Grunnleggende norsk for språklige minoriteter - veiledning til læreplan

1. -7. trinn

Nivå I: Lese enkle tekster

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med et av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 1.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 1 som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk.

Dette eksempelet viser hvordan elever kan øve på å lese enkle tekster. Det forutsettes at elevene har vært igjennom den første lese- og skriveopplæringen på norsk og at de har knekket lesekoden på norsk.

Tidsrammen er ca. to undervisningstimer. I tillegg kommer tid til en felles tur i forkant. Det er også ønskelig at læreren har mulighet til å følge opp lesing av teksten i korte økter flere dager i løpet av en uke.

Kompetansemål  Eleven skal kunne

  • lese tilpassede tekster med flyt og sammenheng

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk

Eleven skal kunne

  • samtale om personer og handlinger i tekster fra dagliglivet, fortellinger eller annen litteratur
Læreplan i morsmål

Eleven skal kunne

  • lese tilpassede tekster med flyt og sammenheng
Læreplan i norsk

Eleven skal kunne

  • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse (etter 2. trinn)
  • lese tekster som handler om egne opplevelser 
  • lese tekster sammenhengende uten å stave ordene

 

Læringsmål

Eleven skal kunne

Selv om elevene befinner seg på nivå 1 og har et begrenset ordforråd på norsk, må kompetansemål og læringsmål gjøres kjent for elevene, slik at både lærer i grunnleggende norsk og tospråklig lærer kan vise til målene under læringsprosessen.

Målene kan være synlige i klasserommet, skrives på lekseplanen og på skolens læringsplattform slik at foresatte eller andre i familien, kan følge opp.

Der tospråklige lærere ikke er til stede, kan bibliotek og/eller digitale ordbøker som Morsmål og Lexin brukes for å finne ordforklaringer.

Læringsaktivitet

De første tekstene som elevene skal lese, bør ta utgangspunkt i felles opplevelser. Læreren kan ta med gruppa på tur i skogen, parken, på stranda, i butikken, biblioteket, museet eller andre steder i nærmiljøet.

I starten av et semester bør læreren bestemme hvilke steder gruppa skal besøke, og sette opp en liste over ord han/hun ønsker at elevene skal lære i forbindelse med hver tur. Det er viktig å arbeide systematisk og planmessig med å utvide elevenes ordforråd.

Den beste form for læring er å få førstehåndserfaring med begrepene. I stedet for bare å lese om eller se bilder av ulike blomster og trær, kan elevene se, ta og lukte på tingene. Når læreren tar med digitalt kamera, kan elevene ta bilder underveis som læreren legger inn på pc etter turen.

De nye ordene og teksten som lages felles i etterkant, skal være lekse som elevene øver på å lese hjemme hver dag. Når elever leser tekster om noe de selv har opplevd, har alle i gruppa vært med på det samme og kan delta aktivt. Det innebærer også at elevene leser med forståelse.

Når lærer og elever lager teksten sammen, er det viktig at læreren stiller spørsmål som får elevene til å være mest mulig presise i sine formuleringer. Allerede på nivå 1 er det en fordel å fokusere på ulike former for tekstbinding som for eksempel gjentagelse av ord i samme eller annen bøyningsform, tids- og stedsrelasjoner og bruk av synonymer/antonymer.

Når læreren har skrevet teksten ferdig på flippover eller tavle, er det viktig at han/hun leser teksten sakte og tydelig for elevene. Nye ord og ikke-lydrette ord bør øves spesielt. I noen tilfeller må læreren vise konkret hvordan ordene uttales og lyder formes. Uttaletrening er viktig på nivå 1.

Dersom skolen har tospråklige lærere, vil det være til stor hjelp å samarbeide med dem når det gjelder forklaring til elevene og informasjon til hjemmet om hva som skal skje. Dette kan skje på lekseplanen, eget infoskriv og/eller via skolens læringsplattform.

Dersom tospråklig lærer har mer enn en-to undervisningstimer pr. uke eller kan periodeundervise, er det en fordel at han/hun er med på noen av turene og deltar aktivt for å forklare nye ord som skal læres på turen. Den tospråklige læreren kan også forklare norsk setningsstruktur dersom den varierer mye fra morsmålet.

Når elevene kan få norske ord, kan det være vanskelig å ta dem med i vurderingsprosessen. Ved hjelp av tospråklig lærer gjøres elevene kjent med at underveisvurderingen foregår ved at lærer veileder mens elevene leser.

Gjennomføringen kan foregå på følgende måte:
  • Når elever og lærer går på tur sammen, passer læreren på at alle elevene får tatt minst ett bilde med kameraet.
  • Tilbake på skolen legger læreren bildene inn på en pc slik at alle kan se dem og samtale om det de har opplevd. Det er viktig å bruke god tid på denne delen slik at elevene får brukt språket muntlig. Det elevene forteller, kan skrives i et tankekart. Deretter gir elevene forslag til hva som skal stå i en tekst som læreren skriver. Teksten bør ikke være for lang. Den bør bestå av sju-åtte setninger med enkel, men variert setningsstruktur.
  • Nye ord og begreper fra teksten gjennomgås. Elevene øver spesielt på disse ordene og finner forklaringer til dem. 
  • Teksten kopieres til alle, og elevene leser teksten i kor etter at læreren har lest og gjennomgått den. De kan også lese den sammen to og to og stille for seg selv. 
  • Hver setning i teksten klippes opp i enkeltord og elevene prøver å sette dem riktig sammen igjen. Setningene klippes også opp og elevene skal prøve å legge disse i riktig rekkefølge. Mens elevene jobber med dette i par eller enkeltvis, kan læreren gå rundt og lese sammen med en og en elev. Når innholdet er kjent for elevene, er det lettere for læreren å fokusere på uttale, flyt og sammenheng.
  • Læreren kan også presentere teksten som ”hulltekst” der læreren har fjernet enkelte ord og elevene skal finne de riktige ordene som passer inn. 
  • Elevene kan også skrive av teksten.

I kapittel 8.3 i veiledning - språkkompetanse i grunnleggende norsk står denne gjennomføringen beskrevet som forarbeid, tekstlesing og etterarbeid.

Elevene leser teksten eller ordene de har fått i lekse høyt for læreren på skolen flere ganger i løpet av uka. Hvis elevene leser samme tekst hver dag i en uke, kan de for eksempel telle hvor mange ord de leser uten å stave, eller måle lesehastigheten i starten og slutten av uka. For å bli gode lesere, må elevene lese mye.

Tilpasset opplæring

Elever på nivå 1 er en sammensatt gruppe og har et elementært nivå i norsk. Det vil si at de har lite ordforråd og mangelfull setningsoppbygning på norsk. Det kan derfor være nyttig å bygge opp en felles referanseramme for elevene.

I dette opplegget er det foreslått at de går på tur i nærmiljøet. Selv om elevene deltar på den samme turen, kan de få ulike assosiasjoner. Disse kan få betydning for teksten som lages i etterkant.

Når gruppa lager teksten sammen mens læreren skriver den, er det viktig å trekke alle med i samtalen. Det er lov å gjenta hva andre har sagt. Hvis læreren venter noen ekstra sekunder, kan flere elever få anledning til å svare. Hvis de setningene elevene foreslår, avviker for mye fra norsk setningsstruktur, kan læreren gjenta setningene med riktig setningsstruktur.

Læreren kan fokusere på ulike uttalevansker og setningsstrukturer fra uke til uke med utgangspunkt i elevenes mellomspråk. Dette er beskrevet i veiledningen til grunnleggende norsk i kapittel 6.1.

