Fremmedspråk - veiledning til læreplanen

Denne veiledningen til læreplan for fremmedspråk gir konkrete råd og eksempler på hvordan man kan arbeide med læreplanen i fremmedspråk nivå l og nivå ll.

1 Innledning

Denne veiledningen til læreplan i fremmedspråk gir konkrete råd og eksempler på hvordan du kan arbeide med læreplanen i fremmedspråk nivå l og nivå II.

Veiledningen følger strukturen i læreplanen og er dermed basert på disse nivåene, og ikke på årstrinn.

Det er utarbeidet ni konkrete eksempler på undervisningsopplegg. I undervisningsoppleggene gis det eksempler på hvordan kompetansemålene kan konkretiseres i læringsmål og hvordan læringsaktiviteter og vurdering er knyttet opp til disse.

Hovedområdene

Læreplanen kan brukes av alle i opplæringen i fremmedspråk, men noen av undervisningsoppleggene i veiledningen må tilpasses språk blant annet med tanke på andre alfabet.

Læreplanen i fremmedspråk er organisert i tre hovedområder: Språklæring, Kommunikasjon og Språk, kultur og samfunn. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. I fremmedspråk er det sjelden at vi jobber bare med ett hovedområde eller løsrevne kompetansemål, slik at når du skal vurdere er det elevenes helhetlig kompetanse som skal vurderes.

Læreplanens kompetansemål har som hensikt å øve eleven i interkulturell og kommunikativ kompetanse. Dette innebærer at det er ferdigheter i språket, ikke kunnskaper om det, som skal være det sentrale i språkopplæringen. Kunnskap om språkstrukturer betraktes ikke som mål i seg selv, men som hjelpemiddel for å kunne bruke språket aktivt. En praktisk, kommunikativ tilnærming vil innebære at eleven oppdager behovet for å arbeide også med språkets teoretiske sider i kontekst.

Praktisk tilnærming

Elevene må jobbe med kommunikasjonssituasjoner der de får prøve seg på å møte språket slik det brukes i områder der språket brukes. Dette innebærer at læreren må legge opp til en praktisk tilnærming i språkopplæringen. Det vil si å skape språksituasjoner der elevene får kommunisere med språket.

For at elevene skal kunne lære språket gjennom bruk, må læreren fungere som god språkmodell og selv bruke målspråket så mye som mulig i undervisningen. I tillegg er det viktig at elevene får møte språket gjennom ulike typer tekster, ulike medier og gjerne også i direkte kontakt med målspråksbrukere i lokalmiljøet og blant skolens elever og ansatte.

Språklæring

Hovedområdet språklæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Å utvikle evnen til å bruke hensiktsmessige læringsstrategier, som å definere egne læringsbehov, formulere mål, velge arbeidsmåter, bruke hjelpemidler og vurdere arbeidsprosess og måloppnåelse individuelt og i samarbeid med andre, vil kunne øke læringsutbyttet i faget. (LK06)

Hovedområdet språklæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Det handler om å utvikle elevenes språklæringskompetanse slik at de kan planlegge, gjennomføre og vurdere et læringsarbeid, individuelt og sammen med lærer og medelever. (Lektor-adjunkt-lærer, R. Gjørven og S. Johansen, Universitetsforlaget 2007)

Språklæring fokuserer på bevisstgjøring av både lærings- og arbeidsprosessen hos eleven. Gjennom opplæringen får eleven innsikt i egen språklæring og språkbruk. Dette skjer i samarbeidet mellom eleven og læreren gjennom aktive samtaler og stimulering av elevens egen refleksjon.

Arbeidet med språklæringen må være en integrert del av elevenes arbeid med språket, og i veiledningen er dette eksemplifisert i undervisningsoppleggene.

Det sentrale spørsmålet i arbeidet med dette hovedområdet er hva det innebærer å lære et nytt språk. For at eleven skal få trening i å definere egne læringsbehov og mål, er det viktig at eleven er aktiv i underveisvurderingen i form av egenvurdering og vurdering av medelever. Det blir vist eksempler på dette i undervisningsoppleggene.

Språklæring må inn helt fra begynnelsen i språkopplæringen og jobbes med systematisk. Elevene må trenes i disse kompetansemålene. Dette er ferdigheter som eleven ikke har i utgangspunktet, men som læreren må legge til rette for at eleven får mulighet til å utvikle.

Et annet spørsmål er "Hvordan lærer eleven?" Ved hjelp av læringsstrategier og valg av arbeidsmåter vil den enkelte elev få optimalt læringsutbytte og bedre tilpasset opplæring. Undervisningsoppleggene viser eksempler på dette.

» Se artikkel om læringsstrategier

» Se artikkel om underveisvurdering

I arbeidet med språklæring kan Den europeiske språkpermen være et godt verktøy for elevene. Den hjelper dem med å reflektere over egen språklæring og dokumentere språkferdigheter. Språkpermen legger vekt på hva elevene mener at de kan i fremmedspråk, og hvordan de har lært det.

» Den europeiske språkpermen 13-18 år

Kommunikasjon

Hovedområdet Kommunikasjon dreier seg om formidling av mening gjennom fremmedspråket. Det omfatter lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandling knyttet til ulike kommunikasjonssituasjoner, medier, sjangere og språkfunksjoner. Det omfatter også språklig repertoar – ordforråd, setningsbygning og tekstsammenheng – og spesifikke språklige ferdigheter som er nødvendig for å mestre ulike kommunikasjonssituasjoner. Nye medier og bruk av språket på tvers av fag og emner inngår også i dette hovedområdet.

Hovedområdet Kommunikasjon fokuserer på ferdigheter i språket: lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og muntlig samhandling. Disse ferdighetene knyttes til kommunikativ kompetanse og ikke til kunnskaper om språket.

Kompetansemålene legger hovedvekt på tilpasning av språkbruk i ulike kommunikasjonssituasjoner og synliggjør den nødvendige praktiske tilnærmingen i språkopplæringen.

Arbeidet med språkstruktur og ordforråd er alltid vinklet på en praktisk måte i en kommunikativ og aktiv sammenheng som for eksempel «bruke grunnleggende språklige strukturer» (Nivå I) eller «bruke ord, setningsoppbygging og tekstbindingsformer målrettet og variert» (Nivå II).

Hovedområdet Kommunikasjon må ses i sammenheng med de andre hovedområdene. Det elevene kommuniserer om, vil være relatert til kompetansemålene i språk, kultur og samfunn, og hvordan de kan lære språket vil være relatert til kompetansemålene i språklæring.

Språk, kultur og samfunn

Hovedområdet Språk, kultur og samfunn dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Det dekker sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur.

Arbeid med ulike typer tekster og møte med kulturelle uttrykksformer og personer fra områder der språket brukes kan utvikle interesse, forståelse og toleranse og fremme innsikt i ens egne livsvilkår og identitet. Det kan også bidra til leseglede, opplevelse og personlig utvikling.

Dette området viser kompetansemål i kulturell og interkulturell forståelse og fokuserer på kunnskap om språkområdet. Kunnskapen skal kunne bidra til større forståelse og toleranse for ulike kulturer og samfunn og gi bedre innsikt i eget morsmål eller andre språk eleven kjenner fra før.

Men dette hovedområdet må også sees i sammenheng med Kommunikasjon. Å forstå andre kulturer bedre øker innsikten i ulike kommunikasjonssituasjoner og valg av ulike språklige repertoarer.

For å kunne utføre handlingene i kompetansemålene på målspråket, må man kombinere disse med kompetansemålene i Kommunikasjon. Slik henger disse to hovedområdene sammen. Språk, kultur og samfunn beskriver det innholdet eller de temaene eleven skal kunne kommunisere om.

Måten kompetansemål er formulert på gir en indikasjon på hvordan vanskelighetsgraden øker fra nivå I til nivå II. Dette kan bidra til en bedre forståelse av hvordan en må arbeide med kompetansemålene for å konkretisere dem til læringsmål. På et nybegynnernivå kan man være åpen for at elevene kan vise sin kompetanse på norsk i dette hovedområdet.

Nivå I

"Samtale om …"

"Sammenligne …"

"Gi uttrykk for …"
Nivå II

"Drøfte …"

"Gjør rede for …"

Konkretisering av kompetansemålene (= læringsmål) i Språk, kultur og samfunn er avhengig av målspråket og blir derfor behandlet i generelle vendinger i veiledningen.

Eksempel på arbeidet med konkretisering av kompetansemål

Det er elevens kompetanse som skal utvikles og måles, og kompetansemålene er derfor utformet med tanke på at de fleste elever skal kunne nå dem, men med ulik grad av måloppnåelse.

Målene må konkretiseres slik at de fungerer i konkrete undervisningssammenhenger og undervisningsopplegg og slik at elevene kan se hva de skal mestre. Eksemplene på undervisningsopplegg i veiledningen gir konkrete tips til hvordan læreren kan gjøre dette arbeidet i samarbeid med elevene.

Kompetansemålene er grunnlag for sluttvurdering, men er ikke basert på årstrinn. Fremmedspråk skiller seg sådan ut fra mange andre fag, og en må ta hensyn til en viss progresjon i faget når man jobber med konkretisering av kompetansemål.

Kompetansemålene er vide og gir rom for lokal tilpasning. De bør derfor konkretiseres for at elevene skal vite hva de skal lære og hvilke mål de skal nå etter endt undervisningsforløp. Læringsmålene er slike konkretiseringer. Det er de samme læringsmålene som skal vurderes og som derfor inngår både i egenvurderingen, hverandrevurdering og i vurderinger som læreren gjør.

Eksempel på konkretisering av kompetansemål:

Nivå I
KompetansemålLæringsmål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Kommunikasjon:å bruke språkets alfabet og tegn

Eksempler på hva eleven skal kunne: 

å kunne gjengi språkets alfabet med god uttale

å kunne bruke språkets alfabet i en konkret kommunikasjonssituasjon: "Jeg kan skrive ned en adresse som noen staver for meg." "Jeg kan stave adressen min når noen spør meg etter hvor jeg bor."

 

Nivå II
KompetansemålLæringsmål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Språk, kultur og samfunn:å drøfte sider ved livsvilkår og aktuelle samfunnsforhold i språkområdet

Eksempler på hva eleven skal kunne:

å kunne sammenligne skolesystemet i språkområdet med det norske skolesystemet

å kunne diskutere mulige fordeler og ulemper ved skolesystemet og hvilket en vil foretrekke

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene skal være en integrert del av alle fag. Alle lærere har derfor ansvar for at elever og lærlinger får utvikle sine grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med de ulike fagene. De fem grunnleggende ferdighetene er felles for alle læreplaner i LK06 og må sees i sammenheng med et overordnet dannelsesperspektiv.

Å lære et fremmedspråk har som mål å gi bedre innsikt i andre kulturer, i eget morsmål og i andre språk eleven kjenner. Vår samlede språk- og kulturkompetanse er del av en personlig utvikling som flerspråklig menneske.

Dermed er grunnleggende ferdigheter i fremmedspråkopplæring på mange måter knyttet til grunnleggende ferdigheter i opplæring av andre skolefag. De grunnleggende ferdighetene må sees i sammenheng med de fem språkferdighetene lesing, skriving, lytting, muntlig produksjon og muntlig samhandling. Det er viktig at elevene lærer å skille mellom språkferdighetene og vet hvilken ferdighet de skal vurderes i.

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i fremmedspråk er sentralt i utviklingen av kompetanse i fremmedspråket og går igjen i kompetansemålene for begge trinn. Disse ferdighetene er viktige redskaper i arbeidet med å forstå og ta i bruk det nye språket i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt. Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne lytte og å kunne tale (utdrag fra læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet).

Skriftlig ferdighet: Mange elever lærer bedre når de skriver. Derfor bør det skriftlige perspektivet ses på som en støtte for språktilegnelsen i fremmedspråkundervisningen. Ved å skrive språket, utvikler elevene også muntlige ferdigheter.

Gitte Moltzen: Med blyant i hånden. Fra kompendiet Fokus på språk: Grunnleggende ferdigheter i engelsk og fremmedspråk. Nr. 15, mars 2009.Fremmedspråksenteret. Berit Hope (red)

Skriveaktivitetene bør stimulere til kreativitet og skriveglede. Eksempler på skrivetrening kan være kryssord, dikt, fortellinger til bilder, reklametekster, dialoger, postkort, e-post/chat, intervju, storyline og prosessorientert skriving.

Sjekklister i Den europeiske språkpermen er et verktøy for å bevisstgjøre elevene i sin utvikling av skriftlig kompetanse: Den europeiske språkpermen.

Muntlig ferdighet innebærer både lytting, muntlig produksjon og spontan samhandling.  

Lytting: Læreren bør bruke målspråket så mye som mulig allerede fra første dag i språkopplæringen. I språk som er fjernt fra norsk, vil bruk av målspråket begrenses til enkeltord, mens elevene kan oppfatte mer sammenhengende tekst i språk som er beslektet med norsk.

Transparente ord og kroppsspråk vil også bidra til økt forståelse. Bruk av Internett bidrar til å skape autentiske lyttesituasjoner, for eksempel Youtube, nyhetssendinger og Skype. Når elevene testes i lytteforståelse, bør de få velge om de vil svare på enten målspråket eller på norsk.

Det er ikke uvanlig at eleven er på et høyere kompetansenivå i lytteforståelse enn i muntlig produksjon. Eleven skal få mulighet til å vise kompetansen sin i lytteforståelse og ikke bli vurdert ut fra hvordan lytteforståelsen formidles på målspråket. På tilsvarende måte må det nødvendigvis heller ikke vises leseforståelse på målspråket. 

Muntlig produksjon: Målet med muntlig produksjon er at eleven skal vise ferdigheter og formidle kunnskap på målspråket. I klasserommet kan det være en utfordring å få elevene til å presentere et tema uten å lese opp fra manus. Muntlig produksjon er ikke høytlesning av egne eller andres tekster.

