Idébank

Her finner du idébank med forslag til ulike læringsaktiviteter. Forslagene kan brukes på alle nivåer i språklæringen og du kan bruke forslagene i eksemplene i kapittel 3.

Eksempler på muntlige læringsaktiviteter

  • Talekor med vri: Du sier et ord eller uttrykk og alle elevene gjentar i kor samtidig. Du varierer stemmen til for eksempel å være trist, glad, skummel, med syngende eller skjelvende stemme. Elevene kan også først rope så høyt de kan (kreativt kaos), deretter hviske, og til slutt si det med lav stemme. Variert stemmebruk tar fokuset bort fra det å snakke høyt, og kan bidra til at elevene slipper seg løs og tør å eksperimentere.
  • Én stemme: Elevene trener på ord og uttrykk hjemme som de framfører i par på skolen, med ”en stemme”: Du eller en elev viser en illustrasjon av et ord/uttrykk, og de to elevene ser på hverandre og sier det på engelsk i kor.
  • Please-leken: Du gir elevene forskjellige instrukser. Hvis setningen etterfølges av ordet please, skal elevene utføre det du ber om, ellers ikke. Du utfører aktiviteten selv uansett: Can you jump, please? Can you jog? Can you sit down, please? Stand up!
  • Sammenlikne to ord: Elevene går sammen i par, og hvert par får to ord/uttrykk som har noe felles, for eksempel king & queen eller king & knight. Elevene samarbeider om å forklare forskjellen mellom ordene på engelsk uten å bruke selve ordene i forklaringene. Når de er ferdige (for eksempel etter 5 minutter), forklarer to og to par ordene sine for hverandre. Tilpasning: Det er enklere å forklare motsetninger (king & queen) enn ord/uttrykk som har mange fellestrekk (king & knight).
  • Posefortelling: Elevene deles i grupper og får en pose hver. Fyll posen med 5 ting som elevene kan de engelske ordene på. Gruppene åpner posen, ser på tingene og blir enige om hva de heter på engelsk. Deretter bruker de ordene til å skape en muntlig fortelling, hvor hver elev kan hjelpe til og legge til ord/uttrykk når gruppa formidler fortellingen til de andre. Mens de forteller, viser de fram det de forteller om. Elevene kan eventuelt ta med en ting hjemmefra som passer til temaet de arbeider med på skolen (hobbyer, farger, klær, osv.). Hver gruppe fyller en egen pose og bruker den til å fortelle. De kan også bytte poser med en annen gruppe.
  • Reader’s Theatre: Velg en historie som kan deles i flere deler. Hver elev får sin del eller rolle som de øver på. Dette fremføres for resten av gruppen. På nettet er det mange lenker til gode tekster til Reader’s Theatre.
  • Gjenfortelling: Elevene tenker ut en interessant fortelling fra sitt eget liv, og noen ideer kan skrives opp. Elevene setter seg i par og forteller hverandre sin fortelling. Når de er ferdige, skriver de navnet sitt og tittelen på fortellingen på en lapp og bytter lapp med samtalepartneren. Elevene finner en ny partner og gjentar fortellingen den forrige partneren deres fortalte, før de på nytt bytter lapper og partnere. Samme prosedyre gjentas med noen flere medelever. Dette eksemplet viser hvordan elevene kan trene på muntlig språkbruk og lytteforståelse gjennom å bruke interessante beretninger fra eget liv. Elevene trener både på muntlig flyt i språket og ordlæring knyttet til spesielle emner.  
  • Venndiagram- Sammenligning: Elevene kan ta notater i et venndiagram om det de leser eller hører. De skriver ned stikkord for å kunne sammenligne to personer, ting eller hendelser. Dette er gjerne klargjørende for forståelsen av forskjeller og likheter. 
  • Venndiagram – Presentasjon: Elevene kan planlegge en presentasjon i et venndiagram. De bruker det som manus for å huske hva de skal si når de sammenligner. De kan også vise det som et bilde i presentasjonen. 
