Design og redesign - veiledning til valgfaget

Denne veiledningen gir tips og råd til lærere om hvordan de kan arbeide med læreplanen i valgfaget.

1 Innledning

Denne veiledningen gir råd og tips om hvordan du kan arbeide med læreplanen i valgfaget. Veiledningen er ikke ment å være heldekkende ved at eksemplene dekker alle kompetansemålene i læreplanen, men den gir noen tips og råd til hvordan lærere kan jobbe praktisk med det faglige innholdet i valgfaget. Veiledningen er ikke et formelt dokument som kan erstatte eller sidestilles med selve læreplanen i valgfaget. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for innholdet i veiledningen, og den er utarbeidet i samarbeid med relevante fagmiljøer og fagpersoner.

I denne veiledningen gir kapittel 2 en beskrivelse av fagets egenart og omtale av hovedområder. Kapittel 3 gir tips og råd til innhold i faget med gjennomgang av noen eksempler på undervisningsforløp. Kompetansemål er konkretisert til læringsmål med kjennetegn på høy måloppnåelse. Her er også mulighetene for variasjon i faget beskrevet. Kapittel 4 omtaler vurdering i faget. Henvisning til støttemateriell og kilder er plassert i kapittel 5.

2 Fagets egenart

I valgfaget design og redesign skal elevene lære å jobbe i de ulike fasene i en designprosess fram til et ferdig produkt. Valgfaget egner seg godt til tverrfaglig arbeid mellom kunst og håndverk/doudji, naturfag og samfunnsfag, osv. Design og redesign berører også andre valgfag som sal og scene, produksjon av varer og tjenester og teknologi i praksis. Eksempler kan være design av kostymer og design av produkter for elevbedrifter, o.l..

Valgfaget er delt inn i de to hovedområdene designprosess og produkt. Et ferdig produkt/en prototyp er en del av designprosessen. Når designprosess og produkt er skilt ut som egne områder i læreplanen, er det for å understreke betydningen av veien fram til et ferdig produkt.

Hovedområdene må imidlertid ses i sammenheng. Å legge vekt på en grundig prosess hvor man kartlegger, vurderer og velger ut fra ulike løsningsalternativer, er avgjørende for et godt produkt. Med et produkt menes i dette valgfaget en gjenstand som er et resultat av en designprosess.

Praktisk skapende arbeid er sentralt. Bruk av relevante materialer, verktøy og utstyr er avgjørende for kvaliteten på produktet.

Begrepene design og redesign er nært beslektede og åpner opp for ulike tolkninger. Design bygger på et samarbeid som tar utgangspunkt i at det er en mottaker man skal designe for.

Redesign omfatter fornying, gjenbruk eller utvikling av eksisterende produkter, og skal gjøre disse produktene mer miljøvennlige.

Faget forutsetter samarbeid på ulike nivåer mellom elever, med brukere og ev. med oppdragsgivere.

I valgfaget design og redesign skal elevene planlegge, designe eller redesigne for å lage et eller flere produkter basert på deres egen idé. Hovedmålet er å utvikle elevenes kreativitet og praktiske håndverksferdigheter gjennom eget praktisk, skapende arbeid. Det er viktig å lage gode produkter med høy estetisk og håndverksmessig kvalitet, slik at elevene ser verdien av for eksempel redesign.

3 Praktiske eksempler

Dette kapitlet gir tips og råd knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering i arbeidet med valgfaget. Det faglige innholdet i opplæringen vil variere ut fra lokalt arbeid med læreplanene. Kapitlet presenterer også en idébank som kan inspirere til egen planlegging.

Temaet variasjon i innhold blir tatt opp med utgangspunkt i rammene for læreplanene knyttet til kompetansemål og vurdering. Videre følger det praktiske eksempler på hvordan lærere kan jobbe med innhold ut fra hovedområdene og kompetansemålene i valgfaget. Enkelte av eksemplene viser kompetansemål som er konkretisert i læringsmål, og som viser eksempler på kjennetegn på høy måloppnåelse. Dette kan brukes som grunnlag i underveisvurdering, slik at det er kjent for elevene hvor de er i opplæringen, og hva som er grunnlaget for videre læring.

Læreplanene i valgfag og variasjon i innhold

Læreplanene i valgfag skiller seg ut fra de andre læreplanene i Kunnskapsløftet ved at valgfagene har kompetansemål som beskriver ett års opplæring, men de skal kunne brukes på alle tre trinn i opplæringen. Elever har også mulighet til å velge samme valgfag om igjen. Dette betyr at alle elever uansett om de har faget i ett år eller over flere år, skal ha opplæring i - og vurderes ut fra de samme kompetansemålene. Opplæringen i faget skal avsluttes hvert år.

Intensjonen med valgfagene er bl.a. å motivere elevene.

Hvordan kan elever som har hatt valgfaget tidligere, oppleve variasjon i valgfaget?