Eksempler på hvordan muntlig produksjon kan trenes i klasserommet er å la elevene ha korte presentasjoner basert på bilder eller stikkord. Elevene kan trekke tema, ord eller bilder som de på nivå l kort skal beskrive (med få ord/en setning), og på nivå II skal holde en ett til to minutters presentasjon om.

Eventuelt kan elevene forberede et tema, for eksempel siste ukes hendelser. Temaet kan tilpasses elevens nivå. For nivå I kan temaet være: Hva har skjedd på skolen denne uken? Hvordan har været vært denne uken? Elever på nivå II kan i tillegg ta med tema som aktuelt nyhetsstoff fra språkområdet og Norge.

Muntlig samhandling: Muntlig samhandling er relatert til både å lytte og å tale. Muntlig samhandling innebærer at samtalen er spontan og ikke forberedt. For å øve spontan samtale bør læreren skape samtalesituasjoner som reproduserer situasjoner man møter i språkområdet.

Elevene kan for eksempel jobbe sammen i par der en elev skal beskrive en tegning mens den andre tegner. Elevene kan samtale om tegningen.

Eksempler på andre spontane samtalesituasjoner er restaurantbesøk, å gå til legen, å handle i butikk, å bli kjent med nye personer, å snakke om været, å spørre om veien osv.

Å kunne lese

Å kunne lese i fremmedspråk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer å forstå, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet i det nye språket vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt (utdrag fra læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet).

Å kunne lese i et fremmedspråk krever at man reflekterer over ulike lesestrategier for å forstå hovedinnhold i en tekst. En lesestrategi kan for eksempel være å kjenne igjen ord ved hjelp av andre språk man kan fra før. Et annet eksempel på lesestrategi er å gjenkjenne sjangeren i teksten slik at man vet i forkant hva slags struktur, språknivå eller mål en slik tekst kan ha.

Målet med å jobbe med leseforståelse og lesestrategier er å hjelpe elevene til å bli mer kompetente lesere, til å kunne lese lengre og flere tekster og å utvikle faglig nivå* *Sissel Melby: lesestrategier og leseforståelse. Fra kompendiet Fokus på språk: Grunnleggende ferdigheter i engelsk og fremmedspråk. Nr. 15, mars 2009.Fremmedspråksenteret. Berit Hope (red)

Formålet med lesing er å oppfatte tekstens innhold. Å kunne benytte seg av lesestrategier tilpasset formålet er en nyttig kompetanse i lesing. Eksempler på tilknytning mellom lesestrategier og kompetanse i leseforståelse:

Med samme begrunnelse som for lytteforståelsen bør eleven få mulighet til å vise leseforståelse på norsk. Høytlesning kan ikke brukes til å vurdere kompetanse i leseforståelse, men kan snarere forstyrre leseforståelsen.

Å kunne regne

Å kunne regne i fremmedspråk er en forutsetning for å forstå og bruke fremmedspråket i forbindelse med kvantifisering, beregninger, målinger og grafiske framstillinger i hverdagslige sammenhenger (utdrag fra læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet).

Regneferdigheter inngår i vårt dagligliv på en lang rekke områder. Dette omfatter antallsbetraktning for eksempel tilknyttet målinger, mønstre og former og bruk av tall for å representere størrelser i praktiske situasjoner, for eksempel

  • å lese og utnytte informasjon fra grafer, tabeller og statistikk
  • omregning (grader, metriske mål, valuta)

Eksempel på et undervisningsopplegg der elevene øver tall- og mengdeforståelse på målspråket: undervisningsopplegg Tall i praksis.

Å kunne bruke digitale verktøy

Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i fremmedspråk (utdrag fra læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet).

Grunnleggende digitale ferdigheter er å kunne velge, vurdere og bruke informasjon. Dette innebærer at elevene skal kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon samt kommunisere og samhandle med andre.

Ifølge læreplanen skal elevene skrive og snakke i autentiske kommunikasjonssituasjoner, og dette er ikke realiserbart uten at man finner en målspråkbruker lokalt eller reiser til språkområdet.

Med Internett har man fått konstant tilgang til autentisk språk og kommunikasjon. De fleste kompetansemål kan nås ved bruk av digitale verktøy og Internett. (I. Langseth)

Eksempler på bruk av digitale verktøy i fremmedspråk er:

  • nettbaserte aviser og tekster
  • web 1.0 (produksjon av skriftlige og muntlige tekster)
  • web 2.0 (eks. wiki med redigeringsfunksjon, forum med diskusjonsfunksjon, blogg med kommentarfunksjon, Youtube med kommentarfunksjon, Skype med samtale- og loggfunksjon, Docs. Google med samskrivingsfunksjon osv.)
  • brukerstyrte nettverk, eks: Facebook, Myspace
  • e-Twinning
  • nye sjangere: e-post, nettbaserte diskusjoner, blogg, mange til mange-samtaler i et chatterom

Ferdighetene må knyttes opp mot vurderingsgrunnlag og vurderingssituasjoner hvor eleven får vise sin kompetanse. I undervisningsopplegget Turistbrosjyren får elevene øvelse i å søke på nettet og dermed øvelse i å bruke digitale ressurser selv om ikke den autentiske teksten forstås fullt ut. De digitale ferdighetene som øves, danner også grunnlaget for vurderingen.

Juridiske og etiske utfordringer knyttet til internettbruk er et sentralt element av digitale ferdigheter. Skolenettet sier om kildekritikk:

Meningen med kildekritikk er å finne ut om kildematerialet (informasjonen du har funnet) er egnet til å hjelpe deg med å løse oppgaven du arbeider med

Fordi alle i praksis kan publisere på nettet, er det viktig å være kritisk når en søker etter informasjon. Når en internettside skal vurderes, bør elevene tenke over disse punktene:

Kildevurderingsskjema

Nettstedets navn og URL

 

                                             

Organisasjon? Intutuisjon?Forening? Virksomhet?  
Objektiv informasjon?  
Er innholdet lett å forstå?  
Hvem er nettstedet laget for?  
Finner du informasjon som er nyttig for deg?  
Er det viktig for deg at sidene er oppdatert?  

2 Fagets egenart

Fremmedspråkets egenart kommer blant annet til utrykk i innledningen til formålet for faget nemlig at språk åpner dører.

Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker lever og tenker.»

Fremmedspråkets egenart er at det gir en unik mulighet for deltakelse internasjonalt og bidrar til å forstå og få et mer nyansert bilde av internasjonale prosesser og hendelser.

Det fremmer økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Gjennom hovedområdet språk, kultur og samfunn, har faget et særlig ansvar for å bidra til demokratisk medborgerskap og interkulturell dannelse.

3 Praktiske eksempler

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er læreplanens kompetansemål, men underveis tar opplæringen gjerne utgangspunkt i læringsmål som læreren og/eller elevene har fastsatt og beskrevet i en konkret opplæringssammenheng.

Læringsmål er konkretiseringer av kompetansemål.

Formålet med vurderingen er å bidra til elevenes læring.

Det er mange forskjellige vurderingsformer, og formen bør tilpasses de enkelte undervisningsoppleggene. I denne veiledningen finner du konkrete eksempler på ulike vurderingsformer.

Vurderingen kan skje uformelt underveis og være en naturlig del av undervisningen og ikke nødvendigvis alltid knyttes til ferdige produkter eller etter endt opplæring.

Kjennetegn på måloppnåelse

I alle former for vurdering er det vesentlig at både lærer og elev er klar over hvilke kjennetegn arbeidet eller oppgaven blir vurdert etter.

Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til kompetansemål. Allerede tidlig i opplæringen bør elevene trekkes inn i dette arbeidet.

At elevene vet hva som kjennetegner et godt arbeid, kan bidra til at de selv kan vurdere om de er på rett vei i læringsarbeidet. Elevene bør også få vite hva som skal til for å oppnå enda høyere kompetanse ved neste korsvei.

Læreren skal vurdere elevenes kompetanse og ikke mangel på kompetanse, og kjennetegnene skal derfor ha positivt språk. I matrisene i undervisningsoppleggene i veiledningen brukes derfor formuleringen "Eleven kan …". Dette er viktig for at tilbakemeldingen skal være læringsfremmende.

Matrise med kjennetegn på måloppnåelse skal lages på ett, to eller tre nivå. Nivåene er beskrivelse for karakteren 2, karakterene 3 og 4 sammen og karakterene 5 og 6 sammen.

Underveisvurdering: framovermeldinger, egenvurdering, halvårsvurdering

Konkret læringsarbeid innebærer dypdykk i både kunnskaper og ferdigheter.

Elever må blant annet øve på ord og språkstrukturer, de må trene på ordbokbruk og tilegne seg grunnleggende kunnskap om språkområdet.

Uten disse ferdighetene og kunnskapene kan ikke elevene utvikle kompetanse i faget sitt. Ferdigheter og kunnskap kan ses på som steg på veien mot kompetanse, men har liten verdi hvis de ikke settes inn i en større sammenheng.

I prosessen med å tilegne seg ferdigheter eller kunnskaper, er det viktig med vurdering i form av læringsfremmende tilbakemeldinger.

Framovermeldinger (læringsfremmende tilbakemeldinger)

Vurderingens to viktigste funksjoner er at den både skal motivere og informere. Det er viktig at de tilbakemeldingene elevene får, ikke bare gir elevene informasjon om hvordan de har gjort det, men også hva de kan gjøre for å forbedre seg. Tilbakemeldingene som peker framover, vil ha størst effekt for læringen til elevene dersom de gis hyppig og systematisk.

En karakter alene gir ikke elevene tilbakemelding på hva de bør jobbe videre med. Dersom tilbakemeldinger skal bidra til å fremme læring, må de være konkrete og begrunnede. Tilbakemeldingene må være knyttet til målene for opplæringen, og de må gi elevene informasjon om hva de mestrer og hvordan de kan bli bedre i faget.

Egenvurdering

Elevens egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Det stilles krav om at eleven bidrar til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling. Det er viktig at egenvurderingen blir en systematisk del av vurderingsarbeidet.

Egenvurderingen forutsetter at elevene har kjennskap til og forståelse av kompetansemålene i læreplanen slik at de kan reflektere over om et læringsmål er nådd eller ikke. Ved systematisk refleksjon omkring disse vil det være mulig for elevene å øke sin grad av måloppnåelse gjennom egenvurderingen.

Egenvurdering må øves på, og det at elever hjelper hverandre og gir tilbakemeldinger til hverandre, har positiv effekt på læringsutbyttet både for den som vurderer og for den som blir vurdert.

Hverandrevurdering vil si at elever gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger på bakgrunn av vurderingskriterier eller kjennetegn som er satt på forhånd.

Halvårsvurdering

Fra 8. årstrinn skal eleven få karakterer i forbindelse med halvårsvurderingen. Utover dette er det ikke krav om å bruke karakterer i underveisvurderingen. Halvårsvurderingen skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd ut fra det som er forventet på det tidspunkt vurderingen skjer på, og ikke hva som forventes av eleven ved endt opplæring.

Vurderingen er på dette tidspunktet da enten knyttet direkte til kompetansemålene eller til læringsmålene.

Sluttvurdering

"standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget", jf. forskrift til opplæringsloven § 3-18.

Standpunktkarakteren skal vise den samlede kompetansen eleven har i faget. det er den karakteren som gis som sluttvurdering ved avslutning av opplæringen i et fag, og den skal føres på vitnemålet.

Standpunktkarakteren skal ikke være et gjennomsnitt av karakterer som har blitt gitt underveis, men det skal være en sammenheng mellom underveisvurderingen og sluttvurderingen.

Sluttvurderingen må ta utgangspunkt i et så bredt vurderingsgrunnlag som mulig. Standpunktkarakteren skal ikke påvirkes av orden eller arbeidsinnsats.

Elevene skal ha én standpunktkarakter både etter 10. trinn (nivå 1) og etter Vg2 (nivå 1 eller nivå 2). Elevene kan bli trukket til muntlig eksamen etter 10. trinn, og til skriftlig og/eller muntlig eksamen etter vg2. muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt, skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt.

Last ned Utdanningsdirektoratets sluttvurderingsmatrise i vurderingsveiledningen fra eksamen i fremmedspråk. Du kan søke opp eksamensveiledninger på finn eksamensoppgaver-siden

Les mer om vurderingspraksis

Grunnskole

Nivå I: Turistbrosjyre

Det overordnede målet med dette undervisningsopplegget er at elevene skal øve seg på læringsstrategier i forbindelse med lesing av autentiske tekster og skriftlig produksjon. Elevene skal bruke Internett som kilde og lage en turistbrosjyre fra en selvvalgt by i språkområdet.

Undervisningsopplegget viser eksempel på hvordan egenvurdering kombinert med læringsfremmende tilbakemeldinger fra læreren kan bidra til økt læringsutbytte for eleven.

Forutsetninger for gjennomføring av undervisningsopplegget:

  • Eleven vet hvordan de henviser til kilder
  • Elevene kjenner til lese- og skrivestrategier
Kompetansemål og læringsmål for Nivå I
KompetansemålLæringsmål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Eksempler på hva elevene skal kunne:
Språklig: bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler

søker etter informasjon på Internett 

henvise til kilder 

bruke ordbøker

Kommunikasjon:finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangerebruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet

bruke hensiktsmessige lesestrategier for å forstå hovedinnholdet i en autentisk tekst 

bruke hensiktsmessige skrivestrategier og skrive enkle setninger til bildene
Språk, kultur og samfunn: gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur skrive sin mening om byen
Grunnleggende ferdigheter

Skrive: skrive teksten i brosjyren

Lese: forstå den viktigste informasjonen i en autentisk tekst

Regne: bruke tallstørrelser i presentasjonen

Digitalt: søke på Internett og kunne bruke digitale ordbøker

Læringsressurser
  • Analoge/digitale ordbøker
  • Internett, tilpassede og autentiske tekster.

