Veiledning til programmering valgfag

Ordliste

Algoritmer

Med begrepet algoritme mener vi en oppskrift som forteller oss trinnvis hva som skal gjøres for at noe skal bli fullført - hva som må gjøres for å nå målet. Utfordringen med algoritmer er at de må skrives og følges nøyaktig - og i riktig rekkefølge - for at vi skal få det resultatet vi forventer. Å skrive i riktig rekkefølge er derfor helt essensielt, i tillegg til at man må ta med alle trinnene. En datamaskin følger de instruksjoner den får I den rekkefølge de gis. Et dataprogram er en algoritme, og et dataprogram består ofte av mange algoritmer. Men ikke alle algoritmer er dataprogram. 

Brukerinteraksjon

Brukerinteraksjon handler om når vi som brukere skal interagere med datamaskinen. Da er det viktig at brukergrensesnittet lar deg gjøre det du ønsker, og at det er intuitivt å forstå hvordan du skal utføre oppgavene. Å designe god brukerinteraksjon er et viktig felt innen systemutvikling

Feilsøke programmer

En del av programmeringsprosessen går ut på å systematisk feilsøke og forbedre koden. Feilsøking kan gjøres i forbindelse med at man tester programmet.

Funksjoner

En funksjon er et sett av instruksjoner som til sammen utfører en oppgave. I noen programmeringsspråk kalles dette funksjon, i andre kalles det metode. Å lage funksjoner er lurt dersom man skal gjøre oppgaven flere ganger underveis i programmet. Da kan man lage en funksjon, f.eks. for å tegne en trekant,  og så hente denne funksjonen hver gang man trenger den.

Løkker

Løkker (eng: loop) er en datastruktur som brukes veldig mye i programmering. Når vi programmerer, så ønsker vi ofte å gjenta identiske instruksjoner i programmet vårt, uten å måtte skrive mye kode om igjen. Da bruker vi løkker istedenfor, og spesifiserer hvor mange ganger instruksjonene skal gjentas. Spesifikasjonen kan være et gitt antall ganger (for-løkker), eller til en betingelse er oppfylt (while-løkker).

Koding

Koding er importert fra det engelske “coding” som i vår sammenheng betyr å uttrykke noe i form av et dataprogram. Programteksten kalles ofte for kode og handler om å utvikle egne programmer ved hjelp av ulike programmeringsspråk. I dette inngår å bruke og forstå grunnleggende prinsipper i programmering, slik som løkker, tester, variabler, funksjoner og enkel brukerinteraksjon.

Kommentere kode

Koden skal kunne leses og forstås av andre, og det er derfor viktig å skrive kommentarer til koden. Disse kommentarene må markeres slik at ikke datamaskinen leser det som en del av programmet.

Modellering

I IT-sammenheng betyr modellering prosessen med å komme fram til en overordnet beskrivelse eller modell av prosessen som utføres av programmet. Modellen omfatter også ofte hvordan programmet brukes. Modelleringen leder til en beskrivelse av hva som skal programmeres. Til dette hører kunnskap om hvordan datamaskiner virker, og hva slags problemer som egner seg for å løses ved programmering. Modellering innebærer også å ta et komplekst problem og dele det, bryte det ned/forenkle det slik at vi kan programmere løsninger på problemet. Modellering av matematiske og naturvitenskapelige fenomener er også en sentral del av hovedområdet. Modellering i denne sammenheng handler om å lage en forenklet framstilling (en modell) av virkeligheten og representere den ved hjelp av en datamaskin. Modellen vil være en forenkling av virkeligheten, og må tilpasses ut ifra hva man skal bruke den til. For eksempel kan man modellere en gass ved å lage et program som kjenner fart og posisjon til alle partiklene, og så hvert sekund regner ut hvordan.

Program

Et program er en oppskrift som sier hva datamaskinen skal gjøre. Programmer skrives i et programmeringsspråk, for eksempel Scratch, Python eller Java, og gir en rekke instruksjoner som forteller hva en datamaskin skal gjøre. Instruksjonene er et sett bestemte kommandoer som settes sammen for å utføre en oppgave eller løse et problem. Et program er skrevet i et programmeringsspråk.

Programmering

Programmering er å lage et program for datamaskinen. Begrepet programmering kan også omfatte prosessen med å strukturere oppgaven som skal løses, og dele den opp i mindre biter som til slutt kan løses ved hjelp av de funksjonene som finnes i et programmeringsspråk. Programmering omfatter også arbeidet med å teste programmet, finne feil og rette dem. Programmering er vanligvis et ledd i en større prosess som kan kalles systemutvikling. Selve prosessen med å skrive programmet kalles i IT-sjargong ofte for koding. Det inneholder kartlegging av brukerens behov og design av en overordnet struktur for det som skal lages. Det handler om å lage programkode, det vil si et sett med regler og uttrykk for å styre digitale enheter. I dette inngår prosessen fra å identifisere problemer og utforme mulige løsninger, til å lage kode som kan forstås av en datamaskin, systematisk feilsøke og forbedre denne koden, og dokumentere løsningen på en forståelig måte. Det omfatter alle nivåer fra å forutse og analysere hva et program skal gjøre, til å kjenne igjen mønstre, eksperimentere og evaluere mulige løsninger, og samarbeide med andre.

Programmeringsspråk

Et programmeringsspråk er en mengde kommandoer som får datamaskinen til å utføre gitte instruksjoner. Det finnes mange forskjellige programmeringsspråk, som alle har sine fordeler og ulemper, og det er dermed viktig å velge et programmeringsspråk som egner seg til oppgaven en skal utføre. Vi deler ofte programmeringsspråk inn i blokkbaserte eller tekstbaserte programmeringsspråk, ut ifra hvordan kommandoene er representert. Blokkbaserte programmeringsspråk benytter seg av klosser som man setter sammen til større blokker og programmer, litt som å bygge med LEGO. Tekstbaserte programmeringsspråk består av tekstbaserte kommandoer, og det er viktig å følge korrekt syntaks for å få programmet til å kjøre.

Tester

I et program ønsker vi ofte at noe skal skje dersom visse kriterier er oppfylt. Da bruker vi tester (eng: conditional sentences) til å sjekke betingelsene underveis. I programmering bruker vi tester for å sjekke om en betingelse er oppfylt, dette kaller vi ofte for if-setninger eller if-else-setninger.

En if-setning sjekker om noe er sant eller ikke, for eksempel om rett passord er tastet inn. Andre sammenhenger man kan tenke seg, er hvis du skal betale med bankkortet ditt; da vil programmet først sjekke at du taster inn riktig pin-kode og deretter sjekke om du har nok kroner på kontoen til at kjøpet kan gjennomføres.

Variabler

Variabel er en bokstav eller et ord man kan bruke for å vise til noe annet. Slik kan en variabel ses på som en plassholder for noe annet. En variabel kan defineres som, eller stå for tekst eller verdi. Når en variabel er definert, kan den brukes i koden, og datamaskinen vil da lese variabelen som det den er definert som.

 

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!