Eksempel 6: tilpasset opplæring, ordlæring gjennom nyhetstekster

8-10. trinn

I dette eksemplet vises hvordan tilpasset opplæring kan inkluderes i undervisningsopplegget. Opplegget kan tilpasses ulike elevgrupper og ulike nivåer.  Her er kompetansemål fra 8.-10. trinn foreslått, men opplegget kan også tilpasses ved å bruke kompetansemål fra 5. – 7. trinn eller Vg1/Vg2. Eksempelet passer også for voksne deltakere.

Elevene skal anvende ulike lesestrategier for å tilegne seg informasjon. Elevene skal også arbeide systematisk med ordlæringsstrategier gjennom å tilegne seg ordforråd fra nyhetstekster og bruker dette i diskusjon. Dersom elevene ikke kjenner til strategiene fra før, kan det være hensiktsmessig å ha en egen gjennomgang av disse før elevene skal anvende dem til å lære noe nytt.

Eksempelet vektlegger også refleksjon og bevissthet rundt egen språklæring. Gjennom bruk av og refleksjon rundt ulike læringsstrategier, kan elevene bli bevisst hvordan de lærer best. Tilpasset opplæring kan også ivaretas gjennom at elevene kan medvirke i egen læring gjennom å velge læringsstrategier knyttet til egen læring.

Lesing og ordlæring er her knyttet til en nyhetssak som velges som innhold for å nå kompetansemålene. Dette kan også kombineres med andre kompetansemål.

Kompetansemål

Eleven skal kunne

  • bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk
  • kommentere eget arbeid med å lære engelsk
  • velge ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler, og bruke dem på en selvstendig måte i egen språklæring
  • velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet
  • bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving
  • bruke digitale verktøy og formkrav for informasjonsbehandling, tekstproduksjon og kommunikasjon 
  • forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon

Sammenheng og progresjon

For å tilpasse opplæringen er det vesentlig å ta utgangspunkt i elevenes erfaringer og forkunnskaper. For å sikre sammenheng i elevens læring, kan det også være nyttig å se på hva elevene har lært fra før. Eksemplet bygger på en rekke kompetansemål fra 7. trinn der elevene skal kunne beskrive eget arbeid med å lære engelsk, forstå og bruke et ordforråd knyttet til kjente emner, bruke digitale ressurser og andre hjelpemidler i egen språklæring, lese og forstå ulike typer tekster av varierende omfang fra forskjellige kilder og bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler for å finne relevant informasjon og lage ulike typer tekster. Kompetansemålene i dette eksempelet er i læreplanen videreført til Vg1/Vg2.

I dette eksemplet er det tatt utgangspunkt i mange kompetansemål fra læreplanen i engelsk. Det er naturlig at elevene må jobbe med disse kompetansemålene flere ganger i løpet av 8. – 10. trinn. Dersom elevene har jobbet med ett eller flere av disse kompetansemålene tidligere, kan opplæringen bygge på hva elevene lærte da.

Forslag til læringsmål om ordlæring

Læringsmålene blir ofte utarbeidet sammen med elevene. Dette gir mange muligheter for medvirkning og tilpasset opplæring. Elevene skal kunne forstå og bruke læringsmålene i egenvurdering og i underveisvurdering.

Det er ikke alltid nødvendig å utarbeide læringsmål. Noen ganger er det mest hensiktsmessig å bruke kompetansemålene som de er. Det viktige er at elevene forstår målene og vet hva som blir vektlagt i opplæringen. Lærer kjenner sin elevgruppe best, og hvordan gruppa lettest kan forstå målene for opplæringen.

Læringsmål kan tilpasses alder, nivå, gruppe, elevens forkunnskaper, kulturbakgrunn og utdanningsprogram. Elevenes forkunnskaper når det gjelder læringsstrategier og digitale ferdigheter kan være særlig relevant å ta i betraktning når læringsmålene utarbeides. Her finner du noen forslag på læringsmål om ordlæring. Disse kan være et utgangspunkt for å utvikle eventuelle læringsmål om andre læringsstrategier og digitale ferdigheter som bidrar til å nå kompetansemålene.