I dette undervisningsopplegget brukes nettsider som kilde for autentiske tekster. Læreplanen på nivå I sier at det også kan brukes autentiske tekster som er tilpasset elevens nivå.

Læringsaktiviteter
  1. Elevene velger seg en by i språkområdet og søker på Internett etter informasjon og bilder. De kan finne ut hvor i landet byen ligger, hvor mange mennesker som bor der, hva byen er kjent for, severdigheter og lignende.
  2. Elevene velger ut bilder og informasjon de vil bruke og lager en setning eller to til hvert bilde.
  3. Bilder og informasjon samles i en turistbrosjyre.
  4. Eleven henviser til kilder som er brukt.
Vurdering
Dette må jeg lære for å nå læringsmålene:Jeg kan dette litt (dato)Jeg kan dette godt (dato)
Søke på nettet    
henvise til kilder    
forstå det aller viktigste innholdet av en tekst, selv om det er mange ord og utrykk jeg ikke forstår.    
ord og utrykk for å beskrive bilder fra en by på en enkel måte    
kunne sette sammen ord til enkle setninger    
fortelle hvorfor jeg liker byen    
Eksempel på framovermeldinger

Læreren kan vurdere produktet både med og uten karakter. Hvis undervisningsopplegget brukes på et tidspunkt i opplæringen der eleven for eksempel kun får vist ferdigheter som å søke på nettet, er det lite hensiktsmessig å vurdere det med noe annet enn læringsfremmede tilbakemeldinger.

Læringsfremmende tilbakemeldinger er like viktig på alle tidspunkt i opplæringen.

Eksempel på læringsfremmende tilbakemeldinger:
Dette mestrer du godt:

Søke etter informasjon på nettet: Du viser at du kan velge ut spesielt relevant informasjon og bruke denne informasjonen hensiktsmessig.  

Forstå hovedinnholdet i en autentisk tekst: Du tar med den viktigste informasjonen fra den autentiske teksten. 

Skrive relevant informasjon til bildene ved hjelp av stikkord.
Dette mestrer du ikke fullt så godt:

Bruke ordbøker: Du finner noe informasjon i ordboken. 

Henvise til kilder: Du må ha med hele adressen.
Hva bør du gjøre for å bli besdre i faget:

Bruke ordbøker: Du må forstå informasjon ordboken kan gi deg.

Hva står forkortelsene for?

Hvordan kan du dra nytte av eksemplene i ordboken? 

Lage setninger: Sette sammen ord til setninger for å lage en enkel tekst på målspråket.
Progresjon

Brosjyren kan også brukes som forberedelse til en muntlig presentasjon. 

Opplegget kan tilpasses Nivå II ved at mengden og vanskelighetsgraden av tekstproduksjonen økes og at brosjyren utvides og presentasjonen gjøres lenger.

Tilpasset opplæring

Opplegget kan brukes ganske tidlig i opplæringen ved at elevene lager en enkel brosjyre. Elevene kan bygge videre på brosjyren etter hvert ved for eksempel å øke mengden med tekst.

På den måten kan de komme inn på landets historie, geografi og samfunnsforhold fra hovedområdet Språk, kultur og samfunn, eventuelt også kompetansemål fra andre fag.

Undervisningsopplegget kan tilpasses både den enkelte elev og forskjellige faser i opplæringen gjennom differensierte læringsmål, som for eksempel å skrive teksten på norsk, eller bare bruke stikkord eller enkle setninger på målspråket for å beskrive bildene.

Både lærer og elev bør få mulighet til å justere nivå og opplegg underveis. Dette gjøres best ved refleksjon rundt egenvurderingen og kontinuerlig tilbakemelding fra lærer.

 

Nivå I: Muntlig presentasjon

Elevene holder en muntlig presentasjon for en eller flere medelever. Tema og form kan variere. Etter tilbakemelding fra medelever kan eleven holde presentasjonen på nytt for å vise at den har blitt bedre ved hjelp av tilbakemeldingene.

Læreren vurderer etter de samme kjennetegnene på måloppnåelse. I undervisningsopplegget er det eksempel på grupper av kompetansemål.

Grupper av kompetansemål:

I dette undervisningsopplegget er kompetansemålene kategorisert i to grupper, a) muntlig produksjon og b) innhold, for at det skal tilsvare elevproduktet bedre.

Kompetansemålene er hentet fra alle hovedområdene: Språklæring (S) Kommunikasjon (K) Språk, kultur og samfunn (SKS)

Kompetansemål

Merk: Her er kompetansemålene gruppert annerledes enn i læreplanen.

Gruppe: Muntlig produksjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • presentere ulike emner muntlig (K)
  • kommunisere med forståelig uttale (K)
  • forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner (K)
  • bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding (K)
  • bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler i språklæringen (S)
  • samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet (SKS)
  • gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur (SKS)
Gruppe: Innhold

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler i språklæringen (S)
  • samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet (SKS)
  • gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur (SKS)
Læringsaktiviteter

A. Elevene holder en muntlig presentasjon for en eller flere medelever. Tema og form kan variere.

B. Medeleven(e) gir tilbakemelding med utgangspunkt i matrisen med kjennetegn på måloppnåelse (se nedenfor).

C. Etter tilbakemelding fra medelev kan eleven holde presentasjonen på nytt for å vise at den er forbedret. Denne gang gjøres det for lærer og eventuelt resten av gruppen.

D. Eleven får tilbakemelding fra læreren med utgangspunkt i matrisen med kjennetegn på måloppnåelse (se nedenfor).

En muntlig presentasjon kan støttes av f.eks. digital presentasjon eller dramatisering (intervju, være guide, spille nyhetsoppleser, holde en tale). Kriteriene for den muntlige presentasjonen er uavhengig av hva presentasjonsformen støttes av.

Vurdering

Elevens helhetlige, muntlige kompetanse skal vurderes. En elev kan på ett av kriteriene (for eksempel bruke språkets grunnleggende strukturer) vise lav grad av måloppnåelse, og på de andre kriteriene vise høy grad av måloppnåelse.

Kjennetegn på måloppnåelse med grupper av kompetansemål:

Kompetansemål2 Eleven kan5 og 6 Eleven kan
Muntlig produksjon

lese opp fra manus, eller presentasjonen er helt tekstavhengig 

presentere temaet muntlig og henvender seg delvis til mottaker 

av og til bruke forståelig uttale 

bruke et svært enkelt ordforråd 

snakke med enkeltord og/eller korte setninger

snakke fritt i forhold til eventuell skriftlig støttetekst 

se på tilhørerne under presentasjonen og snakke i passe tempo 

snakke med god flyt 

snakke med forståelig uttale 

snakke med relevant og variert ordforråd 

bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding 

vekke oppmerksomhet og interesse hos tilhøreren
 Innhold

bruke noen relevante kilder 

oppgi kildeliste 

si noe om emnet på målspråket 

si noe om språkområdets geografiske og kulturelle forhold

bruke kilder selvstendig  

spore kilder 

snakke utfyllende om emnet på målspråket 

vise god kunnskap om geografiske og kulturelle forhold i språkområdet
Tilpasset opplæring

Elevene setter seg individuelle læringsmål og vurderer i hvilken grad de har nådd målene.

Les mer om tilpasset opplæring

Nivå I: Tall i praksis

Dette undervisningsopplegget viser eksempler på hvordan man kan øve på tall i praktiske situasjoner. Elevene vurderer seg selv i form av logg og egenvurderingsskjema.

Forutsetninger for gjennomføring av undervisningsopplegget:

Lærer bør kjenne til verktøy som tankekart og VØSL-skjema.

Kompetansemål og læringsmål for nivå I
KompetansemålLæringsmål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Eksempler på hva eleven skal kunne:
Språklæring: beskrive og vurdere egen framgang med å lære det nye språket formulere egne læringsmål
Kommunikasjon:forstå og bruke tall i praktiske situasjoner kommunisere med forståelig uttale

lese og lytte til tall på målspråket 

anvende tall og tallsystemet i hverdagslige situasjoner som for eksempel å oppfatte eller selv uttrykke adresser, klokkeslett, dato og priser 

bruke og oppfatte språkets lyder
Grunnleggende ferdigheter

Skrive : bruke tallene i skriftlige situasjoner

Muntlig: bruke tallene i muntlige situasjoner

Lese: lese og forstå tall- og mengdeinformasjon på målspråket

Regne: regne med tallene (f.eks. omregninger)

Læringsressurser

Tankekartdiagram og VØSL-skjema

Læringsaktiviteter

Hvor, når og hvordan bruker man tall i praktiske situasjoner?

A. Idémyldring: I hvilke situasjoner har vi bruk for tall? Eksempler som kan dukke opp er: i butikken, å spørre om priser, å spørre noen hva klokka er, fly- eller togtider, i banken, hotell, restaurant, alder, å utveksle telefonnummer osv. Idémyldringen kan for eksempel gjennomføres ved hjelp av tankekart.

B. Elevene lager eksempler på læringsmål med utgangspunkt i situasjonen. "Hva må jeg kunne for å bruke tall i praktiske situasjoner?", "Hva må jeg lære?". VØSL-skjema kan brukes til å strukturere elevenes forkunnskaper og læringsmål:

 V (vet- eller tror jeg vet)Ø (ønsker å lære)S (slik vil jeg lære det)L (har jeg lært)
Elev 1        
Elev 2        

C. Elevene øver på ferdighetene gjennom læringsaktiviteter som er knyttet til korte praktiske språksituasjoner, og gjerne via simuleringer (jfr. idémyldringen).

Vurdering

Undervisningsopplegget viser eksempel på konkret læringsarbeid tidlig i opplæringen. Elevene bør få kontinuerlig læringsfremmende tilbakemelding fra lærer og/eller medelever der man vurderer forståelse og bruk av tallene. 

Eksempler på bruk av egenvurderingsskjema

LæringsmålPå god veiKan
Forstå tallene i situasjonen    
Bruke tallene i situasjonen    
Uttale tallene med forståelig uttale    
Elevene fyller selv inn situasjoner der de har øvd på tallene (læringsmålene de mestrer):
 Jeg kan dette litt (dato)Jeg kan dette godt (dato)
Jeg kan forstå tallene på målspråket     
Jeg kan bruke tallene i dagligdagse situasjoner, for eksempel: Jeg kan fortelle hva klokka er. Jeg kan antall, mengde og priser. Jeg kan regne med valuta    
Jeg kan uttale tall forståelig    

Egenvurdering i form av logg:

Beskriv arbeidet

Hva fikk jeg til? 

Hva var vanskelig? 

Hvordan kan jeg forbedre meg til neste gang? 

Mål til neste gang: 

 

Progresjon

Elevene kan starte med enkle situasjoner som å lese og forstå tall på målspråket (for eksempel alder, telefonnummer, klokka). Etter hvert kan de lære ordenstallene slik at de kan kommunisere om for eksempel rekkefølger og datoer.

Når elevene kan forstå og bruke tallene i situasjoner der tallene opptrer som hovedelement, bør tallene brukes i mer komplekse, praktiske situasjoner som for eksempel butikk- eller restaurantbesøk.

Et av undervisningsoppleggene i veiledningen viser eksempel på et rollespill der bruk av tall står sentralt. Se undervisningsopplegget Rollespill "På restaurant".

Tilpasset opplæring

Elevene får tilpasset opplæring ved at de setter seg egne læringsmål og vurderer i hvilken grad de har nådd målene.

Nivå I + II: Rollespill "På restaurant"

Dette undervisningsopplegget gir eksempel på hvordan elevene kan bruke kunnskaper og ferdigheter til å vise kompetanse i fremmedspråket.

Elevene skal simulere et restaurantbesøk og øve seg på spontan samtale på målspråket ved hjelp av rollespillkort.

For å vurdere seg selv, bruker eleven egenvurderingsskjema der konkrete læringsmål er listet opp. Læreren vurderer elevens kompetanse på bakgrunn av kjennetegn på måloppnåelse definert ut fra kompetansemålene i læreplanen.

Kompetansemål og læringsmål for nivå II
KompetansemålLæringsmål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Eksempler på hva eleven skal kunne:
Språklæring: beskrive og vurdere egen framgang med å lære det nye språketsette seg læringsmål og se om disse er nådd beskrive og vurdere egne strategier for muntlig samhandling
Kommunikasjon:kommunisere med god uttale og intonasjon tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjons-situasjoner delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner

uttale målspråkets lyder riktig 

skille mellom bekreftende og spørrende utsagn (intonasjon) 

forstå og selv uttrykke høflighet på målspråket

ord og uttrykk som er nyttige når man er på restaurant 

uttrykke og begrunne synspunkt om et tema og gi uttrykk for egne meninger, følelser og holdninger 

holde en samtale i gang

Språk, kultur og samfunn: drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner og levemåter i språkområdet og i Norge sammenligne og reflektere rundt ulike mattradisjoner i områder der språket brukes og i Norge
Grunnleggende ferdigheter

Skrive: lage restaurantmeny

Muntlig: ha muntlig samhandling formelt og uformelt

Lese: finne informasjon om ulike mattradisjoner fra områder der språket brukes

Regne: øve på omregning av valuta

Digitalt: finne websider på internett fra restauranter og mattradisjoner i språkområdet

Læringsressurser

Analoge/digitale ordbøker

Matportal, hjemmesidene til en eller flere restauranter

Rollekort

Læringsaktiviteter
  1. Elevene undersøker hvilke matretter som er typiske i språkområdet og lager meny med priser.
  2. Elevene jobber sammen i grupper på tre og tre der én er kelner og to er restaurantgjester.
  3. Elevene får utdelt rollekort.
  4. Alle som er person A (se rollekort) går sammen i grupper. Alle B går sammen, og alle C går sammen. Elevene har idemyldring på innhold fra kortene og jobber med ord og uttrykk de tror de vil få bruk for.
  5. Underveisvurdering (”Hva må jeg lære meg for å nå målet”)
  6. Elevene lager individuelle læringsmål ut fra idemyldringen.
  7. Rollespillet settes i gang. (A, B og C skal ikke se hverandres kort, og de har ikke med seg notater.)

