Hopp til hovedinnhold
logologo
  • Høyringar
  • Kalender
  • Presse
  • Om Udir
  • In English
    • Velg nivå

      • Barnehage
      • Grunnskole
      • Videregående
    • Spesielt for

      • Private barnehager
      • Private skoler
      • Voksenopplæring
    • Annen opplæring

      • SFO
      • Kulturskolen
      • Folkehøgskoler
    • Barnehage

      • Rammeplan og støttemateriell
      • Barnehagemiljø
      • Omsorg
      • Lek
      • Læring
    • Skole og fagopplæring

      • Læreplanverket
      • Tilpasset opplæring
      • Vurderingspraksis
      • Skolemiljø
      • Opplæring i bedrift
      • Fravær
    • Temasider

      • Overganger
      • Minoritetsspråklige og nyankomne
      • Spesialpedagogikk
      • PP-tjenesten (PPT)
      • Samisk
      • Nasjonale minoriteter
    • Eksamen

      • Eksamen - oversikt
      • Finn eksamensoppgaver
      • Administrere eksamen
      • Forberede og ta eksamen
      • Muntlig eksamen
      • Privatisteksamen
    • Prøver

      • Prøver - oversikt
      • Nasjonale prøver
      • Kartleggingsprøver
    • Dokumentasjon

      • Vitnemål og kompetansebevis
      • Realkompetansevurdering
    • Kvalitet

      • Arbeid med kvalitet og kompetanse
      • Sikkerhet og beredskap
      • Ståstedsanalyser
      • Læremidler
      • Samarbeid med andre
    • Kompetansetilbud

      • Endringer kompetanseutvikling
      • Videreutdanning
      • Tilskudd for lokal kompetanseutvikling
      • Kompetansepakker
      • Alle kompetanseutviklingstilbud
    • Digitalisering

      • Digitalisering i skolen
      • Kunstig intelligens i skolen
      • Mobiler og smartklokker i skolen
    • Tall og forskning

      • Forskning og annet kunnskapsgrunnlag
      • Statistikk
      • Finn forskning og statistikk
      • Systemer for datainnsamling
      • Internasjonale studier
      • Barnehagefakta
      • Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
    • Publikasjoner

      • Vetuva
      • Spørsmål til Skole-Norge
      • Spørsmål til Barnehage-Norge
      • Utdanningsspeilet
    • Brukerundersøkelser

      • Alle brukerundersøkelser
      • Elevundersøkelsen
      • Lærlingundersøkelsen
      • Foreldreundersøkelsen i barnehage
    • Regelverkstema

      • Barnehage – oversikt regelverk
      • Opplæring – oversikt regelverk
      • Spesielt for private skoler
      • Maler
      • Personvern (GDPR)
    • Tilsyn

      • Tilsyn - oversikt
      • Melde bekymring
    • Tilskudd

      • Tilskudd – oversikt
      • Tilskuddssatser

Du er her:

  • Forside
  • Læring og trivsel
  • Læreplanverket
  • Støtte til arbeid med læreplanverket
  • Støtte til arbeid med samisk innhold i fagene
  • Samisk innhold i fagene og på tvers av fag

Støtte til arbeid med samisk innhold i fagene

  • Til første side

Samisk innhold i fagene og på tvers av fag

Samisk innhold er en integrert del av fagene gjennom overordnet del og de ulike læreplanene. I overordnet del: Identitet og kulturelt mangfold, står det at den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. Identitet og kulturelt mangfold er en del av verdigrunnlaget for skolen og inkluderer samisk identitet og kultur. 

Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv.

Dere kan jobbe med samisk innhold i skolen både innenfor et fag og på tvers av fag. Det samiske innholdet fra overordnet del kan være tydelig uttrykt i kompetansemålene, men det er også mange kompetansemål der det samiske er med implisitt. Her kan dere inkludere samisk innhold i opplæringen, selv om ordet «samisk» ikke inngår i målformuleringen.