Lengden på teksten som elevene skal lese hjemme, kan tilpasses den enkelte elev. Noen elever kan trene på enkeltord eller en setning. Andre kan trene på de lange og ikke-lydrette ordene, mens noen kan lese hele teksten med en gang. Elevens morsmål har betydning for hvilke ord og lyder som er vanskelige å uttale. For noen er mange konsonanter etter hverandre en utfordring, mens andre har problemer med norske vokaler.

Når læreren lager hulltekst, kan det variere hvilke ord som fjernes. En gang kan de meningsbærende ordene tas bort. I en annen tekst kan høyfrekvente ord fjernes. Alle verb eller substantiv kan også fjernes. Hva slags hulltekst læreren velger, avhenger blant annet av elevenes alder og leseforståelse. I samme gruppe kan elever få ulike hulltekster.

Elever med høy lesekompetanse på nivå 1 kan oppmuntres til å lese for hverandre. De kan også lese for andre elever med samme morsmål og eventuelt forklare ord og begreper.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Muntlige ferdigheter øves både på turen og under tekstskapingen i klasserommet. Elevene oppmuntres også til å lytte til andre mens de forteller og stille spørsmål til det de sier.

Å kunne lese: Å kunne lese blir mest vektlagt i dette undervisningsopplegget. Å lese en tekst innebærer å forstå hva teksten handler om. For elever på nivå 1 er det viktig å samtale om tekster som blir lest, forklare nye, ukjente ord og stille spørsmål knyttet til teksten for at ordforrådet kan økes og nye begreper læres. Elever på nivå 1 har som regel ikke vært lenge i Norge, og høytlesing bør prioriteres.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: Dersom noen elever skriver avskrift av teksten, trenes de skriftlige ferdighetene.

Vurdering

Også på nivå 1 skal det være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. I dette undervisningsopplegget bør tilbakemeldingen gis muntlig.

Mestringsnivåer:

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 1, bør eleven begynne å arbeide etter kompetansemål på nivå 2.

Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • lese enkelte ord i en tekst som handler om egne opplevelser
  • lese noen få ord med flere stavelser ved å stave dem

Eleven kan:

  • lese enkelte ord og korte setninger i en tekst som handler om egne opplevelser
  • lese enkle tekster ved å stave ord med flere stavelser

Eleven kan:

  • lese tekster som handler om egne opplevelser
  • lese enkle tekster uten å stave ord
Tilbakemelding fra lærer:

Lærer kan gi den muntlige tilbakemeldingen til elevene mens de leser for ham/ henne. Tilbakemeldingen bør ta utgangspunkt i læringsmålene. Det er viktig å kommentere de ordene som elevene leser riktig. Læreren kan bruke enkle symboler og ord slik at eleven forstår tilbakemeldingen.

Muntlig tilbakemelding til elev med middels mestringsnivå kan være: du kan lese mange ord om turen vår helt riktig. det er kjempefint at du også leser noen av setningene riktig. jobb videre med å øve mye på de nye og de lange ordene.

Nivå I: Skrive en enkel, sammenhengende fortelling

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med et av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 1.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er minoritetsspråklige elever på nivå 1 som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk.

Dette eksempelet viser hvordan elever kan øve på å skrive en enkel, sammenhengende fortelling. Det forutsettes at elevene ikke er helt nyankomne og at de har hatt en del muntlig trening på forhånd. De bør også ha skrevet enkle setninger tidligere. Videre er det en forutsetning at de ikke er helt ukjente med bruk av digitalt verktøy.

Tidsrammen er ca. fire skoletimer.

Kompetansemål

Eleven skal kunne
  • skrive enkle tekster og beskjeder med funksjonell håndskrift og digitalt

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk

Eleven skal kunne

  • samtale om innholdet i noen eventyr, sanger og dikt
Læreplan i morsmål

Eleven skal kunne

  • skrive egne tekster med funksjonell håndskrift og digitalt
Læreplan i norsk

Eleven skal kunne

  • skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst – etter 4. trinn
  • skrive en enkel fortelling digitalt
  • skrive en enkel fortelling med sammenheng ved hjelp av tankekart

Læringsmål

Eleven skal kunne

Selv om elevene befinner seg på nivå 1 og har et begrenset ordforråd på norsk, må kompetansemål og læringsmål gjøres kjent for elevene, slik at både lærer i grunnleggende norsk og tospråklig lærer kan vise til målene under læringsprosessen.

Målene kan være synlige i klasserommet, skrives på lekseplanen og på skolens læringsplattform slik at foresatte eller andre i familien, kan følge opp.

Der tospråklige lærere ikke er til stede, kan bibliotek og/eller digitale ordbøker som Morsmål og Lexin brukes for å finne ordforklaringer.

Læringsaktivitet

I dette undervisningsopplegget skal elevene øve på å skrive en enkel, sammenhengende tekst. Det er en fordel å ta utgangspunkt i noe som er kjent for elevene. De aller fleste elever kan eventyr fra hjemlandet sitt.

Eventyr har ofte en kjent og forutsigbar struktur, og dyreeventyr finnes i de fleste kulturer. Samtale rundt eventyr kan hjelpe elevene til å ta i bruk ord de trenger for å skrive en fortelling.

Et eksempel på dette er eventyret om Reve-enka som inneholder dagligdagse hendelser som elever på barnetrinnet kjenner seg igjen i. Hvis skolen har tospråklige lærere, kan de gjennomgå eventyret på forhånd på morsmålet.

Elevene kan også oppmuntres til å trekke sammenligninger med eventyr fra hjemlandet. Hvis det ikke er tospråklige lærere på skolen, kan læreren henvende seg til det flerspråklige bibliotek. Læreren kan også henvende seg til foreldrene for å bli kjent med eventyr fra elevenes hjemland.

På denne måten blir foreldrene delaktige i sine barns skolehverdag. Eventyr fra mange land finnes også hos www.familieforlaget.no

Dette kan være første gang elevene skriver en såpass lang fortelling på norsk. Læreren må på forhånd ha skrevet en egenprodusert tekst med utgangspunkt i malen for hvordan fortellingen skal bygges opp. Denne fortellingen må læreren lese for og vise til elevene.

Tekstskaping er viktig, og det må oppmuntres til skriveglede. Noen av elevene på dette nivået har behov for en del konkret hjelp og veiledning i skriveprosessen.

Før elevene starter skriveprosessen, kan læreren skrive opp sentrale ord på tavla som alle vil ha bruk for i sin fortelling. Elever på nivå 1 trenger mye skrivetrening for å øve på oppbygging av en fortelling og riktig setningsstruktur.

Å ta utgangspunkt i et eventyr som for eksempel Reve-enka kan hjelpe elevene med å bygge opp fortellingen etter en bestemt mal. Hvis læreren velger å ta utgangspunkt i et eventyr eller en fortelling, er det viktig at ukjente ord forklares grundig på forhånd. Hvis dette eventyret brukes, bør det vises bilder og film for å konkretisere eventyret.

Læreren kan samtale med og vise elevene denne malen før de starter skrivingen:

  • Hovedpersonen i Reve-enka var en dame. Fortell om din hovedperson (alder, kjønn, utseende).
  • Eventyret vi har lest, foregår hjemme hos Reve-enka. Hvor foregår din fortelling? Fortell om stedet.
  • Flere dyr kom til Reve-enka for å gjøre henne lykkelig og glad. Hvem møter hovedpersonen i din fortelling og hva gjør de sammen? 
  • Eventyret endte godt. Hvordan slutter fortellingen din?

Læreren må stille spørsmål som får elevene til å være mest mulig presise i sin framstilling. Spørsmål som kan besvares med ja eller nei, gir ikke elevene nok trening i å formulere setninger på norsk.

Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • Læreren velger eventyrets innhold og lengde ut fra elevenes bakgrunn. Eventyret om Reve-enka kan brukes, og læreren forteller ved hjelp av bilder og video.
  • Hele gruppa samtaler om eventyret. Elevene øver seg på å gjenfortelle innholdet ved hjelp av spørsmål fra lærer. Til slutt kan elevene prøve å lese eventyret for hverandre, få hver sin rolle og dramatisere det for å få muntlig trening.
  • Eventyret kan også dramatiseres på ulike språk. Hvis det er få elever i hver språkgruppe, kan hvert enkelt dyr i eventyret snakke ulike språk.
  • Læreren viser deretter et egenprodusert eksempel på hvordan en fortelling kan se ut. Sammen lager de et tankekart der sentrale ord for elevenes skriveprosess blir skrevet. Ordene i tankekartet bør ta utgangspunkt i samtalen som lærer og elever har før skrivingen starter. Den bør dreie seg om å beskrive hovedpersonen, fortelle om stedet der handlingen foregår, hvem hovedpersonen møter og hva de gjør sammen.
  • Elevene skriver fortellingen sin på data mens de hele tiden får veiledning av lærer. Tankekartet og malen på hvordan fortellingen skal bygges opp, bør være synlig for elevene under hele skriveprosessen. Når fortellingen er ferdig, kan lærer og/eller elever lese fortellingene høyt. Fortellingene kan også henges opp i klasserommet og/eller kopieres og sendes hjem til de foresatte.

Tilpasset opplæring

Elever på nivå 1 er en sammensatt gruppe og har et elementært nivå i norsk. Det vil si at de har lite ordforråd og mangelfull setningsoppbygning på norsk. Når elever på nivå 1 skal fortelle et eventyr fra hjemlandet, trenger de fleste en del hjelp og støttespørsmål fra lærer. Der det er tospråklige lærere, vil det være hensiktsmessig å samarbeide med dem om dette. Foresatte kan også inviteres til å delta i denne framføringen.

I samtalen om eventyret er det viktig å trekke alle med. Det er lov å gjenta hva andre har sagt. Hvis læreren venter noe lenger enn normalt, kan flere elever få anledning til å svare. Læreren gir positiv respons på svarene fra elevene.

Hvis de setningene elevene foreslår, avviker for mye fra norsk setningsstruktur, kan læreren gjenta setningene med riktig setningsstruktur. Læreren kan fokusere på ulike uttalevansker og setningsstrukturer fra uke til uke med utgangspunkt i elevenes mellomspråk. Dette er beskrevet i veiledningen til grunnleggende norsk i kap 6.1.

Nye ord og begreper som elevene skal lære, bør i dette opplegget være knyttet til beskrivelser av personer og steder. Antall ord og hvilke ord som velges, kan variere fra elev til elev. Disse ordene bør stå både på lekseplanen, på skolens læringsplattform og være synlige i klasserommet.

Hvis læreren velger at eventyret skal dramatiseres på forskjellige språk, er dette med på å gi elevenes morsmål status i skolehverdagen. Elevene husker også replikkene bedre på norsk hvis de kjenner eventyrets innhold på morsmålet.

I førskrivefasen når læreren gjennomgår malen for fortellingen, bør elevene oppmuntres til å komme med spørsmål og innspill til hva en fortelling kan inneholde. Det er viktig at de får støtte i skriveprosessen ved hjelp av konkrete retningslinjer for hvordan fortellingen skal være. Malen for hva fortellingen bør inneholde, må være synlig for elevene i skrivefasen.

I skrivefasen må lærer veilede elevene kontinuerlig. Hvor lang fortelling elevene skriver, vil variere etter alder, skole- og erfaringsbakgrunn. Å kunne skrive en fortelling på egen hånd krever trening. Læreren kan gi samme oppgave med noen ukers mellomrom for å registrere språk- og tekstutvikling og snakke med elevene om dette.

Elever med lav skrivekompetanse i norsk, kan skrive enkeltord og tegne til. Dersom noen av elevene kan skrive på morsmålet, kan de skrive en kort fortelling på morsmålet først og prøve å oversette den til norsk etterpå, med eller uten hjelp av tospråklig lærer.

På nettadressen nedenfor finnes mange eksempler på tospråklige tekster laget av elever i Canada: http://thornwood.peelschools.org/dual/index2.htm

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Ingen elever på nivå 1 har helt riktig setningsstruktur eller uttale. Muntlige ferdigheter trenes og utvikles i ulike sammenhenger og i forbindelse med forskjellige temaer. Elevene uttrykker seg muntlig og får lyttetrening gjennom samtale.

Hvis læreren velger at elevene skal dramatisere eventyret, trener det elevene til å lytte til hverandre på en spesiell måte. De må lytte til andre for å komme inn med sin replikk på riktig tidspunkt. Å kunne lese: Den grunnleggende ferdigheten å kunne lese på nivå 1 innebærer å lese tilpassede tekster med flyt, sammenheng, riktig uttale og intonasjon.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: I opplegget legges det størst vekt på å kunne uttrykke seg skriftlig. Elever på nivå 1 i grunnleggende norsk har mye muntlig trening når de starter å lære norsk, men etter hvert skal de lære å skrive på det nye språket. På dette nivået bør det fokuseres på å kunne uttrykke seg forståelig i det skriftlige arbeidet.

Å kunne bruke digitale verktøy: Digitale ferdigheter trenes når elevene skriver fortellingen sin. For mange elever er det mer interessant og inspirerende å skrive digitalt enn for hånd.

Vurdering

Også på nivå 1 skal det være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. I dette undervisningsopplegget bør tilbakemeldingen gis både muntlig og skriftlig. Tilbakemeldingen må gis på en slik måte at elevene forstår hva de mestrer og hva de må arbeide videre med.

Mestringsnivåer

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 1, bør eleven begynne å arbeide etter kompetansemål på nivå 2.

Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • skrive enkelte ord digitalt
  • skrive enkeltord ut ifra et tankekart

Eleven kan:

  • skrive ufullstendige setninger digitalt
  • skrive ufullstendige setninger ut ifra et tankekart

Eleven kan:

  • skrive enkle tekster digitalt
  • skrive en enkel fortelling ut ifra et tankekart
Tilbakemelding fra lærer

Elever på nivå 1 bør ha kontinuerlig veiledning under skriveprosessen. Læringsmålene bør være utgangspunktet for veiledningen. Læreren kan oppmuntre elevene til å skrive ved å være konkret og peke på det positive i fortellingen.

Læreren bør også hele tiden henvise til malen for hvordan fortelling skal skrives, vise til hvilket punkt i malen eleven er kommet til og ved hjelp av spørsmål få eleven til å skrive om neste punkt i malen.

Det ferdige produktet kan vurderes skriftlig av både lærer i grunnleggende norsk og tospråklig lærer. Når elevene har skrevet fortellingen ferdig, må de få konkret tilbakemelding på hva som er bra i fortellingen.

For elever som har vært kort tid i Norge, kan læreren bruke enkle symboler ved de setningene som er fullstendige. Hvis elever forstår skriftlig tilbakemelding, kan den være slik for en elev med middels mestringsnivå:

Du skriver en del ord om hvordan en person ser ut og hva han har på seg. Du forteller også hva han gjør sammen med vennen sin. Jobb videre med å lage fullstendige setninger.

Egenvurdering

Elever på nivå 1 kan være med på å vurdere sin egen skriving med hjelp fra lærer. De kan lytte til de andres fortellinger og si en positiv setning om dem. Da må dette være innøvd i flere sammenhenger. Læreren gir eksempler på hva de kan si.

Nivå II: Uttrykke egne følelser

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med et av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 2.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 2 som får opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk. Opplegget passer best for elever på småskoletrinnet, men kan også brukes for eldre elever.