  • TidslinjePresentasjoner: Elevene kan planlegge en presentasjon i en tidslinje. De bruker tidslinjen som manus for å huske hva de skal si, og i hvilken rekkefølge. De kan også vise tidslinjen som et bilde i presentasjonen. 
  • Lydordbok: Ved hjelp av Dictionary online eller Quizlet.com kan elevene bruke program for å øve på gloser. Ved hjelp av OneNote, Evernote eller dropbox mappe kan elevene lagre lydfiler direkte i notatblokken, og læreren kan lytte til elevene og gi underveisvurdering.
  • Homofon-diktat: Homofoner er ord som høres like ut, men betyr ulike ting og skrives forskjellig (for eksempel see-sea, son-sun, one-won, tail-tale osv.). Slike ord er lette å blande sammen når elevene skriver. Etter å ha trent på noen av ordene kan de få en diktat hvor du leser enkle setninger sakte to ganger, elevene skriver ned setningen, og deretter leser du setningen en gang til. Elevene sjekker at de har stavet ordene riktig.
  • Forklare et begrep: Elevene forklarer et ord/uttrykk til de andre elevene uten å bruke selve ordet eller begrepet. Elevene kan gi en bruksanvisning på hvordan en gjenstand brukes. De andre elevene gjetter.
  • Uttale, ord og begrepsforståelse: Elevene velger noen ord/uttrykk de kan godt, lager flere forklaringer til hvert ord/uttrykk, og gir eksempler på hvor ordene brukes. De leser inn forklaringene på en lydfil og laster dem opp på skolens læringsplattform hvor de kan lenkes opp som en felles lydordbok.

Eksempler på skriftlige læringsaktiviteter

  • Diktat: Du dikterer korte beskjeder eller enkle setninger som inneholder kjente og ukjente ord og uttrykk, slik at elevene venner seg til at de også skal huske tidligere ord/uttrykk og bruke dem i sammenheng. Les hver setning sakte to ganger. Elevene skriver ned setningen. Deretter leser du setningen en gang til. Elevene sjekker at de har stavet ordene riktig, at de har stor bokstav i begynnelsen og riktig tegnsetting i slutten av setningen. Dette er forarbeid og utgangspunkt for kompetansemål etter 7. trinn, å kunne ta notater og trening av lytteferdighet. Ved å utvide til diktat av fortellinger lærer elevene å avkode teksten og se mønster i fortellinger.
  • Blogg: Elever skriver en blogg som de deler med klassen. Alternativt kan de lage en felles notatblogg i Evernote eller OneNote og dele med klassen. På den måten får alle muligheter til å lese fagtekstene til alle elevene, og elevene får flere lesere på sine tekster.
  • Venndiagram – Planlegge tekst: Elevene kan planlegge en tekst i et venndiagram hvis de skal sammenligne noe i teksten sin. Teksten kan deles inn i to deler (likheter og forskjeller) eller i tre deler (likheter, egenskaper ved det ene, egenskaper ved det andre). De tre delene kan også representere tre avsnitt. 
  • Tidslinje – Strukturere tekst: Elevene kan planlegge en tekst i en tidslinje. De skriver stikkord om hva de vil ha med i begynnelsen, hoveddelen og avslutningen av teksten. Dette bidrar til å strukturere teksten.
  • Fortelling basert på tre ord: Du velger tre engelske ord/uttrykk som elevene skal slå opp på nettet eller i en papirordbok. Den som finner ordet/uttrykket først, får lese betydningen høyt. Dette gjentas til alle tre ordene/uttrykkene er forklart. Så skriver elevene individuelt eller i par en kort fortelling hvor de bruker minst to av ordene/uttrykkene, helst alle tre. De må passe på at stavemåten er riktig, og at betydningen passer. Elevene kan i tillegg få beskjed om at ordene/uttrykkene må brukes i den rekkefølgen de ble sagt, i alfabetisk rekkefølge, substantiv før verb, osv.
