Medier og informasjon - veiledning til valgfaget

Hovedområdet: Produksjon og publisering

Hovedområdet handler om å produsere ulike komponenter i sammensatte tekster for å publisere dem på nett. Bruk av digitale verktøy for å produsere, redigere og publisere bilde, tekst, film og lyd er sentralt i hovedområdet. Det samme er innsikt i forholdet mellom utforming og budskap.

Kompetansemål: bruke egnede verktøy for å produsere, kvalitetssikre, redigere og publisere sammensatte tekster med tekst, bilde, film og lyd

Begrepet sammensatt tekst i dette valgfaget har en vid betydning. Elevene skal ikke bare produsere tekst for en avislignende publikasjon. I tilknytning til dette kompetansemålet blir det derfor gitt noen forslag til sammensatte tekster for å vise hvilken variasjon en produksjon kan ha.

Først litt generelt om å kvalitetssikre og publisere: For å kunne kvalitetssikre et produkt må vi ha kriterier å gå etter. Kriterier for arbeidet er noe redaksjonen må bestemme for arbeidet de gjør med å utvikle kompetansemålene til tydelige læringsmål. Her vil det variere hvor store krav som settes for produksjonen, og det vil være naturlig at de yngste elevene har enklere målsetninger enn de eldste. Det publiserte produktet må følge lover og regler som er nevnt tidligere, og være av en slik kvalitet at redaksjonen «kan gå god» for det. Oppfyller ikke produktet disse kravene, bør det heller ikke publiseres.

Tenk nøye igjennom om elevenes produksjoner skal publiseres i offentligheten eller ikke. Publisering kan skje internt på skolen, innad i kommunen og/eller for hele verden. Dette kan delvis avgjøres av hvilke tekniske løsninger som finnes på skolen eller i kommunen, og delvis av hvilke produkter redaksjonen ønsker å jobbe med. Når elevene publiserer ved hjelp av lokale plattformer, beholder de eierskap til opplysningene, og det er mulig å moderere og slette i tilfelle elevene publiserer upassende ting. Velger de offentlige plattformer, er det som regel fortsatt mulig å ha en moderatorbruker, men dette må planlegges godt, fordi det også handler om personvern. Se vedlegg 5 fra datatilsynet.

Enkelte løsninger finnes både som nettjenester og som versjoner vi kan installere lokalt. Når vi skal publisere innhold på nett, må det finnes et publiseringsprogram, også kalt CMS Content Management System.

  • Kommunen eller skolens har en hjemmeside, nettportal, læringsplattform som kan brukes.
  • Bloggverktøy: Blogger.com og Wordpress.com er gratis og enkle i bruk. Disse kan skolene bruke direkte, eller laste ned og installere lokalt. Wordpress egner seg godt som bloggplattform, men også som generell nettside og nettavisplattform.
  • Elevavis.no og Moava tilbyr publiseringsprogram som er enkle å bruke for skolene.
  • Wikier egner seg til artikkelskriving, produksjon av kart og annen type informasjon.

Origo.no er et norsk nettsted som for eksempel egner seg for å lage stoff om hjemstedet.

Nettavis

Å jobbe med produksjon av en nettavis eller skoleavis vil nesten automatisk involvere alle målene i læreplanen, og er det er derfor et godt produkt å jobbe med i dette valgfaget.

Mediekompasset https://www.mediebedriftene.no/mediekompasset/ er nyttig for det videre arbeidet med en avis. De har lang erfaring i å samarbeide med lærere, skoler og offentlige myndigheter. I forbindelse med dette valgfaget er det produsert en helt ny publikasjon som heter «Skoleavis på nett, arbeidshefte til valgfaget Medier og informasjon».

