. Før selve skrivearbeidet begynner, er det viktig med mye forarbeid og muntlig aktivitet. Mange andrespråkselever har raskere progresjon muntlig enn skriftlig.

Det er derfor nødvendig med samtale om temaet før skrivefasen begynner, slik at ordforråd blir aktivisert og det blir lettere å skrive. Felles opplevelser og samtaler før skrivingen gjør at elever med lavt mestringsnivå kan få ideer og inspirasjon fra elever med middels eller høyt mestringsnivå.

Forarbeid til skriving er spesielt viktig for minoritetsspråklige elever. Det gjelder både forarbeid når det gjelder innholdet i teksten, hva som er godt skriftspråk, og når det gjelder organisering og oppbygning av teksten. Det er ikke alltid så lett for minoritetsspråklige elever å vite hvilke ord som tilhører det muntlige språket og ikke egner seg skriftlig.

Det er også viktig å bevisstgjøre om ordvalg og snakke om omskrivinger og det å finne synonymer til muntlige uttrykk. Ved å studere et eksempel på en god fagtekst, setter elever og lærer søkelyset på språklig og strukturell bevisstgjøring før skrivearbeidet. Eksempelet kan være en kort tekst om Norge, gjerne egenprodusert av lærer, slik at lengde og språk er tilpasset elevenes nivå.

Da får elevene en mal som viser hvordan en tekst kan bygges opp og hva slags språk som egner seg i en fagtekst. Elevene bør også få en oversikt over hvilke overskrifter som skal strukturere teksten og dermed disponere innholdet.

 Last ned vedlegg "Skrive om et land"

Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • Lærer og elever snakker om forskjellen mellom fakta og fiksjon og lager eksempler på faktasetninger.
  • Lærer og elever snakker om muntlig og skriftlig språk og gir eksempler på hva man kan skrive og hva man ikke kan skrive (slang, dialekt, banning).
  • Lærer og elever prøver å finne synonymer til noen muntlige uttrykk.
  • Lærer og elever leser en tekst om et land og snakker om hva som gjør det til en fagtekst. Lærer viser at teksten inneholder fagspråk, er strukturert i avsnitt med overskrifter og har en innledning og en avslutning. Teksten kan hentes fra en lærebok eller fra Internett.
  • Læreren gir elevene en oversikt over hva de skal ha med i sin tekst om et land de selv velger.
  • Elevene innhenter informasjon om landet de har valgt og skriver en tekst digitalt.
  • Elevene bruker ordbøker eller digitale læringsressurser hos Morsmål som hjelpemiddel.
  • Læreren veileder underveis.

 

Tilpasset opplæring

Elever på nivå 2 har fortsatt et elementært nivå i norsk og er en sammensatt gruppe. Noen er nettopp ferdige med nivå 1 og andre skal snart starte på nivå 3.

De fleste på nivå 2 har et begrenset ordforråd og trenger stadig grundig forklaring på ord og uttrykk. Det er viktig å jobbe med å utvide ordforrådet. Dette kan elevene gjøre ved for eksempel bruke ordbøker og digitale oppslagsverk.

Opplegget egner seg best i egen gruppe for grunnleggende norsk på ungdomstrinnet. Dette er fordi minoritetsspråklige ungdommer på nivå 2 har helt andre utfordringer enn majoritetsspråklige ungdomsskoleelever når det gjelder tekstskriving.

I en egen gruppe i grunnleggende norsk har man anledning til å gå grundig inn på tekstoppbygning, setningsoppbygning, språk og innhold som elever på nivå 2 trenger å jobbe med.

Læreren må kjenne nivået til elevene og veilede dem der de er i sitt mellomspråk. Les mer i kapittel 2, Fagets egenart. Tilpasset opplæring kan innebære å be ulike elever fokusere spesielt på ett eller flere språklige elementer de trenger å arbeide med for å komme videre, enten syntaks, morfologi, tegnsetting eller ortografi.

Noen elever trenger fortsatt å konsentrere seg om at hver setning må ha et verb på riktig plass mens andre kan øve seg på å bruke adjektiv eller å øke tekstlengden. Elever med samme morsmål oppfordres til å jobbe sammen.

Opplegget tilpasses den enkelte elev når det gjelder hvor lang teksten skal være og hvor mye informasjon han/hun presenterer om det landet vedkommende har valgt.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Hver undervisningsøkt i grunnleggende norsk bør inneholde en eller flere muntlige aktiviteter. I dette opplegget får elevene mye muntlig trening i forarbeidet til tekstskrivingen gjennom samtale og diskusjon av et teksteksempel.