I den enkelte læreplanen kan også det samiske innholdet være omtalt i teksten «Om faget» og i kjerneelementene. Kjerneelementene rammer inn det mest betydningsfulle innholdet som eleven skal lære for å kunne mestre og anvende faget, og som kompetansemålene skal forstås ut fra.

Målgruppa for denne støtteressursen er lærere i grunnskolen. Her finner dere eksempler på hvordan temaer fra overordnet del inngår i fagene KRLE, mat og helse, naturfag og samfunnsfag, og hvordan de kan være tverrfaglige. Mye av innholdet kan også være relevant for lærere i andre fag. Dere finner også aktuelle refleksjonsspørsmål, eksempler på kompetansemål der samisk innhold kan inngå, og flere ressurser som kan være relevante.

Støtteressursen gir informasjon og kunnskap om sentrale samiske forhold og kan brukes i planleggingen av opplæringen for elevene. Tematikker fra støtteressursen kan inkluderes når elevene arbeider med ulike problemstillinger for å fremme refleksjon og kritisk tenkning.

Støtteressursen er utviklet i samarbeid mellom Sametinget og Utdanningsdirektoratet.

  • Arbeid med samisk innhold i KRLE
  • Arbeid med samisk innhold i mat og helse
  • Arbeid med samisk innhold i naturfag
  • Arbeid med samisk innhold i samfunnsfag

Mangfold og variasjon i samisk kultur og samfunnsliv

 

Kart som viser at samer er spredt over hele norden.

Sápmi/Sábme/Saepmie er spredt over et stort geografisk område i Norge, Sverige, Finland og Russland. I Norge har samene tradisjonelt bosatt seg fra Finnmark i nord til Hedmarken og Elgåområdet i sør. En felles historie og kultur binder samer sammen til ett folk. Det er likevel et stort mangfold og mye variasjon i samisk kultur og kulturliv, blant annet på grunn av den geografiske spredningen. 

Det finnes mange samiske språk. Det er også variasjoner i tradisjonelle næringsveier, bruk av naturen, leveformer, mattradisjoner, kofter, duodji/duodje/duedtie og joiketradisjoner. Tilhørigheten til et område, naturen og slektsbånd er betydningsfullt for mange samer. Denne områdetilhørigheten kan være viktig for identiteten, også for dem som ikke lenger bor i de tradisjonelle samiske områdene. 

Samtidig er det store forskjeller på hva som er viktig for identiteten til samene og den enkelte. Noen har vokst opp i et samfunn der samisk kultur er levende og synlig. Andre finner tilbake til sin samiske identitet etter fornorskningen som følge av samepolitisk arbeid, samebevegelsen og dagens endringer i norsk politikk. Noen bor i tettbygde strøk og byer og jobber i tertiærnæringer, mens andre bor i et tradisjonelt samisk område og lever av de tradisjonelle samiske næringene. Det er mange måter å være samisk på. Denne støtteressursen og fagtekstene gir noen eksempler, men kan ikke dekke hele mangfoldet i Sápmi/Sábme/Saepmie. 

Urfolksperspektiver i opplæringen i fag

Samene i Norge har ifølge ILO-konvensjonen status som urfolk. Demokrati og medvirkning er et sentralt tema i overordnet del, hvor det blant annet er beskrevet at urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring. Skolen skal ha som mål at elevene får mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis. Å ha et urfolksperspektiv, eller -perspektiver, krever mer enn generelle faktakunnskaper om samer og andre urfolk. Det krever også at elevene utvikler bevissthet om både minoritets- og majoritetsperspektiver, og at skolen kan skape rom for samarbeid, dialog og meningsbrytning.  

I stedet for å ha samer som et enkeltstående tema i faget, kan dere inkludere det samiske og urfolk som et av flere perspektiver i arbeidet med ulike temaer gjennom skoleåret og skoleløpet. Dette kan dere for eksempel gjøre i arbeidet med identitet, tro, fortellinger, rasisme eller ulike interesser i bruk av arealer. Det er også mulig å inkludere samisk musikk, kunst, duodji/duodje/duedtie, litteratur og mat i arbeid med fagene. 