Jeg kan

  • bruke ulike strategier for å forstå ukjente ord og huske ordenes form og betydning
  • gjenkalle ordene i nye sammenhenger
  • bruke ordene skriftlig og muntlig i egne tekster om aktuelle nyheter 
  • velge best egnet strategi for meg til å lære nye ord

Underveisvurdering og forslag til kjennetegn på høy måloppnåelse

Elevene kan gjerne få tilbakemeldinger i form av muntlige kommentarer gjennom hele prosessen. Her vil det være viktig å hjelpe elevene videre i læringen av ulike strategier for ordlæring, slik at de kan overføre strategiene til nye situasjoner.

Kjennetegn på høy måloppnåelse er avhengig av elevens alder og nivå. Her er det noen eksempler på kjennetegn, men de må tilpasses den aktuelle elevgruppa. Flere av kjennetegnene kan brukes i andre ordlæringssituasjoner også.

Eleven

  • identifiserer og vurderer de ulike ordlæringsstrategiene ut fra egen erfaring og nytteverdi
  • bruker ordene korrekt og hensiktsmessig i egen tekstproduksjon
  • tilegner seg et ordforråd knyttet til en aktuell nyhetssak
  • forstår betydningen av ordene både i kjente og nye kontekster

Når det gjelder det skriftlige sluttproduktet, kan du for eksempel peke på positive trekk og skille ut et par områder som eleven kan jobbe mer med. En skriftlig vokabulartest kan brukes for å teste det innlærte ordforrådet, gjerne i form av en skriveoppgave der elevene skriver en egen tekst hvor ordene settes i en sammenheng.

Grunnleggende ferdigheter

I dette eksempelet er flere grunnleggende ferdigheter nødvendige for å utføre opplegget. Det er likevel hovedvekt på å kunne lese og på digitale ferdigheter. Elevene lærer og trener på ulike lesestrategier for å bygge ordforrådet. Elevene må også være kritiske til ordene og forklaringene de finner i forskjellige ordbøker på nettet, og de må snakke sammen om hva som kan være mulige løsninger. Elevens digitale leseferdigheter trenes når de må søke, finne, lese, filtrere og vurdere informasjon fra større tekstmengder. 

Undervisningsopplegg

I dette undervisningsopplegget skal elevene velge ut og bruke en aktuell engelskspråklig nyhetssak som utgangspunkt for å tilegne seg og reflektere over egne valg av ordlæringsstrategier. Strategiene elevene jobber med vil kunne brukes i arbeid med å lære nye ord I andre tekster elevene skal jobbe med senere.

Undervisningsopplegg, engelskspråklig nyhetssak
Hva?Hvordan?

Forarbeid: Valg av tekst

Elevene skal finne en nyhetssak som skal kunne engasjere hele gruppa.   Dette kan gjøres ved at elevene søker etter, velger og filtrerer aktuell   informasjon fra tekster i aviser og nyhetsmagasiner fra forskjellige engelskspråklige kilder på nettet. Forarbeidet avsluttes med en gruppediskusjon der elevene er med å velge ut den aktuelle nyhetssaken.

Internasjonale nyhetstekster stiller ofte høye krav til forståelse og   ordforråd. I denne aktiviteten arbeider elevene systematisk med å tilegne seg ordforrådet i nyhetstekster. Når du velger ut tekster til arbeidet med nyhetstekster, kan elevene gjerne diskutere den måten ulike medier   presenterer informasjonen på, for eksempel tabloidpresse kontra fullformataviser (”seriøse” aviser), nettmedier kontra papirmedier, osv. 

Tilpasninger: Her har vi valgt å ta utgangspunkt i én tekst. Eksemplet kan lett justeres ved å velge artikler fra ulike mediers dekning av én nyhetssak. På den måten kan gruppa jobbe med tekster av ulik vanskelighetsgrad. Dersom gruppas interesser og engasjement varierer veldig, kan eksemplet justeres ved å ta utgangspunkt i flere ulike nyhetssaker og gruppere elevene etter den aktuelle saken de velger.