Et undervisningsopplegg som er basert på avis, finnes også i kapittel 3 i denne veiledningen. Tekstene i en avis deles opp i tre sjangere:

  • Nyheter er dagsaktuelle hendelser, fortellende eller faktabaserte. Her er det undersjangere som nyhetsartikkel, reportasje, intervju, rundspørring, melding, referat og notis.
  • Kommentarer er uttrykk for meninger. Her er undersjangrene leder, debattartikkel, kommentar, petit og kronikk.
  • Feature er subjektiv formidling sett fra journalistens ståsted. Her går man gjerne i dybden og bruker flere litterære virkemidler.

 

Tekst på internett

Det å skrive for nettet er annerledes enn å skrive tradisjonelle tekster. Enkle ferdigheter innenfor søk og tekstbehandling er nødvendig for å jobbe effektivt med en digital tekst. Det finnes ulike verktøy for å bearbeide en tekst og for å publisere den. Det kan derfor være lite formålstjenlig å jobbe med tekstformatering før man bruker publiseringsverktøy, bloggverktøy, læringsplattform eller wikipedia. Det finnes en del faglitteratur på dette området, se kapittel 5.

Vedlegg 4 inneholder konkrete tips om hvordan elevene kan lage innhold og design i en tekst.

Bilder

Enkel bildebehandling som beskjæring, oppskarping og justering av lys og kontrast er verktøy som finnes i mange bildebehandlingsprogrammer. Det finnes flere gratis alternativer både nettbaserte og for installasjon på PC eller nettbrett. Et søk etter «online image editor» vil gi flere alternativer til nettbaserte løsninger. Nettbrett og smarttelefoner har ulike løsninger med både kamera, redigeringsverktøy og publiseringsmuligheter. Bilde i denne sammenheng er ikke bare foto, men også diagrammer, kart, illustrasjoner, 3D-modeller og lignende.

Fotostory

For elever som liker å fotografere, kan valg av fotostory for å formidle informasjon være en fin oppgave. En fotostory krever også mindre når det gjelder evne til å produsere tekst, fordi bildene i seg selv skal fortelle mye av historien. Gode bilder krever lite forklarende tekst. Elevene kan bruke fotostorysjangeren for å referere fra et kulturelt arrangement. Eksempel på hvordan en skole laget en videoreportasje fra skolens musikal, finnes i kapittel 3.

Lyd

På samme måte som for bildebehandlingsverktøy, finnes det utallige verktøy for å ta opp og redigere lyd. Et eksempel på et gratisprogram for å ta opp og redigere lyd er “audacity”. Programmet er godt egnet til å ta opp, redigere og lagre lyd i ulike formater. Nettbrett, smarttelefoner og avanserte mp3-spillere kan også benyttes. Det er enkelt å overføre lydklippene til en datamaskin for videre behandling.

Film

Det ligger som regel innebygget et enkelt program for videoredigering i operativsystemet på datamaskinen uansett hvilken plattform som benyttes. Nettbrett og smarttelefoner fungerer også som opptaksutstyr for film.

Filmer som er laget for å formidle informasjon eller selge, er ofte korte sekvenser. Vis gjerne elevene et nyhetsinnslag eller en opplysningsfilm som illustrerer dette. Å redigere film handler om å klippe, forenkle og fremheve budskapet. Det finnes mange enkle alternativer for å jobbe med animasjonsfilm, og disse kan egne seg som aktivitet hvis elevene er interessert. Under kompetansemålet «formidle budskap ved kreative og bevisste valg av virkemidler i utforming og design», er det tips om form og design. 

Korte informasjonsfilmer kan være fine produkter å jobbe med i valgfaget. Filmene kan ha et faglig innhold som er hentet fra temaer fra andre fag, eller de kan være basert på fritidsinteresser og nærmiljø. Temaene kan f. eks. være «topp 3 fotballfinter», «hvordan lappe et sykkeldekk», «slik konstruerer du en 60 graders vinkel» eller «badesteder i din kommune». Ved å sette en lengde på maksimalt 40 sekunder tvinges elevene til å være presise, planlegge godt og vise kreativitet for å få frem budskapet. Filmene kan publiseres alene eller som del av en publikasjon. Å bruke film som referat og rapport egner seg også svært godt. Det er et undervisningsopplegg i kapittel 3 som omhandler dette.

