Veiledning til programmering valgfag

Støttemateriell

Delingsarenaen iktipraksis.no

 Iktipraksis.no er en arena for lærere til å dele sine pedagogiske opplegg knyttet til digitale verktøy. På siden er det egne opplegg knyttet til koding og programmering, hvor det er konkrete tips og veiledninger til hvordan en eller flere undervisningstimer kan planlegges og gjennomføres.

MOOC: valgfag programmering

Senter for IKT i utdanningen laget en mooc (nettbasert kurs) som en åpen ressurs for gi lærere en innføring i programmering og inspirerende ressurser til hvordan du kan innføre og bruke programmering i din undervisning. Her vil lærere få innføring i noen grunnleggende begreper og prinsipper i programmering og konkrete tips til hvordan de kan gjennomføre undervisning i faget - støttet med gode eksempler på bruk av teknologi.

Kurset er bygd opp med fagmoduler som handler om faget, og noen moduler som kan brukes som oppslagsverk. I tillegg vil det bli utviklet innføringskurs i noen utvalgte programmeringsspråk.  MOOCen finner du på vår kursportal.

Kodeklubbens oppgaveside

Kodeklubben har gjennom flere år med undervisning i programmering laget mange veiledninger til flere programmeringsspråk, som fritt kan brukes til undervisning i klasserommet. Veiledningene er på norsk, og beskriver stegvis hvordan man lager et gitt program, for eksempel et spill, en app eller en nettside. Oppleggene er kategorisert i ulik vanskegrad, fra introduksjon til ekspert. Det er også tilknyttet oppgaver på engelsk, samt videoressurser som kan være nyttige.

Lær Kidsa Koding sine skolesider

Lærere som er en del av nettverket Lær Kidsa Koding, har delt mange av sine erfaringer og opplegg på kidsakoder.no/skole. Her finner didaktiske opplegg, årsplaner med programmering, tid/sted for kurs/konferanser og en facebook-gruppe for faglige diskusjoner og erfaringsdeling. Det er også opprettet en egen side med fokus på valgfaget.

Anbefalte språk og utstyr

Programmering valgfag kan gjennomføres på mange ulike måter og med mange typer utstyr. Valgfaget kan gjennomføres uten ekstra investeringer i programvare og utstyr for skolen. Det skal i utgangspunktet være nok med datamaskiner med Internett-tilgang.

Nedenfor beskriver vi et utvalg programmeringsspråk det kan være greit å begynne med, og noe utstyr som kan være nyttig dersom dere har, eller vurderer å anskaffe dette. Hvilke språk og utstyr dere velger å benytte på deres skole, bør selvsagt bygge på hva slags kompetanse og utstyr dere har tilgjengelig hos dere.

Språk og utstyr til blokkbasert programmering

Scratch

Scratch er et grafisk programmeringsspråk som er laget for at barn og unge enkelt skal lære seg programmering. Scratch består av klosser som settes sammen til større blokker, hvor hver kloss representerer en instruksjon. Klossene settes sammen ved å dra og slippe de på skjermen, og programmering i Scratch er litt som å bygge med LEGO. Scratch er oversatt til norsk og er helt gratis å bruke, både offline og online.

App Inventor

App Inventor er et programmeringsmiljø som brukes for å lage apper til Android-telefoner og nettbrett. Som Scratch er App Inventor også klosser med instruksjoner som eleven drar og setter sammen, både når eleven programmerer og designer appen. App Inventor brukes i nettleseren, og siden er på engelsk. En overfører appen til telefonen eller nettbrettet ved å scanne en QR-kode fra skjermen.

Kodu

Kodu er både et dataspill og et læringsverktøy for spillprogrammering i 3D. Ved bruk av bildeikoner programmerer spilleren karakterer, objekter, regler, bestemte handlingsmønstre, hvordan vinne og tape, poengsystemer og digitale naturlover. Kodu er en plattform som er på engelsk, og den fungerer kun på Microsoft-enheter.

Språk og utstyr til tekstbasert programmering

Python

Python er et tekstbasert programmeringsspråk som ble utviklet tidlig på 90-tallet, og er ofte anbefalt til nybegynnere på grunn av språkets enkle syntaks sammenlignet med en del andre tekstbaserte programmeringsspråk. Python passer perfekt for de som ønsker å lære seg programmering, og kan blant annet brukes til 2D-spill, automatisering, vitenskapelige analyser, GUI-applikasjoner og servere.

Processing

Processing
er et tekstbasert programmeringsspråk som er basert på Java. Det ble laget for at det skulle være enkelt for designere og andre som ikke har programmert før, å lage grafiske programmer. Dette gjør Processing perfekt for de som har lyst til å lære å lage seg spill, animasjoner, simuleringer og multimediaprogrammer.

Web (HTML, CSS, JavaScript)

Web består av mange byggesteiner og dersom en skal lage egne nettsider, så må en lære om tre av disse byggesteinene: HTML, CSS og JavaScript. HTML er tekst som beskriver innholdet til en nettside. CSS er stilen, altså hvordan nettsiden skal se ut. Og JavaScript er et programmeringsspråk som forteller hva nettleseren din skal gjøre. Kombineres disse tre byggesteinene riktig, ja da får du en nettside!

Ulike typer maskinvare som kan benyttes

LEGO Mindstorms

LEGO Mindstorms er et produkt fra leketøysprodusenten Lego som gjør det mulig å lage og programmere sin egen robot. Programmeringen skjer ved å sette sammen blokker med instruksjoner. Roboten kan kobles til flere forskjellige sensorer, og i tillegg løper det ut porter hvor det kan kobles til motorer, lamper, osv.. Programmene overføres vanligvis til roboten via en USB-kabel.

Arduino

Arduino er en plattform som består av en rekke forskjellige mikrokontrollere, samt et programmeringsverktøy som heter Arduino IDE. Ved bruk av en Arduino kan du koble sammen ledninger og gi strøm til lys, mikrofoner, høgtalere, sensorer, motorer og andre ting. En Arduino programmeres vanligvis i C, men det er også mulig å styre den i Scratch.

Rapsberry Pi

Raspberry Pi er en liten mini-datamaskin på størrelse med et kredittkort. Maskinen har HDMI, USB og Ethernet innganger og kjører en version av Linux som heter Raspian. I tillegg har Raspberry PI et sett med eletroniske kontakter som kan brukes til å lese og styre eletriske kretser. På en Raspberry Pi kan eleven altså programmere i andre programmeringsspråk, og knytte dette opp mot den fysiske verden.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!