Engelsk for hørselshemmede - veiledning til læreplan

Eksempel 1: Muntlig formidling

1.-2. trinn 

Elevene lærer og trener på muntlige ferdigheter gjennom direkte kommunikasjon. Læreren modellerer en presentasjon av seg selv på den valgte språkmodaliteten og ved hjelp av visualisering. Deretter inviteres elevene til å presentere seg selv og sine interesser. For voksne hørselshemmede deltakere kan andre deltakere med høyere kompetanse i den valgte språkmodaliteten benyttes som rollemodeller.
Kompetansemål

Eleven skal kunne

  • avlese og/eller lytte til og forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk og/eller et engelskspråklig tegnspråk
  • forstå og bruke noen tegn eller ord og uttrykk knyttet til nære omgivelser og egne interesser
  • hilse, stille og svare på enkle spørsmål
  • delta i enkle innøvde dialoger og spontane samtaler knyttet til nære omgivelser og egne opplevelser
  • gjenkjenne og bruke håndalfabetet til BSL (British Sign Language) eller ASL (American Sign Language)

Nedenfor finner du forslag til læringsmål. Elevene skal kunne forstå og bruke læringsmålene i egenvurdering og i underveisvurdering med deg. Læringsmålene blir ofte utarbeidet sammen med elevene. Forslaget kan tilpasses alder, nivå, språkmodalitet, elevenes forkunnskaper og kulturbakgrunn. 

Forslag til læringsmål

Jeg kan

  • fortelle om min familie, meg selv og mine interesser
  • bruke håndalfabetet til BSL (British Sign Language) eller ASL (American Sign Language)
  • lære, huske og bruke nye tegn og/eller ord
  • fortelle hvordan jeg lærer og husker nye tegn og/eller ord
  • avlese og/eller lytte til og trekke ut innholdet fra en kort presentasjon
Undervisningsopplegg
HvaHvordan
Motivasjon Fortell klassen om læringsmålene: å kunne fortelle om seg selv og familien sin. Diskuter når det kan være nyttig å kunne det
Forarbeid

Du introduserer BSL eller ASL håndalfabet og bokstaverer elevenes navn sammen med elevene.

Samtale om når det kan være nyttig, og når et engelsk håndalfabet kan brukes i undervisningen og ellers ute i verden?  
Gjennomføring 

Elevene lytter og/eller avleser mens du bruker den valgte språkmodaliteten og presenterer deg selv. Du kan visualisere ditt budskap ved hjelp av å vise fotografier, bruke mime og gester, tegne et slektstre og fortelle om din familie og hva familiemedlemmene heter. 

Du bokstaverer navnene og skriver dem, sier språklydene som bokstavene representerer og ikke bokstavnavn. Fortell litt om hvilke interesser og gjerne alder det enkelte familiemedlemmet har. Du stiller elevene noen enkle spørsmål om din og deres familie, og de kan stille deg enkle spørsmål om familien din. 

Du kan bruke en lek hvor elevene bruker ord og/eller tegn om familien, f.eks. Information gap (se kapittel 4).

Refleksjon rundt forventninger til egen presentasjon

Klassen planlegger og forbereder egne presentasjoner (Mini Talk). I par reflekterer elevene over hva de skal formidle av informasjon. De velger hva de vil fortelle om seg selv (eget dagligliv, fritid og interesser) og om familien sin, og lager tegninger. De får hjelp til å finne ord og/eller tegn de trenger. Hvis elevene ber om hjelp på norsk eller NTS, svarer du på den valgte språkmodaliteten. Elevene øver sammen, hjelper og støtte hverandre.

Nye ord og/eller tegn kan henges opp i klasserommet senere, og skape en «ordbank» på 10-15 ord/tegn de kan ha bruk for. Hva lærte elevene? Hvilke temaer snakket de om?
Kort presentasjon  Elevene bruker både kjente og nye ord og/eller tegn og uttrykk til å presentere seg selv og familien, eller de kan delta i en dialog med deg og medelevene som spør ut fra tegningen til eleven.
Vurdering 

Avslutt med å gjennomgå læringsmålene og la elevene si noe om «hva jeg har gjort, hva jeg har lært, og hva var lurt.»