Tverrfaglig arbeid med samisk innhold

Samtidig som samisk innhold inngår i kompetansen i det enkelte faget, er det mange elementer som går igjen i flere fag. Dette gir dere gode muligheter til å tenke tverrfaglig når dere planlegger læringsaktiviteter.

Her er noen forslag til temaer og eksempler på hvordan de kan kobles sammen med kompetansemål fra fagene KRLE, mat og helse, naturfag og samfunnsfag. Lignende temaer og mål kan også kobles til andre læreplaner for fag. 

Kompetanse i fagene

Definisjonen av kompetanse er fastsatt i kapittel 2.2 i overordnet del:  

Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.  

Sápmi (nordsamisk)/Sábme (lulesamisk)/Saepmie (sørsamisk) er det tradisjonelle navnet på det historiske bosettingsområdet til samene. 

Sápmi/Sábme/Saepmie har ingen formelle grenser, men det er vanlig å ta med Nord-Norge, Trøndelag og enkelte områder sør for Trøndelag, som Trollheimen og Femundsmarka-traktene.

Utenfor Norge blir Kolahalvøya i Russland, Lappland i Finland og Norrland i Sverige regnet som innenfor Sápmi/Sábme/Saepmie.

Duodji (nordsamisk)/duodje (lulesamisk)/duedtie (sørsamisk) er et samisk samlebegrep for all form for skapende aktiviteter utformet av duojár/duodjár/vytnesjæjja (duodjiutøver).

Dette omfatter håndverk, brukskunst og bearbeidede materialer med basis i samisk kultur og tradisjoner. Duodjiproduksjon (duoddjon/duodjebuvtadibme/vætnoedorjemasse) omfatter fremstilling av egenproduserte kvalitetsvarer, bruksting, gjenstander og klær som gjenspeiler samisk levemåte og kulturtradisjoner både når det gjelder valg og bearbeiding av råmaterialer, samt den estetiske utfoldelsen ved formgivning, utforming og produksjonsmetode.

Les mer i Sametingsmelding om duodji som næring 

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan kan vi jobbe på vår skole slik at elevene får et nyansert innblikk i både historie og samiske tradisjoner, og moderne samisk kultur og samfunnsliv?
  • Hvordan kan vi ta utgangspunkt, ikke bare i ulikheter, men likheter mellom samisk kultur, norsk kultur og andre kulturer som elevene kjenner?

ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter

ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, handler om urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.

Konvensjonen har klare bestemmelser om urfolks rett til selv å bestemme over sin kulturelle utvikling, til å lære å bruke eget språk og til å opprette egne institusjoner til å representere seg overfor myndighetene.

Norge ratifiserte konvensjonen i 1990.

Les mer om ILO-konvensjonen på regjeringen.no

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan jobber vi med urfolksperspektiver og samisk innhold? Blir det en enkeltstående hendelse rundt for eksempel samisk nasjonaldag, eller inkluderer vi samiske perspektiver i arbeid med fagene gjennom skoleåret?
  • I hvilke dagsaktuelle temaer eller problemstillinger er det naturlig å trekke inn samiske- og urfolksperspektiver?

Familie og slekt er viktig i det samiske samfunnet. Det handler blant annet om definisjon av slektskap og ulike tradisjoner. Temaet er omtalt i støtteressursene for KRLE og samfunnsfag, og berøres også i mat og helse. 

Eksempler på kompetansemål etter 2. trinn

Samfunnsfag
  • beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket
Mat og helse
  • samtale om måltidsskikker fra norsk og samisk kultur og fra andre kulturer, og om verdien av å spise sammen med andre
KRLE
  • beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn

Årstider og høytider påvirker høsting og bruk av naturen, mat og religions- og livssynstradisjoner. Temaet årstider og høytider er omtalt i støtteressursene for KRLE, mat og helse og naturfag. 

