Praksiseksempel - Emnehjelp før skriving i samfunnskunnskap

Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag

Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen.

Skal elevene skrive gode fagtekster, må vi jobbe godt med faget i forkant av selve skrivingen. Vi må sikre at elevene har noe å skrive om gjennom å gi elevene god emnehjelp (Mehlum, 1994). Et undervisningsopplegg som tar emnehjelp på alvor gir elevene mulighet til å jobbe med temaet på mange ulike måter; det kan være en felles opplevelse eller en observasjon, de kan lese litteratur om temaet, samtale med medelever og lærer, arbeide med nøkkelord, oppsøke ”eksperter” på området osv. Beskrivelsen av dette undervisningsopplegget starter derfor lenge før elevene får selve skriveoppgaven. Gjennom varierte aktiviteter tilegner elevene seg kunnskap som de senere kan bruke i skrivingen sin.

Elevene på 9. trinn skal jobbe med 2. verdenskrig som tema i samfunnsfag. Mange elever på 9. trinn kan en del om emnet fra før, og det er viktig å mobilisere elevenes forkunnskaper. Læreren viser et bilde fra oppstanden i Warszawa-gettoen på Smartboard. Her ser en skrekkslagne jødiske kvinner og barn som drives framover av bevæpnede tyske soldater.

Hun ber elevene tenkeskrive om det de ser i bildet på tre minutter. Å tenkeskrive vil si at elevene får skrive ned alle tankene sine uten å være opptatt av rettskriving, tegnsetting eller struktur. Å bruke tenkeskrivingsaktiviteter i oppstarten av et nytt emne, er en god måte å pense elevene inn på temaet og mobilisere elevenes forkunnskaper på, fordi dette er en oppgave som alle mestrer. Her kan elevene hente frem kunnskap de har fra før eller skrive om det de faktisk ser i bildet. De kan skrive ned tanker og assosiasjoner, og det er ingen korrekte eller gale svar.

Elevene deler det de har skrevet med sidemannen før de tar en felles oppsummering i klassen. I samtalen etterpå kommer elevene inn på flere sentrale tema når det gjelder 2. verdenskrig. De fleste har skrevet noe om jødeforfølgelsen og konsentrasjonsleirene. Dette er kunnskaper og erfaringer det er viktig å løfte frem før en går videre med å arbeide med temaet.

For å vekke elevenes interesse og skape ytterligere nysgjerrighet for temaet, har læreren også utformet noen utsagn som hun ber elevene avgjøre om er fleip eller fakta. Læreren leser opp utsagnene og ber de elevene som mener utsagnet er fakta, reise seg, mens de som mener det må være fleip, blir sittende på stolene sine. Denne aktiviteten forbereder elevene på teksten de snart skal lese i læreboka.

PåstandFleipFakta
Hitler var født i Tyskland    
Hitler ønsket å bli kunstmaler    
Norge ønsket å være nøytrale under krigen    
Polen var det første landet Tyskland angrep    

Før elevene går i gang med å lese teksten i læreboka, får elevene beskjed om å bruke BISON-blikket. BISON-blikket er en huskeregel for å forberede seg på innholdet i teksten. Elevene jobber sammen i par. Gjennom å se på bilder (B), lese innledning (I) og sammendrag (S), se på overskrifter (O) og NB-ord (N) – det vil si viktige ord i teksten – danner elevene seg et inntrykk av hva teksten handler om før de nærleser teksten.

I selve gjennomlesingen av fagstoffet i læreboka, jobber de på ulike måter: de leser noen avsnitt i grupper med ulikt lesefokus, for eksempel ved å lese med utgangspunkt i ulike spørreord som hva, hvem, når og hvordan, de leser sammen i par der en elev leser og den andre gjenforteller, og de skriver små sammendrag av tekstene underveis.

Læreren synes det er viktig at elevene jobber med ulike måter å oppsummere, lagre og reorganisere fagstoffet på. Hun ber dem bruke boksskjemaet denne gangen. Elevene skriver ned stikkord, begrepsforklaringer, tegninger og figurer i skjemaet. Dette skjemaet er fint å bruke som repetisjon og som utgangspunkt for å skrive en fagtekst om temaet senere.

Læreren vil gjøre undervisningen så variert som mulig. Derfor har hun laget et spill med navn og begreper som hun synes det er viktig at elevene kan. Aktiviteter som har et element av konkurranse i seg er motiverende for mange elever. To og to elever spiller mot hverandre. Den ene spilleren på det første laget trekker en lapp med et begrep og skal gi en forklaring uten å benevne selve begrepet. Medspilleren skal komme frem til riktig navn/begrep. Det er om å gjøre å klare flest mulig på ett minutt.