Bevisstgjøring og refleksjon rundt spørsmål om egen ordlæring

Før elevene begynner å jobbe med teksten kan de reflektere over   hvordan de selv mener, ut fra sine erfaringer, de best lærer nye ord. Dette kan gjøres ved at elevene svarer på spørsmål, skriftlig eller muntlig, om hva det vil si å ”kunne” et ord, hvordan de lærer nye ord på engelsk, hva slags ord de syns er enkle/vanskelige å lære seg, osv. Som en støtte til   refleksjonen kan du beskrive tre strategier for ordlæring:  

  • repetisjon og memorering (mekanisk repetisjon)
  • kontekstualisering (der ordene brukes i en kontekst, man konstruerer en setning med det nye ordet som skal læres)  
  • visualisering og assosiering (der det nye ordet knyttes til mentale eller reelle bilder og med ikke-meningsfulle assosiasjoner som rim, rytme og tall).

Tilpasset opplæring: Her kan du verdsette at det er ulike måter å lære på og at elevene har ulike erfaringer.

Skumlesing

Elevene skumleser teksten med kort tidsfrist (for eksempel 3 min.) for å skaffe seg oversikt over innholdet og tar eventuelt notater underveis. En alternativ inngang til teksten er at elevene leser ingressen, bruker bilder og eventuelle faktabokser eller sitater i teksten for å skaffe seg oversikt over innholdet.

Tilpasset opplæring: For å vise relevans utover denne læringsøkten, kan lærer fremheve at dette er strategier som elevene kan bruke i andre sammenhenger.

Oppsummering, nøkkelord

Teksten legges bort, og elevene skriver en kort oppsummering (2-3   fullstendige setninger) eller nøkkelord, som så sammenliknes og diskuteres i små grupper.

Tilpasset opplæring: Gjennom at elevene har fått forberede seg hver for seg før arbeid i små grupper, vil alle ha et utgangspunkt for å kunne bidra og inkluderes i gruppediskusjonen.

Finne ut hva ordene betyr

Elevene leser teksten på nytt og plukker ut noen ord de ikke er helt   sikre på, og noen ord de ikke forstår. De skal så lage hypoteser om hva   ordene betyr.

Tilpasset opplæring: For å hjelpe elevene med å lage hypoteser kan det være lurt at de kjenner til noen ulike strategier for å kunne gjette ordenes betydning. En strategi kan være å gjette betydningen ut fra den sammenhengen ordene står i. Andre opplysninger kan de trekke ut fra ordenes form, stavemåte, likhet med andre ord, forstavelser, endelser, osv. 

Etter at elevene har laget hypoteser kan de sjekke og korrigere ordenes betydning ved hjelp av digitale og andre ordbøker, Internett, osv.

Styrke forbindelsen mellom ordenes form og betydning

Tilpasset opplæring: Elevene kan arbeide videre med ordene de ikke forsto på ulike måter for å styrke forbindelsen mellom form og betydning.

For eksempel:

  • notere assosiasjoner de har til hvert ord (både form og betydning) i et tankekart, en liste, osv.
  • finne synonymer, antonymer, under- og overordnede ord  
  • finne forbindelser til ord fra andre språk
  • gruppere ordene etter ulike kriterier (lange/korte, ”fine”/”stygge”, ulike ordklasser, osv.)
  • lage oppgaver hvor ordene inngår, for eksempel kryssord, ”odd man out”, osv.

Sammenheng i læringen

Tilpasset opplæring: For at de nye ordene elvene har lært skal ha relevans og sammenheng til nye læringssituasjoner kan elevene jobbe videre med ordene. De kan for eksempel identifisere typiske ”topic”-ord og typiske ”støtteord” som kan brukes i en kort oppgave, muntlig eller skriftlig. Dette kan være et nyhetsinnslag for TV/radio, en lydfil, en kort nyhetsnotis, en øyenvitnebeskrivelse, en dramatisering, en blogg, osv. Her er det mange muligheter for variasjon og tilpasset opplæring.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!