Å kunne lese: Elevene får trening i å finne informasjon om landet de har valgt enten på nettet eller i bøker og oppslagsverk.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: Elevene får trening i å uttrykke seg skriftlig under selve skrivearbeidet. De skal fokusere på tekststruktur i dette opplegget, men minoritetsspråklige elever trenger også å arbeide med setningsstruktur på alle nivåer i grunnleggende norsk.

Å kunne bruke digitale verktøy: Tekstskriving på pc gir trening i å skrive og redigere tekster ved hjelp av digitale verktøy, og innhenting av informasjon om landet de skal skrive om, gir trening i digitale søk.

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. Muntlig tilbakemelding og hyppig veiledning underveis er nødvendig i andrespråkslæring på alle nivåer. Da slipper elevene å stå fast og kan komme videre når de lurer på noe.

Læreren skal legge til rette for god underveisvurdering med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som elevene lærer av. I dette undervisningsopplegget bør tilbakemeldingene være både muntlige og skriftlige.

Mestringsnivå

Dersom eleven har høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 2, bør eleven begynne å arbeide etter kompetansemål på nivå 3.

Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • skrive noen hovedsetninger
  • plassere deler av teksten under riktig overskrift
  • skrive en tekst digitalt med noe hjelp fra lærer

Eleven kan:

  • skrive en del hovedsetninger med riktig ordstilling
  • plassere det meste av teksten under riktig overskrift
  • skrive en tekst digitalt og sette inn noen bilder

Eleven kan:

  • skrive hovedsetninger med riktig ordstilling
  • ordne teksten etter temaer med riktig overskrift
  • skrive en tekst digitalt og sette bilder inn i teksten under riktig overskrift
Tilbakemelding fra lærer

Underveis i arbeidet med skrivingen bør læreren kontinuerlig veilede elevene. I skrivefasen bør elevene få muntlige tilbakemeldinger på hva de mestrer. Lærerens tilbakemeldinger bør derfor inneholde hvordan eleven mestrer riktig ordstilling i hovedsetninger og hvordan eleven mestrer å plassere teksten og bildene under riktig overskrift.

Etter å ha skrevet en tekst bør elevene også få en skriftlig tilbakemelding fra lærer. Eksempel på tilbakemelding til en elev med middels mestringsnivå kan være:

Du skriver mange setninger der du har verbet på riktig plass i setningen. du skriver ofte om riktig tema under riktig overskrift.

Elevene må få forklart hva som forventes av dem før de kan nå neste nivå. Det er viktig at elevene kjenner til hvor de er i sin egen læring og at det synliggjøres for dem om de har et lavt, middels eller høyt mestringsnivå.

Egenvurdering

På nivå 2 på ungdomstrinnet kan elevene vurdere sin egen skriving. De kan bruke skjemaet under for å skaffe seg oversikt over hva de mestrer bra.

Jeg kan Med mye hjelpMed litt hjelpUten hjelp
Skrive hovedsetninger med riktig ordstilling      
Skrive tekst under riktig overskrift      
Skrive teksten digitalt og setter inn bilder i teksten      

Følgende punkter i kartleggingsverktøyet kan vurderes:

Side 27: Eleven kan skrive en enkel fagtekst, også digitalt.

Side 27: Eleven kan ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning.

Side 24: Eleven kan søke informasjon digitalt.

Nivå III: Finne nøkkelord og lage tankekart

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med et av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 3.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 3 som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk.

Dette eksempelet viser hvordan elever kan trene på å finne gode nøkkelord når de leser en fagtekst. Elevene skal også lære å lage tankekart ut ifra nøkkelordene. Det forutsettes at elevene er selvstendige lesere og har jobbet med å finne viktig informasjon i tekster.

Tidsrammen er ca. to-fire timer.

Kompetansemål 

Eleven skal kunne
  • bruke varierte og hensiktsmessige lesestrategier i arbeid med ulike teksttyper

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk

Eleven skal kunne

  • gi eksempler på hva som gjør en tekst lett eller vanskelig å forstå
  • reflektere over egen erfaring med ulike lese- og læringsstrategier
Læreplan i morsmål

Eleven skal kunne

  • bruke varierte strategier for lesing
Læreplan i norsk

Eleven skal kunne

  • bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

Læringsmål

Eleven skal kunne
  • tolke bilder, overskrifter og diagrammer
  • finne nøkkelord i et avsnitt
  • lage tankekart ut ifra nøkkelordene
  • gjenfortelle innholdet i teksten

Kompetansemål og læringsmål må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet. De kan også skrives på lekseplanen/periodeplanen eller skolens læringsplattform slik at foresatte kan følge opp.