Valgfaggruppen kan være mer sammensatt enn i andre fag, for eksempel ved aldersblanding av elever eller ved at noen elever har hatt valgfaget tidligere, mens andre har valgfaget for første gang. Det er viktig å ta hensyn til sammensetningen av gruppen når det gjelder variasjon i valg av innhold, osv. Det er ikke trinnet eleven går på, som skal styre innholdet, og det skal heller ikke vektlegges at elever har hatt valgfaget tidligere. Ettersom valgfagene har kompetansemål som skal oppnås etter ett år, vil det likevel være hensiktsmessig at elever som velger samme valgfag om igjen, opplever variasjon i faget fra ett år til det neste.

Å gjennomføre en opplæring i valgfag med progresjon og variasjon løses, som i alle andre fag, innenfor tilpasset opplæring. Variasjon og progresjon kan for eksempel være forskjell i innhold, arbeidsoppgaver, aktiviteter, lærestoff, intensitet (tempo) og organisering av opplæringen, arbeidsmåter, læringsarenaer med mer. Utgangspunktet for opplæringen skal være at de samme kompetansemålene gjelder for alle elevene, og at de gir rom for å velge variert innhold ut fra lokale forhold og elevenes forutsetninger.

Noen eksempler på ulike muligheter for variasjon

Det samme valgfaget kan ha variasjon knyttet til ulike aktiviteter og innhold fra ett år til det neste. Dette kan sikre at elevene opplever og lærer noe nytt om de velger samme faget over flere år.

Elever som ønsker større utfordringer, kan tilbys mer komplekse læringsaktiviteter innenfor de samme kompetansemålene i læreplanen. Dette kan være en måte å tilpasse innholdet i opplæringen på, sikre variasjon og motivasjon, selv om kompetansen er den samme for alle elevene.

Valgfagene kan være prosjektbaserte. Dette åpner opp for variasjon og samarbeidsoppgaver mellom ulike elever fra ulike trinn og mellom ulike valgfag.

Hovedområdet designprosess

Designprosessen består av følgende faser:

Behov

Designeren setter brukerens behov i sentrum. Det er viktig å finne ut hva brukeren ønsker og trenger, og sette mål for oppdraget. Oppdragsgiveren kan være kulturarrangør, lag, foreninger, institusjoner og bedrifter.

Undersøkelse

Elevene må kunne stille spørsmål og finne svar på spørsmålene. For eksempel: Hvem er brukeren? Hvilke behov skal dekkes? Hva finnes fra før? Hva finnes ikke?

Det er behov for at elevene oppsøker oppdragsgiveren eller brukeren for å kartlegge og få svar på eventuelle spørsmål. Dette blir gjort for å kunne argumentere for de valgene de tar.

Funksjoner og krav

Opplysningene fra undersøkelsene systematiseres. Hvilke funksjoner skal produktet fylle, og hva kreves? Elevene utarbeider en kravspesifikasjon og ordner notater/skisser/tegninger: Produktet skal/bør/kan …

Ideer og prinsipper

Elevene må kunne se hvilke muligheter de har,  og utarbeide ulike ideer. Det kan være å jobbe med skisser både todimensjonalt og tredimensjonalt, for eksempel prøve ut direkte i materialene og dokumentere utprøvingene i tekst og bilde. Læreren kan sette i gang ulike kreative prosesser i tråd med idéutviklingen. Det er ikke sikkert at «vanlige måter» å gjøre ting på er best. Til slutt må elevene velge en av ideene.

Detaljform

Elevene må gi den valgte ideen en materiell form. Hvilke materialer, dimensjoneringer, overflate, detaljer, plassering av detaljer,osv. skal de velge? Elevene må videre øve på håndverksteknikker og utprøvinger i materialer. Vurdering og utvelgelse gjør de ut fra ulike krav til form, funksjon, estetikk, produksjon og ut fra behovet til brukeren/oppdragsgiveren.

Hovedområdet produkt

Prototyp og ferdigstilt produkt

Utkastene til produkt, materiale og teknikk blir så presentert for brukeren/oppdragsgiveren, og produktet blir forbedret og ferdigstilt. Deretter presenterer elevene prosessen og produktet på grunnlag av designprosessen, og grunngir de valgene de har gjort.

Det er viktig å understreke at arbeidet i designprosessen ikke foregår lineært, men at fasene går i og om hverandre. Det er også mulig å avgrense og/eller konsentrere seg om enkelte faser. Læreren kan avgrense oppgaven ved å bestemme enkelte/flere rammefaktorer, for eksempel materialer og teknikker.

En forutsetning for at elevene skal kunne jobbe i en designprosess, er at de først tilegner seg nødvendig materialkunnskap og øver opp/lærer håndverksteknikker. På den måten får de nødvendige praktiske ferdigheter i tråd med oppgaven.

Vurdering

I denne veiledningen er det forslag til kjennetegn på høy grad av måloppnåelse til hver oppgave. Disse beskrivelsene viser til forslagene til lokale læringsmål som er utarbeidet til hver oppgave. Denne vurderingsmåten gjør det mulig for elevene å følge og vurdere egen utvikling.