Vurdering

Egenvurdering

Elevene blir vurdert underveis i prosessen. I dette eksemplet brukes egenvurderingsskjema hvor eleven skal krysse av i hvilken grad han eller hun mestrer læringsmålene.

Dette må jeg lære for å nå læringsmålene:Jeg kan dette litt (dato)Jeg kan dette godt (dato)
Kunne ord og uttrykk som er nyttige når man er på restaurant:
  • be om et bord for to
  • bestille fire ting jeg liker fra menyen
  • be om regningen
  • spørre om hva noe koster
  • spørre hvor toalettet er
  • oppfatte når noen svarer meg
  •    
    Uttrykke høflighet på målspråket:kunne forskjell på dis- og dusform    
    Formidle kunnskap om mattradisjoner i språkområdet:kunne navn på 5-10 retter i språkområdet og hva de inneholder    
    Bruke strategier for muntlig samhandling:
  • bruke ikke-verbalt språk
  • finne alternative ord
  • kombinere et ord med et annet
  • stille spørsmål om noe er uklart
  • rette meg selv
  •    
    Kunne holde en samtale i gang:
  • uttrykke meg uten å måtte lete etter ord for ofte
  • kunne avslutte en samtale
  • unngå grammatiske feil som fører til at kommunikasjonen bryter sammen
  • strukturere budskapet mitt
  •    
    Kjennetegn på måloppnåelse (med karakter)

    Denne matrisen kan brukes til både underveis- og sluttvurdering.

    Fet tekst er kjennetegn på måloppnåelse knyttet opp mot kompetansemål.

    Teksten i kursiv er kjennetegn på måloppnåelse knyttet opp mot læringsmål.

    Kompetansemål2 - Eleven kan3 og 4 - Eleven kan5 og 6 - Eleven kan
    Språklæring
    beskrive og vurdere egen framgang med å lære det nye språket

    enkelt beskrive egen framgang med å lære det nye språket: 

    forstå innholdet i læringsmålene 

    si noe om strategier for muntlig samhandling

    vise noe innsikt i egen framgang med å lære det nye språket 

    sette seg enkle læringsmål og i noen grad se om disse er nådd 

    beskrive egne strategier for muntlig samhandling

    vurdere og beskrive egen framgang med å lære det nye språket 

    sette seg læringsmål og se om disse er nådd 

    beskrive og vurdere egne strategier for muntlig samhandling
    Kommunikasjon
    kommunisere med god uttale og intonasjon

    for det meste kommunisere med forståelig uttale 

    uttale noen av målspråkets lyder

    kommunisere med ganske god uttale og intonasjon i situasjoner der det er nødvendig for forståelsen (krav om intonasjon vil variere sterkt i ulike språk)  

    uttale de fleste av målspråkets lyder riktig

    kommunisere med god uttale og intonasjon 

    uttale målspråkets lyder riktig og skille mellom bekreftende og spørrende utsagn (intonasjon)
    tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjons-situasjoner

    til en viss grad tilpasse språkbruken til noen vanlige kommunikasjons –situasjoner 

    bruke noen få høflighetsfraser

    tilpasse språkbruken til vanlige kommunikasjons –situasjoner 

    forstå og bruke noen høflighetsfraser

    tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjons –situasjoner 

    forstå og bruke høflighetsfraser på en nyansert måte
    delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner

    delta i spontane samtaler om et tema eller emne 

    noen ord som er nyttige når man er på restaurant 

    kjenne til temaet og gi uttrykk for en mening 

    av og til svare med enkeltord og /eller korte setninger

    delta i spontane samtaler om noen tema eller emner 

    noen ord og uttrykk som er nyttige når man er på restaurant 

    uttrykke synspunkt om et tema og gi uttrykk for egne meninger 

    delta i en samtale

    delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner 

    ord og uttrykk som er nyttige når man er på restaurant 

    uttrykke og begrunne synspunkt om et tema og gi uttrykk for egne meninger, følelser og holdninger 

    holde en samtale i gang

    Språk, kultur og samfunn
    Drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge

    noe om dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet 

    si litt om noen mattradisjoner

    sammenligne sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge 

    sammenligne mattradisjoner

    drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge 

    sammenligne og reflektere rundt ulike mattradisjoner i Norge og områder der språket brukes

     

    Tilpasset opplæring

    I forberedelsesfasen bør alle elevene kunne lære noen ord og uttrykk som er nyttige når man er på restaurant.

    Noen elever vil kanskje trenge ekstra hjelp til å lage en meny. Læreren kan i så fall dele ut en oversikt over retter man finner i målspråkområdet, og elevene kan lage en meny ved å velge ut matretter fra oversikten.

    Under simuleringen kan det for noen elever være tilstrekkelig å jobbe med deler av restaurantbesøket, for eksempel begrense simuleringen til enten å bestille mat / ta imot bestilling eller å betale regningen / ta betaling for regningen.

    For noen elever vil det også være riktig å åpne for bruk av stikkord. Tilpasset opplæring blir også gjennomført gjennom elevenes valg av læringsmål.

    Nivå I + II: Fra tankekart til tekst

    Gjennom prosessorientert skriving kan elevene øve på å forbedre sine egne skriftlige ferdigheter ved hjelp av ulike læringsstrategier.

    Underveisvurderingen blir gitt i form av at elevene vurderer hverandre (hverandrevurdering) mens de bearbeider teksten. Det gis eksempel på kjennetegn på måloppnåelse for sluttproduktet, som i dette opplegget er et leserinnlegg. Det er også vist eksempler på egenvurderingsskjema.

    Opplegget forutsetter at elevene:

    • har lest ett (eller flere) leserinnlegg på målspråket 
    • øver på bruk av tankekart 
    • får innføring i skrivestrategier: prosessorientert skriving og bruk av skriverammer
    Kompetansemål og læringsmål for nivå I
    KompetansemålLæringsmål
    Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Eksempler på hva eleven skal kunne:
    Språklæring:beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket

    gi tilbakemeldinger på andres tekster i samarbeid med andre 

    oppsummere andres tilbakemeldinger fra lærer og medelever, lage en plan for hvordan skriveprosessen kan forbedres og gjøre eventuelle endringer
    Kommunikasjon:bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet skrive tekster som forteller, beskriver eller informerer

    bruke tankekart for å lage en disposisjon til en tekst 

    bruke skriveramme for å skrive ut teksten 

    skrive ett eller to avsnitt til et leserinnlegg 

    formulere setninger om et tema
    Kompetansemål og læringsmål for nivå II
    KompetansemålLæringsmål
    Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Eksempler på hva eleven skal kunne:
    Språklæring:beskrive og vurdere egen framgang med å lære det nye språket utnytte erfaringer med språklæring for å videreutvikle sin flerspråklighet

    vurdere skriveprosessen 

    identifisere andre tekster av liknende karakter, sammenlikne og legge en klar plan for forbedring for sin egen tekst
    Kommunikasjon:velge og bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger skrive sammenhengende tekster i ulike sjangere gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner

    velge og bruke skrivestrategier målrettet for å forbedre teksten 

    bruke skriverammer, tankekart etc. og se at det er muligheter for å forbedre teksten ved å bruke slike hjelpemidler 

    bruke et autentisk leserinnlegg som mal for eget skriftlig arbeid 

    skrive tekst som er velorganisert og med god bruk av avsnitt 

    bruke argumentasjon, form, stil og lignende som passer leserinnlegg 

    uttrykke egne meninger og begrunne dem 

    bruke ord som overbeviser
    Grunnleggende ferdigheter

    Skrive: Elevene skriver (deler av) et leserbrev

    Læringsressurser
    • Leserinnlegg fra en avis eller et ukeblad
    • Ordbøker på papir og digitale ordbøker
    • Skriveramme for leserinnlegg
    Læringsaktiviteter
    • Elevene får et tema
    • Elevene lager tankekart om temaet
    • Elevene sammenligner tankekartene og utveksler ord og uttrykk
    • Elevene skriver en tekst ut fra tankekartet ved hjelp av skriverammen
      • Nivå l: ett eller to avsnitt
      • Nivå II: en hel tekst
      • Elevene gir hverandre tilbakemelding på teksten underveis
    Vurdering

    Underveisvurdering (hverandrevurdering)

    Eksempel 1

    I dette undervisningsopplegget blir underveisvurdering gitt av medelever gjennom prosessorientert skriving. Vurderingskriteriene er læringsmål som elevene og/eller lærer har konkretisert.

    Dette responsskjemaet er et eksempel på tilbakemeldinger med utgangspunkt i læringsmålene:

    Nivå I: Respons fra: A Respons fra: BDette er braDette kan bli bedre
    Du kan:
    bruke tankekart for å lage en disposisjon til en tekst Du har mange gode ideer og mange nyttige ord og uttrykk i tankekartet. Du bør strukturere tankekartet slik at det blir en bedre disposisjon, med flere "bobler".
    bruke skriveramme slik at teksten blir bygd opp etter sjangeren leserinnlegg   Da blir det lettere å lage avsnitt
    skrive korte og meningsfulle setninger Du kan skrive enkle setninger  
    Du får fram dine egne meninger om emnet og begrunner dem Du bruker gode ord/ uttrykk for å fortelle hva du mener. Men du må gi begrunnelse for meningen din.
    Eksempel 2

    Elevene kan også selv vurdere sin egen læringsprosess og beskrive de læringsmålene de mestrer:

    Jeg kanLittGodt
    velge og bruke skrivestrategier målrettet for å forbedre teksten    
    bruke skriverammer, tankekart etc. og se at det er muligheter for å forbedre teksten ved å bruke slike hjelpemidler    
    bruke et autentisk leserinnlegg som mal for eget skriftlig arbeid    
    skrive tekst som er velorganisert og med god bruk av avsnitt    
    bruke argumentasjon, form, stil etc. som passer leserinnlegg    
    uttrykke egne meninger og begrunne dem    
    bruke ord som overbeviser    
    Eksempel 3

    Elevene kan bruke Den europeiske språkpermen. I sjekklistene for Skriftlig produksjon kan punktene nedenfor være aktuelle:

    A2:

    • Jeg kan skrive enkle tekster om meg selv eller om ting jeg liker å gjøre eller er interessert i.

    B1:

    • Jeg har et godt nok ordforråd til å uttrykke meg om de fleste temaer knyttet til hverdagen min, og jeg kan bruke noen språkstrukturer og idiomatiske uttrykk.

    B2:

    • Jeg kan skrive tekster som diskuterer temaer som jeg har klare meninger om, og jeg kan argumentere for tankene mine. 
    Kjennetegn på måloppnåelse:

    Denne matrisen viser eksempel på lav grad av måloppnåelse på et leserinnlegg fra nivå II:

    bruke ord som overbeviser

    Kompetansemål2 Eleven kan
    Kommunikasjon: skrive sammenhengende tekster i ulike sjangre gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner

    kan skrive enkle setninger som delvis formidler relevant innhold 

    bruke noen relevante ord 

    vise noe sjangerforståelse 

    skrive leserinnlegg med en viss struktur 

    gi uttrykk for en eller flere meninger

     

    Progresjon

    Dette undervisningsopplegget kan brukes flere ganger med ulik vanskelighetsgrad på tekstene. Kriteriene fra skriveprosessen tas med videre til neste arbeid. Slik vil elevene kunne se konkret hva de har forbedret fra forrige skrivearbeid, og hva de må jobbe videre med.

    I oppfølging av opplegget kan elevene skrive leserinnlegget fullt ut / ferdig. På nivå II kan det være interessant å la elevene få lese et leserinnlegg på målspråket med samme tema som de har fått, og la dem diskutere innholdet muntlig på målspråket. Blant annet kan de peke på likheter og ulikheter/argumenter for eller imot.

    Tilpasset opplæring

    Elevene får tilpasset opplæring gjennom prosessorientert skriving og individuelle tilbakemeldinger fra lærer. Elevene setter seg individuelle læringsmål og vurderer i hvilken grad de har nådd målene.

    » Les mer om tilpasset opplæring

    Nivå I + II: Lytte til tekst

    Elevene skal høre en lyttetekst på målspråket og øve på å bruke ulike lyttestrategier. Ved hjelp av egenvurdering øves elevene i å finne hensiktsmessige lyttestrategier. Det vises også eksempel på kjennetegn på måloppnåelse for ett av kompetansemålene.

    Kompetansemål og læringsmål for nivå II

    KompetansemålLæringsmål
    Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Eksempler på hva eleven skal kunne:
    Kommunikasjon: finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangerebruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet

    finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangere (her kan man lage læringsmål i forhold til teksten elevene skal lytte til) 

    bruke lyttestrategier tilpasset formålet
    Grunnleggende ferdigheter

    Muntlig: lytte til en tekst på målspråket

    Lese: lese tilleggsmateriell, som overskrift og ingress, knyttet til lytteteksten

    Læringsressurser
    Læringsaktiviteter

    A. Læreren diskuterer lyttestrategier med elevene. Eksempler på lyttestrategier er at elevene

    • fokuserer på det de forstår, og ut ifra dette forsøker å forstå hovedinnholdet i teksten
    • forsøker å forstå enkelte element:
      • skrive ned ord/uttrykk
      • lytte etter transparente ord
      • lytte etter navn på steder eller personer
      • legge merke til tall
    • gjetter

    B. Introduksjon av lyttetekstens tema. Aktivisering av elevenes forkunnskaper.

    C. Elevene blir informert om praktiske ting som for eksempel om hvorvidt de får bruke pause, repetisjoner eller utdelt oppgaver på forhånd.

    D. Elevene hører lytteteksten og svarer på eventuelle oppgaver.

    E. Kartlegging: I hvilken grad har elevene funnet relevante opplysninger og forstått hovedinnholdet i teksten? Elevene bør få mulighet til å svare på norsk siden de skal testes i hvorvidt de har funnet relevante opplysninger og forstått hovedinnholdet i en tekst.

