Sal og scene - veiledning til valgfaget

Eksempel 3: Filmmusikk

Generelt

Å arbeide med filmmusikk er selve uttrykket for en audiovisuell produksjon. Å sette musikk til film kan gjøres både som store og små produksjoner. En start kan være å lage små videoer på mobiltelefonen, der elevene kan sette sammen lydsekvenser eller enkle musikksekvenser til filmscener eller bilder. Enkle sammensetninger av lyd og musikk kan de gjøre med lyder som finnes på mobiltelefoner eller bruke gratis verktøy som finnes på nett. Som et større prosjekt kan elevene komponere, spille inn og sette dette til utvalgte filmscener.  Lyd og bilde kan settes sammen på ulike måter som formidler budskap og følelser med ulik grad av kompleksitet.

Å arbeide med musikk til film forutsetter at det er korte filmer eller filmsekvenser/scener tilgjengelig. Filmene kan for eksempel være produsert i en annen periode i faget, eller produksjonen kan foregå parallelt med andre elever som lager film/videoproduksjon. Elevene kan presentere filmmusikk som et selvstendig produkt eller som et produkt av et kunstnerisk samarbeid. Elevene bør være oppmerksomme på at det kan være nødvendig å innhente tillatelser i arbeidet med film, både når det gjelder å filme personer, steder osv, og når det gjelder å benytte opphavsbeskyttet materiale.

Ideer til fasene i arbeidet med filmmusikk

Introduksjon
  • Elevene kan begynne med å lytte til utvalgt filmmusikk. Hva kjennetegner ulike typer filmmusikk? Hvilken musikk/lyd assosierer elevene med ulike filmsjangre?
  • Elevene bør fokusere på å kunne «se» og høre musikken som en funksjon og som en del av handlingen i utvalgte filmscener (for eksempel gjennom heroiske motiver til en karakter).
  • Elevene kan for eksempel forestille seg hvilke bilder musikken skal beskrive.
  • Det kan være nyttig å kjenne til den grunnleggende historien om filmmusikk. Her kan læreren ta utgangspunkt i hvordan musikk til film oppstod, litt om stumfilmen og musikkens betydning, bruk av levende musikk til film, gullalderen til filmmusikken ca. 1930-1950, og litt om nyere filmmusikk fra 1990 og fram til i dag.
  • Elevene kan introduseres for paradoksal bruk av musikk til film. Dette er musikk som «sier det motsatte» av det filmen viser. Her kan elevene reflektere over mulig tvetydige eller underliggende budskap i filmen som ikke nødvendigvis er visualisert, men som musikken framhever.
  • Velge filmscener/sekvenser eller filme egne sekvenser som elevene setter passende musikk til. Dette er på utprøvingsstadiet, og de kan prøve ut om musikken passer til filmens budskap. Elevene kan bruke instrumenter eller musikkproduksjon på pc som en del av utprøvingen av mindre komposisjoner, melodier, rytmer, akkorder som assosieres med filmen, eller ulike orkestreringer som «fargelegger» musikken og filmen.
  • Elevene kan analysere scenene og bestemme hvor det bør være og ikke være musikk. De må avgjøre hvor musikken skal starte og stoppe i scenene, og være bevisste på musikkens intensitet i forhold til «tempoet» i handlingen. De må være klar over hvordan det virker når tempo i musikk ikke stemmer med handlingen.
  • Elevene kan avgjøre hvilke musikalske tema eller motiv som kan være nødvendig til karakterer eller bilder i scenene. Kan et ledemotiv være mulig å bruke i filmen?
  • Elevene definerer en klar idé om hvilke scener, musikksjangre og plasseringer av musikk til scenene de skal ha med.  
  • Elevene begynner å komponere, arrangere eller redigere musikalske skisser. Musikken kan være enkel eller mer kompleks, der bruken av musikkprogrammer som for eksempel Audacity kan være et hjelpemiddel. Elevene kan også komponere musikk og spille den inn, noe som krever bevissthet om rytmikk og tempo.  
  • Musikken og filmen må settes sammen. Musikken redigeres og synkroniseres med filmen/bildene.
  • Elevene evaluerer sin egen prosess fra begynnelse til slutt. Hvordan var forarbeidet? Har vi truffet riktig sjanger og tempo i musikken? Underbygger musikken filmens budskap, eller gir den feil assosiasjoner til det vi ser? Hva har vi lært om sammenhengen mellom film og musikk, og hvordan fremstår filmen som et endelig produkt?
Idéfase
  • Tankekart og idémyldring
  • Tavlestorm
  • Lytting til ulik referansemusikk, for eksempel pionerkomponistene Erich Wolfgang Korngold, Alex North, Max Steiner, og Bernhard Herrmann. Og nyere filmkomponister som John Wiliams, Jerry Goldsmith, James Horner, James Newton Howard og Hans Zimmer.
Utprøving
  • Velge filmscener/sekvenser eller filme egne sekvenser som elevene setter passende musikk til. Dette er på utprøvingsstadiet, og de kan prøve ut om musikken passer til filmens budskap. Elevene kan bruke instrumenter eller musikkproduksjon på pc som en del av utprøvingen av mindre komposisjoner, melodier, rytmer, akkorder som assosieres med filmen, eller ulike orkestreringer som «fargelegger» musikken og filmen.
  • Elevene kan analysere scenene og bestemme hvor det bør være og ikke være musikk. De må avgjøre hvor musikken skal starte og stoppe i scenene, og være bevisste på musikkens intensitet i forhold til «tempoet» i handlingen. De må være klar over hvordan det virker når tempo i musikk ikke stemmer med handlingen.
  • Elevene kan avgjøre hvilke musikalske tema eller motiv som kan være nødvendig til karakterer eller bilder i scenene. Kan et ledemotiv være mulig å bruke i filmen?
Konsept
  • Elevene definerer en klar idé om hvilke scener, musikksjangre og plasseringer av musikk til scenene de skal ha med.  
Realisering
  • Elevene begynner å komponere, arrangere eller redigere musikalske skisser. Musikken kan være enkel eller mer kompleks, der bruken av musikkprogrammer som for eksempel Audacity kan være et hjelpemiddel. Elevene kan også komponere musikk og spille den inn, noe som krever bevissthet om rytmikk og tempo.  
  • Musikken og filmen må settes sammen. Musikken redigeres og synkroniseres med filmen/bildene.
Evaluering
  • Elevene evaluerer sin egen prosess fra begynnelse til slutt. Hvordan var forarbeidet? Har vi truffet riktig sjanger og tempo i musikken? Underbygger musikken filmens budskap, eller gir den feil assosiasjoner til det vi ser? Hva har vi lært om sammenhengen mellom film og musikk, og hvordan fremstår filmen som et endelig produkt?

Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy grad av måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering.

Hovedområde: Skape

Kompetansemål
Eleven skal kunne
Læringsmål
Eleven kan
Kjennetegn på høy måloppnåelse
utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner formidle ideer til musikk som kan framheve filmens budskap eller tema gjennom spill på instrument eller vokal, noter eller musikkeksempler. Kan presentere egne eller eksisterende noter eller musikkeksempler som ideer til musikk/lyd som kan framheve de ulike scenene på flere måter, og som gir filmen et musikalsk helhetsuttrykk der bilde og lyd spiller naturlig sammen. Kan gjøre utvalg av det beste av musikken. Kjenner til referansemusikk og hvordan den brukes i film.
samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, inkludert relevante løsninger samarbeide om å skape lyd/musikk som underbygger eller kontrasterer filmsekvenser. Skal kunne analysere filmscener og skape et lydbilde som assosierer det visuelle. Skal skape egen eller manipulere eksisterende musikk/lyd, produsere dette, gjøre et opptak, og sette dette til film.

Kan samarbeide om å skape musikk/lyd til film der musikk og film har gjensidig påvirkning på hverandre, og som sammen hever filmens helhetsuttrykk. Kan diskutere med andre og finne balansen mellom lyd og bilde, dynamikk, bruk av effekter som framhever filmens dramaturgi. Kan benytte ulike effekter i musikk/lyd der det er naturlig, og der det framhever scenens budskap. Kan redigere musikken for å tilpasse den teknisk til filmen. Kan bruke tidslinje og synkronisere bilde og lyd.

presentere en eller flere produksjoner for publikum formidle det ferdige produktet gjennom filmvisning på selvvalgt arena. Kan presentere et ferdig produkt der film og musikk fremstår som enhetlig.

Hovedområde: Formidle

Kompetansemål
Eleven skal kunne
Læringsmål
Eleven kan
Kjennetegn på høy måloppnåelse
utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse reflektere over, skrive logg om arbeidsprosessen og avsluttet produksjon. Kan reflektere over prosessen fra utvikling av idé, til produksjon og teknisk gjennomføring.
samarbeide både bak og på scenen for at resultatet skal bli best mulig drøfte hvordan samarbeidet har påvirket produksjonen. Kan reflektere over samarbeid og kombinasjon av å koble film/bilde og musikk/lyd.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!