Eksempel på begreper/navn til ordspill:

Adolf HitlerJosef StalinBenito MussoliniWinston Churchill
Nazisme Kommunisme Fascisme Mein Kamp
Krystallnatten Münchenavtalen Vidkun Quisling Blücher
Radar Stalingrad Milorg D-dagen

Videre får noen elever i oppgave å lage ulike påstander til et veggspill. Elevene lager påstander der svaret er enten Tyskland, Storbritannia, USA, Frankrike, Japan eller Sovjetunionen. Plakater med flaggene til de ulike landene henges på veggen, og elevene som spiller har hver sin fluesmekker. Når spørsmålet leses opp, er det om å gjøre å slå først på den riktige plakaten.

Eksempel på påstander til veggspill.

Svaralternativer: Tyskland, Storbritannia, USA, Sovjetunionen, Japan, Frankrike

PåstandLand
Landets leder het Adolf Hitler Tyskland
Landet angrep USA under 2 VK Japan
Landet ble raskt tatt av Tyskland Frankrike
Landet er en stor sjøfartsnasjon Storbritannia
Landets president het Roosevelt USA
Landets statsminister het Winston Churchill Storbritannia
Landet ble delt i fire okkupasjonssoner etter krigen

Tyskland

Landet skiftet alliert fra den ene til den andre siden i løpet av krigen Sovjetunionen
Landet forfulgte jøder Tyskland
Landet trente opp de norske motstandsfolkene Storbritannia

Variert undervisning skaper motivasjon og er et viktig verktøy når det gjelder tilpasset opplæring. Aktiviteter som har et preg av konkurranse eller fysisk aktivitet er spesielt motiverende for enkelte elever. I dette opplegget deltar elevene både med å utføre aktivitetene og med å lage materiell til konkurransen. Gjennom å lage sitt eget undervisningsmateriell, får elevene «eierskap» til aktivitetene de utfører, samtidig som de reorganiserer stoffet fra læreboka.

Når elevene har jobbet med temaet gjennom ulike aktiviteter og med strategier både før de leser, mens de leser og etter gjennomlesning av læreboka, har elevene fått tilstrekkelig emnekunnskap og er klare til å få skriveoppgaven. Under finner du eksempler på skriveoppgaver knyttet til 2. verdenskrig. Oppgavene tar utgangspunkt i kompetansemålene i samfunnsfag etter 10. trinn.

Skriveoppgaver til temaet 2. verdenskrig

Kompetansemål i samfunnsfag etter 10. trinn:

  • finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis
  • skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar
  • skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar

Formål:

Du skal skrive et bidrag til et hefte om 2. verdenskrig. Dette er et hefte som andre elever kan låne på biblioteket. Du må ta hensyn til at leserne av heftet er elever som ikke kan så mye om emnet fra før.

Du skal velge en av disse oppgavene:

  1. Sterk leder eller en av verdens mest grusommemenn? Tenk deg at Hitler hadde dødd våren 1939. Ville verden ha sett på han som en stor leder eller en stor despot? Diskuter dette spørsmålet i en fagartikkel. Husk at du må begrunne påstandene dine med eksempler fra det du har lært. Til slutt må du komme med dine tanker og meninger rundt dette.
  2. Norsk motstandskamp Velg ut et tema innen norsk motstandskamp og skriv en fagartikkel.
  3. Nazisme og fascisme Skriv en fagartikkel der du redegjør for hvordan ideologier som nazisme og fascisme virket inn på det som skjedde under 2. verdenskrig.
  4. Atombombens rolle under 2. verdenskrig Skriv en fagartikkel. Diskuter hvorfor USA ønsket å slippe atombomber over japanske byer og hvilke følger dette fikk.

Skriverammen er laget for å gi elevene støtte når de skal skrive

Skriveramme som kan hjelpe eleven å strukturere teksten sin:

Innledning

I innledningen må du si noe om hva teksten skal handle om. Presentasjon av tema. Eksempel: "I denne teksten/artikkelen skal jeg..."

Hoveddel 1. 2. 3. 4.