Radio- eller TV-sendinger

Ved hjelp av enkle verktøy kan elevene klare å lage nyhetssendinger med film eller lyd. I forbindelse med dette bør de studere hvordan en nyhetssending er bygget opp med tanke på rekkefølgen av saker og lengden på innslagene. Ved å bruke tid som rammefaktor tvinges elevene til å finne fram det mest essensielle i informasjonen de ønsker å formidle.

3D-modeller for visualisering

Verktøyene for å produsere 3D modeller, f. eks Google Sketchup, har blitt så enkle at de fint kan brukes av ungdomstrinnselever. Flere skoler bruker allerede slike verktøy i faget kunst og håndverk. Elevene kan lage en 3D-modell av skolen som de kan bruke for å visualisere møteromsplasseringer ved konferansetimer. Innhenting av kildemateriale kan de da gjøre praktisk ved egne målinger. Å tilpasse innholdet vil innebære å framheve eller utelate deler av informasjonen i modellen for å vise møterommene. Det kan også være at elevene bør gjøre etiske vurderinger knyttet til om det er detaljer i modellen som ikke bør publiseres offentlig.

Wikier

Wikiplattformer er svært godt egnet til medvirkning i produksjon av informasjon. Prinsippet går ut på å skrive, knytte sammen og stadig endre og utvide artikler. Elever kan godt være med på å produsere og oppdatere artikler som for eksempel handler om nærmiljøet. Her kan de benytte nettbaserte løsninger som wikispaces for å lage personlige wikier. Det finnes også flere wikiløsninger som kan installeres på lokale servere.

Skal elevene bidra på wikipedia.no, er det viktig at de får en innføring i regler for oppsett av en artikkel, kildehenvisninger og kvalitetskrav. Mer om dette på informasjon om på wikipedia. For noen kan dette være mye å forholde seg til, og det passer kanskje best for de eldste elevene? For en enklere start kan det være en idé å starte med å la elevene oppdatere eksisterende artikler om steder, hendelser og personer fra nærmiljøet. De kan for eksempel sjekke at alle fakta stemmer og oppdatere artiklene med nye bilder.

Kart

Å være med på å produsere kart er også en fin oppgave i forbindelse med produksjon av informasjon. I kapittel 3 er det et undervisningsopplegg for å beskrive denne aktiviteten.

Kompetansemål: innhente, vurdere og bearbeide kildemateriale

Å innhente kildemateriale er et vesentlig moment i arbeidet med å produsere informasjon, og elevene kan innhente kildemateriale ved å undersøke, registrere, intervjue, fotografere og filme på egen hånd. Opplæringen i valgfaget kan gi elevene kunnskap om metoder for å produsere informasjon som også kan overføres til andre fag.

Bearbeiding av tekstbasert kildemateriale går i hovedsak ut på å kunne trekke ut viktig informasjon og samle informasjon fra flere kilder. Elevene kan øve på å forenkle og tydeliggjøre stoffet ved å bruke tid på å forstå innholdet. Til hjelp i dette arbeidet kan elevene bruke oppslagsverk og leksikon, spørre lærere og foreldre og supplere med andre kilder enn tekst. Arbeidet må ses i sammenheng med kompetansemålet «Vurdere passende mediekanaler og tilpasse innhold for aktuelle målgrupper».

Evnen til å vurdere og sammenlikne ulike kilder er viktig for å finne troverdige, presise og korrekte kilder. Det å innhente og vurdere kilder innebærer å ta stilling til lovligheten av gjenbruk og innhenting av samtykke. Dette er beskrevet under kompetansemålet «Følge regler og utøve etisk skjønn knyttet til personvern, lisenser, åndsverk og opphavsrett i forbindelse med publisering på nett.»

