Skriving som grunnleggende ferdighet

I Kunnskapsløftet er skriving løftet frem som én av fem grunnleggende ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene er innarbeidet i kompetansemålene i alle fag gjennom hele skoleløpet. Dette innebærer for eksempel at skriving er et redskap for kunnskapsutvikling i alle fag, samtidig som man gjennom skriving viser måloppnåelse i fagene. Å lære seg et fag er å lære seg å uttrykke seg om og i faget på en måte som oppfattes som faglig relevant (Berge, 2005). Dette innebærer at alle lærere har fått et ansvar for skriveopplæringen i sitt fag (Lorentzen, 2008).

I innledningen til veiledningen til Utvalgsprøven for skriving (2012) er formålene for skriving som grunnleggende ferdighet formulert slik:

  • Grunnleggende ferdighet i skriving skal gi støtte og hjelp til å fremme læring i fagene.
  • Grunnleggende ferdighet i skriving skal gi tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse.
  • Grunnleggende ferdighet i skriving skal gi tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet.
  • Grunnleggende ferdighet i skriving skal være et redskap for utviklingen av egen identitet.

Dette betyr at skolen har et ansvar for å sosialisere og forberede elevene på de skriverollene de vil møte senere i livet, utenfor skolen. Samfunnet stiller stadig større krav til komplekse språklige ferdigheter. Elevene møter skolen med svært ulike erfaringer med samfunnets tekstkultur. Skolens skriveopplæring skal gi alle, uavhengig av bakgrunn, mulighet for deltakelse i samfunns- og yrkesliv gjennom å gi dem tilgang til det tekstmangfoldet som finnes i skriftsamfunnet. God skriveopplæring som tar skriving som grunnleggende ferdighet på alvor, arbeider mot å utvikle elevenes tekstkompetanse slik at de kan forholde seg til og bruke de tekstene de møter. Til hvert fag i Kunnskapsløftet er det en beskrivelse av hva skriving som grunnleggende ferdighet i faget innebærer.

Nynorsk – ein del av skriving som grunnleggjande ferdigheit

Ei god skriveopplæring kan i nokre samanhengar krevja ulike tilnærmingar alt etter om ein skriv på nynorsk eller bokmål.

Eitt aspekt ved skriving som grunnleggjande ferdigheit er språkdelinga i samfunnet mellom nynorsk og bokmål, og måten den er reflektert i skulen på gjennom hovudmål og sidemål. Skriving som grunnleggjande ferdigheit inneheld såleis også ein fleirspråkskompetanse. Denne byggjer ein opp mellom anna ved å lesa og skriva på nynorsk og bokmål, og ved å arbeida komparativt med språklege skilnader og likskapar.

For elevar som har nynorsk som hovudmål gjeld eigne utfordringar knytt til språkleg meistring og språkleg tryggleik på nynorsk. Sidan nynorskelevar er mindre eksponerte for hovudmålet sitt enn bokmålselevar utanfor skulen, kan dei trengja ei anna støtte enn bokmålselevar frå skulen for å meistra språket og oppleva språkleg tryggleik.

Eit klasserom der ein diskuterer tekst og skriving er eit godt utgangspunkt for klasseromssamtalar om nynorsk tekst og skriving. Å løfta fram elevspørsmål som «Korleis skriv vi dette på nynorsk?» og gjera det til emne for faglege og språkfaglege klasseromssamtalar, aukar den språklege merksemda til elevane, og kan bidra til å utvikla eit felles blikk for tekst og språk.

Når elevar skriv om eit fagleg tema, er kjeldetekstane ressursar både når det gjeld fagleg innhald og språk. Å lesa fagstoffet på nynorsk før ein skal skriva ein tekst, vil vera til støtte for elevane si eiga skriving når dei skal skrive på fagets premissar. Dette gjeld både tekstbinding, syntaks og andre språklege utfordringar. Til dømes vert bruk av passivformer framheva som eit trekk ved naturfagleg skriving. Dette gjer ein ikkje likt på nynorsk og bokmål. Tekstlege førebilete for fagleg skriving på nynorsk kan vera nynorske modelltekstar og eksempeltekstar, og det kan vera faglege kjelder i tillegg til læreboka. 

Skriveopplæring for flerspråklige elever

Når man skal drive skriveopplæring for flerspråklige, er det spesielt viktig med grundig forarbeid, både av lærer og elever. Læreren er ansvarlig for å lage skriveoppgaver som elevene har forutsetninger og interesse for å svare på. Man kan for eksempel ikke ta for gitt at alle elever har de samme referanserammene når det gjelder norsk kultur og samfunnsliv. Å skrive på et andrespråk kan være utfordrende. Derfor er forkunnskaper og engasjement rundt emnet man skriver om ekstra viktig for denne gruppen elever. Det beste tipset for å lage engasjerende skriveoppgaver er å spørre elevene selv hva de er opptatte av.

 Videre er det viktig at elevene får mulighet til både fagskriving og kreativ skriving. Faglærerne bør ha spesielt ansvar for fagskrivingen i sine fag, gjerne i samarbeid med norsklæreren. Norsklæreren bør i tillegg til skriving av ulike typer fagtekster legge til rette for kreativ skriving for å skape skriveglede.

Flerspråklige elever i en norskinnlæringsfase er ekstra avhengige av god støtte i skriveprosessen, særlig når de skal skrive fagtekster. Grundig muntlig forarbeid er spesielt viktig for elever som ikke har norsk som morsmål. I en slik muntlig fase kan elever og lærer sammen bygge opp kunnskap og ordforråd rundt et emne. I den forbindelse er det viktig at lærerne er bevisste på hvilke typer ord som skaper problemer for de flerspråklige elevene.  Det er ikke alltid fagordene, men ofte tverrfaglige ord som er typisk for skolespråket eller det akademiske språket (f.eks. verb som diskutere, drøfte, undersøke eller tekstbindingsord som dessuten, deretter, altså, likevel).  I tillegg bør elever og lærer med utgangspunkt i modelltekster snakke om hva som er typisk for språket i den typen tekst de skal skrive (f.eks. tekstbindingen, passiv form, nominaliseringer). Etter grundig arbeid med en modelltekst, kan det være fruktbart å skrive en tekst i fellesskap. Gjennom disse forberedende fasene har elevene fått god støtte slik at de er godt forberedt til å skrive en individuell tekst. Elever som skriver på andrespråket bør få god tid til den individuelle skrivingen.

I vurdering av andrespråkstekster er det dessuten viktig at læreren har kunnskaper om hva som er spesielt vanskelig når man skal skrive norsk, samt hvorfor dette ofte skaper problemer. Har læreren i tillegg noe kjennskap til språklige trekk ved elevens morsmål, vil det bli enklere å gi elevene relevant språklig veiledning.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!