  • Skriving tilpasset formålet: Du viser eksempler på (modellerer) ulike typer tekster og konkretiserer begrepene formål, avsender, mottaker og type tekst. Elevene reflekterer over hvordan ulike typer tekster best formidler et budskap. Alle tekstene skrives i en kontekst: avsender (hvem skriver teksten), mottaker (hvem leser teksten), formålet med skrivingen (hvorfor skal eleven skrive teksten) og type tekst (hva slags type tekst passer best til formålet). Elevene lærer at formål, avsender, mottaker og type tekst bestemmer rammene for teksten. Her er forslag til en lenke om formelt og uformelt språk. http://www.word-mart.com/html/formal_and_informal_writing.html

Eksempler på læringsaktiviteter med lesing

  • Skimming, hovedinnhold: Elevene får oppgitt et tema og får tre korte tekster. De peker ut den teksten som handler om det oppgitte temaet, hovedinnholdet. La elevene få kort tid, slik at de trener på raskt å få et overblikk over teksten uten å lese igjennom alt.
  • Skimming, nøkkelsetning: Elevene skumleser en kort tekst og samarbeider om å formulere en setning om hva som er hovedinnholdet i teksten. Dette utvikler elevens evne til å lage problemstillinger og finne fokus i sine egne tekster.
  • Skimming, hovedinnhold og nøkkelsetning: Fordel tre tekster mellom elevene, slik at alle har en tekst hver. Gi dem 1 minutt til å skumlese teksten for å forstå hovedinnholdet (tiden kan tilpasses lengde og vanskegrad). Hver elev skriver ned hovedinnholdet i 2-3 setninger. Elevene går i par, og hver elev får 30 sekunder til å forklare hovedinnholdet for partneren.
  • Skimming av digitale tekster: Elevene leser raskt (5-7 minutter) gjennom en eller flere korte tekster (for eksempel om produkter, prosesser, matblogger, restaurantanmeldelser, behandlingsmanualer, aktuelle nyhetsartikler, osv.) for å finne ut hva tekstene handler om, og om de er saklige, nøytrale og positivt eller negativt ladet. Elevene kan diskutere det de har lest og sammenligne det de har fått med seg.
  • Skimming + close reading: Elevene tar med seg en tekst hjem som de har skumlest på skolen for å nærlese den slik at de kan bruke den tiden de ønsker. De leser teksten nøye og forbereder en kort framføring av hovedinnholdet til neste engelsktime gjennom å ta notater, se over notatene, kutte, osv. for å få en oppsummering som de er fornøyd med, og som det tar omtrent 30 sekunder å formidle. Diskuter gjerne i etterkant om det var lettere å forstå hovedinnholdet etter dybdelesingen, eller om de forsto hovedinnholdet like godt etter å ha skumlest. Elevene kan hente noe informasjon direkte fra teksten, men må aktivisere sin bakgrunnskunnskap for å finne eventuelt kulturelle og/eller samfunnsfaglige momenter.
  • Skimming + scanning + close reading: Store bildebøker eller tekster på en interaktiv tavle er et godt utgangspunkt for lesing. Dette innebærer å aktivisere bakgrunnskunnskap og å gi elevene felles kontekst for leseopplevelsen, stillasbygging av leseforståelsen ved å stille spørsmål til teksten, utvikle et ordforråd og reflektere rundt et tema. Elevene samles, og boka gjennomgås flere ganger med fokus på ulike ting, for eksempel utforske bildene og gjette på handlingen videre, lese tittelen høyt og eventuelt sammendrag på baksiden av boka slik at elevene blir nysgjerrige på handlingen, lese teksten sakte og med innlevelse, mens elevene ser på bildene. Elevene får en felles ”lesetur” hvor de leser med, hører noen kjente engelske ord og utforsker noen nye. Etterpå kan boka ligge framme slik at elevene selv kan bla og gjenkjenne ord i teksten og arbeide mer med kortere utdrag.
  • Scanning: Elevene leser raskt for å få oversikt over innholdet i en tekst og finne spesifikk informasjon, for eksempel ved å se på overskrifter, bilder, tabeller, bildetekster og uthevede ord, lese første og siste avsnitt eller første setning i hvert avsnitt. Elevene må filtrere informasjonen og velge ut hva de trenger.