Dette eksempelet viser hvordan elever kan øve på å uttrykke egne følelser skriftlig. Det forutsettes at elevene kan noen følelsesuttrykk fra før. Det forutsettes også at elevene har fått innføring i gradbøying av adjektiv og at de har skrevet fortellinger og dikt tidligere.

Tidsrammen er ca. fire undervisningstimer.

Kompetansemål 

Eleven skal kunne
  • uttrykke egne følelser og meninger i egen skriving

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk

Eleven skal kunne

  • gi uttrykk for egne meninger
Læreplan i morsmål

Eleven skal kunne

  • gi uttrykk for egne tanker, følelser og opplevelser
Læreplan i norsk

Eleven skal kunne

  • skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst (etter 4. trinn)
  • uttrykke egne følelser og meninger (etter 2. trinn)

Læringsmål

Eleven skal kunne

  • skrive en fortelling eller et dikt om følelser
  • uttrykke følelser i egen skriving ved å bruke mange og varierte adjektiv

Kompetansemål og læringsmål må gjøres kjent for elevene. Dette kan skje gjennom samtale.

Målene kan også henges opp slik at de blir synlige i klasserommet, samt skrives på lekseplanen og på skolens læringsplattform slik at foresatte kan følge opp. Når elever har et lite ordforråd på norsk, kan tospråklige lærere være aktive i prosessen med å forklare målene.

Der tospråklige lærere ikke er til stede, kan bibliotek og/eller digitale ordbøker som Morsmål og Lexin brukes for å finne ordforklaringer.

Læringsaktivitet

I dette undervisningsopplegget skal elevene øve på å uttrykke egne følelser både muntlig og skriftlig, spesielt ved å bruke mange og varierte adjektiv. Noen språk har ikke adjektiv, mens andre språk ikke bøyer adjektivene slik vi gjør på norsk, men uttrykker komparativ og superlativ på andre måter.

I tillegg er det ofte vanskelig å uttrykke følelser på et annet språk enn morsmålet. Hvis skolen har tospråklige lærere, er det viktig å samarbeide med dem om læringsmålene.

Dersom tospråklige lærere ikke er til stede, kan foreldre eller andre med samme morsmål som elevene i gruppa kontaktes for å få vite mer om adjektivbøying på morsmålet. Les mer om dette i kapittel 6.2 i veiledning - Språkkompetanse i grunnleggende norsk.

Sentrale adjektiv bør være ukas øveord. Læreren skriver dem på lekseplanen slik at elevene øver på dem som diktatord eller som en del av en ukesluttprøve.

Hvis gruppa har flere elever med samme språkbakgrunn, kan disse med fordel forklare norske ord og uttrykk for hverandre på morsmålet. Det er viktig å ta utgangspunkt i adjektiv som elevene kan, og utvide ordforrådet ved for eksempel å finne synonymer og antonymer.

I denne sammenhengen bør læreren ta opp adjektivenes sosiale bruksområder og vise forskjeller på muntlig og skriftlig språk.

Når gruppa skal arbeide med gradbøying av adjektiv, kan det skje ved at lærer bruker fingerdukker eller hånddukker som fører en samtale om familien sin eller vennene sine og hvordan de reagerer på ulike hendelser:

"Pappa blir sint når jeg roter i stua, men mamma blir enda sintere, for hun må hjelpe meg å rydde etterpå. Broren min er den sinteste, særlig hvis jeg roter på rommet hans."

Når læreren har gitt noen eksempler, er det viktig at elevene får øve seg. Rollespill/dukketeater øver både muntlige ferdigheter og lyttetrening som er viktig for elever på nivå 2.

Før elevene starter tekstskapingen, må læreren på forhånd ha skrevet en egenprodusert fortelling og et dikt. Diktet kan starte på en av disse måtene:

"Når jeg er glad,……. Når jeg er lei meg, ……..” eller  ”Jeg blir sint når…… Jeg blir redd når……"

Læreren leser først sin fortelling uten adjektiv og beskrivelser. Den samme fortellingen leses deretter med mange og varierte adjektiv. Dette blir utgangspunktet for en samtale.

Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • Elevene ser bilder av for eksempel en glad, en trist, en sint og en redd person. Klassen kan lage tankekart rundt disse ordene, fortelle hva de føler i ulike situasjoner og samtale om hvorfor noen ord passer i enkelte sammenhenger men ikke i andre.
  • Gradbøying av adjektiv kan øves ved at elevene har samtaler/intervjuer/rollespill. Læreren viser eksempler på forhånd.
  • Læreren viser også eksempler på hvordan adjektiv kan endres til substantiv og verb ved å legge til eller trekke fra avledningsendelser.
  • Før elevene starter å skrive, gir læreren eksempel på hvordan fortellinger og dikt om følelser kan skrives.
  • Elevene skriver for hånd eller digitalt. De får veiledning i skriveprosessen. Fortellingene/diktene kan framføres for gruppa når de er ferdige.

Tilpasset opplæring

Elever på nivå 2 har fortsatt et elementært nivå i norsk og er en sammensatt gruppe. Noen er nettopp ferdige med nivå 1 og andre skal snart starte på nivå 3. Elevene har et begrenset ordforråd og trenger fortsatt grundig forklaring på ord og uttrykk.

Arbeid med gradbøying, sammenligninger, synonymer, antonymer og avledninger må tilpasses alder og nivå. Hvilke og hvor mange øveord som skal innlæres, kan variere fra elev til elev. Der det er tospråklige lærere, vil det være hensiktsmessig å samarbeide med dem om dette.

I samtalen før tekstskapingen er det viktig å trekke alle med. Det er lov å gjenta hva andre har sagt. Det er også viktig å forklare ord som ikke alle i gruppa vet betydningen av.

Både lærer og elev kan gi ordforklaringer. For at flest mulig elever skal rekke opp hånda og få anledning til å svare, bør læreren la det gå litt mer tid enn vanlig praksis før han/hun lar noen svare. Læreren gir positiv respons på svar. Hvis de setningene elevene foreslår, avviker for mye fra norsk uttale og setningsstruktur, kan læreren gjenta setningene med riktig uttale og setningsstruktur.

I skrivefasen kan elevene velge hvilken sjanger de vil skrive i. De kan skrive om noe de selv eller andre har opplevd. Det viktigste er at de skriver hva de følte da dette skjedde. Elever på nivå 2 trenger mye veiledning i denne fasen.

Elever med lav skrivekompetanse kan få mulighet til å tegne til fortellingen eller diktet. Elever med høy skrivekompetanse bør oppmuntres til å bruke mange og varierte følelsesuttrykk og til å skrive både fortelling og dikt.

Når elevene er ferdige med det skriftlige arbeidet, kan elever med høy lesekompetanse oppmuntres til å lese for de andre i gruppa.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Det kan være lyder, bøyninger eller setningsstrukturer på norsk som er forskjellige fra morsmålet og som derfor må trenes spesifikt. Minoritetsspråklige elever på nivå 2 trenger trening i å være presise i sine muntlige uttalelser.

Å kunne lytte er også en ferdighet som må øves spesifikt for minoritetsspråklige elever. Å kunne kommentere andres meninger på en konstruktiv måte må gis stor plass. Mange elever kommer fra en skoletradisjon der reproduksjon av kunnskap vektlegges framfor refleksjon og vurdering.

Å kunne lese: Elevene får lesetrening når de leser sine fortellinger for hverandre.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: De skriftlige ferdighetene bør bygge på de muntlige. Å kunne uttrykke seg skriftlig har stor plass i dette opplegget. Å kunne uttrykke egne følelser på et annet språk enn morsmålet må trenes mye. Adjektiv og gradbøying av disse trenger også spesiell trening.

