1. Skrive mye i alle fag og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen

Litt forenklet kan vi si at det eksisterer to ulike trender innenfor skrivepedagogikken: Skriving på tvers av fag og Skriving på fagets premisser. Den første retningen, Skriving på tvers av fag, vektlegger skriving som en måte å forstå og tilegne seg faget på. Skriving er et redskap for læring, refleksjon og kunnskapsutvikling, og retningen framhever skrivestrategier som kan brukes på tvers av fag. Tenkeskriving er et typisk eksempel på en slik faguavhengig skrivestrategi. Den andre retningen, Skriving på fagets premisser, fokuserer på at det å skrive innenfor et fag skiller seg fra det å skrive i et annet fag. Hvert fag har sin egen terminologi, sine egne teksttyper og sine egne skrivemåter. Å lære seg et fag betyr å lære å uttrykke seg på fagets premisser. God skriveopplæring henter elementer fra begge disse retningene. Elevene må få bruke skrivingen som et redskap for å lære, men de må også få eksplisitt opplæring i hvordan de kan skrive i hvert enkelt fag.

God skriveopplæring handler om språket i praktisk bruk

Tradisjonelt har norsklæreren hatt ansvaret for lese- og skriveopplæringen i skolen. Innføringen av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet stiller nye krav til hver enkelt faglærer når det gjelder lese- og skriveopplæringen. Undervisning i lesing og skriving kan ikke lenger isoleres fra det å lære et fag og det å lære å uttrykke seg i faget. Læring er å bli stadig mer fortrolig med fagets tekstkultur. God skriveopplæring handler om språket i praktisk bruk, det som vi i mangel på norske begrep kaller literacy.

Når skriving blir knyttet til fag og faginnhold, er sjansen større for at flere vil finne noe interessant og viktig å skrive om (Lorentzen, 2008). En stor del av skriveopplæringen i norskfaget har kretset rundt det å skrive fortellinger, noveller og litterære tolkninger. Dette er en viktig del av skriveopplæringen i norskfaget, fordi dette er teksttyper som har status i faget. Men vi vet også at dette er skriveoppgaver som favoriserer spesielt jentene, jf. funnene i KAL-materialet. Ved at andre fag enn norskfaget også tar ansvar for elevenes skriveopplæring, vil vi i større grad sikre at flere elever opplever at de har noe å skrive om. Skriving i andre fag enn norsk kan bidra til å gi flere elever større motivasjon for skriving ved at tekstene får et relevant innhold og et klarere formål (Melby & Kvithyld, 2011).

Nødvendig å samarbeide om skriveopplæringen

Når lærere fra ulike fag har et felles ansvar for å utvikle elevenes skriveferdigheter, er det nødvendig å samarbeide om skriveopplæringen (Ottesen & Møller, 2010). Et tettere samarbeid mellom fagene handler først og fremst om at lærere fra ulike fag går i dialog med hverandre om hva som kjennetegner tekstene og skriveopplæringen i fagene. Dette vil skape en økt bevissthet hos den enkelte faglærer om hvilken skriveopplæring elevene faktisk får, og vil være nyttig kunnskap for å planlegge og gjennomfør skriveopplæring i sitt eget fag.

For å utvikle nynorskelevers faglige skriveferdigheter, er det viktig at elevene får møte nynorsk som fagspråk i andre fag enn norsk, som naturfag, samfunnsfag, RLE og andre.

