5. Å gi rammer som støtte for elevenes skriving

Det er viktig at vi fortsetter å gi eksplisitt skriveopplæring på ungdomstrinnet. Skriveopplæringen på ungdomstrinnet har blitt kalt den andre skriveopplæringen (Berge, Gedde-Dahl, & Øgreid, 2009). I dette ligger en forståelse av at det å lære seg å skrive er en kontinuerlig prosess som fortsetter etter at den første skriveopplæringen er avsluttet. Å lære seg å skrive er mer enn å lære seg elementære rettskrivingsregler og det å skrive enkle tekster. På ungdomstrinnet skal elevene utvikle de skriveferdighetene de har med seg fra barneskolen. Å gi elevene eksplisitt skriveopplæring vil blant annet si at vi må gi elevene rammer for tekstene de skal skrive. Å gi rammer for skrivingen betyr å gi elevene stillaser slik at de kan utvikle sin skrivekompetanse.

Å gi rammer handler blant annet om å la elevene lese gode eksempeltekster og diskutere tekstoppbygging og typiske kjennetegn ved tekstene. Dette gir elevene modeller for tekstene de selv skal skrive. Kunnskap om sjanger kan hjelpe elevene å finne en form på teksten, men igjen er det viktig å understreke at tekstens form langt på vei styres av formålet med teksten og konteksten teksten er skrevet i (Smidt, 2011).

Skriverammer er støttestrukturer i form av skjema eller startsetninger som hjelper elevene å se for seg hvordan den ferdige teksten kan se ut til slutt. Den ferdige teksten er ofte kompleks og vanskelig å se for seg, men gjennom skriverammer brytes teksten ned i mindre og mer håndterlige deler. Dette gjelder alle teksttyper elevene skal skrive. Man kan for eksempel arbeide isolert med innledning, hoveddel og avslutning hvis man skal skrive en fortelling. Skal man skrive en argumenterende tekst, kan det være hensiktsmessig å arbeide isolert med for- og motargumenter.

Skriverammer hjelper elevene å strukturere innholdet og kan være alt fra enkle startsetninger til skjema som gir oversikt over tekstens ulike deler. Det er imidlertid viktig at arbeidet med skriverammer ikke reduseres til skjematiske utfyllingsoppgaver. Skriverammer defineres ofte som en form for stillasbygging fordi de hjelper elevene å nå et mål de ellers ikke ville ha nådd. Det handler om å gi elevene tilstrekkelig støtte i en fase hvor de ikke kan forventes å løse oppgaven helt på egenhånd (Wray & Lewis, 1997).

Eksempel på skriveramme kan være: 

Emnet vi diskuterer er:

 

Argumenter for

 

 

 

 

 

 

 

 

Argumenter mot

Min konklusjon basert på argumentene   er:

 

 

 

  

AvsnittStartsetninger
Innledning "I denne teksten skal jeg ta for meg..."
Første avsnitt

"Den første årsaken..."

"For det første..."

Andre avsnitt

"For det andre..."

"Den andre årsaken..."

Tredje avsnitt

"Til slutt..."

"Sist, men ikke minst..."

Avslutning/konklusjon "På bakgrunn av det jeg har skrevet om i denne artikkelen, vil jeg konkludere med at..."

Det å skrive sammen med elevene er en måte å modellere selve skrivingen på. Gjennom at elever og lærer sammen forhandler seg frem til hvordan teksten kan bli, vil elevene være med på den prosessen som fører frem til en ferdig tekst. Slik får de en forståelse for at det å skrive er å foreta valg mellom flere muligheter, og dette er en viktig kompetanse de kan ta med seg når de selv skal skrive tekster. Gjennom en slik skrivepedagogikk vil elevene også få erfaring med at tekster sjelden skrives rett ned, men er et resultat av flere omarbeidinger.

Når elevene skriver på nynorsk, både som hovedmål og sidemål, bør skriverammene være på nynorsk.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!