    Det er lytteferdigheten som skal vurderes, ikke om informasjonen kan formidles videre på målspråket.

    Vurdering
    Egenvurdering

    Det er vanskelig for læreren å vurdere bruk av læringsstrategier hos elevene siden dette er "verktøy" elevene bruker for å erverve seg kunnskap. Det dreier seg ikke om et konkret produkt som skal vurderes, men derimot om en prosess. Derfor er det mest hensiktsmessig med egenvurdering.

    Når elevene skal vurdere bruk av lyttestrategier, kan de svare på spørsmål som:

    Hvilke lyttestrategier brukte jeg?                                                        
    Hvilke lyttestrategier var det hensiktsmessige å bruke?  
    Hvorfor fungerte lyttestrategiene bra?  
    Hva vil jeg endre til neste gang?  

     

    Kjennetegn på måloppnåelse

    Denne matrisen viser ett av elementene som ofte brukes til lokalgitt muntlig eksamen:

    Kompetansemål2 Eleven kan5 og 6 Eleven kan
    finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangere vise noe forståelse av lytteprøven ved å kunne si litt om hva den handler om vise meget god forståelse ved å kunne formidle både hovedinnhold, detaljer og nyanser

     

    Progresjon

    I dette undervisningsopplegget vises eksempel på læringsaktiviteter som bør gjentas gjennom hele språkopplæringen. Det overordnende målet er at eleven skal utvikle gode lyttestrategier og finne ut hvilke strategier som egner seg til ulike tekster. Denne kompetansen utvikles best ved å lytte til stadig mer krevende tekster i ulike sjangere.

    Tilpasset opplæring

    Undervisningsopplegget kan tilpasses på ulike måter (se læringsaktiviteter):

    • antall lyttestrategier og hjelp til å bruke den eller dem som er mest hensiktsmessig/hensiktsmessige ut fra lyttetekstens tema og innhold
    • lyttetekstens vanskelighetsgrad
    • antall pauser og repetisjoner 
    • oppgavens vanskelighetsgrad

     

    Nivå I + II: Ordlæring

    I dette undervisningsopplegget øver elevene på nye ord. Læringsaktiviteten er nyttig ved starten av et nytt tema. Målet er at elevene blir i stand til å bruke ordene de lærer i en sammenheng.

    Opplegget inneholder eksempel på bruk av utfyllingsoppgaver som tester elevenes evne til å anvende ordene i praktiske situasjoner.

    Kompetansemål og læringsmål for nivå I
    KompetansemålLæringsmål
    Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Eksempler på hva eleven skal kunne:
    Kommunikasjon: forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner ord og faste uttrykk knyttet til et tema
    Kompetansemål og læringsmål for nivå II
    Kompetansemål Læringsmål
    Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Eksempler på hva eleven skal kunne:
    Kommunikasjon: bruke ord, setningsoppbygging og tekstbindingsformer målrettet og variert bruke ord, fraser og faste uttrykk knyttet til et tema
    Læringsressurser

    Dette varierer avhengig av læringsaktivitet. Se under.

    Læringsaktiviteter

    I noen av eksemplene nedenfor er det en forutsetning at det foreligger en liste over nyttige ord og uttrykk innenfor et bestemt tema. Listen kan enten være gloser til en tekst eller resultat av en idemyldring.

    Både i lærebøker og på nettsider finnes det lister som kan være til god hjelp. Det er også viktig at elevene er med på å plukke ut ord de selv vil lære og som de mener vil være nyttige.

    Ordene danner utgangspunkt for ulike aktiviteter som har til hensikt å hjelpe eleven med å forstå, bruke, uttale og huske ordene, for eksempel:

    1. Memory: Lag et sett med kort hvor to og to kort har like ord. Målet er å trekke like par. Elevene spiller i små grupper. Kortene ligger med den blanke siden opp. Man bør kunne oversette eller forklare ordet før man får stikket.
    2. Ordjakt: Elevene skal finne flest mulig ord innenfor et bestemt tema på kortest mulig tid.
    3. Glosekonkurranse: Klassen deles i grupper. Utgangspunktet er en felles tekst som er lest eller gjennomgått på forhånd. Læreren plukker ut sentrale ord og uttrykk i teksten og sier dem på norsk. Hver gruppe får diskutere sammen for å finne det rette svaret og deretter sende en representant opp på tavla. Riktig svar gir ett poeng. For å sikre at alle elevene deltar, må gruppen velge ny elev hver gang.
    4. Glosebingo: Ta utgangspunkt i en gloseliste innenfor et bestemt tema. Elevene lager et rutenett på et ark med for eksempel 3X3 ruter. De skal velge sine egne gloser fra gloselisten og skrive et ord på norsk i hver rute og deretter bytte ark med en medelev. Læreren leser opp ord fra gloselisten på norsk. Dersom ordet står på elevenes ark, oversetter de ordet til målspråket. Den eleven som først har oversatt alle ordene sine, roper "Bingo!".
    5. Hvem er jeg?: Elevene deles inn i små grupper (3-4 elever i hver gruppe). Alle elevene skriver et ord tilknyttet temaet på hver sin gule lapp og legger dem i en bunke. Elevene trekker hver sin lapp. Uten å se på teksten skal spillerne klistre lappen i pannen slik at teksten er synlig for de andre på gruppen. Hver elev får for eksempel ett minutt til å stille spørsmål for å finne ut hvilket ord som står skrevet på lappen. Det er bare lov å stille ja- / nei-spørsmål på målspråket (Er det et politisk parti? /Er det en person? Er det et substantiv? /Er det et adjektiv?) Hvis eleven gjetter riktig før tiden går ut, kan han trekke et nytt kort og fortsette å stille spørsmål til tiden er ute.
    6. Kryssord: Både elever og lærer kan lage kryssord.
    7. Ord til bilde: Ta utgangspunkt i et bilde tilknyttet et tema. Aktiviteten kan gjøres i grupper eller individuelt. Den gruppen eller eleven som finner flest ord på målspråket for å beskrive bildet, har vunnet.
    8. Beskrive og tegne et bilde: Elev A beskriver et bilde, og elev B tegner bildet etter beskrivelsen. Målet er at de to bildene blir så like som mulig.
    Vurdering

    Både egenvurdering og hverandrevurdering egner seg godt som vurderingsform på dette undervisningsopplegget.

    De ulike læringsaktivitetene er eksempler på hvordan elevene kan øve ferdigheter. Vurdering av elevenes ordforråd kan foregå på flere måter.

    Det kan være hensiktsmessig å teste i hvilken grad elevene husker ordene de har arbeidet med.

    Utfyllingsoppgaver er en enkel måte å vurdere elevenes ordforråd på innenfor et gitt tema. Elevene kan selv gjøre om en tekst til utfyllingsoppgave ved å fjerne aktuelle ord. Eventuelt kan man finne en annen tekst som inneholder (mange av) de samme ordene.

    Ved å gi en gjennomgått tekst som utfyllingsoppgave en uke etter kan man få en oversikt over hvor mange av ordene elevene klarer å hente fram fra hukommelsen. Elevene kan selv lage flervalgsoppgaver (multiple choice) til hverandre. Læringsplattformer har ofte mange muligheter.

    Progresjon

    En annen oppgave kan være å skrive en fritekst hvor flest mulig ord fra en liste skal være med. Det kan være fra helt enkle setninger til en kompleks tekst. Undervisningsopplegget egner seg godt som innledning til et tema.

    Flere av undervisningsoppleggene i denne veiledningen forutsetter at elevene kan bruke ord og uttrykk knyttet til temaet målrettet og variert.

    Tilpasset opplæring

    Målet er at alle elevene kan bruke noen sentrale ord i praktiske situasjoner selv om mengden ord vil variere fra elev til elev. I noen sammenhenger kan det være motiverende at elevene er med på å velge ut ordene de vil lære.

    Elevene bør kjenne til ulike måter å lære ord på slik eksemplene under læringsaktivitet viser og få mulighet til å være med og velge læringsaktivitet

    Videregående skole

    Nivå I + II: Innføring i lesestrategier

    Ved å bruke enklere tekster kan undervisningsopplegget tilpasses til nivå I.

    Undervisningsopplegget inneholder eksempler på aktiviteter som øver lesestrategier. Dette opplegget har film som tema, men andre tema fra språk, kultur og samfunn kan selvfølgelig også brukes.

    Eleven vurderer selv leseforståelsen underveis og bruker Språkpermen til en bevisstgjøring av egne lesestrategier. Undervisningsopplegget inneholder også eksempler på tester av leseforståelse.

    Kompetansemål og læringsmål for nivå II
    KompetansemålLæringsmål
    Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Eksempler på hva eleven skal kunne:
    Språklæring: utnytte erfaringer med språklæring for å videreutvikle sin flerspråklighet beskrive og vurdere egen framgang med å lære det nye språket

    benytte lesestrategier som jeg har brukt på andre språk, og som har hjulpet meg 

    gjenkjenne ord og uttrykk fra engelsk eller andre språk jeg har lært 

    forstå sammenhengen i en tekst selv om jeg ikke forstår alle ordene 

    bruke bilder og overskrifter til å finne ut hva teksten dreier seg om 

    beskrive framgangen med egen språklæring i for eksempel en logg eller samtale med lærer 

    diskutere med medelever hvilke lesestrategier som er hensiktsmessige å bruke for å løse ulike oppgaver
    Kommunikasjon: forstå innholdet i skriftlige og muntlige tekster i ulike sjangere velge og bruke lytte-,   tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger

    lese for å finne relevant informasjon (skanning) 

    lese for å få oversikt over innholdet (oversiktslesing) 

    lese for å forstå innhold, detaljer og nyanser (dybdelesing) 

    lese "mellom linjene" for å fange opp hva som formidles (fortolkning)
    Grunnleggende ferdigheter

    Lese: skanne, skumlese, dybdelese og lese mellom linjene

    Læringsressurser

    Velg, gjerne i samråd med elevene, en film hvor det er sannsynlig at tekster om filmen finnes lett tilgjengelig.

    Finn ulike tekster som dreier seg om filmen på ulike måter; kinoplakat, kinoannonse, kinoanmeldelse, blogger om filmen og utdrag fra filmmanus.

    Læringsaktiviteter

    A. Aktiviteten kan innledes med en kort diskusjon av ulike lesestrategier og når de brukes.

    Elevene diskuterer i par eller plenum spørsmål som:

    • Hvorfor leser vi?
    • Hvilke ulike måter kan vi lese en tekst på?
    • Hva er det viktigste når du vil finne informasjon? Er det å finne ut hva teksten handler om, å forstå og huske innholdet i teksten, å tolke den eller å forstå budskapet?

    Diskuter med elevene ulike måter å lese en tekst på avhengig av sjanger og formål.

    B. Elevene leser en tekst.

    1. Skanning – lese for å finne relevant informasjon i en tekst

    Elevene får en tekst hvor de raskt skal søke etter informasjon. Elevene skal markere ordene de forstår. Oppgaven bør tidsavgrenses til 1–2 minutter.

    Eksempel på test av leseforståelse:
    Å lese en kinoannonse i en avis
    Spørsmål:                             Svar                                         
    Når går filmen?  
    Hvor går filmen?  
    Hvor lenge varer filmen?  
    Hva koster billetten?  
    Eksempel på test av leseforståelse:
    Å lese en kinoplakat
    Spørsmål:                             Svar                                         
    Hvem har regissert filmen?  
    Hvem har hovedrollen?  
    Hvem har skrevet manus?  
    Hvem har laget musikken?  
    2.    Oversiktslesing (skumlesing) – lese for å skaffe seg oversikt over innholdet i en tekst

    Oppgaven tidsavgrenses (5-7 minutter) fordi elevene skal lese raskt gjennom en eller flere filmanmeldelser for å finne ut hva filmen handler om.

    De bør oppfordres til å ta noen notater underveis. Eleven kan for eksempel skrive nøkkelsetninger eller lage seg et tankekart.

    3.    Finlesing – lese for å forstå både innhold, detaljer og nyanser i en tekst

    Elevene leser en kort biografisk artikkel, for eksempel om manusforfatteren, en eller flere av skuespillerne eller regissøren, for å lære noe om personen/personene og måten de arbeider på.

    Aktiviteten kan gjerne være tidsavgrenset på forhånd, men elevene må få god tid til å lese gjennom flere ganger og til ta notater. Man kan også begynne med oversiktslesing av teksten før elevene går over på dybdelesing. I denne aktiviteten bør elevene få mulighet for å sjekke vokabular i ordbøker og stille spørsmål til læreren og medelever.

    Elevene kan lage et sammendrag av teksten, enten på norsk eller på målspråket, for å vise at de har forstått innholdet.

    Vurdering

    Tilbakemeldingen til elevene bør være av slik art at de ved hjelp av vurderingen blir i bedre stand til å lese tekster på forskjellige måter avhengig av sjanger og formål. Læringsaktiviteten kan avsluttes med en diskusjon av de ulike leseteknikkene elevene har prøvd ut, og hvordan de kan anvendes i andre tekster.   Læringsmålene elevene øves i, er en prosess og ikke et produkt.  Derfor er det mer hensiktsmessig med egenvurdering enn lærervurdering med karakter. Det er prosessen som skal vurderes.

    Dette kan gjøres ved å stille spørsmål som hjelper elevene til å beskrive det faglige utbyttet av lesingen, og reflektere over hvordan de kan jobbe videre for å nå læringsmålene i møte med andre tekster.

    Progresjon

    Som forslag til videre arbeid med filmen og bruk av andre ferdigheter, kan elevene velge mellom ulike aktiviteter.