Hoveddelen kan du organisere i undertema. Du kan ha mellomoverskrifter for hvert undertema. Det er viktig at du holder deg til temaet under hver mellomoverskrift. Du bør ha minst tre undertema i teksten. Hvert undertema kan bestå av et eller flere avsnitt.
Avslutning "Jeg har i denne teksten..." "Vi har sett at..." (kort avslutning der du oppsummerer det viktigste i artikkelen/nevner hovedpoenget ditt.)

Sjekkboksen er nyttig for å få elevene til å reflektere over egen skriveprosess og kan brukes som et ledd i å utvikle elevenes evne til å reflektere over egen læringsprosess

Sjekkliste og egenvurderingJaNei
Jeg planla innholdet før jeg begynte å skrive (tenkeskriving, tankekart).    
Jeg har brukt skriverammen som støtte.    
Jeg har brukt bilder og illustrasjoner som passer til teksten min.    
Jeg har vist mine egne meninger og refleksjoner der det er naturlig.    
Jeg har fått en medelev til å gi meg respons på teksten min.    
Jeg har holdt meg til formålet med oppgaven og tatt hensyn til mottakerne av teksten.    
Jeg har lest over og revidert teksten underveis i skriveprosessen.    
Jeg har lest over den ferdige teksten.    
Jeg har skrevet leseinstruks til læreren.    
Jeg har revidert teksten etter at jeg mottok respons fra lærer.    
Jeg har brukt flere kilder og ført kildene opp i en nøyaktig kildeliste.    

Elevrespons

Når elevene jobber med elevrespons, er det lurt å etablere noen regler for både responsgiver og den som mottar respons. Dette er viktig for å skape trygghet rundt responssituasjonen.

Den som har skrevet teksten (skriver):

  • Fortell hva du ønsker tilbakemelding på.
  • Lytt til de tilbakemeldingene du får (ikke gå i forsvar).
  • Det er du som eier teksten, og du velger selv hvilke av tipsene du vil bruke.

Den som skal gi respons (leser):

  • Ha fokus på det som skriveren har ønsket respons på.
  • Still spørsmål til teksten slik at skriveren får hjelp til å bygge ut teksten sin.
  • Vær positiv.
  • Vær konkret.

Leseinstruks

En leseinstruks fra elev til lærer vil gi læreren en forståelse for hva eleven ønsker respons på. Leseinstruksen sier også noe om hva som har vært krevende og hva som har vært lett. Bruk av leseinstruksen er en fin måte å komme elevperspektivet i møte, og vil gjøre det lettere for læreren å gi konkret og selektiv respons.

Leseinstruks fra elev til lærer:

  • Dette syntes jeg at jeg fikk til...
  • Dette jobbet jeg mye med å få til...
  • Dette syntes jeg var vanskelig...
  • Kan du spesielt se på...

Slik er prinsippene for god skriveopplæring ivaretatt i dette undervisningsopplegget

1. Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen

Beskrivelsen av dette opplegget handler først og fremst om hvordan vi kan jobbe med varierte aktiviteter i kunnskapstilegnelsen før elevene får selve skriveoppgaven. Dette er viktig både med hensyn til å gi elevene god emnehjelp i førskrivefasen og for å få til tilpasset opplæring.

Elevene bruker både den uformelle og den formelle skrivingen. Skriving er et redskap for læring, refleksjon og kunnskapsutvikling, og i arbeidet med fagstoffet bruker elevene skrivingen på ulike måter: De tenkeskriver, de skriver sammendrag og de reorganiserer fagstoffet i boksskjema. Men elevene jobber også med å skrive en presentasjonstekst. Et fag har sine egne faguttrykk, sine egne tekster og sine egne skrivemåter. Å skrive fagartikkel i samfunnsfag krever at elevene har noe å skrive om, altså et relevant faginnhold. I tillegg kreves det at faginnholdet blir presentert i en teksttype som har anerkjennelse innenfor faget. Skriverammene hjelper eleven å få en relevant struktur på teksten sin, og skriverammene vil være en støtte når teksten skal revideres.

2. Bruke Vurdering for læring for å fremme elevens skriveutvikling

Et sentralt prinsipp for Vurdering for læring er at elevene vet hvor de skal og hva hensikten med oppgaven er. I autentiske skrivesituasjoner utenfor skolen har skrivingen alltid et formål. Vi skriver fordi vi vil oppnå noe. God skriveopplæring tar hensyn til dette aspektet og iscenesetter skrivesituasjoner som etterlikner autentiske skrivesituasjoner. Det er viktig at formålet for skriveoppgavene er tydelig kommunisert til elevene. Dette innebærer å avgrense skriveoppgaven, tydeliggjøre hensikten og forestille seg mottakere for teksten. Disse skriveoppgavene har et tydelig definert formål: Elevene skal skrive et bidrag til et hefte om 2. verdenskrig. Dette er et hefte som andre elever kan låne på biblioteket, og de må ta hensyn til at leserne av heftet er elever som ikke kan så mye om temaet fra før.