Å kunne bruke digitale verktøy: Digitale ferdigheter utvikles hvis lærer velger at elevene skal skrive fortellingen/diktet på PC.

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. I dette undervisningsopplegget kan lærer gi både muntlig og skriftlig tilbakemelding. Læreren skal legge til rette for god underveisvurdering med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som elevene lærer av.

Mestringsnivåer

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 2, bør eleven begynne å arbeide etter kompetansemål på nivå 3.

Middels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan

  • skrive enkle setninger som uttrykker følelser
  • gi uttrykk for egne følelser skriftlig ved hjelp av noen få vanlige adjektiv

Eleven kan

  • skrive dikt og fortelling som uttrykker følelser
  • gi uttrykk for egne følelser skriftlig ved hjelp av svært mange og varierte adjektiv

Tilbakemelding fra lærer

Når elevene jobber individuelt med gradbøying, dikt eller annet skriftlig arbeid, er det viktig at læreren går rundt og veileder og systematisk følger opp det elevene gjør. Underveis i arbeidet bør elevene få muntlig tilbakemelding på hva de mestrer.

Tilbakemeldingene bør formuleres slik at elevene kjenner igjen de definerte mestringsnivåene. Læreren bør også informere om hva de skal arbeide videre med. i denne fasen kan elevene selv gi uttrykk for hva de mener at de behersker.

når fortellingene/diktene er ferdige, bør læreren gi skriftlig tilbakemelding. til en elev som har høyt mestringsnivå, kan tilbakemeldingen være slik:

Du kan skrive både dikt og fortelling. I fortellingen bruker du svært mange forskjellige adjektiv når du skriver om familien din. Da blir det interessant å lese. Jobb videre med å gradbøye adjektivene når du gjør sammenligninger.

Evaluering av hverandre

Elevene kan lese fortellingene og diktene for hverandre og gi hverandre respons ved å si minst to positive ting om hverandres arbeid. Da må dette være innøvd i flere sammenhenger. Læreren kan gi eksempler på hvordan positiv respons kan være:

Du skriver en skummel fortelling om å være mørkeredd. Du har med mange ord som forteller noe om å være redd.

Elever på nivå 2 kan begynne å vurdere sin egen skriving. Egenvurdering kan være

Jeg kanMed mye hjelpMed litt hjelpUten hjelp
Skrive dikt om følelser                                
Bruke adjektiv i en fortelling                        
Skrive setninger om hvordan
jeg har det                                               
     

Nivå II: Uttrykke egne meninger og ønsker

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med et av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 2.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 2 som får opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk. Opplegget passer best for elever på småskoletrinnet, men kan også brukes for eldre elever.

Dette eksemplet viser hvordan elever kan øve på å uttrykke egne ønsker og meninger skriftlig. Det forutsettes at elevene har skrevet fortellinger tidligere.

Tidsrammen er ca. fire undervisningstimer.

Kompetansemål

Eleven skal kunne
  • uttrykke egne følelser og meninger i egen skriving

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk

Eleven skal kunne

  • gi uttrykk for egne meninger
  • gjengi hovedinnholdet i dramatiserte eller illustrerte muntlige framstillinger og fortellinger
Læreplan i morsmål

Eleven skal kunne

  • samtale om innholdet i eventyr, sanger eller dikt
Læreplan i norsk

Eleven skal kunne

  • samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger (etter 2. trinn)
  • skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst (etter 4. trinn)
  • uttrykke egne ønsker og meninger skriftlig 
  • begrunne egne ønsker og meninger skriftlig

Læringsmål

Eleven skal kunne

Kompetansemål og læringsmål må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet. De kan også skrives på lekseplanen/periodeplanen/skolens læringsplattform slik at foresatte kan følge opp. Når elever har et lite ordforråd på norsk, kan tospråklige lærere være aktive i prosessen med å forklare målene.

Der tospråklige lærere ikke er til stede, kan bibliotek og/eller digitale ordbøker som Morsmål og Lexin brukes for å finne ordforklaringer.

Læringsaktivitet

I dette undervisningsopplegget skal elevene øve på å uttrykke egne ønsker og meninger både muntlig og skriftlig. Dette kan være vanskelig når norsk ikke er førstespråket.

Å ta utgangspunkt i noe som er kjent for elevene, kan gjøre det lettere å gi uttrykk for sin mening. Alle land og kulturer har eventyr. De aller fleste elever kan eventyr fra hjemlandet sitt. Hvis skolen har tospråklige lærere, kan de gjennomgå eventyret på forhånd på morsmålet.

De kan også hjelpe elevene til å finne eventyr fra hjemlandet og sammenligne dem med de norske. Eventyrene Tre ønsker, Gullfisken eller Veslefrikk med fela egner seg i gjennomføringen av dette opplegget.

Dersom skolen ikke har tospråklige lærere, kan eventyr og andre fortellinger skaffes gjennom det flerspråklige bibliotek.

Læreren kan også ta utgangspunkt i gruppas/klassens/skolens regler for at elevene skal kunne trene på å si hvordan de ønsker at elever og lærere skal være mot hverandre eller hva elevene kan gjøre i friminuttene.

Læreren må på forhånd å ha tenkt igjennom hvilke ord elevene skal lære for å uttrykke egne ønsker og meninger. Andre ord som det kan arbeides spesielt med i dette opplegget, er objektsform av personlige pronomen.

Ukas øveord bør være ord som brukes for å uttrykke begrunnelser. Læreren skriver dem på lekseplanen slik at elevene øver på dem som diktatord eller som en del av en ukesluttprøve.

Undervisningsfilm om arbeid med ordbank (NAFO)

Før elevene starter tekstskapingen, er det viktig at læreren leser og viser en egenprodusert fortelling om ønsker. Samtidig må læreren fokusere på hvordan en fortelling er bygd opp med innledning, hoveddel og avslutning og forklare hva de ulike delene av fortellingen bør inneholde.

Lærer kan velge å benytte prosessorientert skriving. Det gir elevene anledning til å få mer skriftlig trening.

Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • Læreren leser/forteller eventyret ved hjelp av bilder og/eller video og samtaler med elevene om innholdet i eventyret, hva personene ønsket seg, hva begrunnelsen for ønskene deres var og hvordan det endte.
  • Elevene uttrykker sin mening om eventyret og begrunner hva de synes. Læreren gir eksempler først.
  • Hvis læreren bruker tankekart, kan elevenes ønsker skrives ned. Læreren formulerer sine ønsker først. Elevene skriver egne ønsker eventuelt ved hjelp av tankekartet.
  • Læreren viser en fortelling om hva han/hun hadde ønsket seg hvis han/hun kunne velge tre ting.
  • Elevene skriver en kort fortelling om sine ønsker. Fortellingen må inneholde begrunnelser for hvorfor de ønsker disse tre tingene.
  • Fortellingen kan skrives for hånd eller digitalt og læreren gir veiledning underveis. 
  • Elever/lærer bør lese fortellingene høyt i etterkant.

Tilpasset opplæring

Elever på nivå 2 har fortsatt et elementært nivå i norsk og er en sammensatt gruppe. Noen er nettopp ferdige med nivå 1 og andre skal snart starte på nivå 3. Elevene har et begrenset ordforråd og trenger fortsatt grundig forklaring på ord og uttrykk.

Arbeid med å uttrykke egne meninger og ønsker med begrunnelser må tilpasses alder og nivå. Hvilke og hvor mange øveord som skal innlæres, kan variere fra elev til elev. Der det er tospråklige lærere, vil det være hensiktsmessig å samarbeide med dem om dette.

I samtalen før skrivingen begynner, er det viktig å trekke alle med. Det er lov å gjenta hva andre har sagt. Hvis læreren venter noen ekstra sekunder, kan flere elever få anledning til å svare. Det er også viktig å forklare ord som ikke alle i gruppa vet betydningen av.