    Eksempler

    • Skrive: lage en anmeldelse av filmen og legge den inn på et diskusjonsforum
    • Skrive: beskrive en av hovedpersonene
    • Skrive: utforme en dialog etter at elevene har sett en scene på nytt uten lyd og undertekst
    • Skrive: dikte fortsettelse av filmen
    • Snakke: fortelle om filmen på målspråket
    • Lese: finne opplysninger om regissøren/skuespillerne
    • Snakke: presentere foran klassen
    • Lytte: velge ut noen scener og prøve å forstå hva de forteller
    • Ordforråd: lage en liste over slangord som ble brukt i filmen
    • Ordforråd: lære uttrykk i forbindelse med å si sin mening
    Tilpasset opplæring

    Aktiviteten tilpasses ved at man velger noen tekster med ulik vanskelighetsgrad, for eksempel anmeldelse og biografi, ut fra elevens forutsetninger.

    Elevene setter seg individuelle læringsmål og vurderer i hvilken grad de har nådd målene.

    Det å lære å bruke ulike lesestrategier avhengig av tekst og situasjon bidrar til tilpasset opplæring.

    » Les mer om tilpasset opplæring

    Nivå II: Språklæring ved bruk av kilder

    Dette undervisningsopplegget har til hensikt å øve elevene i å utvikle digitale ferdigheter. De skal finne fram til autentiske tekster ved hjelp av nettbaserte kilder.

    Elevene skal trenes i å vurdere om de tekstene de finner, har relevans for de læringsmålene som er satt opp for opplegget.

    De skal også trenes i å se hvilke juridiske og etiske utfordringer som er knyttet til for eksempel Internettbruk.

    Undervisningsopplegget gir eksempel på egenvurdering.

    Forutsetning for gjennomføring av undervisningsopplegget
    • Elevene må få innføring i kildekritikk.
    • Elevene bør kjenne til lese- og skrivestrategier.
    • Elevene bør kjenne til ord og uttrykk fra temaet politikk i språkområdet. 
    KompetansemålLæringsmål
    Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Eksempler på hva eleven skal kunne:
    Språklæring:

    utnytte ulike kilder for autentiske tekster i egen språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler på en kritisk og selvstendig måte

    øke ordforråd gjennom bruk av autentiske tekster 

    dra nytte av muntlige autentiske tekster for å forbedre uttale og intonasjon 

    få økt innsikt i målspråkets språkstrukturer gjennom autentiske tekster 

    ta hensyn til opphavsrett 

    ta hensyn til personvern 

    bearbeide kildemateriell 

    vurdere kildens relevans i forhold til språknivå 

    bruke hjelpemidler som oppslagsverk på en selvstendig måte

    Språk, kultur og samfunn:drøfte sider ved livsvilkår og aktuelle samfunnsforhold i språkområdet

    fortelle om en politiker 

    gi en oversikt over ulike politiske partier i målspråkområdet 

    gi oversikt over politisk historie i målspråkområdet
    Grunnleggende ferdigheter

    Skrive: skriftlig sluttprodukt som leveres i mappen

    Lese: finne informasjon i autentiske tekster

    Digitalt: velge, vurdere og bruke informasjonen riktig og hensiktsmessig

    Læringsressurser

    Internettsider

    Læringsaktiviteter

    Elevene skal skrive en tekst med utgangspunkt i et felles tema og med kilder fra nettet. Tema varierer selvsagt fra språk til språk, men ett eksempel kan være politikk i språkområdet. Elevene kan velge mellom ulike oppgaver innenfor temaet.

    1. Elevene diskuterer bruk av internett i undervisningen. Det kan de eventuelt gjøre på norsk. De diskuterer fordeler og utfordringer. Vis gjerne konkrete eksempler på internettsider med relevant tema.
    2. Avklar vurderingsform med elevene. Alle elevene skal kjenne til læringsmålene, og de skal på forhånd vite hvilke kriterier de skal vurderes etter.
    3. Elevene skal søke etter kilder, behandle innholdet og ta notater underveis.
    Vurdering

    Kompetansemålet utnytte ulike kilder for autentiske tekster i egen språklæring er et eksempel på et kompetansemål som betegner en prosess og ikke et produkt. Det vil være mer hensiktsmessig at læringsmålene blir vurdert i form av egenvurdering, gjerne hverandrevurdering.

    (Det vil for eksempel være vanskelig for en lærer å vurdere med karakter om eleven har forbedret uttalen og intonasjonen ved hjelp av autentiske kilder). 

    Eksempel på egenvurdering av hovedområdet språklæring:

    Hva lærte jeg?
    Hvilke ord lærte jeg?

     

                                                                         

    Har jeg forbedret uttale og/eller intonasjon?  
    Har jeg lært nye måter å formulere meg på?  

    Eksempel på hverandrevurdering av hovedområdet Språk, kultur og samfunn:

    "To stjerner og et ønske"
    Jeg kan fortelle om en politiker.
    Jeg kjenner til tre politiske partier i et land fra et område der språket brukes.
    Jeg må finne ut mer om det politiske systemet i språkområdet.
    Tilpasset opplæring

    Undervisningen tilpasses den enkelte elev ved at de setter sine individuelle læringsmål og vurderer i hvilken grad de har nådd målene.

    Progresjon

    En annen oppgave kan være å skrive en fritekst hvor flest mulig ord fra en liste skal være med. Det kan være fra helt enkle setninger til en kompleks tekst.

    Undervisningsopplegget egner seg godt som innledning til et tema.

    Flere av undervisningsoppleggene i denne veiledningen forutsetter at elevene kan bruke ord og uttrykk knyttet til temaet målrettet og variert.

    4 Idébank

    Lesestrategier

    LK06 angir lesing som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Å kunne lese fremmedspråk er en del av den praktiske språkkompetansen som gir mulighet for utforskning, refleksjon og innsikt på tvers av kultur og fagfelt.

    Kompetansemålene i LK06 sier dette om lesing:

    Nivå I:

    • finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangere
    • forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
    • bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet
    • forstå innholdet i lengre skriftlige og muntlige autentiske tekster i ulike sjangere
    • lese formelle og uformelle tekster i ulike sjangere og gjøre rede for forfatterens synspunkter og holdninger
    • velge og bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger

    Nivå II:

    På det laveste nivået er lesing avkoding av bokstaver satt sammen til ord.

    Etter hvert som den generelle lesekompetansen øker, blir tekstene lengre og mer komplekse og lesingen et viktig redskap til å tilegne seg andre ferdigheter og til forståelse og refleksjon over et stadig mer krevende innhold. Ofte har lesing vært forbundet med tekster i bøker, blader og aviser.

    For unge i dag er imidlertid det å forholde seg til sammensatte tekster i digitale media – tekst, lyd og bilde satt sammen til en helhet – vel så vanlig og viktig som å lese en trykt tekst på papir.

    Ulike typer lesing

    Tradisjonelt har høytlesing blitt mye brukt i begynneropplæringen i språkopplæringen. Å lese høyt i kor for å lære uttale og oppdage sammenheng mellom skrift og lyd har en verdi i seg selv. Å lese høyt i par eller grupper for å trene uttale, rytme og intonasjon er verdifullt også på trinn utover begynnerstadiet.

    Det er likevel viktig å skille mellom kompetanse i fonetikk og leseferdighet. Når man i læreplanen snakker om lesing som ferdighet er det ikke uttale, men leseforståelse det handler om.

    Lesestrategier kan hjelpe elevene til å forstå mer av det de leser og til å lese raskere.

    Lesestrategien skimming gir elevene et overblikk over hva teksten handler om, skanning brukes for å finne spesifikk informasjon og dybdelesing brukes for å forstå og huske hele teksten.

    Valg av lesestrategi avhenger av situasjonen. Når elevene skal ta en test, har de begrenset med tid. Da er det viktig å kunne starte med å skumlese. Hvis de etter å ha skumlest klarer å svare på spørsmålet, har de spart tid og kan gå videre til neste oppgave. Hvis de ikke er sikre på svaret, bør de dybdelese. Hvis elevene ikke har begrenset med tid til å lese og forstå, kan de i større grad velge lesestrategi. Det er viktig at de tenker gjennom hvorfor de skal lese en bestemt tekst.

    Skanne

    (søke etter spesiell informasjon),

    Skumlese

    (lesing for innhold), Å skumlese vil si å lese raskt for å få oversikt over hva en tekst handler om.

    Elevene kan se på overskriften, underoverskrifter, bilder og tabeller, bildetekster, uthevede og kursiverte ord. De kan lese første avsnitt, første setning i hvert avsnitt og siste avsnitt.

    Målet er ikke å lese hele teksten ord for ord, fra begynnelse til slutt, men raskt å skaffe seg en oversikt over teksten.

    Dybdelese

    (nærlesing for å utføre en spesiell oppgave eller studere en tekst i dybden) Elevene dybdeleser teksten hjemme ved å lese hele teksten nøye, og forbereder en ny 30-sekunders fremføring av tekstens hovedpunkter til neste fagtime (en annen dag). Elevene kan ta notater, se over notatene, kutte i notatene, osv. for å få en oppsummering de er fornøyd med – og som fyller 30 sekunder ganske nøyaktig.

    Ta notater

    Når det gjelder å forholde seg til større tekstmengder, vil stillelesing være det naturlige valget. Den mest effektive måten å finne informasjon på, vil for de fleste elever være å lese for seg selv, enten hele teksten alene, eller i en gruppe som deler en tekst.

    Uansett tilnærming er det viktig alltid å ha formålet med lesingen i fokus. Elevene skal ha en grunn til å lese, han/hun skal vite på forhånd hva de skal bruke lesingen til og tilpasse metoden til formålet. Det kan derfor være gunstig å dele leseaktiviteten inn i tre bolker: før – under – etter

    Arbeid før lesingen

    Bestemme lesestrategi ut fra teksttype og formål
    Elevene skal bli kjent med ulike lesestrategier ved at læreren viser hva de ulike strategiene innebærer. Krever teksten skumlesing, skanning eller dybdelesing? Læreren kan gi elevene ulike teksttyper og la dem selv vurdere hvilke tekster som krever hvilken lesestrategi. Etter hvert vil elevene med trening selv vite hvilken strategi de bør bruke.  Læreren kan selvsagt også hjelpe dem med å foreslå lesestrategi ved starten av aktiviteten.

    Å lese er å få tak i meningen og å skape mening i det man allerede vet. En viktig før-lesingsaktivitet kan være å finne ut hva elevene allerede kan. Læreren og elevene kan samtale om forventningene de får ved å se på overskrifter og bilder og hva de vet om emnet fra før, eller elevene kan skrive dette ned.

    Arbeid under lesingen:

    Det er viktig å presisere forskjellen mellom å lese for innholdet, av for eksempel en roman, novelle eller artikkel, og nærlesing som ofte praktiseres i forhold til tekst i lærebøker. Lesing for innhold krever fokus på helheten. Å forstå hvert enkelt ord er derfor ikke nødvendig. Elevene kan gjette ut fra sammenhengen eller bruke kunnskaper de allerede har. Hensikten med denne typen strategi er ikke å lære nye ord, men å forstå for å komme videre i teksten.

    Når elevene skal skumme (skim) en tekst, lese for helhetlig innhold av fagtekster, kan læreren hjelpe til i prosessen ved å gi elevene spørsmål om helheten heller enn detaljer. En annen mulighet er å be elevene selv lage spørsmål eller lage en overskrift til hvert avsnitt.

    Lange, tunge tekster kan være en ekstra utfordring for lesesvake elever. Som hjelp kan læreren plukke ut nyttige ord/uttrykk som er viktig for helhetsforståelsen. Her er det selvsagt mulig å lage all tilpasning man ønsker til ulike elevers behov. Dette er en metode som kan lage teksten så vanskelig eller så lett som læreren ønsker.

    Er formålet nærlesing, som i en lærebok, kan det være hensiktsmessig å be elevene skrive nøkkelsetninger underveis, lage seg tankekart eller skrive sammendrag av teksten.

    Arbeid etter lesningen

    Etterarbeidet vil variere med formålet for lesingen. Skal eleven oppleve leseglede, er det ikke alltid lurt å følge opp leseaktiviteten med mange detaljspørsmål. Still heller spørsmål til ideer og tanker som teksten vekket, eller la ev elevene selv ta seg av denne oppgaven. En god ide kan være å skrive logg under lesingen og bruke denne i etterarbeid som diskusjon i klasse/gruppe eller til videre skriftlig arbeid.

    Er formålet å løse en eller annen oppgave, blir utføring av oppgaven etterarbeidet. Det kan være å skrive en anmeldelse av en bok, et leserbrev som reaksjon på en artikkel, utføre et arbeid etter bruksanvisning, finne avgangstider i en rutetabell eller varer på tilbud i en annonse, dramatisere en fortelling m.m.

    Etter nærlesning av en læreboktekst kan elevene repetere nøkkelsetninger og notere ned i logg hva de har lært.

    Tilpasset opplæring

    Det finnes en rekke muligheter for å tilpasse lesingen slik at alle elever kan få utbytte av lesingen og utvikle lesekompetansen sin.

    Når det gjelder lesing av tekster for generell oversikt over innholdet, skimming, bør de være av en vanskelighetsgrad som er over det nivået elevene normalt befinner seg på. Grunnen er at de skal ha en mulighet til å utvikle leseferdigheten videre. 

    All lesing er positivt for språkutviklingen. Jo mer elevene eksponeres for tekst på målspråket, desto mer vil de lære av ord og strukturer, og desto mer vil de være i stand til selv å produsere muntlig og skriftlig tekst.

    Dette er ett av de beste argumentene for å begynne så tidlig som mulig med andre tekster enn dem som er i læreboka. Uten tilgang til et utvalg av romaner og noveller for barn, unge og voksne, bildebøker, dikt, tegneserier og fagtekster på fremmedspråket, vil ikke elevene bli trygge og kan ikke lese lengre tekster med flyt og hastighet. Gode lesere leser mye.

    For å oppfylle målene i LK06 bør derfor skolen organisere en variert bok-/tekstsamling tilpasset elevgruppen.

