Demokrati i praksis - veiledning til valgfaget

Eksempel 4: Meningsdannelse og tenkeferdigheter

Dette eksemplet tar utgangspunkt i kompetansemål to og tre under hovedområdet demokrati. Her skal eleven bruke samfunnsinformasjon og kunne skille mellom fakta og meninger, identifisere fordommer og forholde seg kritisk til kilder. Videre skal eleven lære å argumente for en sak og delta i meningsbrytninger i egnede kanaler.

Mulige vinklinger og aktiviteter

  • Identifisere egne og andres verdier og holdninger og gjenkjenne fordommer.
  • Drøfte hvordan personlighet/ identitet, oppvekst, miljø og erfaringer preger oss i våre meninger og valg.
  • Arbeide med å skille fakta og meninger i debattinnlegg.
  • Drøfte etiske dilemmaer og fordommer og trene meningsdannelse.
  • Identifisere kilder brukt i media og på nettet og vurdere dem kritisk.

Utdypende kommentarer

Innledning til dette eksemplet kan være å ha en lærerstyrt samtale om hvorfor vi har de meningene vi har, om vi har våre egne meninger, eller bare formidler andres meninger. Eleven skal også bli bevisst på hvilke faktorer som påvirker egne verdier og egen identitet, og bruke dette i meningsbrytning med andre slik at de bevisstgjøres og trenes i å utvikle egne meninger.

Etiske dilemmaer kan egne seg for samtale. Aktuelle innfallsvinkler kan være: Hva er et etisk dilemma? Hva kjennetegner dette dilemmaet? Hvordan oppstår etiske dilemmaer? Hva gjør at vi kommer opp i et etisk dilemma? Hvor viktig er f.eks. verdier, holdninger og forventninger? Hva påvirker mitt standpunkt i etiske dilemmaer?  Valgfagsgruppa kan ta utgangspunkt i ulike dilemmaer som ungdom blir utsatt for og diskutere disse.

Arbeidet kan også organiseres som rollespill der elevene får ”tildelt” noen meninger, holdninger og verdisyn.

En annen innfallsvinkel kan være å arbeide med en case. Fordelen er at elevene lettere kan distansere seg, samtidig som det kan være en sak de lett kan kjenne seg igjen i. Slik kan en case fungere identitetsdannende. Til slutt kan gruppa arbeide metakognitivt ved å ha oppsummering i plenum der elevene reflekterer over sine erfaringer, og der det åpnes opp for andres innspill og meninger.

Her kommer tre eksempler på etiske dilemmaer med ulik kompleksitet som kan brukes til drøfting knyttet til egen identitet og verdier. Her er det også mulig å øve ved å la en og en elev ta stilling til dilemmaene, så gå sammen to og to, så fire og fire og til slutt en diskusjon i hele gruppa.

Eksempler på ulike etiske dilemmaer:

”Gatekjøkkenet”

Du er på gatekjøkkenet og skal kjøpe deg en cola og en hamburger. Det koster til sammen 85 kr. Du betaler med en 200 kr-seddel. Da du får igjen penger, viser det seg at jenta bak disken har gitt deg igjen på en 500 kr-seddel. Dette betyr at du har fått igjen 415 kr i stedet for 115 kr. Hva gjør du?

  • Du beholder pengene, for det er jentas skyld at hun tuller med tilbakebetalingen.
  • Du sier fra til jenta som sikkert ville fått trøbbel ved oppgjøret av kassa når det mangler 300 kr.
  • Du beholder pengene og tenker at du kan ta halvparten selv og gi resten til noen som trenger det – kanskje Røde Kors e.l.?

Disse alternativene kan endres. Det er imidlertid viktig å gi svaralternativer når etiske dilemmaer skal diskuteres. Elevene kan også komme med andre alternativer. Eksemplet bør gi den enkelte elev mulighet til å si noe om seg selv. 

”Matteprøven”

Det er prøve i matematikk. Prøven er viktig og kan få avgjørende innflytelse på karakteren din. Du står fast på en viktig oppgave. Du vet at du egentlig kjenner framgangsmåten og er i stand til å løse oppgaven, men du føler du er så stressa at du ikke greier å hente fram de nødvendige kunnskapene.  Da kommer det en melding over høytaleren. Læreren blir bedt om å komme til skolens kontor i en svært viktig telefonsamtale. Han reiser seg og forklarer situasjonen for klassen og at han blir borte fem-ti minutter. ”Høytaleren blir stående på. All samtale blir registrert. For øvrig stoler jeg på dere," sier han, og så går han og lukker døren etter seg. Du vet at læreboken ligger i sekken din, og at du bare trenger en ørliten titt i den for å komme på sporet av løsningen. Rundt deg har enkelte allerede begynt å lete fram notater.

  • Hva gjør du? Hva mener du egentlig ville være det riktige å gjøre?

Øvelsen illustrerer forholdet mellom etisk refleksjon og moralsk praksis, og kan bli utgangspunkt for en videre samtale i gruppa.

”Forliset”

I 1883 var det en rettssak i England. En båt var på vei fra England til Australia da den forliste. Etter flere dager i en liten livbåt begynte mennene om bord å diskutere muligheten av å ta livet av en av dem i livbåten for så å spise han for å overleve. Det endte med at en 16 år gamle dekksgutt måtte bøte med livet for at de andre skulle få sjansen til å overleve. Et av argumentene var at han ikke hadde kone og barn hjemme, slik de andre mennene hadde. En kort tid etter ble de funnet. Saken endte opp i retten. Du kan lese mer om saken på nettet ved å følge lenken i kapittel 5.

Spørsmål til diskusjon kan være:

  • Er noen liv mer verdt enn andre?
  • Er det bedre at ett menneske dør i stedet for at alle dør?
  • Er det moralsk forsvarlig å utnytte en annen persons hjelpeløshet slik som i dette eksemplet?

Vi skal som mennesker leve med de valgene vi gjør. Valgene kan både presse og stresse oss senere i livet.

En vei til å forstå fakta og meninger kan være en analyse av reklame. Elevene kan ta for seg påstander i forskjellige reklamer og drøfte om det er fakta eller meninger eller om det er usikkert. På samme måte kan gruppa analysere og diskutere leserinnlegg og ledere i aviser, blogginnlegg og ytringer i radio og TV. En tilleggsoppgave kan være å vurdere troverdigheten i det som blir ytret.

Sentralt i kompetansemålet som dette avsnittet eksemplifiserer, er å kunne identifisere fordommer. En fordom er kort fortalt en forutfattet mening, en inngrodd vane- eller vrangforestilling. Ofte bygger en fordom på manglende kunnskap eller manglende erfaring med personer eller grupper som noen har fordommer mot. Mange større og mindre grupper er utsatt for fordommer.

Wikipedia er for tiden verdens mest brukte kilde. Det er viktig at elever kjenner til hvordan fakta og meninger i Wikipedia dannes. Det er i tillegg viktig at de kjenner elementære regler for kildekritikk og øver seg på å bruke forskjellige typer kilder.

I rammen under er helt elementære kriterier for kildekritikk listet opp i sju punkter:

  • Hvem er sender og hvem er mottaker?
  • Hva er kildematerialets karakter?
  • Hvor har saken sin opprinnelse?
  • Når er opplysningene produsert?
  • Hvordan ser informasjonen ut?
  • Hvorfor kommer opplysningen fram akkurat nå?
  • Har flere uavhengige kilder bekreftet informasjonen?

    (Kjendsli, Veslemøy (2008): Rett på sak. Lærebok i praktisk journalistikk. IJ-forlaget. Fredrikstad.)

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!