Medier og informasjon - veiledning til valgfaget

Hovedområdet: Redaksjonelt arbeid

Begrepet redaksjonelt arbeid handler i denne sammenheng om å skape og stå ansvarlig for form og innhold i ulike typer informasjon. Å samarbeide i en redaksjon betyr å velge mediekanal og innhold, definere målgrupper, få innsikt i redaksjonell bruk av sosiale medier og kjenne reglene for opphavsrett, kildebruk og personvern.

Kompetansemål: planlegge produksjon og innhold i produksjonen og fordele arbeidsoppgaver i redaksjonen

De elevene og den læreren som er sammen om opplæringen, kan kalle seg en redaksjon. Begrepet redaksjon knyttes oftest til produksjonen av en avis, men brukes også som navn på den staben av medarbeidere som er ansvarlige for innholdet i det som produseres og publiseres. Det er stor frihet i valg av innhold og produkt.

En redaksjon bør uansett ha en form for hierarki. Rektor fungerer i navnet som innholdseier. Læreren eller de av elevene som fungerer som redaktør, har oversikt over hva som publiseres, og er den/de som om nødvendig modererer innholdet. Elevenes interesser avgjør om de påtar seg arbeidsoppgaver knyttet til ett eller flere områder av produksjonen. Hvilke arbeidsoppgaver som skal fordeles, avhenger av hvilken type informasjon og mediekanal de velger. Blir faget organisert i mindre grupper som jobber med egne oppgaver, kan det være naturlig at en elev har flere roller i produksjonen.

Kompetansemål: velge egnede mediekanaler, inkludert sosiale medier, og tilpasse saker for aktuelle målgrupper

Innhold og målgruppe styrer valget av mediekanal. Om valget er video, lyd, bilde eller tekst som form på informasjonen, gir det føringer for hvilke kanaler som kan brukes, selv om tilgjengelig teknologi stadig gjør det enklere å kombinere flere kanaler i samme program.

Sosiale medier påvirker innholdet i tradisjonelle medier fordi brukerne nå har mulighet til å påvirke innholdet. Redaksjoner som lykkes best med sine publikasjoner i dag, er ikke bare gode leverandør av innhold, men mestrer også kunsten å engasjere publikum. Informasjonsstrømmen går ikke lenger bare en vei, fra avsender til mottaker, men redaksjonen våger å være i dialog med brukerne, og den oppfordrer til dialog gjennom kommentarfelt og sosiale medier.

Sosiale medier skiller seg fra redaksjonelle tekster ved at brukerne selv produserer og velger bort innhold. Det blir publisert et mer personlig innhold i disse mediene, for eksempel livsløpsstoff, gladsaker, øyeblikksbeskrivelser og meninger. Noen medier, særlig lokalaviser, åpner for såkalt brukergenerert innhold av denne typen, siden målgruppen liker stoff som er publisert av andre brukere.

Ulike organisasjoner og offentlige og private instanser har grepet tak i samspillet mellom sosiale medier og redaksjonelle publikasjoner. Sosiale plattformer som blogger, nettsamfunn og ulike fora tas i bruk som redskap og kanal for informasjon og markedsføring og for faglig, politisk og sosialt engasjement.

Det er viktig at elevene får innsikt i hvordan de samme plattformene brukes både sosialt i vennegjengen, til spredning og innsamling av informasjon for redaksjoner og organisasjoner og som en reklamekanal for kommersielle aktører. Å være deltaker på disse plattformene gjør at man ofte er deltaker i et samspill. Elever bør opparbeide seg en større bevissthet omkring samspillet som kan føre til mer gjennomtenkte handlinger i sosiale medier.

Redaksjonens jobb er å velge en innfallsvinkel som den mener er den viktigste eller riktigste i forhold til den målgruppen de ser for seg. Dette er også en måte å avgrense stoff på, for det å bestemme innhold handler ofte om å prioritere. Vedlegg 1 presenterer en refleksjonsmodell som hjelp i redaksjonsarbeidet for å tilpasse innholdet til målgruppen.

Kompetansemål: samarbeide om det løpende arbeidet i redaksjonen

Elevene kan velge spesialisering innen ulike sider ved produksjonen, siden valgfaget skal legge til rette for mestringsopplevelser og motivere for læring. De må likevel samarbeide, siden alle er en del av den prosessen det er å arbeide sammen fra idé til ferdig produkt.