  • Scanning, finne relevant informasjon: Elevene får en engelsk tekst (teknisk katalog, meny, bruksanvisning, brosjyre, osv.) hvor de på 1-2 minutter søker etter spesifikk informasjon (produkter, priser, leveringstid, tidsbruk, utstyr, måleenheter, osv.). Teksten legges bort, og elevene sammenlikner svar med en medelev eller diskuterer i klassen. (Elevene kan deretter bruke informasjonen til å bestille produkter, mat, behandling osv. muntlig (telefonsamtale) eller skriftlig (bestillingsskjema eller e-post).
  • Close reading, oppdage struktur i tekst: En hel tekst klippes opp i deler tilsvarende antall elever i gruppen. Hver elev i grupper på to til fire får hver sin bit av teksten, og gjetter innholdet i teksten med utgangspunkt i kjente ord/uttrykk. De kan bruke hjelpemidler ved behov, men skal utforske teksten uten hjelp fra deg. Elevene forteller gruppen hva deres tekst handler om, mens en annen i gruppen tar notater (gjøres på rundgang). Teksten skal ikke oversettes. Gruppen forsøker så å rekonstruere hele teksten for å finne en logisk struktur i teksten, for eksempel ved at hver elev sier noe om sin tekstbit, og hvor de tror den hører hjemme (I think my text comes before/after X’s text, because …). Som avrunding kan du for eksempel lese tekstene, elevene kan få dem skriftlig, eller de kan henge opp tekstbitene i riktig rekkefølge.
  • Close reading, fordypning: Elevene leser en kort faktatekst (for eksempel om produkter, råstoffer, matkultur, fargelære, kjemiske prosesser, osv.) eller en biografisk artikkel om en av pionerene innen et fagfelt. De får god tid til å lese flere ganger, ta notater, bruke ordbøker og stille spørsmål til deg og medelevene. Elevene kan deretter bruke informasjonen til for eksempel å lage et fiktivt intervju (skriftlig eller som muntlig rollespill) med personen de leste om, eller en kort muntlig presentasjon. Elevene kan diskutere i grupper og ta lydopptak av diskusjonen som sendes til deg. Verktøy som kan benyttes, er for eksempel audioboo, soundcloud eller my mp3.
  • Close reading, lese mellom linjene: Elevene leser fra tekster som krever fortolkning (for eksempel hvor teknisk utstyr, behandlinger eller produkter omtales på en humoristisk eller ironisk måte, eller i skjønnlitterære tekster). De ser etter ting som kan gi signaler om "budskapet", for eksempel spesielle ord og språklige særtrekk, metaforbruk, osv. Gi elevene gjerne spørsmål som fokuserer på dette. De får god tid til å lese, ta notater og så diskutere i par eller små grupper. Elevene kan lage en digital presentasjon basert på teksten.
  • Wondrous Words: Høytlesing på engelsk kan skje ofte, og elevene trenger ikke å vente med dette til de har et stort ordforråd. Når elevene leser høyt, øver de på å utvikle sin egen indre engelske stemme. Velg en tekst med et kjent tema og la elevene se teksten mens du leser høyt. Hver elev kan plukke ut ord som de likte veldig godt fordi de var spennende, klang godt, var overraskende, osv. De skriver ned ordene, du lager eventuelt ordkort på forhånd som elevene får utdelt. Elevene øver på å lese sine ord høyt for seg selv, og det summer av ”wondrous words” i klasserommet. Til sist kan de sitte i sirkel og lese ordene sine høyt for de andre. For at ingen skal bli skuffet over at andre har samme ord, kan du for eksempel si at det er fint om flere kommer til å velge samme ord, for da får de hørt dem mange ganger. Ordene kan de henge på veggen, eller legge dem i en digital ordbank og bruke dem som utgangspunkt for nye aktiviteter.
  • Utvikle ordforråd og begrepsforståelse: Elevene leser gjennom en tekst uten å stoppe opp ved ukjente ord for ikke å få avbrudd i lesingen og helheten. Etter første gjennomlesing skanner de teksten raskt, velger ut noen ord/uttrykk de ikke forstår, og noterer ordene i en ordliste. Så slår de opp hvert av dem i to ordbøker (papir eller digital), gjerne én med forklaringer på norsk og én på engelsk. De må forholde seg kritisk til kildene og velge den informasjonen som hjelper dem best til å forstå ordet. Elever med andre morsmål enn norsk kan ha god nytte av å bruke tospråklige ordbøker med engelsk og eget morsmål. Til slutt leser de teksten på nytt uten å stoppe opp. Forstår de teksten bedre nå?