Tverrfaglig skriveopplæring

Når lærere i alle fag er ansvarlig for elevenes skriveopplæring, er det som sagt nødvendig med en dialog på tvers av fagene, men man kan også legge til rette for tverrfaglig skriveopplæring. Et tverrfaglig samarbeid om skriving kan for eksempel foregå ved at elevene får i oppgave å skrive en tekst om bærekraftig utvikling i samfunnsfag (se eksempel 5). Elevene jobber med fagstoffet i samfunnsfag før de skal skrive. Dette bidrar til god emnehjelp, det sikrer at alle har noe å skrive om (Mehlum, 1994). Før elevene begynner å skrive selve teksten, etablerers vurderingskriterier ut fra læreplanmålene skriveopplegget tar utgangspunkt i. Elevene får også jobbe med en modelltekst, før de selv skal begynne å skrive. Gjennom modellteksten får de både en modell for teksten de skal skrive, samtidig som de kan jobbe med tekstbinding, inndeling i avsnitt, bruk av temasetninger og kommentarsetninger. Dette eksemplet viser at man kan jobbe med skriveopplæring på samfunnsfagets premisser. Å la elevene få tilgang til modelltekster for egen skriving, og å jobbe med tekstbinding, avsnittsinndeling, bruk av temasetning, er en del av det å lære samfunnsfag og det vil også styrke elevenes generelle skrivekompetanse.

I et tverrfaglig samarbeid kan norsklæreren bidra med sin generelle kunnskap om tekst og skriving, og det viktig at norsklæreren ikke reduseres til å bli den som retter skrivefeil og tegnsetting. Norsklæreren kan bidra med kunnskap om hva som skaper god sammenheng i en tekst, om hvordan en kan lage innledning som avgrenser teksten, om hvordan en tilpasser språket til den kommunikasjonssituasjonen teksten skrives i osv. Faglæreren er den som kjenner fagbegrepene, fagets teksttyper og skrivemåter. Tverrfaglig samarbeid om skriveopplæring gjør lærerne mer bevisst på tekstnormer i eget og andres fag. Dette er normer elevene må forholde seg til hele tiden.

Forberede elevene på ulike skrivesituasjoner de vil møte senere i livet

Den viktigste oppgaven for skolens skriveopplæring, er som tidligere nevnt, å forberede elevene på de ulike skrivesituasjonene de vil møte senere i livet. Elevene møter skolen med sitt språk, sitt «hjemmespråk» -- det som med fagterminologi kalles primærdiskurs, mens skolen representerer et annet språk, samfunnets offentlige språk, sekundærdiskursen. Noen elever har et hjemmespråk som er lik sekundærdiskursen, mens det for andre elever er stor forskjell på det språket de har med seg hjemmefra og det språket de møter i skolen. Skolens oppgave er å utjevne denne forskjellen for å kunne gi alle lik tilgang til – og samme muligheter for – deltakelse i samfunnet. Det betyr at noen elever aktivt må lære seg det andre elever har naturlig tilegnet seg hjemme. Elevene må få eksplisitt og systematisk undervisning i hvordan det er hensiktsmessig å uttrykke seg i ulike situasjoner, de må bevisstgjøres sitt eget språk og at det finnes ulike sosiale språk. Å jobbe systematisk med metaspråklig bevissthet er et viktig grep for å utjevne sosiale forskjeller.

 


[1] Skriving på tvers av fag og Skriving på fagets premisser er vår oversettelse av Writing across the Currucilum og Writing in the Disciplines. Mer om disse to retningene i Hertzberg 2006.

[2] I Nadderudprosjektet inngår lærerne et tverrfaglig samarbeid der målet er å etablere en felles forståelse for skriving og skriveundervisning på tvers av ulike fag. Ønsket om å etablere felles normer for skriveundervisningen på tvers av fag, endrer karakter i løpet av prosjektet. Gjennom dialog om tekster fra de ulike fagene, blir den enkelte lærer mer bevisst sitt eget fags særpreg, samtidig som han får større innsikt i de andre fagenes tekster og hvilke utfordringer elevene møter i skriveopplæringen i disse fagene (Flyum & Hertzberg, 2011).

[3] Begrepene primærdiskurs og sekundærdiskurs er her brukt som i Penne og Hertzberg Muntlige tekster i klasserommet (Penne & Hertzberg, 2008).

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!