De kjennetegnene som er gitt i denne veiledningen, er på ingen måte en fasit, men eksempel på et oppsett som gjør at kravene til oppgavene kan bli synlige og forutsigbare for den enkelte eleven.

Illustrasjon av designsyklus

En menneskelagd gjenstand/artefakt gjennomgår en syklus fra design, produksjon, transport, bruk, destruksjon, og gjenbruk. Dette kaller vi artefaktens livssyklus. I miljøvennlig design og redesign må designeren ta miljøhensyn i hele livssyklusen.

Eksempel 1: Bruksgjenstander av sykkelslanger

Oppgavebeskrivelse

  bruksgjenstander av gamle sykkelslanger_veskebruksgjenstander av gamle sykkelslanger_krans

 

 

 

bruksgjenstander av gamle sykkelslanger_smykke

 

Elevene skal designe enkle bruksgjenstander av gamle sykkelslanger. Eksempler på produkter laget av sykkelslanger kan være smykker, belte, mobilholder, fruktkurver, toalettmapper, klesplagg,osv. Produktene skal være funksjonelle og attraktive for brukerne. For å starte med det enkleste velger vi i denne oppgaven å designe smykker, belter og enkle mobilholdere

Faginnhold

Elevene skal lære om bruksområdet for sykkelslangene i et miljøperspektiv. Elevene skal lære om hvilke muligheter dette materialet har  som materiale for nye produkter.

Elevene skal lære å jobbe i en designprosess. De skal designe rett i materialene for å lære hvordan materialene oppfører seg ved klipping, nagling, sying (salmakersøm) o.l., for på denne måten å komme fram til ideer til produkt. Elevene skal lære å bruke enkle verktøy som hulltang, nagletang, og andre relevante sammenføyningsteknikker som brukes for å lage smykker og andre enkle bruksgjenstander. De skal lære å dokumentere utprøvingen og begrunne de valgene de tar ut fra de krav som er stilt i oppgaven.

Det er en fordel om elevene har brukt noen av verktøyene tidligere, f.eks. saks, nål og tråd. 

Læreprosess

Elevene samler inn sykkelslanger. De kan besøke lokale sykkelbutikker eller ta med brukte/ødelagte slanger hjemmefra. Læreren setter, sammen med elevene, materialet inn i et miljøperspektiv. Læreren viser ulike produkter som er laget av sykkelslanger (konkretiseringsmateriale). I tillegg er det en liten workshop der elevene lærer de mest grunnleggende teknikkene for å kunne klippe, sammenføye og utforme bruksgjenstander i sykkelgummi.

Elevene jobber praktisk med å utforske hvilke muligheter materialet har, både når det gjelder funksjon og uttrykk. Deretter formulerer elevene en kravspesifikasjon til funksjon/design. De lager ulike forslag til løsninger, velger ut ønsket funksjon og uttrykk, og utvikler og produserer et sluttprodukt.

Forslag til materialer er brukte sykkelslanger, glidelås, trykknapper, karabinkroker, maljer, salmakertråd, smykkestrikk, perler o.l. Verktøy: sakser, hulltenger, (symaskiner), nåler, salmakertråd, maljetang, nøkkelringer, skjæreplater, smykketenger o.l.

Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. 

Hovedområde Kompetansemål Eleven skal kunneLæringsmål Eleven kanKjennetegn på høy måloppnåelse
Designprosess 

bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter

eksperimentere med sykkelslanger og vise ulike ideer til produkter

Kan eksperimentere med forskjellige ideer til produkter i arbeidet med sykkelslanger der elevene tar bevisst hensyn til form og funksjon

beskrive ulike  løsningsalternativer

dokumentere ulike løsninger ved å ta bilder underveis i prosessen  

Kan vise bilder av ulike designløsninger og visualisere valgene ut fra funksjonelle og estetiske krav

Produkt

bruke egnede teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter

sammenføye deler av sykkelslanger

Kan bruke hensiktsmessige sammenføyningsteknikker i arbeidet med sykkelslanger etter den funksjonen produktet skal ha, og utføre dette på en nøyaktig måte

utveksle synspunkter om verdien av design/redesign i et miljø- og samfunsperspektiv

presentere egne synspunkter om betydningen av design/ redesign i et miljøperspektiv

Kan redegjøre for hvor viktig det er å gjenbruke materialer og gjenstander, og hvilken betydning det har for miljøet

Eksempel 2: Emballasje

drikkekartongutbrettbardrikkekartongmedbilder

drikkekartongferdig

Oppgavebeskrivelse

Elevene får i oppdrag å designe et grafisk utseende på en drikkekartong med energidrikk. Oppdragsgiveren har stilt krav til designet: Emballasjen skal signalisere energi og ha en tydelig identitet. Grafikken på drikkekartongen skal ha et fengende produktnavn på minst tre av sidene, og inneholde en forklarende tekst om produktets fordeler, historie og identitet.  Drikkekartongen skal skille seg ut blant andre energidrikker i butikkhylla. Tekstene ”Produsert dato: ” og ”Minst holdbar til: ” skal ha plass på toppfeltet. Kartongen skal ha en strekkode (Fonten ID Automation).