Godt samarbeid læres gjennom praksis, men også gjennom faglige diskusjoner og evaluering av eget og andres arbeid. Graden av læring avhenger av hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger den enkelte er innstilt på og har evner til å tilegne seg. Det er viktig å skape læringsstøttende omgivelser med åpen og tydelig kommunikasjon om kompetansemål, læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse.

Kompetansemål: bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier

Personvern handler om å respektere den retten alle har til å styre opplysninger om seg og sin person. Det vil ha betydning for hvordan redaksjonen behandler opplysninger. Personlige og private forhold som ikke vedkommer saken, skal ikke fremheves. Det vil ha stor verdi at elevene forstår at det som skrives, kan berøre andre.  Les gjerne påminnelser om lovverket fra Datatilsynet i vedlegg 5.

Elevene skal kjenne til og forholde seg til lover og regler, men må forstå at regelverket er utformet slik at en tolkning er nødvendig. Etisk refleksjon er derfor viktig for å finne ut hva som er riktig å gjøre. Elevene må lære seg til å bli bevisste på hvilke verdier som står på spill i de valgene de må ta. I publiseringssammenheng handler slike valg ofte om å velge lojalitet eller å veie hensikten med å publisere noe, opp mot hva de kan tillate seg av virkemidler. Elevene trenger øvelse i å velge, tenke kritisk og gjøre slike etiske vurderinger.

I vedlegg 3 er det et eksempel på en refleksjonsmodell som skal brukes for å øve på etiske vurderinger. Her blir det tatt opp hvilke verdispørsmål redaksjonen bør ha vurdert før de publiserer innhold. Begreper som integritet, troverdighet, lojalitet, empati og sannferdighet knyttet til innholdet, blir drøftet i disse eksemplene. Eksempelet er knyttet til en avisartikkel, men modellen kan brukes uansett hvilket produkt elevene jobber med.

Vel så viktig som at elevene får opplæring i loven om personvern, er det at opplæringen etterlever loven. Siden innhold om personer skal publiseres på nettet, blir samtykke et veldig viktig moment. Datatilsynet har publisert to hefter som omhandler temaene samtykke fra mindreårige og bilder av barn på nett. Heftene inneholder gode spørsmål til diskusjon og forslag til et generelt samtykkeskjema. Flere skoler har allerede samtykkeskjema og rutiner for dette. Det kan være nødvendig med en presisering når det gjelder opplæringen i dette valgfaget. Det finnes også regler om sletting av opplysninger. Les mer om rutiner for dette i vedlegg 5 fra Dtatatilsynet.

Opphavsrett og kildehenvisninger er verdier som handler om at ingen skal kunne stjele fra det andre har skapt. Kilder skal alltid oppgis når fakta er hentet og gjengitt fra andres produkter. Dette er hjemlet i åndsverkloven. Det er også bestemmelser om lisenser, som i første omgang knytter seg til kollektive avtaler for rettighetshavere, for eksempel forfattere i Kopinor og musikere i Tono. Elever som kopierer andres åndsverk, kan gjøre dette lovlig når skolen har lisens til det.

I opplæringen må elever og lærere ta stilling til bestemmelsene i åndsverksloven når informasjonen skal publiseres på nettet og blir tilgjengelig for flere. Det er svært viktig at elevene får trening i å kontrollere at de ikke bryter loven, krediterer riktig og følger lisensbestemmelsene. I vedlegg 2 er det en kort oversikt over den informasjon redaksjonen må forholde seg til når det gjelder ulike bestemmelser. Her er det stoff om opphavsrett og åndsverk, lære om lisensen Creative Commons og lister over lovlige mediekilder.

Elevene må kjenne til forskjellen på sensur og moderering. Moderering kan i denne sammenheng handle om å gjøre en ytring og mening tydeligere og mer forståelig og å unngå avsporinger i form av personhets og lignende. Når ord og bilder skal publiseres, er det et særskilt ansvar å beskytte enkeltmennesker mot krenkende og skadelig publisering. Dette krever varsomhet og stiller krav til etisk bevissthet og kjennskap til regler om personvern.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!