Læringsaktivitet

Lærer og elever samtaler om ulike strategier for å lese for å lære. Dette gjøres i starten av opplegget og i samtaler underveis. Minoritetsspråklige elever trenger øvelse i å diskutere, lytte til andre og kommentere andres utsagn.

Tankekart er for mange elever en ny måte å jobbe på, og læreren må vurdere hvor avanserte tankekart som skal lages ut fra elevenes forkunnskaper.

I arbeidet med fagtekster bør det være en førlesefase, en lesefase og en etterlesefase. Les mer om dette i kapittel 8.3 veiledning - språkkompetanse i grunnleggende norsk.

Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • Opplegget starter med en samtale i klassen om hvilke læringsstrategier elevene bruker. Elever har ofte mange tanker om hvordan de lærer best.
  • Klassen har en samtale om hvilken informasjon bilder, overskrifter og diagrammer kan gi oss. 
  • Lærer og elever samtaler om hvordan de finner fram til det viktigste i teksten. Læreren introduserer begrepet nøkkelord og viser eksempler på gode nøkkelord i første avsnitt av en tekst.
  • Klassen leser et kapittel av aktuell fagtekst sammen.
  • Elevene jobber sammen og finner et bestemt antall nøkkelord i hvert avsnitt.
  • Læreren forklarer hvordan tekstens overskrifter sammen med nøkkelord kan bli et tankekart som inneholder det vesentlige i teksten.
  • Lærer og elever lager et tankekart sammen. dette henges opp i stort format i klasserommet.
  • Lærer gir veiledning underveis.
  • Elevene leser resten av teksten alene og lager nøkkelord og tankekart.
  • Elevene gjenforteller det viktigste innholdet fra teksten ved hjelp av nøkkelord og tankekart.

Tilpasset opplæring

Nivå 3 karakteriseres som et selvstendig nivå i motsetning til nivå 1 og 2 som karakteriseres som elementære nivåer. Det vil si at vi kan forvente mer sammenheng, mer variasjon, mer faglighet og mer selvstendighet i språket.

Likevel finner vi store forskjeller blant elever på nivå 3, fra dem som nettopp er ferdige med nivå 2 til dem som er nesten klare til å gå over til ordinær norskplan.

Mange minoritetsspråklige elever har problemer med å lese med forståelse. Noen kan også være ukjente med å lese for å forstå, ikke bare for å huske og gjenta. Derfor er det viktig å øve på ulike måter å tilnærme seg teksten på. Skal minoritetsspråklige elever bli gode til å lese, trenger de å lære ulike lesestrategier.  

Tekstene som elevene skal jobbe med, må være tilpasset elevenes nivå. Det er mulig å finne tilpassede fagtekster til denne elevgruppa. Lettlestutgaver av samfunnsfagbøker for ungdomstrinnet kan med fordel brukes, for eksempel Kosmos og Kolofon.

Læreren må kjenne nivået til elevene og veilede dem der de er i sitt mellomspråk. Læreren må skaffe seg kunnskap om elevenes morsmål for å kunne veilede elevene best mulig.

Det er også gunstig for elever med samme morsmål å kunne samarbeide og hjelpe hverandre med forklaringer og oversettelse til morsmålet. Dersom skolen har tospråklige lærere i aktuelle språk, vil disse kunne være til god hjelp i forarbeid og gjennomføring av opplegget.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Hver undervisningsøkt i grunnleggende norsk bør inneholde en eller flere muntlige aktiviteter. I dette undervisningsopplegget trenes de muntlige ferdighetene gjennom samtale omkring lesestrategier, diskusjon om innhold i teksten, drøfting rundt hvilke ord som er viktige i teksten og ved gjenfortelling av innholdet i teksten.   

Å kunne lese: Elevene øver leseferdigheter ved å lese teksten for å finne nøkkelord og gjenfortelle innholdet.      Å kunne regne: Å jobbe med lesestrategier i forbindelse med en fagtekst krever ofte å kunne lese grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Da trenes den grunnleggende ferdigheten å kunne regne.

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. Læreren kan gi både muntlig og skriftlig tilbakemelding.