Eventyr inneholder ofte en del særegne ord og uttrykk. Både lærer og elev kan gi ordforklaringer. Hvis gruppa har flere elever med samme språkbakgrunn, kan disse med fordel forklare norske ord og uttrykk for hverandre på morsmålet.

Alle elever bør oppmuntres til å gi kommentarer og stille spørsmål til hverandres meninger og ønsker. Da øver de på å bruke spørreord og ord som uttrykker begrunnelser.

Hvis de setningene som elevene foreslår, avviker for mye fra norsk uttale og setningsstruktur, kan læreren gjenta setningene med riktig uttale og setningsstruktur. Læreren kan fokusere på ulike uttalevansker fra uke til uke.

I skrivefasen er det viktig å minne elevene på hvordan en fortelling starter og slutter. Hvor lang fortelling elevene skriver, vil variere etter alder, skole- og erfaringsbakgrunn. Å kunne gi uttrykk for egne meninger i en fortelling krever trening.

Elever med høy lesekompetanse kan lese det ferdige produktet for de andre i gruppa.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: For mange minoritetsspråklige elever på nivå 2 er det vanskelig å uttrykke egne ønsker, meninger og behov på et annet språk enn morsmålet. Noen elever kommer fra en skolekultur i hjemlandet der det ikke er vanlig å gi uttrykk for hva en selv mener.

Mange elever på nivå 2 vil fortsatt ha behov for å trene riktig uttale. Riktig setningsstruktur og sammenheng i fortellinger/utsagn må øves både muntlig og skriftlig. Å kunne lytte til andre og kommentere andres utsagn er en ferdighet som minoritetsspråklige elever trenger å trene på.

Å kunne lese: Elevene leser teksten for læreren og for hverandre. For å bli en god leser, er det viktig å lese mye.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: De skriftlige ferdighetene bør bygge på de muntlige. Å kunne uttrykke seg skriftlig har stor plass i dette opplegget. Å kunne uttrykke egne meninger og ønsker på et annet språk enn morsmålet må trenes mye.

Å kunne bruke digitale verktøy: Digitale ferdigheter utvikles hvis læreren velger at elevene skal skrive fortellingen digitalt. For mange elever er det mer interessant og inspirerende enn å skrive for hånd.

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. Tilbakemeldingen bør gis både muntlig og skriftlig på dette undervisningsopplegget. Læreren skal legge til rette for god underveisvurdering med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som viser hvilket mestringsnivå elevene er på.

Mestringsnivåer

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 2, bør eleven begynne å arbeide etter kompetansemål på nivå 3.

Middels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • uttrykke egne ønsker ved hjelp av ufullstendige setninger 
  • uttrykke egne meninger skriftlig ved hjelp av ufullstendige setninger

Eleven kan:

  • uttrykke egne ønsker og meninger skriftlig ved hjelp av fullstendige setninger
  • begrunne egne ønsker og meninger ved hjelp av fullstendige setninger
Tilbakemelding fra lærer

I dette opplegget er det god anledning til å gi elevene underveisvurdering. Under samtalen i klasserommet får elevene positiv respons på sine ønsker og meninger. Samtidig må de elevene som har behov for det, utfordres til å trene mer på å formulere konstruktive begrunnelser.

Mens elevene skriver, følger læreren systematisk opp. Læringsmålene bør være utgangspunktet for veiledningen. Læreren bør gi positiv tilbakemelding når elevene har formulert sine ønsker og meninger.

Skriftlig tilbakemelding fra lærer til elev med middels mestringsnivå kan være:

Du kan skrive om noen av ønskene og meningene dine. Noen ganger skriver du bare enkelte ord i stedet for setninger. Øv videre på å lage setninger ut ifra tankekartet.

Evaluering av hverandre

Hvis fortellingen leses opp i klassen, kan læreren, den tospråklige læreren og/eller andre elever gi positiv tilbakemelding. Det forutsettes at gruppa har snakket om å gi respons tidligere. På nivå 2 er elevenes tilbakemelding enkel. Den kan være: Du har tre gode ønsker, og jeg forstår hvorfor du ønsker deg dette.

Egenvurdering kan være:

Jeg kanMed mye hjelpMed litt hjelpUten hjelp
Gi utrykk for egne meninger                                                                 
Gi utrykk for egne ønsker      
Begrunne egne meninger      

Nivå III: Lesestrategier

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med et av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 3.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 3 som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk.

Dette eksempelet viser hvordan elever kan bruke ulike lesestrategier i forbindelse med en fagtekst. Det forutsettes at elevene har arbeidet med lesestrategier tidligere.

Tidsrammen er ca. fire undervisningstimer.

Kompetansemål 

Eleven skal kunne
  • bruke varierte og hensiktsmessige lesestrategier i arbeid med ulike teksttyper

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk

Eleven skal kunne

  • reflektere over egen erfaring med ulike lese- og læringsstrategier
Læreplan i morsmål

Eleven skal kunne

  • bruke varierte strategier for lesing
Læreplan i norsk

Eleven skal kunne

  • bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen (etter 7. trinn)

Læringsmål

Eleven skal kunne

  • tolke og gjøre seg nytte av bilder og diagrammer i arbeidet med å lese og forstå teksten
  • lese overskrifter og sammendrag for å få en forståelse av innholdet
  • finne sentrale nøkkelord og forklare dem

Kompetansemål og læringsmål må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet. De kan også skrives på lekseplanen/periodeplanen/skolens læringsplattform slik at foresatte kan følge opp.

 

Læringsaktivitet

I dette undervisningsopplegget legges det vekt på hvordan læreren kan hjelpe elevene med ulike måter å tilnærme seg teksten på før de starter selve lesefasen.

Elevene må bli bevisstgjort at forskjellige lesestrategier kan hjelpe dem til å få oversikt over innholdet i teksten uten at de leser hele teksten. Å kunne bruke ulike typer lesestrategier er svært viktig for minoritetsspråklige elever.

Det er ønskelig med et trekantsamarbeid som omfatter faglærer, lærer i grunnleggende norsk og tospråklig lærer. Når både tospråklig lærer og lærer i grunnleggende norsk på forhånd forklarer hvordan elevene kan jobbe med teksten, har minoritetsspråklige elever større mulighet til å delta aktivt i klassen og svare på spørsmål der.

For minoritetsspråklige elever er det ikke bare faguttrykkene i en tekst som er vanskelige. Det vil også være andre ord som er viktige for forståelsen. I filmen om trekantsamarbeid kalles disse ordene gråsoneord, og eksempler på slike ord er kant, skrå og jevn.

Dette er ord som mange minoritetsspråklige elever trenger forklaring på. Ofte inneholder fagtekster mange verb i passiv. Dette er en setningskonstruksjon som kan være vanskelig for minoritetsspråklige elever.

Læreren bør på forhånd ha tenkt ut hvilke ord som kan være ukas nøkkelord, men dette kan også elevene være med på å bestemme. Disse ordene kan settes inn i et tre- eller firekolonneskjema der første kolonne inneholder et bilde av ordet.

I andre kolonne står ordet, og i neste kolonne skal lærer og elever i fellesskap finne forklaring av ordet. Siste kolonne brukes hvis skolen har tospråklige lærere. Der skrives ordet på morsmålet.

 Last ned vedlegg "Norden - ordforklaringer"

I timene i grunnleggende norsk kan elevene arbeide videre med de nøkkelordene som velges ut fra en fagtekst. Det er viktig å klassifisere ordene i ulike over- og underkategorier slik at bruksområdene blir tydelige for elevene.