Hvordan viser elevene hva de lærte av å se på deg? Hvordan kan du best vurdere om og hva elevene har lært? 
Grunnleggende ferdigheter

Eksempelet vektlegger å trene på direkte kommunikasjon, men digitale ferdigheter kan også innlemmes. Elevene arbeider med muntlige ferdigheter i direkte kommunikasjon når de trener på å avlese andre, trekke ut et innhold fra korte presentasjoner, og ved å utforme egne korte presentasjoner eller delta i samtaler. De øver på uttale og/eller på å framføre tegn sammenhengende, og de bruker kjente og nye ord og/eller tegn når de presenterer seg selv. Elevene trener på muntlig formidling og kan utveksle erfaringer og strategier for å finne, lære og huske nye ord/tegn. Velger elevene å spille inn presentasjonen sin eller vise sin presentasjon når de deltar i fjernundervisning, arbeider de også med digitale ferdigheter. Elevene kan for eksempel bruke dataprogrammer som SmartArt og lage tankekart eller tidslinje for å strukturere og dokumentere presentasjonen sin. Ved bruk av digitale verktøy er målet å få fram et budskap.

Vurdering

I tillegg til en felles gjennomgang av læringsmålene kan egenvurdering gjennomføres i samtaler og etter hvert på et skjema eller i en logg. Innspillinger av presentasjoner kan brukes i denne sammenheng. Elevene kan erfare at tegn- og/eller ordinnlæring ikke bare skjer felles i klasserommet, men at de kan ta ansvar for det selv ved å lære seg nye tegn og /eller ord når de trenger dem, slik som vi så i eksempelet. Du kan også velge hverandrevurdering ut fra gitte kriterier, eller selv gi muntlig tilbakemelding med læringsmålene som utgangspunkt.

Forslag til kjennetegn på høy måloppnåelse

Ut fra elevenes alder, nivå og forkunnskaper gir du læringsfremmende underveisvurdering. Har du ikke tilstrekkelig kompetanse i engelskspråklige tegnspråk til å vurdere en elevtekst, kan du be om assistanse fra Statped fordi elevene har rett til konstruktive tilbakemeldinger. Først når elevene har trening i direkte kommunikasjon, kan kjennetegn på måloppnåelse utformes. De kan for eksempel se slik ut:

Eleven

  • gjenkjenner og bruker håndalfabetet til BSL (British Sign Language) eller ASL (American Sign Language)
  • utvider ord- og/eller tegnforrådet sitt ut fra egen interesse og eget behov
  • gir en kort presentasjon ved å bruke dagligdagse uttrykk og et passende tegn/ordforråd 
  • avleser, forstår og responderer på spørsmål og enkle instruksjoner gitt på engelsk og/eller på et engelskspråklig tegnspråk
  • forstår og bruker noen tegn eller ord og uttrykk knyttet til familien og egne interesser
Utdypende kommentarer

Dette eksempelet viser hvordan elevene kan arbeide med flere kompetansemål i én oppgave.  Elevene avleser, viser forståelse gjennom refleksjon, egen aktivitet og produksjon, og de sier noe om hva de har lært og hvordan. Dette opplegget legger vekt på aktive språkelever som lytter og avleser for å forstå ut fra sammenhengen, og de bruker nytt innlært språk i egenproduksjon. Opplegget kan også tilpasses og brukes til andre temaer, f.eks. til farger, favorittmat, mine klær, høytider, osv. Se også kapittel 5 for ordbøker med BSL/ASL håndalfabet og finn flere ideer.

Det har betydning at dine ferdigheter i de ulike språkmodalitetene matcher elevens egentlige behov. Dette kan utforskes og dokumenteres gjennom systematisk bruk av kartleggingsmateriell (se lærernes ressurser i kapittel 5). Det kan sikre at elevene får tilgang til undervisningen og til det engelske språket.

Normalt hørende elever hører ofte nye ord repetert i flere sammenhenger, noe hørselshemmede ofte går glipp av. Derfor er det nyttig at nye ord og/eller tegn repeteres gjennom lek for å gi hørselshemmede den ekstra øvingen de trenger i en lite stressende situasjon, som igjen fremmer språktilegnelse. I idébanken finner du forslag til ulike leker og spill som du kan bruke i undervisningen. Bruker du i tillegg et engelskspråklig tegnspråk, gir du elevene ekstra språklig input - gjerne i tillegg til det auditive og skriftlige. Dette kan hjelpe memorering av nye gloser og kalles chaining i faglitteraturen.

