Sal og scene - veiledning til valgfaget

3 Praktiske eksempler

Dette kapitlet gir tips og råd knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering i arbeidet med valgfaget. Det faglige innholdet i opplæringen vil variere ut fra lokalt arbeid med læreplanene. Kapitlet presenterer også en idébank som kan inspirere til egen planlegging.

Temaet variasjon i innhold blir tatt opp med utgangspunkt i rammene for læreplanene knyttet til kompetansemål og vurdering. Videre følger det praktiske eksempler på hvordan lærere kan jobbe med innhold ut fra hovedområdene og kompetansemålene i valgfaget. Enkelte av eksemplene viser kompetansemål som er konkretisert i læringsmål, og som viser eksempler på kjennetegn på høy måloppnåelse. Dette kan brukes som grunnlag i underveisvurdering, slik at det er kjent for elevene hvor de er i opplæringen, og hva som er grunnlaget for videre læring.

Læreplanene i valgfag og variasjon i innhold

Læreplanene i valgfag skiller seg ut fra de andre læreplanene i Kunnskapsløftet ved at valgfagene har kompetansemål som beskriver ett års opplæring, men de skal kunne brukes på alle tre trinn i opplæringen. Elever har også mulighet til å velge samme valgfag om igjen. Dette betyr at alle elever uansett om de har faget i ett år eller over flere år, skal ha opplæring i - og vurderes ut fra de samme kompetansemålene. Opplæringen i faget skal avsluttes hvert år.

  • Intensjonen med valgfagene er bl.a. å motivere elevene.
  • Hvordan kan elever som har hatt valgfaget tidligere, oppleve variasjon i valgfaget?

Valgfaggruppen kan være mer sammensatt enn i andre fag, for eksempel ved aldersblanding av elever eller ved at noen elever har hatt valgfaget tidligere, mens andre har valgfaget for første gang. Det er viktig å ta hensyn til sammensetningen av gruppen når det gjelder variasjon i valg av innhold, osv. Det er ikke trinnet eleven går på, som skal styre innholdet, og det skal heller ikke vektlegges at elever har hatt valgfaget tidligere. Ettersom valgfagene har kompetansemål som skal oppnås etter ett år, vil det likevel være hensiktsmessig at elever som velger samme valgfag om igjen, opplever variasjon i faget fra ett år til det neste.

Å gjennomføre en opplæring i valgfag med progresjon og variasjon løses, som i alle andre fag, innenfor tilpasset opplæring. Variasjon og progresjon kan for eksempel være forskjell i innhold, arbeidsoppgaver, aktiviteter, lærestoff, intensitet (tempo) og organisering av opplæringen, arbeidsmåter, læringsarenaer med mer. Utgangspunktet for opplæringen skal være at de samme kompetansemålene gjelder for alle elevene, og at de gir rom for å velge variert innhold ut fra lokale forhold og elevenes forutsetninger.

Noen eksempler på ulike muligheter for variasjon

Det samme valgfaget kan ha variasjon knyttet til ulike aktiviteter og innhold fra ett år til det neste. Dette kan sikre at elevene opplever og lærer noe nytt om de velger samme faget over flere år.

Elever som ønsker større utfordringer, kan tilbys mer komplekse læringsaktiviteter innenfor de samme kompetansemålene i læreplanen. Dette kan være en måte å tilpasse innholdet i opplæringen på, sikre variasjon og motivasjon, selv om kompetansen er den samme for alle elevene.

Valgfagene kan være prosjektbaserte. Dette åpner opp for variasjon og samarbeidsoppgaver mellom ulike elever fra ulike trinn og mellom ulike valgfag.

I dette valgfaget er det naturlig med en tredelt struktur, - planlegging, gjennomføring, formidling, - og faget kan være prosjektbasert. For å oppnå en tydelig prosjektarbeidsmetode, må fagets mål og kjennetegn være kjent for elevene. Faget åpner opp for en variert praksis og mange muligheter, fra små produkter til større produksjoner.

Om eksemplene

Eksemplene i denne veiledningen er ingen fasit på hvordan lærere bør drive opplæring i faget, men kan være nyttig når de skal tenke mål, kjennetegn, struktur og organisering. Et mål er at lærere kan benytte veiledningen som en mal til å komme i gang med faget og som et supplement til egen undervisningsmetodikk. De ulike maler og eksempler på tema, produkt og kjennetegn kan i noen tilfeller brukes direkte, men i de fleste tilfellene må lærere tilpasse dem etter lokale mål og forutsetninger.

Eksemplene som følger er utformet forskjellig, og de er ikke uttømmende. Disse praktiske eksemplene er ment som hjelp for hvordan en produksjon kan organiseres, hva slags produksjoner man kan lage, og hvordan man kan tenke rundt underveisvurdering.

I denne veiledningen er det til flere av oppgavene satt opp forslag på kjennetegn på høy grad av måloppnåelse som sier noe om hvilken kvalitet elevene presterer i sine arbeider. Eksemplene i denne veiledningen viser til konkrete metoder. Noen prinsipper og eksempler på arbeidsmetoder er beskrevet i vedlegget.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!