Elevene kan arbeide videre med ordene ved å finne synonymer og antonymer, finne hvilken ordklasse de tilhører, hvordan ordene bøyes og om det går an å lage sammensatte ord av dem. Å jobbe med avledninger av ord gir forståelse for hvilke andre sammenhenger ordet kan forekomme i.

Elevene bør også oppmuntres til selv å bruke ordene i nye sammenhenger. Da øker de sitt aktive ordforråd.

Gjennomføringen kan foregå på følgende måte

Læreren introduserer nytt tema ved å spørre elevene hva de vet om temaet fra før. Det elevene sier, kan skrives på tavla. 

Lærer og elever ser sammen på det nye kapittelet i læreboka, samtaler om bilder, diagrammer og andre grafiske framstillinger og noterer hva de tror kapittelet handler om. 

Når klassen i fellesskap ser på overskriftene, kan elevene oppmuntres til å finne ut hvorfor disse ordene er valgt som overskrift. Klassen kan også lese et avsnitt og etterpå samtale om hvorvidt en annen overskrift kunne uttrykt det samme. 

Klassen leser et avsnitt felles og læreren viser eksempler på sentrale og relevante nøkkelord i avsnittet. Ordene kan føres inn i et tre- eller firekolonneskjema.

Elevene jobber sammen to og to med å finne et bestemt antall nøkkelord i hvert avsnitt. De kan videre jobbe med å finne forklaringer til nøkkelordene.

Læreren bestemmer hvilke nøkkelord gruppa skal jobbe videre med i norsktimene.

Tilpasset opplæring

Nivå 3 karakteriseres som et selvstendig nivå i motsetning til nivå 1 og 2 som karakteriseres som elementære nivåer. Det vil si at vi kan forvente mer sammenheng, mer variasjon, mer faglighet og mer selvstendighet i språket.

Likevel finner vi store forskjeller blant elever på nivå 3, fra dem som nettopp er ferdige med nivå 2 til dem som er nesten klare til å gå over til ordinær norskplan.

Når læreren introduserer et nytt tema, kan elevene notere hver for seg hva de vet om emnet fra før. De kan arbeide sammen to og to og/eller gruppa kan ha felles gjennomgang og skrive på tavla. Å bruke tankekart egner seg også godt i dette arbeidet.

Under samtalen om bilder, diagrammer og grafiske framstillinger er det viktig å få alle med. Læreren bør oppmuntre alle til å være aktive muntlig. Det er lov å gjenta hva andre har sagt. Hvis læreren venter noen ekstra sekunder, kan flere elever få anledning til å svare.

Når læreren gjennomgår overskriftene, kan det lages tankekart, slik at ulike assosiasjoner kommer fram. Det er viktig at læreren tar utgangspunkt i elevenes utsagn for å komme videre.

Læreren tilpasser hvor mange og hvilke nøkkelord hver enkelt elev skal lære og hvor grundig forklaring ordet skal ha.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: I dette undervisningsopplegget øves de muntlige ferdighetene i førlesefasen når lærer og elever samtaler om bilder, diagrammer og overskrifter. Samtale om arbeid med fagtekster er viktig for minoritetsspråklige elever.

De får trening i å tilpasse språket til ulike temaer og situasjoner og trening i å lytte til andre, selv formulere setninger og reflektere rundt et gitt tema. Å kunne uttrykke egne meninger til ulike emner må gis stor plass.   Å kunne lese: Elever på nivå 3 trenger fortsatt trening i å lese med forståelse. Det er viktig å øve inn ulike måter å tilnærme seg en tekst på. Å lære elevene ulike lesestrategier er med på å utvikle deres leseferdigheter, samt bygge opp og utvide ordforrådet i tilknytning til fagstoff.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: Minoritetsspråklige elever på nivå 3 øver skriftlige ferdigheter når de trener på å strukturere stoff- og faktamengde i skriftlige oppgaver i forbindelse med ulike fagtekster.

Å kunne regne: Å jobbe med lesestrategier i forbindelse med en fagtekst krever ofte å kunne lese grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Da trenes den grunnleggende ferdigheten å kunne regne.

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. Dette undervisningsopplegget egner seg best for muntlig tilbakemelding fra lærer.

Det er mye samtale og korte gruppeaktiviteter. Læreren skal legge tilrette for god underveisvurdering med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som elevene lærer av.

Mestringsnivåer

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 3, bør eleven begynne å følge læreplan i norsk.

Middels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • i noen grad tolke og gjøre seg nytte av bilder og diagrammer for å forstå en fagtekst
  • finne noen nøkkelord
  • lese overskrifter og sammendrag og si noe

Eleven kan

  • tolke og gjøre seg nytte av bilder, overskrifter og diagrammer for å forstå en
Tilbakemelding fra lærer

Elevene må på forhånd gjøres kjent med at underveisvurderingen foregår ved at læreren vurderer deltagelse i samtalene rundt teksten og deltagelse i arbeidet med å finne relevante nøkkelord.

Samme elev kan ha middels mestringsnivå når det gjelder å finne nøkkelord og høyt mestringsnivå når det gjelder å finne ut hva teksten handler om ved hjelp av bildene. Lærer kan gi disse tilbakemeldingene mens elevene arbeider med nøkkelordene.

Skriftlig tilbakemelding fra lærer til elev med høyt mestringsnivå kan være: Du mestrer å finne sentrale nøkkelord. du mestrer også å gi riktige forklaringer til nøkkelordene.

Egenvurdering

Når elevene har gjennomgått nytt stoff på denne måten noen ganger, kan de foreta en egenvurdering. Egenvurderingen kan være:

Jeg kan                                                                      Med mye hjelpMed litt hjelpUten hjelp
Tolke bilder og diagrammer      
Se på overskrifter og få en forståelse av innholdet                                       
Finne relevante nøkkelord      

Nivå III: Strukturere tekst og skape sammenheng

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med et av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 3.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er minoritetsspråklige elever på mellomtrinnet som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk.

Dette eksempelet viser hvordan elever kan øve på å skape en tekst med sammenheng og avsnitt.

Tidsrammen er ca. seks undervisningstimer iberegnet framføring. Hvis tekstskapingen er en del av et tverrfaglig prosjekt, vil tidsrammen bli større.

Kompetansemål 

Eleven skal kunne
  • strukturere tekst etter tidsrekkefølge og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk

Eleven skal kunne

  • bruke regler for ortografi, tegnsetting og setningsstruktur i egen skriving
Læreplan i morsmål

Eleven skal kunne

  • strukturere og skape sammenheng i egne tekster
Læreplan i norsk

Eleven skal kunne

  • ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning – etter 4. trinn 
  • strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt – etter 7. trinn

Læringsmål

Eleven skal kunne

  • skrive en tekst med avsnitt
  • skrive en tekst i kronologisk rekkefølge
  • skape sammenheng i teksten ved hjelp av ulike former for tekstbinding

Kompetansemål og læringsmål må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet. De kan også skrives på lekseplanen/periodeplanen/skolens læringsplattform slik at foresatte kan følge opp.

Læringsaktivitet

I dette undervisningsopplegget skal elevene øve på å skape en tekst med sammenheng, avsnitt og ulike former for tekstbinding. Dette kan brukes i forbindelse med et tema i samfunnsfag eller norsk.

Temaet kan være et land, en historisk person, en tidsepoke eller en forfatter. Tekstskapingen kan inngå som en del av et større prosjekt. Lærer og elever må samtale om hvilke sjangertrekk som karakteriserer en sakpreget tekst.

Sakpreget tekst som kan brukes på småskoletrinnet, finnes for eksempel i læreboka Ta ordet 3 s. 28 (om Astrid Lindgren) eller s. 143 (om Vesuv). For mellomtrinnet kan samfunnsfagtekster om Norge hentes fra lærebøker som skolen benytter.