Muntlig tilbakemelding og hyppig veiledning underveis er nødvendig i andrespråkslæring på alle nivåer, og er mest hensiktsmessig i dette opplegget. Da slipper elevene å stå fast og kan komme videre når de lurer på noe.

Mestringsnivå

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 3, bør eleven begynne å arbeide etter kompetansemål i læreplan i norsk.

Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • i liten grad tolke bilder, overskrifter og diagrammer
  • finne noen få relevante nøkkelord
  • lage tankekart med mye hjelp fra lærer
  • samtale med lærer om noe av innholdet

Eleven kan:

i noen grad tolke bilder, overskrifter og diagrammer

  • finne en del relevante nøkkelord
  • lage tankekart med litt hjelp fra lærer
  • i noen grad gjenfortelle innholdet i teksten

Eleven kan

  • tolke bilder, overskrifter og diagrammer
  • finne mange relevante nøkkelord
  • lage tankekart uten hjelp fra lærer
  • gjenfortelle innholdet i teksten
Tilbakemelding fra lærer

Læreren skal legge til rette for god underveisvurdering med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som elevene lærer av og som viser tydelig hvilket mestringsnivå eleven befinner seg på.

Eksempler på tilbakemelding til elev med middels mestringsnivå kan være:

Du mestrer til en viss grad å tolke og gjøre deg nytte av bilder, overskrifter og diagrammer i teksten. Du mestrer å finne mange relevante nøkkelord og bruke dem til å lage tankekart når du får litt hjelp. Du må jobbe videre med å kunne gjenfortelle mer av innholdet i teksten uten støttespørsmål fra lærer.

Egenvurdering

På nivå 3 kan elevene vurdere sin egen læring. De kan bruke skjemaet under for å skaffe seg oversikt over sitt eget mestringsnivå.

Jeg kan Med mye hjelpMed litt hjelpUten hjelp
Tolke og forstå bilder, overskrifter og diagrammer i teksten      
Finne mange relevante nøkkelord      
Lese teksten og gjenfortelle innholdet med egne ord      

Følgende punkter i kartleggingsverktøyet kan vurderes:

Lese nivå 3: Eleven kan lese og forstå fagtekster.

Lese nivå 3: Eleven kan finne fram til relevant informasjon ved oversiktslesing av en tekst.

Nivå III: Setningsstruktur

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med et av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 3.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 3 som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk.

Dette er et undervisningseksempel som viser hvordan man kan øve på norsk setningsstruktur. Oppgaven å pusle sammen oppklippede setninger i riktig rekkefølge egner seg både på nivå 1, 2 og 3, både på ungdomstrinnet og videregående. Det forutsettes at elevene kjenner til ulike typer setningsledd, ulike setningstyper og plassering av verbalet i ulike typer setninger.

Tidsrammen er ca. en-to timer

Kompetansemål

Eleven skal kunne
  • bruke regler for ortografi, tegnsetting og setningsstruktur i egen skriving

Andre relevante kompetansemål

Det finnes ingen andre relevante kompetansemål

Læringsmål

Eleven skal kunne
  • bruke reglene for riktig ordrekkefølge i hel- og leddsetninger
  • skrive egne hel- og leddsetninger med riktig syntaks

Kompetansemål og læringsmål må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet. De kan også skrives på lekseplanen/periodeplanen eller skolens læringsplattform slik at foresatte kan følge opp.

Læringsaktivitet

Elever som er i ferd med å lære seg et andrespråk har et mellomspråk som inneholder mange ulike typer avvik i forhold til målspråket. Mange av disse avvikene vil gjelde ordstilling. Dette opplegget fokuserer på riktig ordstilling og regler for ordstilling.

Når elevene jobber med setningsstruktur, er det viktig at det brukes kjente ord i undervisningen, slik at elevene fokuserer på setningsstruktur og ikke på meningsinnholdet i ordene.

Forarbeidet til øvelsen er repetisjon av ulike setningsledd, ulike setningstyper og verbalets plassering i disse. En eller flere elever kan ha i lekse å gi en muntlig presentasjon av ulike setningsledd og setningstyper.

Læreren finner eller lager setninger med ulike vanskelighetsgrader som er tilpasset elevenes nivå. Det bør være både ulike typer helsetninger og leddsetninger for få fram alle regler for ordstilling og inversjon. Læreren skriver setninger på et ark og kopierer opp, klipper opp setningsledd og legger dem i en konvolutt til hver gruppe.

Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • Læreren viser eksempler på ulike typer helsetninger og leddsetninger og peker på verbalets plassering, eller en elev kan presentere dette for de andre.
  • Elevene jobber i par og får utdelt oppklipte setninger tilpasset sitt nivå.
  • Elevene pusler setningene sammen og samarbeider om å lage riktige setninger. Elevene samtaler om og begrunner leddenes plassering i setningene ut fra reglene for norsk setningsstruktur. 
  • Lærer stiller spørsmål til elevene om rekkefølgen de har valgt, veileder og hjelper dem underveis.
  • Elevene kan skrive av de korrekte setningene.
  • Det kan være god trening å lage varianter av setningene, for eksempel foranstille adverb, lage spørsmål av utsagn og omvendt.
  • Elever og lærer oppsummerer hovedreglene for norsk syntaks.
  • Øvelsen kan lede fram til en skriveoppgave med fokus på syntaks.

Tilpasset opplæring

Nivå 3 karakteriseres som selvstendig nivå i motsetning til nivå 1 og 2, som karakteriseres som elementære nivåer. Det vil si at vi forventer mer sammenheng, mer variasjon, mer faglighet, mer selvstendighet. Likevel finner vi store forskjeller blant elever på nivå 3, fra dem som nettopp har mestret nivå 2, til elever som snart kan vurderes etter ordinær norskplan.

Elevenes forkunnskaper avgjør hvor mange og hvor avanserte setninger de får. Ved stor nivåforskjell i gruppa må læreren lage ulike konvolutter til elever på ulike nivåer. Læreren kan også lage for eksempel fire ulike konvolutter med samme vanskegrad og la disse rullere i gruppa slik at de får nye utfordringer når de er ferdige med en konvolutt.

Dette er en oppgavetype som kan brukes allerede fra nivå 1 med helt enkle setninger. Den egner seg også til å øve riktig artikkel og samsvarsbøyning av adjektiv hvis læreren klipper opp hvert enkelt ord i stedet for hvert setningsledd.

Det er gunstig for elever med samme morsmål å kunne samarbeide og hjelpe hverandre med forklaringer og oversettelse til morsmålet.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Mange minoritetsspråklige elever trenger øvelse i å diskutere, lytte til andre og kommentere andres utsagn. Gjennom samtale i dette opplegget øver elevene på å sette ord på regler for setningsstruktur og å begrunne sine synspunkter for hva som er riktig og gal syntaks.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: Riktig setningsstruktur er noe mange minoritetsspråklige elever strever med. Det må derfor arbeides med setningsstruktur på alle nivåer i grunnleggende norsk. Ved å lage egne setninger øver elevene på å omsette kunnskap om ordstilling i praksis.

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. Muntlig tilbakemelding og hyppig veiledning underveis er nødvendig i andrespråkslæring på alle nivåer, og det er også det mest hensiktsmessige i dette opplegget. Da slipper elevene å stå fast og kan komme videre når de lurer på noe.

Mestringsnivå

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 3, bør eleven begynne å arbeide etter kompetansemål i læreplan i norsk.

Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • bruke reglene for riktig ordrekkefølge i helsetninger
  • skrive enkle setninger med riktig syntaks

Eleven kan:

  • bruke reglene for riktig ordrekkefølge i flere setningstyper
  • skrive ulike typer setninger med riktig syntaks

Eleven kan:

  • bruke reglene for riktig ordrekkefølge i alle setningstyper
  • kan skrive avanserte setninger med riktig syntaks
Tilbakemelding fra lærer

Ettersom dette er et opplegg for to undervisningstimer, er det lite aktuelt med skriftlig tilbakemelding fra lærer. Læreren skal legge til rette for god underveisvurdering med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som forteller elevene hvilket mestringsnivå de er på og hva de må arbeide videre med.

Eksempler på tilbakemelding til elev med middels mestringsnivå kan være:

Du mestrer å sette sammen de fleste setningene i riktig rekkefølge. du må jobbe mer med setninger som begynner med tids- eller stedsadverb. Du kan de fleste reglene for riktig ordrekkefølge.

Egenvurdering

På nivå 3 kan elevene vurdere sin egen læring. De kan bruke skjemaet under for å skaffe seg oversikt over sitt eget mestringsnivå.

Jeg kan Med mye hjelpMed litt hjelpUten hjelp
Sette sammen setningene i riktig rekkefølge         
Begrunne reglene for riktig rekkefølge      
Skrive setninger med riktig syntaks      

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!