    I undervisningsopplegget Turistsbrosjyre blir det vist eksempel på bruk av lesestrategier for å forstå hovedinnholdet i en autentisk tekst. Her vil det være nyttig for elevene å gjøre bruk av likheter mellom eget morsmål og fremmedspråket. Med støtte av bilder vil de kunne finne opplysninger de trenger i oppgaven.

    Lyttestrategier

    Hensikten er å bevisstgjøre eleven på hvilke lyttestrategier som er hensiktsmessig å bruke i ulike lyttetekster avhengig av situasjon (oppgavetype, pauser, gjentakelser osv.). Eleven bør trene på å bruke ulike lyttestrategier og finne ut hvilke strategier som passer best for han/henne i ulike situasjoner.

    Forberedelser er sentrale når man jobber med læringsstrategier. Sentrale spørsmål bør stilles til elevene i forkant av aktiviteten. Konkrete spørsmål som "Hva er det jeg skal fokusere på?" eller "Hva er det jeg bør tenke på i forveien (altså før aktiviteten settes i gang) - Er det noe som kan antydes?" er sentrale for at elevene skal utvikle en bevissthet om læringsprosessen.

    Eksempler på lyttestrategier kan være

    • lytte etter stemmeleie
    • bakgrunnslyd og stemning
    • aktivisere forkunnskap
    • høre etter konkret informasjon
    • forstå hovedinnhold
    • be noen om å repetere               

                    

    Memorere, utdype, organisere eller overvåke?

    Bruk av for eksempel tankekart kan være en strategi. En elev kan ha ulike hensikter med å bruke et tankekart: for å huske ord eller innhold i en tekst (memorere), for å knytte det til forkunnskaper om emnet (utdype), for å skape en oversikt over tekstinnholdet og finne sammenheng (organisere) eller for å kontrollere forståelsen av et tema (overvåke).

    Det er viktig at elevene vet hvorfor de bruker ulike læringsstrategier. Ulike typer aktiviteter er nødvendig. Elevene må få en forståelse av at de ikke trenger å forstå hvert eneste ord i en muntlig eller skriftlig tekst.

    Læringsstrategier

    "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner."(Oppl.l. § 1-2 og LK06 generell del)

    Eleven trenger ikke bare å være i stand til å beherske ulike læringsstrategier, men bør også bli bevisst på formålet med å lese, å lytte, å skrive, å snakke eller å samhandle og på når det kan lønne seg å bruke strategier.

    Lærer som modell

    Læreren må modellere hvordan strategiene kan brukes. Elevene må lære å planlegge og kontrollere egen strategibruk. Først når elevene tar i bruk strategiene, har de opparbeidet evnen til kritisk tenkning og kan utvikle og nyttiggjøre seg egne strategier(Brevik 2009).

    For mer informasjon om lesestrategier anbefales Fremmedspråksenterets informasjon om lesing på engelsk (bl.a. Melby 2009).

    Nedenfor beskrives bruk av diagrammer som læringsstrategi.

    Tankekartdiagram

    Et tankekart brukes til å sette ned ideer på et ark, få overblikk over et emne eller en tekst, organisere stikkord, eller vise sammenhengen mellom ideer.

    Temaet skrives i en sirkel. Deretter tegnes streker ut fra midten til nye stikkord. Dette kan gjøres felles på tavlen, eller individuelt. Flere programmer kan generere digitale tankekart.

    Et tankekart hjelper elevene til å visualisere forståelsen sin og gjør det enklere å illustrere overordnede og underordnede deler av et begrep. Tankekart kan være nyttige

    • under og etter lesing/lytting
    • til å organisere/disponere opplysninger til en muntlig presentasjon
    • som manus til en muntlig produksjon
    • til å organisere/disponere en skriftlig tekst.

    Lese og lytte

    Elevene kan ta notater i et tankekart om det de leser eller hører. De skriver stikkord og viser hvordan stikkordene henger sammen. Dette kan øke forståelsen.

    Ordforråd

    Elevene kan samle ord og uttrykk i et tankekart. Da får de overblikk over ord som passer til et tema, og hvordan ordene henger sammen med andre ord.

    Presentasjoner

    Elevene kan planlegge en presentasjon i et tankekart. De bruker tankekartet som manus for å huske det de skal si. De kan også vise tankekartet som et bilde i presentasjonen.

    Skrive

    Elevene kan planlegge en tekst i et tankekart. De skriver ned ideer som stikkord, og organiserer ideene/disposisjon før de skriver første utkast.

    Det vises eksempel på bruk av tankekart i undervisningsopplegget Fra tankekart til tekst.

    VØSL-skjema -et verktøy til egenvurdering

    VØSL-skjema er eksempel på en læringsstrategi som bidrar til bevisstgjøring rundt egen læring. VØSL-skjema aktiviserer elevenes forkunnskaper og organiserer kunnskap på en mer oversiktlig måte.

    Det er også en kontroll for eleven og læreren for å se hva som er lært. VØSL-skjema passer godt å bruke i oppstarten av nytt tema.

    VØSL-skjemaet består av fire kolonner, hvor elevene (1) skriver ned hva de vet om temaet fra før, (2) hva de ønsker å lære, (3) hvordan de skal lære det og (4) hva de har lært etter å ha jobbet med temaet.

    VVet- eller tro jeg vetØØnsker å lære    SSlik vil jeg lære detLHar jeg lært
                                     
           

    Det vises eksempel på bruk av VØSL-skjema i undervisningsopplegget Tall i praksis.

    "To stjerner og et ønske"
    Stjerne

    Jeg kan      

     

                  

    Stjerne

    Jeg kan

     

     

    Rose

    Jeg må finne ut av

     

                                                                    

    I undervisningsopplegget Språklæring ved bruk av kilder er "To stjerner og et ønske" brukt.

    Prosessorientert skriving

    "Flere hoder tenker bedre enn ett"

    Skriving er en aktivitet hvor veien blir til mens en går. Fordelen med å samarbeide med andre elever blir veldig synlig i de innledende fasene. Elevene kan unngå å misforstå oppgaven, og de kan finne ut om de har ideer som lar seg videreutvikle.

    Et grunnsyn i skrivepedagogikken er troen på elevene som ressurspersoner og samarbeidspartnere i læreprosessen. Dette kommer sterkest til uttrykk ved at elevene trekkes inn i responsarbeidet. Det knytter seg mange positive sider til elevrespons. Elevene kan gi hverandre god og nyttig respons, især på et tidlig stadium i skriveprosessen. Gjennom responsarbeidet får elevene trening i å vurdere og lytte til medelevenes skriveutkast, og det styrker tekstbevisstheten.

    Ved å måtte ta stilling til noe andre har skrevet, øver elevene opp den kritiske evnen sin, og det kommer dem til gode både når det gjelder å vurdere sin egen og andres skriving. Kunnskapsmessig kan elevene dra fordeler av å høre hva andre har tatt med av momenter eller hvordan andre har uttrykt seg. Det kan gi ideer til deres egen skriving, både når det gjelder form og innhold. Responsarbeidet styrker samarbeidet og kontakten elevene imellom.

    (Flaten og Korsvold 1991: 53)

    Kilde: Skriving som prosess av Gro Flaten og Anne-Karin Korsvold, Universitetsforlaget 1989

    Denne form for tilbakemelding mellom elevene er også en veldig god trening i steget til egenvurdering.

    Eksempel på skriveprosess:

    • Oppgavevalg: Eleven velger selv, eller læreren velger.
    • Informasjonsinnhenting: På jakt etter opplysninger om emnet. (Ikke alle oppgaver krever dette.) H-spørsmålene kan være til hjelp. Dette er spørsmål som begynner med hvem, hva, hvor, hvorfor eller hvordan.
    • Idémyldring: Hva er relevant? Bruk for eksempel tankekart, temakart eller venndiagram (Se nedenfor; fig 1, fig 2 fig 3.)
    • Førsteutkast ("kladd"): Tenk gjennom sjangeren og hvilke sjangertrekk teksten skal inneholde. I denne omgang er innholdet det viktigste i teksten. Rettskriving og språk kommer i neste runde
    • Respons I: Del elevene inn i grupper på tre og tre eller fire og fire. Disse skal sammen jobbe med å gi hverandre respons, som i denne omgang skal gå på innholdet i teksten. Elevene må trenes i å tenke at de må gi respons slik de ønsker få en tilbakemelding på sitt eget arbeid.
    • Andreutkast: Jobb ut ifra responsen medelevene har gitt på innholdet. Skriv videre. Nå er struktur og sammenheng i fokus.
    • Respons II: Ny responsrunde med samme grupper. Responsen fokuserer på språk (blant annet ordvalg og ortografi), form, sammenheng og struktur. Elevene må trenes i å tenke at de må gi respons slik de ønsker få en tilbakemelding på sitt eget arbeid.
      • Hvilke ord, uttrykk og/eller setninger er fine?
      • Tredjeutkast: Siste skriving og finpuss før levering.
      • Vurdering: Til slutt skal elevene vurdere seg selv og hverandre. Eks:
        • Hvordan har prosessen gått? Hva gikk bra? Hva var vanskelig? Hva fikk jeg tilbakemeldinger på? Hva har jeg jobbet med? Hva må jeg bli bedre på?
        • Elevene vurderes etter læringsmålene som har blitt satt for oppgaven.

    Andre tips:

    • Det er læreren som er fagpersonen. Han eller hun skal også være med på å gi respons.
    • Elevene må øves i å begrunne hva som er bra og hva som ikke er bra. Derfor er det viktig at læringsmålene er konkrete.
    • Vurderingen bør inneholde vurdering av selve prosessen. Et helt sentralt element i vurderingsfasen innenfor prosessorientert skriving er å vurdere ikke bare det endelige produktet, men også veien en har gått for å komme fram til produktet.

    "Flere hoder tenker bedre enn ett"

    Skriving er en aktivitet hvor veien blir til mens en går. Fordelen med å samarbeide med andre elever blir veldig synlig i de innledende fasene. Elevene kan unngå å misforstå oppgaven, og de kan finne ut om de har ideer som lar seg videreutvikle.

    Et grunnsyn i skrivepedagogikken er troen på elevene som ressurspersoner og samarbeidspartnere i læreprosessen. Dette kommer sterkest til uttrykk ved at elevene trekkes inn i responsarbeidet. Det knytter seg mange positive sider til elevrespons. Elevene kan gi hverandre god og nyttig respons, især på et tidlig stadium i skriveprosessen. Gjennom responsarbeidet får elevene trening i å vurdere og lytte til medelevenes skriveutkast, og det styrker tekstbevisstheten.

    Ved å måtte ta stilling til noe andre har skrevet, øver elevene opp den kritiske evnen sin, og det kommer dem til gode både når det gjelder å vurdere sin egen og andres skriving. Kunnskapsmessig kan elevene dra fordeler av å høre hva andre har tatt med av momenter eller hvordan andre har uttrykt seg. Det kan gi ideer til deres egen skriving, både når det gjelder form og innhold. Responsarbeidet styrker samarbeidet og kontakten elevene imellom.

    (Flaten og Korsvold 1991: 53)

    Kilde: Skriving som prosess av Gro Flaten og Anne-Karin Korsvold, Universitetsforlaget 1989

    Denne form for tilbakemelding mellom elevene er også en veldig god trening i steget til egenvurdering.

    Eksempel på skriveprosess:

    • Oppgavevalg: Eleven velger selv, eller læreren velger.
    • Informasjonsinnhenting: På jakt etter opplysninger om emnet. (Ikke alle oppgaver krever dette.) H-spørsmålene kan være til hjelp. Dette er spørsmål som begynner med hvem, hva, hvor, hvorfor eller hvordan.
    • Idémyldring: Hva er relevant? Bruk for eksempel tankekart, temakart eller venndiagram (Se nedenfor; fig 1, fig 2 fig 3.)
    • Førsteutkast ("kladd"): Tenk gjennom sjangeren og hvilke sjangertrekk teksten skal inneholde. I denne omgang er innholdet det viktigste i teksten. Rettskriving og språk kommer i neste runde
    • Respons I: Del elevene inn i grupper på tre og tre eller fire og fire. Disse skal sammen jobbe med å gi hverandre respons, som i denne omgang skal gå på innholdet i teksten. Elevene må trenes i å tenke at de må gi respons slik de ønsker få en tilbakemelding på sitt eget arbeid.
    • Andreutkast: Jobb ut ifra responsen medelevene har gitt på innholdet. Skriv videre. Nå er struktur og sammenheng i fokus.
    • Respons II: Ny responsrunde med samme grupper. Responsen fokuserer på språk (blant annet ordvalg og ortografi), form, sammenheng og struktur. Elevene må trenes i å tenke at de må gi respons slik de ønsker få en tilbakemelding på sitt eget arbeid.
      • Hvilke ord, uttrykk og/eller setninger er fine?
      • Tredjeutkast: Siste skriving og finpuss før levering.
      • Vurdering: Til slutt skal elevene vurdere seg selv og hverandre. Eks:
        • Hvordan har prosessen gått? Hva gikk bra? Hva var vanskelig? Hva fikk jeg tilbakemeldinger på? Hva har jeg jobbet med? Hva må jeg bli bedre på?
        • Elevene vurderes etter læringsmålene som har blitt satt for oppgaven.

    Andre tips:

    • Det er læreren som er fagpersonen. Han eller hun skal også være med på å gi respons.
    • Elevene må øves i å begrunne hva som er bra og hva som ikke er bra. Derfor er det viktig at læringsmålene er konkrete.
    • Vurderingen bør inneholde vurdering av selve prosessen. Et helt sentralt element i vurderingsfasen innenfor prosessorientert skriving er å vurdere ikke bare det endelige produktet, men også veien en har gått for å komme fram til produktet.