Eksempler på andre læringsaktiviteter

  • Se sammenheng mellom innhold og uttrykksformer: Vise hvordan et innhold kan få ulike uttrykk i forskjellige typer tekster. Elevene kan illustrere en tekst de har lest, eller tolke teksten ved å gjøre den om til et dikt, en sang, eller en fortelling. Etter lesingen kan en tekst også være utgangspunkt for en audiovisuell tolkning. Elevene kan illustrere den på sin egen måte, eller skape sin egen fortelling. Bilder kan tegnes og skannes, eller elevene kan finne bilder på nettet som passer. Programmer som Photo Story kan brukes til å lage produkter med både visuelt, verbalt og auditivt uttrykk.
  • Wikipedia-spillet: Lære hvordan Wikipedia fungerer og utvikle skanneferdigheter. Elevene logger seg inn på en valgt engelsk Wikipedia-side, og målet er å komme seg til en bestemt Wikipedia-artikkel kun ved hjelp av lenker innad i artikkelen. Elevene kan konkurrere mot hverandre eller i grupper ved å komme kjappest til målet eller ved færrest mulige klikk.  
  • Ordbok - Sant eller usant: Elevene arbeider i par med en ordbok (papir/digitale ordbøker) tilpasset deres nivå, og velger et engelsk ord/uttrykk som de tror de andre elevene ikke kan. De skriver ned betydningen og lager i tillegg to nye betydninger som de finner på selv mens de holder seg til riktig ordklasse: duck: 1) and, 2) dokke, 3) dykking. Hvert par skriver sitt ord/uttrykk og de tre betydningene på tavla. Resten av klassen stemmer over hvilken betydning de tror er riktig, eller gruppene gjetter.
  • Ordbok - Finn betydningen: Du skriver på tavla eller deler ut noen enkle setninger (eventuelt en kort tekst) på engelsk. Hver setning skal inneholde 1-2 nye ord/uttrykk. Elevene leser setningene enkeltvis, i par eller små grupper, sjekker hvilke ord/uttrykk de forstår, og hvilke de ikke forstår, prøver å gjette betydningen og slår deretter opp ukjente ord/uttrykk i en ordbok (papir eller digital). Når de har funnet betydningen, lager de nye setninger eller korte dikt med de nye ordene/uttrykkene.
  • Ordlæring - Memory-spill: Elevene går i grupper og får et sett med kort. Halvparten av kortene har ord/uttrykk, og resten av kortene har en illustrasjon. Kortene legges med baksiden opp. Elevene spiller ved å snu to kort om gangen for å finne par som hører sammen, og beholde dem. Hvis ikke, snus kortene tilbake. Vinneren er den som har flest kort når alle parene er funnet.
  • Ordlæring - Stafett: Lag kort med illustrasjoner og ark med ruter i samme størrelse som kortene. Skriv et ord/uttrykk til hver illustrasjon i hver rute. Kortene legges ved siden av arket. Elevene går i grupper og konkurrerer: En elev løper fram, finner et kort og plasserer det i riktig rute, og løper tilbake. Neste elev løper. Laget som legger alle kortene riktig først, vinner.
  • Ordlæring - Fantasy-spill: Elevene går i grupper og får et sett med kort. På kortene er det et ord/uttrykk eller en illustrasjon. Kortene legges på et bord med baksiden opp. En elev trekker et kort og mimer ordet/uttrykket eller illustrasjonen. De andre elevene gjetter hvilket ord eller uttrykk det er.
