Demokrati i praksis - veiledning til valgfaget

Eksempel 3: Demokratiske verdier, menneskerettigheter og brudd på dem

Dette eksemplet tar utgangspunkt i kompetansemål en under hovedområdet demokrati og kompetansemål tre under hovedområdet medvirkning.  Her skal elevene gjøre rede for menneskerettigheter og grunnleggende demokratiske verdier, identifisere brudd på menneskerettigheter og protestere mot dem med forskjellige metoder og i ulike kanaler.

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som alle mennesker har, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, religion og etnisitet. Demokratiske verdier er særlig knyttet til slike rettigheter, men menneskerettighetene går også godt ut over det som vanligvis knyttes til demokrati og medborgerskap.

Mulige vinklinger/aktiviteter:

  • Gjøre seg kjent med menneskerettshistorien og presentere sentrale menneskerettigheter for andre.
  • Bli kjent med rettighetene gjennom rangeringsøvelser.
  • Drøfte demokratiske verdier i Norge og et land uten demokrati.
  • Besvare spørsmål om betydningen av demokratiske verdier fra ICCS-undersøkelsen for ungdomstrinnet (International Civic and Citizenship Education Study) og sammenligne egne resultater med nasjonale.
  • Kartlegge organisasjoner som protesterer mot brudd på menneskerettigheter. Finne ut hva slags brudd de protesterer mot.
  • Finne ut hvilke protestkanaler som brukes.
  • Velge et eller flere menneskerettighetsbrudd, velge metoder og kanaler for å protestere og iverksette protesten.

Utdypende kommentarer

Menneskerettighetene ble utviklet og vedtatt i FN midt i forrige århundre. Gjennom FN-pakten, som er FNs grunnlov, er det vedtatt at kampen for menneskerettigheter skal være en av FNs hovedoppgaver.

Valgfagsgruppa kan få som oppgave å sortere og presentere forskjellige typer menneskerettigheter for hverandre: økonomiske, sosiale, kulturelle, politiske og sivile. En oppgave og aktivitet som kan bidra til ytterligere forståelse av menneskerettigheter, er en plasserings- og rangeringsøvelse som kan formes i forskjellige varianter. En av dem er beskrevet i rammen under. En utviklende måte å øve på er først å la en og en elev rangere, så gå sammen to og to, så fire og fire og til slutt diskutere rangeringen i hele gruppa.

Oppgave om menneskerettigheter

FNs menneskerettighetserklæring

Det er vanlig å sortere de 30 artiklene i FNs menneskerettserklæring fra 1948 i tre hovedgrupper. Rettigheter som angår menneskers grunnleggende behov så som mat, vann, helse og velferd. Rettigheter som angår styringen av samfunnet. Og til slutt rettigheter som angår valg av hvordan mennesker vil ha sitt private liv. Blant de siste er inkludert retten til ikke å bli diskriminert på grunn av kjønn eller hudfarge. Det vi kaller demokratiske verdier, er særlig knyttet til styringen av samfunnet. Det er i denne gruppa vi finner viktige demokratiske verdier som ytringsrett og ytringsfrihet, retten til å delta i valg og velge sine ledere, likhet for loven og rettssikkerhet. Men også medborgerens private liv og viljen til toleranse hører til i denne gruppa. 

Oppgave: Plasser disse menneskerettighetene i rett gruppe – og ranger dem: A. Retten til å si sin mening ved frie valg. B. Retten til et rent miljø. C. Retten til mat og vann. D. Retten til fritid. E. Retten til et sted å bo. F. Retten til kjærlighet og omsorg. G. Retten til et privatliv. H. Retten til undervisning. I. Retten til fritt å velge religion og livssyn. J. Retten til å delta i kulturlivet i samfunnet.

Elever utvikler gjerne kunnskap og forståelse gjennom å arbeide med sammenligning og kontrastering. Kunnskap elevene skal ha lært fra samfunnsfag på barnetrinnet, kan for eksempel brukes som utgangspunkt for dette. Kompetansemål i samfunnsfag fra barnetrinnet tok opp temaet om forskjellen på samfunn med og uten demokrati. En eksemplifisering som blir mye brukt i denne sammenhengen, er forskjellen i demokratiske rettigheter i et okkupert Norge under andre verdenskrig og Norge i fredstid. En annen kontrastering som kan brukes, er til andre land og samfunn i dag. Brudd på politiske rettigheter i andre land kan være gode eksempler.

Kartlegging av brudd på menneskerettigheter og hvordan det reageres og protesteres mot dem, kan skje gjennom ”nettjakt”. Aktuelle spørsmål å besvare kan være: Hvilke enkeltpersoner og organisasjoner protesterer? Hvordan protesteres det? Ser protester ut til å virke? Dette kan gi gode muligheter for å trene digitale ferdigheter og kildekritikk.

Protester kan skje både skriftlig og muntlig, for eksempel skriftlig ved å lage en løpeseddel, en plakat, en stand til utstilling, et avisinnlegg, et blogginnlegg. Det kan også skje ved muntlige aktiviteter som å holde et foredrag, gjerne støttet av PowerPoint eller et innlegg i en diskusjon. Slike aktiviteter kan utvikles i virkelige fora som en skoleklasse, en skoleforsamling, på et lokalt møte eller i et rollespill. Her er det mulighet for variasjon ut fra interesser, motivasjon og elevens forutsetninger.

Eksempel på underveisvurdering

Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering.

HovedområdeKompetansemålLæringsmålKjennetegn på høy måloppnåelse 
Demokrati

Eleven skal kunne

gjøre rede for menneskerettigheter og grunnleggende demokratiske verdier

Eleven kan

kjenne til forskjellige typer menneskerettigheter og sentrale norske samfunnsverdier

Eleven

kan sortere rettigheter i forskjellige grupper og forstår sammenhengen mellom rettigheter og demokratiske verdier

 

Medvirkning identifisere brudd på menneskerettigheter og bruke ulike metoder og kanaler for å protestere mot dem

skille mellom alvorlige og mindre alvorlige brudd på menneskerettigheter

har valgt og brukt en kanal for å protestere mot brudd på en menneskerettighet

skille og argumentere saklig for sitt syn

har formulert en kortfattet og relevant protest og valgt en realistisk kanal

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!