    Tilpasset opplæring

    Retten til tilpasset opplæring er forankret i lovverk og læreplanverket:

    "Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven og lærlingen." Opplæringslova § 1-3

     

    Tilpasset opplæring betyr at den enkelte elev skal få læringsmål som han eller hun faktisk kan klare å nå. Læreren må derfor kjenne elevens kompetanse og bruke oppgaver og/eller prøver for å kartlegge denne.

    Elever som får altfor vanskelige oppgaver, vil gi opp. Tilpasning kan skje ved at læreren gir elevene oppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad eller oppgaver hvor læringsmålene er differensiert.

    I Stortingsmelding 16 … og ingen sto igjen står det blant annet:

    "Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene."

    Målet med tilpasset opplæring er at eleven

    • skal oppleve mestring
    • er motivert for oppgaven
    • utvikler seg og setter realistiske mål
    • deltar aktivt i sin egen læringsprosess
    • medvirker aktivt og tar medansvar
    • bidrar aktivt til fellesskapet

    Det skal synliggjøres hvordan man tilrettelegger for tilpasset opplæring.

    Arbeidsmåter og arbeidsprosess

    Tilpasset opplæring i fremmedspråk kan f.eks. bety:

    • valg av ulike tekster til/for ulike elever (ulik vanskelighetsgrad, tema, sjanger) 
    • valg av ulike arbeidsmåter/arbeidsformer som passer den enkelte 
    • ulik tidsbruk/progresjon i forhold til kompetansemål og læringsmål (at elevene får arbeide etter eget tempo)
    • at elevene får være med på å bestemme hva de skal arbeide med (sette seg egne mål og være med på å vurdere hvor godt de lykkes) både med ulik målsetting og ulik grad av måloppnåelse
    • at det gis alternative oppgaver
    • at elevene lærer ved å arbeide med "praktiske situasjoner" og at de skal skape et produkt, "lage" noe sånn at elevene ser konkrete resultater av det de gjør

    Tilpasset opplæring og underveisvurdering

    Prinsippet om tilpasset opplæring betyr at eleven skal ha mulighet til å realisere forutsetningene sine så langt det er mulig, at den enkelte elev skal få læringsmål som han eller hun faktisk kan klare. Læringstrykket skal holdes oppe både i gruppa og for det enkelte individet.

    For å kunne gjennomføre tilpasset opplæring i fremmedspråkundervisningen er det viktig å vite hva eleven kan og forstår. Læreren må derfor kjenne elevens kompetanse og bruke oppgaver og/eller prøver for å kartlegge denne.

    I undervisningsopplegget Turistbrosjyren, gjør man dette for eksempel ved at noen elever kan velge å presentere produktet på norsk mens andre elever presenterer på målspråket. Noen elever kan skrive enkeltord, mens andre elever kan klare å skrive enkle setninger.

    Dialogen lærer-elev er avgjørende for å få til tilpasset opplæring. For å vite hva elevene trenger å lære og hvordan de skal lære, må de delta i underveisvurderingen gjennom egenvurdering. Gjennom underveisvurdering og elevenes egenvurdering vil både elever og lærer få informasjon som kan være grunnlag for tilrettelegging og justering av undervisningen. Slik legges det til rette for bedre læring.

    Tilpasset opplæring, elevmedvirkning og vurdering henger nøye sammen. Men elevene må øves i å sette sine egne læringsmål og i å vurdere seg selv.

    I undervisningsoppleggene blir det vist eksempler på hvordan underveisvurderingen kan konkretiseres og hvordan den kan fremme tilpasset opplæring.

    Tilpasset opplæring og elevenes valg av læringsaktiviteter

    Tilpasset opplæring skal åpne for at elevene skal kunne velge læringsaktiviteter og hvordan de skal nå målene. De skal også få muligheten til å velge høy eller lav måloppnåelse av læringsmålene. Dersom elevene skal utvikle hensiktsmessige læringsstrategier, sette mål, velge læremidler og lærestoff og evaluere læring, må de få erfaring med å sette mål, gjøre valg og reflektere over disse.

    En måte å åpne opp for et større læringsrom for eleven på, er å gå ut fra et felles lærestoff eller en felles opplevelse som for eksempel et lærerforedrag, en film, en sang, et dikt, et tv-program og deretter åpne opp for at elevene kan bruke dette lærestoffet til å nå egne læringsmål.

    Elevenes forslag til læringsaktiviteter fremsettes i plenum slik at elevene får muligheten til å velge mellom alle de foreslåtte aktivitetene.

    Tilpasset opplæring i lesing

    Valg av tekst Læringsaktivitetene kan tilpasses ved at man velger noen tekster med ulik vanskelighetsgrad, for eksempel anmeldelse og biografi, ut fra den enkelte elevens forutsetninger. Ved å velge en enkel tekst, vil elevene tidlig skjønne at de kan forstå ved å skumlese.

    De vil raskt se at det er unødvendig bruk av tid å dybdelese en enkel tekst. Samtidig kan det være en nyttig erfaring å få en tekst som er vanskelig for elevene. De vil da se at skumlesing kan gi et nyttig overblikk over hva teksten handler om – selv uten å dybdelese.

    Behov for oppfølging Elever som er usikre på egen lesing, kan ha nytte av å lese sammen med læreren ved første gjennomlesing av teksten. Læreren kan modellere hvordan man skumleser en tekst ved å peke på overskrifter, bilder, tabeller, bildetekster og uthevede ord, første og siste avsnitt, eller første setning i hvert avsnitt. Målet er å vise elevene hvordan de raskt skaffer seg oversikt over teksten

    Lesestrategier Det å lære å bruke ulike lesestrategier avhengig av tekst og situasjon bidrar i seg selv til tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er også å tilpasse oppgavene til tekstene. Skumlese vil si å lese raskere enn ved dybdelesing, og få et overblikk eller inntrykk av teksten.

    Dermed vil tilpasningen dreie seg om hjelp fra læreren til å skjønne hva de skal se etter for å få et inntrykk av tekstens innhold uten å forstå alle ord. Lesestrategiene ivaretar tilpasset opplæring ved at elevene lærer å lese avhengig av tekst og situasjon. Aktiviteten kan i tillegg tilpasses elevene med hensyn til valg av tekst og behov for oppfølging.

    Undervisningsopplegg med fokus på lesing:

    Tilpasset opplæring i skriftlig produksjon

    Det skal synliggjøres hvordan man kan planlegge og tilrettelegge for tilpasset opplæring.

    Skriveaktiviteten kan tilpasses ulike elevgrupper både når det gjelder innhold, krav til utførelse og sluttprodukt. Elever som trenger mye hjelp, kan få skriverammer til ulike skriveaktiviteter, som for eksempel en mal der en del er forhåndsutfylt.

    Når det gjelder innhold, kan man ved ulik grad av fyll i rammene gjøre oppgaven så lett eller så vanskelig som man ønsker. Eksempel på undervisningsopplegget med fokus på skriving: Fra tankekart til tekst.

    Skrivesterke elever kan få større utfordringer ved mer kompliserte oppgaver. De kan bli bedt om å skrive lenger, skrive flere brev eller definere situasjon og lage sine egne oppgaver. Elever med lav skrivekompetanse bør veiledes slik at de produserer en tekst med noen avsnitt og noe variasjon i tekstbinding.

    Elever som trenger mer tid, og/eller ikke behersker språk og sjanger så godt, kan bli bedt om å skrive mindre selvstendig tekst (mer fyll i skriverammen) eller færre tekster. Elever som ikke klarer å skrive argumenterende tekster, kan få i oppgave å skrive en fortelling relatert til samme tema som andre skriver artikkel om.

    De kan også skrive korte blogginnlegg, eller de kan lage en multimedial presentasjon over temaet/problemstillingen i den argumenterende teksten.

    5 Støttemateriell

    Skriveramme (leserbrev)

    Et leserinnlegg er en kort tekst som ytrer meninger om et tema.

    SPRÅK

    Du kan bruke formelt eller uformelt språk, men unngå slang. Bruk ord som overbeviser, som: problem, løsning, sikkert… Magasiner og aviser vil ikke publisere brev med mange språklige feil. Sjekk grammatikken!

    Bruk korte setninger, og inkluder gjerne spørsmål for å lage et poeng.

    Overskrift

    Lag en tittel som passer til innholdet.

    Eksempel: Facebook, vår nye lekeplass?

    Første avsnitt Skriv en innledning hvor du uttrykker din mening. Still gjerne et spørsmål for å gjøre leseren interessert.

    Eksempel: Vi unge tilbringer mer og mer tid på internett. Mister vi våre virkelige venner?

    Andre avsnitt Legg til fakta eller eksempler som støtter meningene og argumentene dine.

    Eksempel: Vi unge tilbringer xx timer på nettet hver dag. Det er et problem for mange. Vi bruker lite/mindre tid til fysisk aktivitet og tilbringer lite/mindre tid med familie og venner. Mange unge føler seg utenfor.

    Siste avsnitt Summer opp, og gi en konklusjon, gjerne med en god "punch-line".

    Eksempel: Vi tilbringer for mye tid på Internett. Ta vare på vennene dine!

    Eksempel på rollekort til rollespill “på restaurant”

    Person A: KelnerPerson B: Gjest, damePerson C: Gjest, mann

    har lite grønnsaker (se på menyen, og bestem på forhånd hvilke retter dere ikke har)

     

    er veldig interessert i om maten smaker godt

     

    utøver veldig god sørvis

     

    dere tar ikke kort, bare kontanter

    har møtt person C (gjest mann) bare en gang før, deres første møte på restaurant 

    du er norsk 

    ønsker forrett, hovedrett og dessert 

    vegetarianer 

    snakker om forskjellen på norsk mat og mat fra språkområdet 

    synes sørvisen er utmerket

    veldig høflig 

    ønsker å betale regningen, du har både VISA kort og kontanter

    har møtt person B (gjest dame) bare en gang før, deres første møte på restaurant 

    du er fra språkområdet 

    ønsker hovedrett og dessert 

    synes sørvisen er litt dårlig 

    snakker om forskjellen på norsk mat og mat fra språkområdet 

    spør hva slags mat man spiser i Norge 

    veldig høflig 

    ønsker å betale regningen, du har ingen kontanter

     

    Det felles europeiske rammeverket for språk og Den europeiske språkpermen

    I 2001 ble Det felles europeiske rammeverket for språk ferdigstilt. Rammeverket er en felleseuropeisk nivåskala som tar utgangspunkt i de 5 språkferdighetene: lytting, lesing, muntlig produksjon, muntlig samhandling og skriftlig produksjon.

    Rammeverket foreslår en standard europeisk språkprogresjon som består av 6 forskjellige nivå fra "gjennombruddsnivået" A1 til "full mestring" C2.

    Innføringen av Rammeverket for alle Europarådets medlemsland markerer en klar fokusendring i retning av en mer praktisk språkopplæring.

    Europarådet har som mål, gjennom en pragmatisk tilnærming i språkopplæringen, å skape et felleskap der flerspråklighet kan sees som en fordel og ikke en barriere mellom landene i Europa. Europarådet ønsker å skape bredere kunnskap for å bedre kommunikasjonen mellom kulturer og samfunn.

    Den europeiske språkpermen

    Den europeiske språkpermen (European Language Portfolio, Portfolio europeén des langues) er et pedagogisk verktøy som er utviklet for å implementere Det felleseuropeiske rammeverket for språk. Språkpermen gir elever mulighet til å dokumentere språkferdigheter og reflektere over egen språklæring.

    Den brukes til å stadfeste hva eleven er i stand til å gjøre på ulike språk og hvordan hun eller han har tilegnet seg denne kunnskapen. Alle språk som eleven har tilegnet seg til en viss grad, kan omtales i permen, uavhengig av om språket er lært i skolesammenheng eller på annen måte. Eleven bygger opp sin egen språkperm over tid.

    Språkpermen og skal være et hjelpemiddel til å lære språk, først og fremst gjennom:

    • å lære seg å bruke læringsstrategier
    • å se sin egen progresjon i språklæringen
    • å gradvis sette seg egne mål
    • å evaluere læringsmålene sine
    • å velge mellom ulike aktiviteter for å nå målene sine
    • bli bevisst språklæringserfaringene sine i og utenfor skolen
    • å dokumentere språkkompetansen sin og arbeidet sitt
    • å stimulere til refleksjon omkring interkulturelle aspekter
    • å dokumentere språkkompetanse etter en felles mal i alle europeiske land

    Språkpermen gir mulighet for tilpasset opplæring, underveisvurdering og egenvurdering:

    Språkpermen finnes i to utgaver, én for 6–12 år og én for 13–18 år og kan lastes ned gratis sammen med lærerveiledningen fra Fremmedspråksenterets nettside.

    eTwinning

    En plattform for læring på tvers av landegrenser

    eTwinning er en digital plattform som i Norge driftes av Skolenettet. Plattformen har som formål å formidle kontakt mellom skoleklasser eller elevgrupper fra ulike europeiske land.

    Her kan elever sammen med læreren starte og utvikle et prosjekt. Klassen bestemmer selv omfang, varighet, tema og arbeidsmåter. Et samarbeid som allerede er i gang, kan også bli et eTwinning-prosjekt.

    Du kan lese mer om eTwinning på Fremmedspråksenterets sider som har en egen lenke til plattformen, eller gå direkte til veiledningen for bruk av plattformen.
     

    En plattform for læring på tvers av landegrenser

    eTwinning er en digital plattform som i Norge driftes av Skolenettet.no

    Plattformen har som formål å formidle kontakt mellom skoleklasser eller elevgrupper fra ulike europeiske land.

    Her kan elever sammen med læreren starte og utvikle et prosjekt. Klassen bestemmer selv omfang, varighet, tema og arbeidsmåter.

    Et samarbeid som allerede er i gang, kan også bli et eTwinning-prosjekt. Du kan lese mer om eTwinning på Fremmedspråksenterets sider som har en egen lenke til plattformen, eller gå direkte til veiledningen for bruk av plattformen.

    Fant du det du lette etter?

    0/250
    0/250

    Tusen takk for hjelpen!