Læreren må på forhånd produsere en tekst som viser hvordan det kan skapes variasjon i en tekst. Teksten må også vise at hvert avsnitt inneholder en ny opplysning eller omhandler en ny tidsepoke.

For de eldste elevene på mellomtrinnet kan læreren vise eksempler på ordstilling i helsetninger og leddsetninger, for eksempel inversjon. Andre særtrekk ved det norske språket står beskrevet på s. 19-22 i veiledningen til læreplan i grunnleggende norsk.

Teksten som læreren skriver, må vise at variasjon i teksten kan skapes på blant annet følgende måter:

  • ved gjentakelse av ord i samme eller annen bøyningsform, f.eks.: Han var en autoritær konge. Kongen bestemte at……
  • ved bruk av synonymer/antonymer eller sammenligninger, f.eks.: I Pakistan er det varmt hele året. I Norge derimot….
  • ved bruk av pronomen i stedet for kjent substantiv, f.eks.: Læreren gjennomgikk reglene for bruk av ball. Han sa at…..
  • ved ulike tids- og stedsrelasjoner, for eksempel bruk av før, senere, tidligere, etterpå, dit, der
  • ved bruk av logiske relasjonsmarkører som fordi, derfor, siden
Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • Læreren tar utgangspunkt i en faktatekst og gjennomgår nye ord og begreper i teksten før elevene leser den.
  • Elevene arbeider sammen to og to og lager spørsmål til teksten.
  • Når elevene er blitt kjent med teksten, kan læreren vise den samme teksten, men uten variasjon i starten på setningene og uten avsnitt.
  • Elevene arbeider med teksten i par eller i full klasse for å finne hvor mange ulike ord setningene starter med. For å øve riktig setningsstruktur og setningsoppbygning, kan setninger fra teksten kopieres opp og klippes fra hverandre slik at elevene skal sette dem riktig sammen igjen. Alle avsnittene kan også skrives i en tilfeldig valgt rekkefølge slik at elevene må sette dem i riktig rekkefølge etterpå.
  • Før elevene begynner skriveprosessen, søker de på relevante nettsider og leter etter fakta om det de har valgt å skrive om.
  • Elevene skriver en sammenhengende fortelling. Teksten må inneholde flere avsnitt og være på minst en side. 
  • Når elevene er ferdige, kan de enten lese opp en av tekstene sine for resten av klassen og/eller henge teksten opp i klasserommet. De kan også lage digitale presentasjoner ved hjelp av PowerPoint, Photo Story eller Movie Maker.

Tilpasset opplæring

Nivå 3 karakteriseres som et selvstendig nivå i motsetning til nivå 1 og 2, som karakteriseres som elementære nivåer. Det vil si at vi kan forvente mer sammenheng, mer variasjon, mer faglighet og mer selvstendighet i språket.

Likevel finner vi store forskjeller blant elever på nivå 3, fra dem som nettopp er ferdige med nivå 2 til dem som er nesten klare til å gå over til ordinær norskplan.

Når nye ord og begreper skal læres, er det viktig å trekke flest mulig elever med, slik at elevene blir aktive. Hvis læreren venter noen ekstra sekunder, kan flere elever få anledning til å svare.

I førskrivefasen er det viktig at læreren bevisstgjør elevene hvordan de enklest mulig kan finne relevant stoff om temaet. Noen elever trenger konkrete nettadresser å forholde seg til. Elever med høy digital kompetanse mestrer å finne stoff på egen hånd.

I skrivefasen bør elever med høy skrivekompetanse oppmuntres til å skrive en lang, sammenhengende tekst med avsnitt og ulike former for tekstbinding. Elever med lav skrivekompetanse bør veiledes mye slik at de produserer en tekst med noen avsnitt og noe variasjon i tekstbindingen.

Elever med svært liten variasjon i tekstbindingen bør oppmuntres til å erstatte kjent substantiv med pronomen. De bør også oppmuntres til å begynne setninger med ulike tidsrelasjoner.

Læreren bør gi rom for ulike måter å framføre stoffet på. Elever med høy lesekompetanse, kan lese høyt for klassen. Alle kan henge opp sin tekst i klasserommet eller framføre den digitalt.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Elevene øver muntlige ferdigheter når lærer og elever i førskrivefasen samtaler om en fagtekst. Muntlige ferdigheter øves også hvis elevene leser teksten for de andre elevene i gruppa.

Å framføre sakpregede tekster har andre utfordringer enn å snakke om dagligdagse hendelser. Minoritetsspråklige elever trenger trening i å tilpasse språket til ulike temaer og situasjoner.

Å kunne lese: For å kunne finne relevant stoff til den skriftlige oppgaven, må elevene lese tekster på nettet. Dette er med på å videreutvikle deres leseferdigheter. De øver på å lese fagtekster med forståelse og å nyttiggjøre seg innholdet i egen skriving.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: I dette opplegget øver elevene mye på uttrykke seg skriftlig. Å skrive sakpregede tekster med sammenheng og avsnitt er en utfordring. Elever på nivå 3 trenger systematisk opplæring i hvordan skriftlige tekster struktureres og hvordan variert bruk av ord og uttrykk skaper variasjon i en tekst.

Å kunne bruke digitale verktøy: Undervisningsopplegget gir elevene trening i å bruke digitale verktøy til å produsere, komponere og redigere tekster, samt å foreta informasjonssøk.

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. I dette undervisningsopplegget kan tilbakemeldingen gis både muntlig og skriftlig. Læreren skal legge til rette for god underveisvurdering, med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som viser hvilket mestringsnivå eleven er på.

Mestringsnivåer

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 3, bør eleven begynne å følge læreplan i norsk.

Middels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • i liten grad benytte avsnitt i en tekst
  • skrive enkelte setninger i kronologisk rekkefølge
  • skrive en tekst med få former for tekstbinding

Eleven kan:

  • skrive en tekst med avsnitt
  • skrive en tekst i kronologisk rekkefølge
  • skrive en tekst med varierte former for tekstbinding
Tilbakemelding fra lærer

Læreren gir underveisvurdering ved å veilede elevene når de setter sammen oppklipte setninger og avsnitt. Det er viktig at læreren kan sette fokus på de setningene som har riktig setningsoppbygning.

Underveis i arbeidet med skrivingen bør elevene få muntlige tilbakemeldinger på hva de mestrer. Lærerens tilbakemeldinger bør derfor inneholde hvordan eleven mestrer å bruke kronologisk rekkefølge, avsnitt og variasjon i tekstbindingen.

Når den sakpregede teksten er ferdigskrevet, kan læreren gi skriftlig tilbakemelding. Tilbakemeldingen til elever med høyt mestringsnivå kan være:

Du mestrer godt variasjon i setningsstruktur. du bruker både tids- og stedsadverb, pronomen, ulike former av substantivet og synonymer for å skape god sammenheng i teksten. Kronologisk rekkefølge i teksten fungerer også bra. Jobb videre med å lage avsnitt hver gang du begynner med et nytt tema.

Egenvurdering

På nivå 3 kan elevene vurdere sin egen skriving. De kan bruke skjemaet under for å skaffe seg oversikt over hva de mestrer bra.

Jeg kan                                                 Med mye hjelpMed litt hjelpUten hjelp
Skrive egenprodusert tekst med avsnitt      
Skrive tekst med kronologisk rekkefølge      
Skrive tekst med sammenheng      

Ved framføringen kan både læreren og de andre elevene gi positiv tilbakemelding. Det forutsettes at elevene har gitt tilbakemeldinger på hverandres arbeid tidligere slik at det blir konstruktiv kritikk ut ifra læringsmål. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!