Elevene forbereder sin presentasjon sammen med en partner slik at de kan øve på å snakke engelsk og/eller produsere tegn. Å ha en samtalepartner øker læringsutbyttet for begge. De får muligheter til å øve, utveksle og avklare ideer. Det er lurt at partnerne passer sammen med tanke på språkmodalitet, og at de er trygge på hverandre. Hørselshemmede som utelukkende bruker talespråk, vil ha behov for stille/støyfrie omgivelser slik at de kan oppfatte det som blir sagt.

Under bestemte perioder kan elevene få i oppdrag utelukkende å bruke BSL og/eller engelsk. I slike situasjoner må elevene prøve å bruke alle mulige strategier for å gjøre seg forstått, noe som er både kreativt og lærerikt. De oppfordres og motiveres til ikke å falle tilbake til norsk eller NTS gjennom et poengsystem: Hvis du hører/ser at elevene ikke bruker engelsk, får du et poeng! På denne måten blir slike oppgaver en spennende utfordring for elevene når de skal konkurrere mot deg.

Et diagram som visualiserer det du forteller om, f.eks. et slektstre med fotoer/tegninger under din presentasjon, er til støtte og inspirasjon for elevene. Tanken bak Mini Talk er at når elevene blir vant til å gi en presentasjon i et par minutter, kan metoden brukes som en aktivitet uten mye forberedelse.  En Mini Talk kan virke enklere og mindre omfattende og dermed bli en del av den ukentlige, muntlige aktiviteten. Innholdet i Mini Talk ligger på ulike nivåer, og noen vil ha større utbytte av å svare på spørsmål ut fra tegningen sin.

Det er naturlig å integrere digitale verktøy tidlig for hørselshemmede elever. Å spille inn sin Mini Talk gir eleven mulighet til å vurdere sin egen språkproduksjon og å bli trygg på bruken av digitale verktøy. For hørselshemmede er digitale verktøy en viktig del av skolehverdagen. De kan også presentere Mini Talk i sin fjernundervisningsgruppe.

Elevene har behov for å se progresjon i innlæringen. De kan oppfordres til å utvide sin egen tegn- og/eller ordbank på papir med illustrasjoner av tegn, eller digitalt ved å finne nye ord og uttrykk som de har personlig interesse av. Dette kan bidra til motiverte, selvstendige språkelever som selv tar gradvis mer styring over egen læring. I tillegg gir det gloselister som eleven kan se tilbake på. Før et tegn og/eller ord legges i ordbanken, må elevene kunne produsere tegnet og /eller uttale ordet, lese og skrive ordet, og oversette det. Det kan også være lurt å la dem reflektere over læringsprosessen og bruke spørsmålene om egenlæring som vist i eksempelet. 

Progresjon

Dette eksempelet bygger på elevenes nysgjerrighet og evne til å forstå og vilje til å kommunisere. På forhånd må elevene ha bakgrunnskunnskap om emnet og være klar over hva du kommer til å snakke om. Visualisering ved hjelp av foto og tegninger, kroppsspråk og gester bygger opp under elevenes forståelse. Denne formen for undervisning krever at elevene er aktive selv i jakten etter å forstå og samle ny kunnskap. De anvender strategier hvor de bruker bakgrunnskunnskap og kan gjette ut fra sammenhengen. De elevene som bruker et engelskspråklig tegnspråk, kan også støtte seg til sin kunnskap om norsk tegnspråk og overføre noe av dette til å forstå det fremmede tegnspråket. Dermed kan de forstå de engelske ordbildene som presenteres. Det er naturligvis variasjoner i hvor mye den enkelte eleven får med seg, men de kan hjelpe hverandre til større forståelse gjennom pararbeid. Disse strategiene danner et grunnlag som elevene kan bruke videre i sin språklæring.

Kompetansemålene i dette opplegget bygger på kompetansemål fra 2. trinn, der eleven skal lære å forstå og bruke noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne opplevelser. Dette videreføres og utdypes gjennom kompetansemålene etter 4. trinn. Samtidig peker det framover mot kompetansemålene på 7. trinn der eleven skal kunne forstå og bruke et ordforråd knyttet til kjente emner. Her skal de innlede, holde i gang og avslutte samtaler knyttet til kjente

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!