Eksempler på kompetansemål etter 2. trinn

KRLE
  • sammenligne og presentere ulike årstider og høytider i kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner, som kulturarv
Mat og helse
  • samtale om måltidsskikker fra norsk og samisk kultur og fra andre kulturer, og om verdien av å spise sammen med andre
Naturfag
  • oppleve naturen til ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon

Bærekraft er viktig i samisk kultur. Det handler om dagens og framtidens samiske næringsutvikling, i tillegg til tradisjonell kunnskap om natur og høsting. Tradisjonell kunnskap består også av åndelige skikker, språk, fortellinger og et helhetlig natursyn, og disse er tverrfaglige elementer. Bærekraft er omtalt i støtteressursene for KRLE, mat og helse, naturfag og samfunnsfag. 

Eksempler på kompetansemål etter 4. trinn

Naturfag
  • delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte
Samfunnsfag
  • utforske og gi eksempler på noen sider ved bærekraftig utvikling

 

Eksempler på kompetansemål etter 7. trinn

KRLE
  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid
Mat og helse
  • utforske og presentere tradisjonelle norske og samiske metoder for å konservere mat og fortelle om råvarene som blir konservert
Naturfag
  • foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning

 

Eksempler på kompetansemål etter 10. trinn

KRLE
  • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom
Mat og helse
  • lage mat fra norsk og samisk kultur og fra andre kulturer og sammenligne og utforske råvarer og matlagingsmetoder som brukes i ulike matkulturer
Naturfag
  • gi eksempler på samers tradisjonelle kunnskap om naturen og diskutere hvordan denne kunnskapen kan bidra til bærekraftig forvaltning av naturen
  • gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
Samfunnsfag
  • beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn

Refleksjonsspørsmål

  • I hvilken grad har vår kommune/skole diskutert og utviklet felles forståelse eller plan for hvordan samisk innhold skal synliggjøres i opplæringen?
  • Hvilke verdier fra verdigrunnlaget i overordnet del kan komme til uttrykk i arbeid med samisk innhold på skolen vår?
  • Hvordan jobber vi mot rasisme, holdninger og fordommer overfor de ulike gruppene som er representert på skolen? 

Ressurser i arbeid med samisk innhold i fagene

  • Dembra – demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (tilbud om kompetanseutvikling til skoler) 
  • Gaavnoes – sørsamisk digitalt (nettsted om sørsamisk kultur, drevet i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek) 
  • Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge - Norges institusjon for menneskerettigheter (nhri.no) 
  • Min stemme (nettsted med læringsressurser om demokrati, medborgerskap og deltakelse, drevet og utviklet av Eidsvoll 1814 og Kunnskapsdepartementet)  
  • Nasjonalt senter for samisk i opplæringa (ressurssenter som fremmer bruk av samisk i opplæringssystemet) 
  • NOU 2016: 18. Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk 
  • Ovttas/Aktan/Aktesne – Samiske læringsressurser på nett (samisk læremiddelportal) 
  • Reaidu (nettsted om samisk historie, samfunn og kultur, utviklet av UiT Norges arktiske universitet) 
  • Samiske tall forteller (nettstedet for rapporten Samiske tall forteller, som formidler samisk statistikk om ulike temaer) 
  • Samiske veivisere (veiviserordningen for foredrag om samer) 
  • Sannhets- og forsoningskommisjonen (nettsiden til kommisjonen for å granske forskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner) 
  • Urfolk og minoriteter (temaside på regjeringen.no) 
  • Å lytte til – og å engasjere seg i fortellinger (refleksjonsverktøy om urfolksperspektiver)  
Neste
Forrige
Til toppen
  • Kontakt
  • Tlf: 23 30 12 00
  • Abonner på siste nytt
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring