Eksempel 5: Lære språklige mønstre og skrive sammenhengende tekster

5.-7. trinn

Eksemplet passer også for voksne deltakere.

Elevene lærer å skrive sammenhengende tekster i samarbeid med deg og resten av klassen. Gjennom modellering fra deg og repetisjon og automatisering felles i klasserommet vil opplegget aktivere minnet for læring av setningsmønstre, fraser og uttrykk. Eksemplet viser hvordan elever kan lære språklige mønstre og tekstbygging.
Kompetansemål

Eleven skal kunne

  • bruke lese- og skrivestrategier
  • skrive sammenhengende tekster som forteller, gjenforteller, beskriver opplevelser og uttrykker egne meninger
  • bruke grunnleggende mønstre for rettskriving, ordbøying, setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst
  • identifisere og bruke ulike situasjoner og læringsstrategier for å utvide egne ferdigheter i engelsk
  • bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler for å finne relevant informasjon og lage ulike typer tekster 

Nedenfor finner du forslag til læringsmål. Elevene skal kunne forstå og bruke læringsmålene i egenvurdering og i underveisvurdering med deg. Læringsmålene blir ofte utarbeidet sammen med elevene. Forslaget kan tilpasses alder, nivå, gruppe, elevenes forkunnskaper og kulturbakgrunn. 

Forslag til læringsmål

Jeg kan

  • sette sammen setninger til en sammenhengende tekst
  • identifisere og bruke ulike måter å binde sammen setninger på
  • forstå og snakke om hvordan en tekst er bygd opp
  • vurdere og revidere en tekst med digitale skriveverktøy, og ved hjelp av støtte fra læreren og andre elever 
Undervisningsopplegg
HvaHvordan
Idémyldring

Elevene kommer med forslag og blir enige om et emne alle skal skrive om.
 

Byggesteiner til teksten

Du spør elevene hva som bør være med i dette emnet. Du får forslag fra elevene i form av setninger, én etter én. Hver setning får et lite bilde/symbol på tavla (vanlig eller interaktiv tavle; selve setningen skal ikke skrives på tavla). Siden du er språkmodell kan du endre litt på setningsstrukturen og gjenta setningene med en presis og tydelig form og eventuelt gjennomgå betydningen. Ved å aktivere minnet lærer elevene setningsmønstre, fraser og uttrykk gjennom repetisjon og automatisering. Hver ny setning repeteres sammen med alle tidligere foreslåtte setninger (til sammen minst 4-5 setninger, gjerne flere) med hjelp fra elevene, for at nyttige språklige mønstre skal festes i elevenes minne og kunne brukes i ulike sammenhenger senere. Elevforslag: Football is fun to play. Du gjentar: Playing football is fun (symbol: smilefjes?). 

Neste setning, elevforslag: I think it’s very boring when you see football on TV. Du gjentar: Watching football on TV is boring (symbol: TV-skjerm?). Symbolene gjør at innholdet i setningene skal festes i minnet. Språkmønsteret som får spesiell fokus her: [verb]-ing + is + [adj].
 

Tekstbygging

Elevene arbeider i grupper på 2-4 med å sette sammen alle setningene til en sammenhengende digital tekst. De står fritt til å endre rekkefølgen og kombinere eller dele opp setninger, men innholdet skal beholdes så godt som mulig. Én i gruppa leser deretter teksten opp for resten av klassen. Det kan være nyttig å gjennomgå eller dele ut noen bindeord på forhånd. Bindeord kan også tas opp og framheves i selve skriveprosessen, og deretter samles til senere bruk.
 

Bearbeiding av teksten

Du velger en av tekstene som vises for hele klassen. Elevene kommer med innspill til forbedring, gjerne oppmuntret av spørsmål fra deg. Bearbeiding av en tekst i fellesskap er en gyllen mulighet for å fokusere på språklige mønstre og tekstbygging. Du kan vise elevene hvordan han/hun tenker og resonnerer som en mer avansert tekstbygger. Spørsmål som går på detaljer og nyanser i språket, øker elevenes bevissthet om hva som kommuniserer godt, for eksempel bruk av pronomen, bestemt og ubestemt artikkel, osv. Spesielle språklige konstruksjoner som er nye og uvante for elevene, kan gjentas og framheves i denne fasen.
 

 

Grunnleggende ferdigheter som vektlegges

Elevene arbeider systematisk med den grunnleggende ferdigheten å kunne skrive gjennom automatisering og ved å lære strategier for å kunne huske og bruke setningsmønstre og fraser. Elevene arbeider med muntlige ferdigheter ved å lytte og trene på uttale og ved å memorere setningsmønstre som de gjentar for å bruke dette skriftlig. 

Underveisvurdering

Selve arbeidsprosessen i opplegget er en form for underveisvurdering med bidrag både fra elevene og deg. Måloppnåelsen utvikles underveis, og arbeidet i fellesskap gjør at alle kan føle at de bidrar til et forbedret produkt. Når den felles teksten er ferdig, kan den tjene som modell for en ny tekst som elevene selv skriver, alene eller i grupper. Denne teksten kan så få tilbakemelding basert på kriteriene som ble utarbeidet under skriveprosessen, og som kan gå på både struktur, språk og innhold. 

Forslag til kjennetegn på høy måloppnåelse er avhengig av hva klassen har arbeidet med, og kjennetegnene skal være en underveisvurdering og ikke en sluttvurdering. På dette stadiet vil det være hensiktsmessig å drive læringsfremmende underveisvurdering. Under følger forslag til hvordan kjennetegn kan se ut når eleven har arbeidet med dette over tid:

Eleven

  • skriver sammenhengende tekster med godt språk
  • bruker relevante bindeord og andre tekstbindingselementer som gir god flyt og logisk tekststruktur
  • reviderer egne og andres tekster ut fra relevante kriterier om tekstbygging
  • bruker digitale verktøy på en hensiktsmessig måte i skriveprosessen 
Utdypende kommentarer

På dette nivået skal elevene kunne skrive sammenhengende tekster, og dette eksemplet viser hvordan elevene kan arbeide med kompetansemål om setnings- og tekstbygging i fellesskap i klasserommet. Ikke alle elever klarer å heve nivået på egne tekster, og i denne aktiviteten gir du elevene hjelp og støtte slik at alle kan føle at de bidrar til å skape gode og sammenhengende tekster. 

Skrivearbeidet kan gjerne skje digitalt. Det vil kunne lette skrivingen og gjøre rettearbeid og revidering enklere. Elevene i gruppa kan for eksempel skrive ned en setning hver, og når teksten er ferdigskrevet, samarbeider elevene om korrektur og rettskriving. 

Progresjon

Kompetansemålene i dette opplegget viderefører kompetansemål fra 4. årstrinn, hvor elevene både skal kunne bruke enkle skrivestrategier, skrive korte tekster og bruke digitale verktøy for å skape tekst. Opplegget peker videre fram mot 10. årstrinn, der elevene skal kunne skrive ulike typer tekster med god struktur og sammenheng, og kunne bruke digitale formkrav i tekstproduksjon.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!