Demokrati i praksis - veiledning til valgfaget

Eksempel 5: Argumentasjon og meningsbrytning

Dette eksemplet tar utgangspunkt i kompetansemål tre under hovedområdet demokrati. Her skal elevene trenes i å argumentere for en sak knyttet til forskjellige samfunnsspørsmål. De skal også delta i meningsbrytninger i egnede kanaler som på skolen og i lokalmiljøet, i aviser og på nettet. Rollespill er også en egnet kanal.

Nå vi argumenter, begrunner vi et syn, en holdning eller en handling. Vi argumenterer for å overtale eller overbevise andre. Argumentasjon er ofte nødvendig for å få andre til å forstå hva vi mener. Å bruke argumentasjon er kjernen i en meningsbrytning. Selv om vi kan argumentere på andre måter enn med ord, for eksempel ved kroppsspråk, er det først og fremst det vi kaller verbal argumentasjon vi skal øve elevene i.

Mange ord og fagbegreper kan knyttes til argumentasjon. I undervisningen må vi berøre de viktigste som er standpunkt, premiss, holdbarhet og forskjellen på direkte og indirekte argumentasjon. Helt sentralt står konjunksjonen fordi som betyr ”av den grunn at”.

Mulige vinklinger/ aktiviteter

  • Identifisere sender og mottaker i kommunikasjon
  • Utvikle et kritisk perspektiv på utsagn og budskap
  • Identifisere argumenter
  • Lage ”fordi-setninger”
  • Trene meningsutveksling i to og to-dueller
  • Utveksle meninger mellom flere
  • Øve på å snakke til eller i en forsamling

Utdypende kommentarer

Kommunikasjon betyr ”å gjøre felles” og handler om å overføre eller utveksle informasjon eller kunnskap mellom personer. Når vi arbeider med kommunikasjon, er det vanlig å identifisere en sender, budskapet og en mottaker.  

Det kreves ofte et kritisk blikk når vi hører eller leser et utsagn eller et budskap. En god illustrasjon på det er H. C. Andersens historie ”Det er helt sant” (H.C. Andersen, Jacobsen og Jacobsen (2005): Prinsessen på erten og andre eventyr. Lydbokforlaget).

”Det er helt sant”

Historien handler om ei høne som mistet en fjær. Nabohøna trodde høna nappet den ut for å gjøre seg til for hanen, og hun sladret om det til ei anna høne. Ugla synes hun hørte hva som ble sagt og sladret til duene som sladret til flaggermusene. Historien gikk videre og kom etter hvert tilbake til hønsehuset. Da var den ene høna blitt til fem høner som hadde ribbet seg helt for å tekkes hanen.

”Hva ble sagt”

Historier som ”det er helt sant” kan skapes i klasserommet. En metode er å sende en setning hviskende fra elev til elev til – gjerne gjennom to kjeder. Det kan være en påstand som at ”Har du hørt at Line glemte å betale godteriet hun kjøpte på butikken i går?”

Historien ”Det er helt sant” skal minne oss på hvor viktig det er å være kritisk til det en leser eller hører – særlig når det dreier seg om samfunnsspørsmål. Den kan minne om oss tre gylne regler:

  • Det er vanskelig å si noe helt sikkert om en hendelse uten å kjenne de opprinnelige kildene.
  • Det er viktig å samle inn flere opplysninger om en hendelse for se om opplysningene støtter hverandre.
  • Det som blir brakt videre til andre, er helt avhengig av ”ører som hører”.

Læreren kan finne eksempler på tekster som kan brukes til å identifisere argumenter. De bør dreie seg om samfunnsspørsmål og være egnet på ungdomstrinnet. Det kan være en tekst hentet fra en lærebok i samfunnsfag, et blogginnlegg om en sak eller en tekst hentet fra en avis.

Fordi-setninger tydeliggjør argumentasjon. I rammen er det noen eksempler på påbegynte fordi-setninger som elevene kan få i oppgave å fullføre. En god fortsettelse er at elevene selv lager påbegynte fordi-setninger som de enten fullfører for hverandre, eller som samles i en pool av læreren. Da er de hentet fra elevenes egen temasfære og kan brukes i mer sorterte øvelser og over tid.

Noen påbegynte fordi-setninger

  • Jeg plukker opp søppel fordi…
  • Jeg slår ikke andre fordi…
  • Jeg mener at kvinner skal ha samme rettigheter som menn fordi…
  • Jeg vil ikke bli valgt til elevrådsrepresentant fordi..

Jeg vil gjerne bli valgt til elevrådsrepresentant fordi..

Bruk av rollekort kan være en egnet trening i meningsutvekslinger. Her kan elevene enten få utdelt roller eller lage rollekort selv. I rammen står det noen argumenter for og imot at ungdom kjøper og bruker dyre moteklær. De kan være en start på å lage rollekort til en meningsutveksling om slik pengebruk.

Noen argumenter for og imot dyre klær

  • Jeg bruker dyre klær fordi jeg blir presset til det.
  • Jeg bruker dyre klær fordi jeg vil være populær.
  • Jeg kjøper ikke dyre klær fordi det er noe mediene har funnet på.
  • Jeg har kjøpt en jakke til 8000 kr fordi foreldrene mine betalte.
  • Jeg kjøper ikke dyre klær fordi jeg ikke vil utsette andre for kjøpepress.
  • Jeg kjøper dyre klær fordi billige klær går fort i stykker og må kastes.

La elevene lage flere.

Eksempel på underveisvurdering

Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering.

HovedområdeKompetansemålLæringsmålKjennetegn på høy måloppnåelse
Demokrati

Eleven skal kunne

argumentere for en sak og delta i meningsbrytninger i egnede kanaler

Eleven kan

utvikle flere argumenter i en bestemt sak

delta aktivt i en diskusjon og argumentere for egne synspunkter og mot andres

Eleven

forstår hva som kreves av et argument og har laget flere saklige eksempler

deltar aktivt i diskusjoner med reflekterte og relevante innspill for og imot.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!