Faginnhold

Elevene skal lære om hvilke ulike funksjoner emballasjen kan ha, og kjenne til drikkekartongens historie fra glassflaske til drikkekartong. Videre skal de lære om emballeringskjeden, miljøvennlighet, egnet for resirkulering  og energieffektivitet, visuell identitet og signaleffekt, budskap til forbrukeren og om brukervennlighet.

Det er en fordel at elevene fra før kan klippe, brette, false og lime sammen enkle hulformer i papir. Videre at de kan bruke et digitalt bildebehandlingsprogram på en grunnleggende måte. I Photoshop har de f.eks. lært å bruke verktøy som tryllestav og tekstverktøy.

Læreprosess

Læreren viser bilder og forteller om emballeringskjeden, hvilke ulike funksjoner emballasjen har, om drikkekartongens historie og hvordan produksjonsprosessen for drikkekartonger er i dag. Designoppdraget og ulike kvaliteter for måloppnåelse beskrives. I undersøkelsesfasen finner elevene eksempler på emballering av eksisterende energidrikker, f.eks. ved å ta med brukt emballasje, fotografere eksisterende produkter i butikkhyllene og/eller søke på Internett. De lager en presentasjon, enten bildevisning, utskrifter på veggen eller nettbasert. Elevene arbeider deretter med grafisk design av emballasjen digitalt. Læreren veileder underveis i idé- og detaljeringsfasen og i bruken av programvare. Resultatene skrives ut. Kartongene klippes, falses, brettes og limes. Elevene presenterer ferdige produkter/prototyper og vurderer egne resultater ut fra kvalitetsbeskrivelsene for måloppnåelse.

Rammefaktorer

Bildefil med strektegning av utbrettet drikkekartong. Materialer kan være kraftig tegnepapir i størrelse A3 til utskrift, limstift. Verktøy som kan brukes: Internett/enkelt kamera, f.eks. mobilkamera, datamaskiner, bildebehandlingsprogram (f.eks. Gimp/ Photoshop) og A3 fargeskriver.  Saks, limstift, falsebein, stållinjal, tapetkniv og skjæreunderlag.

Grafisk design av emballasje digitalt

Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering.

Hovedområde Kompetansemål Eleven skal kunneLæringsmål Eleven kan Kjennetegn på høy måloppnåelse
Designprosess

bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter

finne aktuelle bilder på Internett

bruke bildeutsnitt og tekst i et grafisk design av en drikkekartong med visuell identitet

Kan finne bilder på Internett som understreker en valgt identitet på drikkekartongen

Kan velge ulike bildeutsnitt hvor bilde og tekst til sammen gir et helhetlig grafisk design med en tydelig visuell identitet på drikkekartongen

Produkt

bruke egnede teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter

bruke enkle digitale verktøy til digital bildebehandling av grafisk design

skjære ut, brette og lime kartongen

vurdere drikkekartongens visuelle identitet og lesbarhet

Kan velge, kopiere og lime inn bildeutsnitt og tekst, og i tillegg justere kontraster og farger slik at det grafiske designet understreker drikkekartongens visuelle identitet.

Kan begrunne sammenhengen mellom det grafiske designet og drikkekartongens visuelle identitet

Eksempel 3: Fra rør til aerofon

Elevene designer egne aerofoner1Elevene designer egne aerofoner2Elevene designer egne aerofoner3

Beskrivelse av oppgaven

Elevene designer egne aerofoner (fløyter) til bruk i musikkundervisningen. Aerofonen skal ha holdbar kvalitet og være brukervennlig – det skal være enkelt å lage lyd og endre toner. I tillegg er det krav til lydkvaliteten; aerofonen må kunne brukes i samspill (temperert skala) og gi klar og tydelig hørbar lyd.

Faginnhold

Elevene skal lære om bruksområder for elektrikerrøret og om materialet hardplast i et miljøperspektiv. Videre om ulike typer aerofoner - lydskapningsteknikk og regulering av tonehøyde.

Elevene skal lære å jobbe i en designprosess. De skal bruke skisser/modeller som utprøvingsverktøy og bruke enkle verktøy og teknikker til å bearbeide plastrør slik at de skaper lyd og kan gi ulike toner. De skal overflatebehandle og sammenføye plastrør, dokumentere prosessen og produktet ved å bruke bilde og lydopptak  ta opp lyd med enkelt verktøy - f.eks. mobil/mp3-spiller - og bruke enkelt lydredigeringsprogram - f.eks. Audacity.