  • Ordlæring - Kortspill med ord- og bildematching: Ta utgangspunkt i minst 24 ord elevene skal øve på. Lag kort med ett ord på hvert, og et annet sett kort med illustrasjoner av ordene. Elevene kan gjerne delta med å lage kort. Bland og del ut kortene. De som har fått ord og bilde som hører sammen, legger dem til side. En elev (A) starter med å stille spørsmål til en medelev (B) med utgangspunkt i et kort:
    A: [navn], do you have a picture of a …? Eller A: [navn], do you have the word …? B: Here you are! / B: Sorry, I don’t have it. A: Thank you! / A: Ok.
    Spillet fortsetter til elevene har lagt alle kortene sine til side. Det kan varieres ved å velge ord/uttrykk som er mer eller mindre kjente, og ved at andre ting skal høre sammen, for eksempel store og små bokstaver, enten alene eller i korte ord: [T]-[t], [CAT]-[cat] (Do you have a capital T?); siffer og tallord: [2]-[two] (Do you have number 2?); rimord: [cat]-[rat] (What rhymes with cat?), osv.
  • Ordlæring - Akronym: Elevene får noen (for eksempel 6) korte beskrivelser av ting, uten at ordet på tingen brukes. Elevene gjetter hvilken ting som beskrives, og skriver ned svaret. Forbokstaven i hvert av svarene gir til sammen et løsningsord.
  • Diktskriving: Velg et ord som utgangspunkt, for eksempel happy, og la elevene skrive ordet loddrett. Så skriver de ord vannrett som starter med bokstavene H, A, P, P og Y (ord kan også skrives på siden av arket slik at elevene kan velge ord fra lista). De loddrette ordene kan gjerne beskrive ting som gjør dem ”happy”. Diktet kan sjekkes av læreren, elevene kan sjekke eget dikt eller hverandres.
  • Ordets deler: Fagtermer er ofte av gresk eller latinsk opphav. Forklar betydningen til noen vanlige prefikser (for eksempel auto-, com-, extra-, inter-), og la elevene finne ord med prefiksene i fagtekster. La dem dele opp ordene og gjette eller finne ut hva helheten (og eventuelt delene) betyr. Sjekk mot ordbok til slutt, digital eller papir.
  • Se mønster i kategorier av ord: La elevene sette en liste med 10-15 ord i ulike kategorier. Når de er ferdige, kan de selv lage en liste med 10 ord og be en medelev plassere dem i kategorier. Andre tips: plasser ord i for eksempel positive og negative ord, ordklasser, lengde, antall stavelser, ord som inneholder den samme lyden eller lydkombinasjon. Elevene kan lage egne kategorier.
  • Wiki-ordbank: Opprett en presentasjonsside på læringsplattformen eller en digital klasse-wiki. Her kan ordene lenkes til ordforklaringer på Internett, gjerne fra ulike kilder. På denne måten kan klassen bygge opp ordbanker til ulike temaer. Etter hvert som elevene lærer mer om temaet, kan de skrive flere ord og uttrykk i wikien.
  • Lære begreper, tegneserie (eksempel fra helse- og sosialfag): Elevene velger tegneseriefigurer e.l. som hjelp til å huske fagtermer og -uttrykk. Hvilke helseproblemer kan passe til den enkelte figuren? (for eksempel Hårek den hardbalne – overvekt; Nemi – anemi). De lager en fortelling hvor hver figur settes i en situasjon som fokuserer på det aktuelle helseproblemet (for eksempel Barbie som nekter å spise; Spiderman som faller og brekker noe). Elevene finner flere trekk som går inn i handlingen og skal hjelpe dem til å huske fagtermene (for eksempel Donald Duck har utført et mislykket oppdrag for onkel Skrue, og istedenfor å skaffe nye penger (new money) til Skrue, har Donald fått feber og en lei hoste – han har pådratt seg pneumonia (lungebetennelse). Her kan lydlikheten mellom termen pneumonia og et nøkkelord i fortellingen (new money) forsterke og lette minnet om termen.
  • Film i undervisning: Filmer, lydbøker, musikk og videoer fra Internett kan være gode kilder for å fremme forståelse av både kulturkunnskap og litterære verk gjennom lesing, lytting, og visuelle effekter. På Fremmedspråksenterets nettside vil du finne stoff om hvordan film kan brukes i opplæringen. Fremmedspråksenteret

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!