I denne beskrivelsen av praksis er det ikke utarbeidet konkrete vurderingskriterier for skriveoppgaven, men flere av punktene i sjekklista for egenvurdering kan gjøres om til vurderingskriterier for teksten. En slik sjekkliste for egenvurdering er i tillegg nyttig for å oppøve elevenes evne til reflektere over egen læringsprosess, det vi ofte kaller metakognisjon. Metakognisjon handler om å kunne reflektere over egen læring og stoppe opp i læringsarbeidet og tenke over hvor man er i læringsprosessen. Hva har jeg gjort? Hva har jeg fått til? Hvor er jeg i forhold til målet? Og hva må jeg gjøre for å komme dit? Gjennom å utvikle elevenes metakognisjon, kan vi utvikle selvregulerte elever, som er en sentral målsetting innenfor Vurdering for læring.

Denne beskrivelsen tar oss ikke gjennom hele opplegget, men vi ser at det her er tenkt inn både lærerrespons og elevrespons. Dette gir elevene mulighet for å få tilbakemeldinger underveis i skrivearbeidet. Det å bruke en leseinstruks fra elev til lærer om hva eleven ønsker tilbakemelding på, støtter læreren i responsarbeidet, og det blir lettere å gå i dialog med eleven om teksten. Dette kan være en måte å sikre at responsen blir forståelig for elevene, bare da kan den være læringsfremmende! Det at elevene hjelper hverandre og gir hverandre respons, er med på styrke dem som skrivere (Black & Wiliam, 1998). Å jobbe med elevrespons er også en måte å jobbe med å utvikle elevenes metakognisjon. Arbeid i responsgrupper utvikler ikke bare den enkeltes tekst, men elevenes generelle kunnskap om tekst og det å skrive.

3. Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver

Å lære elevene at skriving er en prosess i flere deler og gi dem strategier de kan ta i bruk i de ulike delene av skriveprosessen, er noe av det viktigste vi kan gjøre i skriveopplæringen (Graham & Perin, 2007; Hertzberg, 2006). I denne beskrivelsen av praksis, er bevissthet rundt formål og mottaker for teksten en viktig strategi i tekstskapingen. Gjennom arbeid i responsgrupper og gjennom tilbakemeldinger fra lærer, lærer elevene i tillegg at det å skrive er en prosess i flere deler. Strategier for revisjon utvikles gjennom at elevene får tilbakemeldinger på tekstene sin underveis mens de fremdeles har mulighet til å utføre basale forandringer i teksten. Det at teksten skal publiseres fører til at elevene øver på strategier de kan ta i bruk for å ferdigstille tekstene sine med tanke på rettskriving, overskrift, layout osv.

4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving

I dette undervisningsopplegget fungerer skriverammen som en ”oppskrift” for teksten, og den gir god støtte for elevenes egen skriving. Den bryter teksten ned i ulike deler samtidig som den hjelper elevene med å få en oversikt over hvordan teksten skal se ut til slutt. Skriverammen er en støtte for elevenes arbeid med å strukturere innholdet i teksten.

5. Skape et klasserom der det diskuteres tekst og skriving

Denne beskrivelsen av praksis tar først og fremst for seg det som foregår i førskrivingsfasen. Men også her fokuseres det på tekst og skriving. Gjennom forskjellige aktiviteter lærer elevene at skrivingen kan brukes til ulike formål: Det kan være for å reflektere gjennom tenkeskrivingen, lagre kunnskap gjennom å skrive sammendrag, reorganisere kunnskapen gjennom bruk av boksskjema og kommunisere med en leser gjennom fagartikkelen. Det er viktig at læreren også er bevisst de ulike formålene for skrivingen og at hun kommuniserer dette tydelig til elevene. Slik vil elevene styrke sine kunnskaper om tekst og det å skrive.

Du kan lese mer om varierte aktiviteter i arbeidet med lesing og skriving i tipsheftet I skrivende stund. Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier (Smedbråten & Kvithyld, 2011). Filmen Aktiv læring illustrerer mange av de aktivitetene som er beskrevet i heftet.  

Aktiv læring- Skrivesenteret

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!