Her presenterer vi to eksempler på metoder for å innhente ny informasjon, som skiller seg fra det å bruke publisert informasjon:

Intervju

Intervju brukes ofte ved produksjon av informasjon og er en kjent sjanger fra norskfaget. Når elevene skal publisere informasjon, bør de ta følgende etiske hensyn når de bruker intervju som metode:

  • Sørge for at intervjuobjektet er innforstått med at det han/hun sier vil bli publisert.
  • Ta hensyn til at ikke alle er klar over virkningen av det de sier.
  • Prøve å forstå intervjuobjektet og sette seg inn i hva personen ønsker å formidle.
  • Notere så godt at de senere kan formidle meningsinnholdet på en god måte. Bruke eventuelt opptaksutstyr for lyd eller film.
  • Gjøre et tydelig skille mellom faktiske opplysninger og egne kommentarer.
  • Drøfte med intervjuobjektet hvordan saken kan illustreres.
  • Være varsomme med å bruke bilder i andre sammenhenger enn den opprinnelige.

 

Pressekonferanse

En pressekonferanse som rollespill kan gi elevene innsikt i hvordan pressen jobber med saker. Før rollespillet kan noen i redaksjonen finne bakgrunnsinformasjon om en sak og lage en pressemelding. De bør velge et aktuelt tema som de kan finne stoff om mange steder. Det kan være alt fra en kjendis som har kommet med ny film, til en statsråd i hardt vær. Både bakgrunnsinformasjonen og pressemeldingen blir delt ut i forkant av pressekonferansen slik at de andre elevene kan få tid å lage spørsmål. Det kan også være lurt å se eksempler på pressekonferanser. NRK har en nettside hvor de har samlet video fra pressekonferanser.

Når det er tid for rollespillet, kan læreren eller en av elevene komme utkledd i rollen som den som holder pressekonferansen og innlede på profesjonelt vis. En sportssjef vil kanskje kle seg og snakke annerledes enn en representant fra Norges Bank? Deretter slippes ”journalistene” løs med sine spørsmål, og pressekonferansen avsluttes ikke før alle har fått mulighet til å spørre. Etter denne aktiviteten har elevene fått stoff de kan bruke til å produsere informasjon

Kompetansemål: velge og bruke kreative virkemidler i utforming og design av innhold

Mens innhold er et begrep om strukturert informasjon, er design den måten informasjonen blir presentert på visuelt. Bevisst bruk av bilder, symboler, typografi og plassering av innhold kan være med på å underbygge budskapet. I motsatt fall kan uvettig bruk av disse virkemidlene føre til at brukerne mister interessen. Normene for god design varierer etter hvilken mediekanal det produseres for. Enkelte steder er det strenge regler for utforming, som i wikipedia, mens i en skoleavis er det stor frihet. Utformingen må ha som mål at utseende både kan brukes for å «selge» og for å hjelpe leseren til å finne den viktige informasjonen.

I opplæringen bør elevene få prøve ut ulike oppsett og finne ut hva bruken av skrifttyper, størrelser, farger, illustrasjoner og plassering har å si for viktig informasjon. De bør også få jobbe kreativt når det gjelder utformingen av produktene der det er mulig. Spesielt innenfor sjangrene film, grafikk og foto er det rom for mye kreativitet. Det er til dels også nødvendig for å skille seg ut fra alt annet. Elevene bør få øve seg i å produsere egne foto og illustrasjoner til informasjonen de produserer. De kan få en gjennomgang av enkel bildekomposisjon og manipulering, kanskje i samarbeid med kunst og håndverk. Bruken av manipulerte bilder egner seg godt som grunnlag for etiske refleksjoner.

Konkrete råd om å skrive for nettet og forklaring på begreper som er knyttet til form og design på tekst og bilder, finnes i vedlegg 4

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!