Det er en fordel om elevene har jobbet med lignende verktøy før, slik at de er fortrolige med bruksteknikken, og kan jobbe detaljert og finmotorisk.

Læreprosess

Læreren presenterer materialet og setter det i et miljøperspektiv, viser/demonstrerer ulike typer aerofoner, lydskapningsteknikker og blåse– og spilleteknikker, og viser hvordan elektrikerrør enkelt kan bearbeides fra enkle til mer avanserte aerofoner.

Elevene jobber praktisk med å bearbeide ulike rør slik at de kan skape lyd. (Dette kan gjøres i samarbeid med musikklæreren.) Elevene prøver ut to eller tre av ideene sine i materialet. Læreren veileder i bruken av verktøy og teknikk. Elevene velger ut en av ideene og fullfører ideen til et ferdig produkt. De ulike ideene, løsningene, erfaringene og valgene skal dokumenteres med skisser, notater og bilder. Elevene lager en utstilling der de dokumenterer prosessen, utprøvingene og sluttproduktet.

Materialer kan være avkapp av elektrikerrør og kork/rundstokker i tre.

Verktøy kan være en arbeidsbenk med spennverktøy, fintannet sag (f.eks. japansk sag/baufil), syl, benkebormaskin, skarp spikkekniv, fin fil, pussepapir gradene 100 og 240.

Fra rør til aerofon

Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering.

Hovedområde KompetansemålEleven skal kunneLæringsmålEleven kanKjennetegn på høy måloppnåelse
Designprosess

bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter 

skisse ulike ideer som synliggjør forskjellige løsninger til aerofon

 

Kan lage detaljerte skisser som tydelig viser varierte utforminger av aerofonens form og utseende

beskrive ulike løsningsalternativer 

prøve ut løsninger til aerofoner i elektrikerrør og dokumentere disse ved hjelp av foto og lydopptak 

Kan lage løsninger til aerofoner med flere typer materialer, hvor tonehøyde kan varieres, justere og velge underveis for å forbedre lyden på aerofonen og dokumentere løsningene ved hjelp av fotografi og lyd 

Produkt

bruke egnede teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter

velge teknikker som sikrer aerofonens lydkvalitet, form og brukervennlighet

Kan begrunne og argumentere for valgene i designprosessen som sikrer aerofonens lydkvalitet, bruksområde og brukervennlighet, og ved hjelp av lyd og bilde dokumentere, presentere og begrunne valgene i designprosessen fram mot en ferdig aerofon

utveksle synspunkter om verdien av design/redesign i et miljø- og samfunnsperspektiv

reflektere over hvilken verdi gjenbruk har i et miljøperspektiv

Kan formidle egne synspunkter på en klar, forståelig og nyansert måte.

 

 

Eksempel 4: Refleksprodukt

Elevene skal designe og lage et refleksprodukt1

Elevene skal designe og lage et refleksprodukt2

Elevene skal designe og lage et refleksprodukt2

 

Oppgavebeskrivelse

Elevene skal designe og lage et refleksprodukt med utgangspunkt i en refleksvest og andre tekstiler. Refleksproduktet skal kunne bæres av brukeren på en hensiktsmessig måte, skal vises godt i mørket og ha et estetisk aspekt som skiller seg ut fra den konvensjonelle refleksvesten.

Faginnhold

Elevene skal lære om betydningen av å bruke refleks i et miljøperspektiv. De skal arbeide med idéutvikling og problemløsning og med farge og komposisjon knyttet til funksjon og estetisk uttrykk, lære om kvaliteten ved ulike materialer, og foreta bevisste valg og forbedringer underveis.

Elevene skal lære å bruke relevant verktøy og teknikker til utforming og sammenføyning av tekstiler. De skal dokumentere prosessen, lage stemningsbrett og presentere dette.  

Det er en fordel om elevene kan sy håndsøm og maskinsøm.

Læreprosess

Læreren og/eller elevene samler inn brukte refleksvester. Læreren viser bilder med eksempler på ulike refleksprodukter og setter i gang en diskusjon rundt bruken av refleks. Læreren viser eksempel på stemningsbrett, og elevene finner ut hvem som skal være bruker. Hver elev jobber praktisk med å prøve ut ulike kombinasjoner og løsninger av refleks og tekstil, og dokumenterer utprøvingene med bilder og ev. skisser. De lager ulike forslag til løsninger på produktet med tanke på hvor og hvordan refleksen skal kunne festes, og hva som er hensiktsmessig form når det gjelder funksjonen. De velger ut og lager et sluttprodukt i samsvar med materialets egenskaper, visuelt uttrykk og funksjon/bruker. Læreren veileder i bruken av verktøy og teknikker. Elevene lager et stemningsbrett som dokumenterer prosessen, utprøvingene og sluttproduktet.

Materialer er refleksvest, gamle/nye tekstiler, flisselin, nål og tråd.

Verktøy kan være stoffsaks, synål, symaskin, sprettekniv og strykejern, eventuelt lysdioder, tenger, strømførende sytråd/ledning og batterier for viderekomne.

Refleksprodukt

Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. 

Hovedområde designprosess
Kompetansemål
Eleven skal kunne
Læringsmål
Eleven kan 
Kjenntegn på høy måloppnåelse 

bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander

 

eksperimentere med ulike refleks-/tekstilmaterialer for slik å komme fram til nye refleksprodukter

 

Kan kombinere og eksperimentere med ulike refleks- og tekstilmaterier, vise variasjon i form og bruksområde for å komme fram til nye refleksprodukter

 

beskrive ulike løsningsalternativer

 

dokumentere ulike løsninger ved hjelp av et stemningsbrett (”moodboard”) og gjøre rede for de valg som er tatt i prosessen

 

Kan lage stemningsbrett som tydelig presenterer refleksjoner og valg i designprosessen og refleksprodukter for bestemte brukere

 

Hovedområde produkt
Kompetansemål
Eleven skal kunne
Læringsmål
Eleven kan 
Kjenntegn på høy måloppnåelse 

bruke egnede  teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere bruksgjenstander eller  kunstprodukter

 

 

 

bruke relevant verktøy til utforming og sammenføyning av materialene

 

Kan klippe ut deler nøyaktig etter mønster og bruke egnede teknikker som håndsøm og maskinsøm og utføre dem med presisjon

 

 

 

Eksempel 5: Relieff av resirkulerte materialer

elevene designe og produsere en gaveartikkel1

 

 elevene designe og produsere en gaveartikkel2

Oppgavebeskrivelse

På oppdrag fra det lokale renovasjonsselskapet skal elevene designe og produsere en gaveartikkel. Oppdragsgiveren har stilt krav til produktet: Gaveartikkelen skal produseres av materialer fra miljøstasjonen/avfallsdeponiet, og produktet kan gjerne ha et «motiv» hentet fra naturen. Produktet kan være et uttrykk for det miljøhensynet forbrukersamfunnet må ta mer på alvor, og den signaleffekten dette har.   

Faginnhold

Elevene skal lære å designe og produsere en gaveartikkel med utgangspunkt i brukte metallplater. Videre skal de reflektere og drøfte gjenbruk sett i et samfunnsperspektiv. Elevene skal lære å arbeide med plater av forskjellige metall, montere dem sammen ved hjelp av ulike sammenføyningsteknikker og behandle overflatene på enkeltdelene.

Det er en fordel om elevene kan arbeide med skisser. I denne oppgaven vil elevene få begynneropplæring i metallarbeid.

Læreprosess

Elevene finner bilder av fugler og dyr og begynner å lage ulike skisser med forslag til egnet design. Deretter velger de ut noen av forslagene og presenterer dem for læreren. De velger så ut en av ideene og videreutvikler den til et ferdig produkt. Materialer henter elevene fra miljøstasjoner/avfallsdeponier, e.l. Læreren viser ulike sammenføynings- og bearbeidingsteknikker på et verksted. Elevene planlegger og prøver ut noen av dem knyttet til det planlagte produkt.

Materialer er skisseutstyr, papir, saks, papp til å lage maler av (emballasjeesker, reklameplakater ), tape, metallplater av for eksempel hvitevarer, avkapp fra bygg (beslag, luftkanaler og takrenner), karosseriverksted (bilpanser), emballasje (hermetikkbokser), nagler og pop nagler.

Verktøy kan være en arbeidsbenk med skrustikke, metallplatesaks (platesaks bordmodell og håndsaks), filer, hammere, kjørner, boremaskin, pop nagletang, pussemateriell (smergellerret 240 og 320), pussematte, grov og fin graveringspenn.

Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering.

Hovedområde KompetansemålEleven skal kunneLæringsmålEleven kanKjennetegn på høy måloppnåelse
Designprosess

bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter

skisse ideer til gaveartikler

utforme og bruke arbeidstegninger i målestokk

Kan lage tydelige og detaljerte skisser som viser varierte utforminger av gaveartikler

Kan utforme arbeidstegninger i plan og snitt i målestokk 1:1 og bruke den til produktplanleggingen

Produkt 

bruke egnede teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter

bruke verktøy til utforming og sammenføyning av metallplater

Kan klippe ut deler nøyaktig etter arbeidstegning og mal, file og pusse kantene jevne og klinke dem sammen med nagler

utveksle synspunkter om verdien av design og redesign i et miljø- og samfunnsperspektiv

reflektere over den verdien gjenbruksmaterialer har i et samfunnsperspektiv

Kan reflektere over gjenbruken av metallet i bildet /relieffet i et miljø- og samfunnsperspektiv

 

 

Eksempel 6: Bærekraftig redesign

ta utgangspunkt i et eksisterende produkt og redesigne dette til et nytt og bærekraftig produkt1ta utgangspunkt i et eksisterende produkt og redesigne dette til et nytt og bærekraftig produkt2

Oppgavebeskrivelse

Elevene skal ta utgangspunkt i et eksisterende produkt og redesigne dette til et nytt og bærekraftig produkt. Det redesignede produktet skal ha like god eller bedre kvalitet mht. holdbarhet, funksjon og estetikk som det opprinnelige produktet. Det skal være et produkt vi faktisk trenger – altså dekke et behov som reelt springer ut av vår hverdag. Produktet kan være produsert i andre land langt borte – og da kan vi spørre oss om det er mulig å produsere det i Norge eller i et land nær Norge. Produktet kan være laget av materialer som er miljøfiendtlige på en eller annen måte – enten på grunn av materialet det er laget av, måten det er produsert på, eller måten det er satt sammen på.

Faginnhold


Elevene skal lære om bærekraftige produkter i hverdagen, designprosess, produksjonsprosesser og ulike typer industriframstilte materialer i et miljøperspektiv.

Det er en fordel om elevene tidligere har arbeidet med enkle håndverktøy, design og designprosesser.

Læreprosess

Læreren presenterer ulike eksempler på redesign og redegjør for begrepet bærekraftige produkter. Elevene finner så et produkt de mener er lite miljøvennlig. Det innebærer å finne ut hva som er bærekraftig innen dette produktområdet. Vurdering av eksisterende produkt og idéutvikling gjør elevene i små grupper – brainstorming og feedback. Deretter redesigner, bearbeider og lager de det ”nye” produktet individuelt og  presenterer og begrunner redesignet for lokalavisa.

Materialer må vurderes mht. miljø, funksjon, kvalitet og økonomi (for eksempel naturmaterialer opp mot syntetiske materialer)

Verktøy: Utstyret varierer etter hvilket materiale det jobbes med, og hva slags produkt som skal lages.

Bærekraftig redesign

Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. 

 HovedområdeKompetansemålEleven skal kunneLæringsmålEleven kanKjennetegn på høy måloppnåelse
Designprosess

foreta bevisste valg av materialer og teknikker ut fra estetiske, funksjonelle, natur- og miljømessige hensyn  og mulighet for gjenbruk

foreta bevisste valg av materiale, verktøy og produksjonsprosesser i et miljøperspektiv

Kan prøve ut flere ulike løsninger i ulike materialer, foreta justeringer og gjøre bevisste valg av materialer og produksjonsprosesser i redesign av et miljøvennlig produkt

beskrive ulike løsningsalternativer

presentere og begrunne løsningsforslag til miljøvennlig redesign ved tegning og modell

Kan foreta valg, begrunne og drøfte ut fra brukervennlighet og miljøperspektiv

Produkt

utveksle synspunkter om verdien av design og redesign i et miljø- og samfunnsperspektiv

vurdere produktets verdi i et samfunns- og miljøperspektiv

Kan reflektere over og problematisere redesign i et samfunns- og miljøperspektiv med utgangspunkt i eget produkt

Eksempler på variasjon i innholdet i valgfaget design og redesign

Her er eksempler på variasjon i innhold i valgfaget. Elever kan for eksempel jobbe med oppgaver med samme innhold, men i ulikt tempo, eller elever kan jobbe med ulike typer oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad.

ProsjektElever som har faget første gangViderekomne elever i faget
Bruksgjenstander av sykkelslanger

Lage enkle gjenstander som smykker og belter av sykkelslangen.

Lage mer sammensatte gjenstander som vesker, toalettmapper o.l. av sykkelslangen.

Emballasje

Lage grafisk design til drikkekartonger

Lage grafisk design og form til emballasjer som matesker og oppbevaringsbokser.

Fra rør til aerofon

Lage et enkelt blåseinstrument, f.eks. panfløyte.

Lage et avansert blåseinstrument, f.eks. quenafløyte eller seljefløyte.

Oppdrag fra renovasjonsselskapet

Veggbilde/relieff i metallplater.

Frittstående (3D) skulptur/installasjon i metallplater.

Refleksprodukt

Design et refleksprodukt med utgangspunkt i refleksvest og andre tekstiler.

Legge til lysdioder i refleksproduktet.

Bærekraftig redesign

Redesigne et enkelt produkt, f.eks. en sleiv.

Redesigne et sammensatt produkt, f.eks. en oppvaskkost.

4 Vurdering

Om vurdering i valgfag

Vurdering i valgfag er omtalt i rundskriv fra Udir-7-2012 Innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Her står følgende:

Reglene om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 gjelder også for valgfag. Det er tilsvarende bestemmelser i forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Bestemmelsene innebærer at elevene skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering. I underveisvurderingen har eleven rett til løpende tilbakemeldinger om egen kompetanse i valgfag, og meldinger om hva hun eller han kan gjøre for å øke sin kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Eleven skal også ha halvårsvurdering i valgfag med og uten karakter etter § 3-13 og mulighet til egenvurdering, jf. § 3-12. I tillegg er det viktig at målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, er kjent for elevene, jf. § 3-1 fjerde ledd. Kravene til underveisvurdering er altså de samme for valgfag som for alle andre fag.

Når det gjelder sluttvurderingsordningen for valgfag, er den fastsatt i vurderingskapitlet i læreplanene for valgfag. Det er samme sluttvurderingsordning for alle valgfagene. For valgfag skal det kun gis sluttvurdering i form av standpunktkarakter. Det er ikke eksamen i faget.

Det er fastsatt i læreplanen at elevene skal ha en standpunktkarakter i valgfag på 10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes. I denne forbindelse skal valgfag forstås som de ulike valgfagene, dvs. produksjon for sal og scene, design og redesign, osv. Det vil si at når eleven, for eksempel avslutter valgfaget design og redesign, skal det settes en standpunktkarakter i dette faget. I de tilfellene hvor eleven velger et valgfag på 8. trinn og et annet på 9. trinn er det satt en standpunktkarakter i det valgfaget eleven hadde på 8. trinn, for eksempel forskning i praksis. Dersom eleven på 10. trinn igjen velger forskning i praksis som valgfag, vil karakteren fra 8. trinn i faget bli strøket, slik at det er standpunktkarakteren forskning i praksis på 10. trinn som føres på vitnemålet (illustrert i tabellen under).

Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter det første året. Eleven skal ha halvårsvurdering i faget når det ikke avsluttes. Det er viktig at skolen har gode rutiner for å avklare om elevene avslutter et valgfag, eller om de skal ha samme valgfag neste skoleår. Både for elevene og for lærerne er det viktig å vite om læreren skal sette en standpunktkarakter eller gi en halvårsvurdering på for eksempel 8. årstrinn.

Ved avslutningen av 10. årstrinn kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én standpunktkarakter, eller flere valgfag og flere standpunktkarakterer. Alle standpunktkarakterene skal føres på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved inntak til videregående opplæring. Det vil si at valgfag ved inntak til videregående opplæring i praksis er én standpunktkarakter når elevens poengsum beregnes (jf. Udir.no/regelverk; rundskriv Udir 7- 2012 Innføring av valgfag på ungdomstrinnet).

Eksempler på vurdering i valgfag:

Standpunktkarakter i valgfag skal beregnes ut fra hvordan elevene velger valgfag i løpet av tre år på ungdomstrinnet. Under er det vist noen eksempel:

Eksempel 1
Trinn Fag Vurdering Beregning av standpunktkarakter
8 Sal og scene Halvårsvurdering Ikke standpunktkarakter
9 Sal og scene Halvårsvurdering Ikke standpunktkarakter
10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/1
Eksempel 2
Trinn Fag Vurdering Beregning av standpunktkarakter
8 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter skal strykes
9 Design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektes 1/2
10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/2
Eksempel 3
Trinn Fag Vurdering Beregning av standpunktkarakter
8 sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3
9 design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3
10 fysisk aktivitet og helse Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3

Elever som har samme valgfag over flere år

Læreplanene i valgfag åpner ikke opp for å vurdere faglig progresjon i mer enn ett år om gangen. Elever på ulike trinn med opplæring i det samme valgfaget skal vurderes etter de samme kompetansekravene hvert år. De skal ikke vurderes «strengere» enn elever som har hatt faget i ett år. Utfordringen blir å tilrettelegge for mer variasjon i innhold, oppgaver og aktiviteter slik at elever som har faget over flere år, møter nytt innhold og læring i faget. Med andre ord: Tenk progresjon over ett år og variasjon over flere år (jf. variasjon i innhold i kap. 3).

Beskrivelse av høy kompetanse

Når man jobber med å lage gode kjennetegn på måloppnåelse, er det viktig at disse ledes direkte ut fra kompetansemålene. Lager man kjennetegn på høy kompetanse, skal beskrivelsene vise hva som er full måloppnåelse i den gitte kompetansen. Dette kan brukes som grunnlag i underveisvurdering, slik at det er kjent for elevene hvor de er i opplæringen, og hva som er grunnlaget for videre læring.

Eksempel fra veiledningen til valgfaget sal og scene

Læringsaktivitet: Filmmusikk

Hovedområde: Formidle

Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn høy måloppnåelse
utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse. Skal kunne reflektere over, skrive logg om arbeidsprosessen og avsluttet produksjon. Kan reflektere over prosessen fra utvikling av idé, til produksjon og teknisk gjennomføring.
samarbeide både bak og på scenen for at resultatet skal bli best mulig. Skal kunne drøfte hvordan samarbeidet har påvirket produksjonen. Kan reflektere over samarbeid og kombinasjon av å koble film/bilde og musikk/lyd.

5 Støttemateriell

Litteratur

Michl, Jan (2001) Å se design som redesign - Formgivningsdidaktiske betraktninger: http://janmichl.com/nor.redesign.pdf

Designprosess modell: http://kunstoghaandverk.org/galleri/desram.htm

Lenker

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!