Hvordan arbeide med skriving i matematikk og naturfag

Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle elevenes skriveferdigheter er en sentral del av opplæringa i matematikk og naturfag

I læreplanen er skriving integrert som en grunnleggende ferdighet i alle fag på alle trinn, der målet er å styrke skriveferdigheten for bidra til utvikling av fagkompetansen i det enkelte faget.

Elevene må bruke skriving både til å utvikle kunnskap i fagene, det vi kan kalle å skrive for å lære, og de må kommunisere kunnskapen sin til andre, altså å lære å skrive.

Matematikklæreren og naturfaglæreren er den som kjenner realfagenes tekster aller best, og er den som best kan veilede elevene inn i fagenes tekstkulturer. I denne artikkelen har vi samlet noen eksempler på språkbasert opplæring som har som mål å utvikle elevenes kunnskap i fagene naturfag og matematikk.

Opplæringa i matematikk og naturfag har lagt i liten grad lagt vekt på å gjøre elevene bevisste på fagenes språklige egenart (Maagerø & Skjelbred, 2010).

Det som tradisjonelt har hørt hjemme i matematikk og naturfagundervisninga, og som har med språk å gjøre, er blant annet føring av oppgaver, å kunne avlese og tolke kurver og diagrammer, skrive forklaringer til geometriske konstruksjoner og skrive lab-rapporter. Den språkbaserte opplæringa i disse fagene gjøres imidlertid sjelden eksplisitt. Elevene bruker språket, men de opparbeider ikke en bevissthet om språklige særtrekk og spesifikke uttrykksmåter ved de realfaglige tekstene.

Mange av de matematiske- og naturfaglige tekstene ligger langt fra elevenes hverdagsspråk, og det er vår erfaring at skal elevene bli kompetente skrivere innenfor disse fagene, må den enkelte faglærer drive eksplisitt skriveundervisning på fagenes premisser.

I boka «Skrive for å lære» definerer forfatterne Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel (2000) to typer skriving: tenkeskriving og presentasjonsskriving.

Tenkeskrivinga er en mer uformell og utforskende form for skriving, og denne skrivinga kaller vi Å skrive for å lære. Presentasjonsskrivinga er en formell form for skriving der formålet er å kommunisere og presentere et gitt tema for en leser. Dette vil vi heretter omtale som Å lære å skrive.

Å skrive for å lære

Å skrive for å lære – tenkeskriving – er en hjelp til å forstå det faglige stoffet, og skriveren selv er først og fremst mottaker av denne formen for skriving. Å uttrykke mening gjennom skrift er en krevende kognitiv prosess. Når elevene skriver, må de strukturere og holde orden i tankene sine. Gjennom skrivinga reformuleres kunnskapen, og slik er skrivinga med på å understøtte forståelsen og fastholde kunnskapen – kunnskapen utvikles mer enn den reproduseres. Når tanken formuleres skriftlig, gjøres den tilgjengelig for refleksjon og vurdering. Det blir tydelig hva eleven vet og ikke vet, og det blir lettere for læreren å fange opp og identifisere elevens fagkunnskap og faglige utfordringer. Slik blir skrivinga et godt utgangspunkt for å gi underveisvurdering og for å gi konkret støtte og veiledning ut fra elevenes behov og ståsted.

Å lære å skrive

Presentasjonstekster skal kommunisere med en mottaker på en faglig relevant måte. Hvert enkelt fag har sine tekster som er relevante og gyldige innenfor fagets rammer. Elevene trenger å kjenne til fagenes tekstkulturer, og de må ha undervisning i språklige særtrekk og hvordan tekster i de ulike fagene er bygget opp. Fagtekster i matematikk og naturfag kjennetegnes blant annet ved at de er multimodale. Det vil si at tekstene gjør bruk av ulike ressurser for å skape mening, som verbaltekst, symbolspråk, tabeller, grafer, diagrammer, bilder, illustrasjoner og arbeidstegninger. Begge fagenes tekster er preget av høyt presisjonsnivå og gjør bruk av nyansert fagterminologi og klare definisjoner.

For at elevene skal kunne tilegne seg denne kunnskapen, er det viktig at læreren selv kjenner til typiske trekk ved fagtekstene. Læreren må vise fram fagtekstene og diskutere struktur, oppbygning og språklige kjennetegn med elevene.

Skriving i matematikk                                

Skriving er et viktig verktøy for å lære matematikk, og matematiske problem kan ikke løses uten støtte i ulike former for skriving. Tenkeskrivinga, der elevene utforsker ulike problem og prøver ut løsningsstrategier, er en viktig del av det å bruke skriving for å utvikle kunnskap i faget.

Elevene må også lære å skrive presentasjonstekster i matematikk som kommuniserer fagstoffet på en faglig relevant måte, og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er skriving i matematikkfaget beskrevet slik:

Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar (LK06).

Vi vil her vise noen eksempler på hvordan man kan legge til rette for en undervisning der elevene bruker skriving som redskap for å utvikle kunnskap i faget, samtidig som de får eksplisitt opplæring i å skrive på matematikkfagets premisser.

Å beskrive og forklare en tankegang                                

Forklaring til geometrisk konstruksjon

Når elevene utfører en geometrisk konstruksjon, skal som regel konstruksjonen ledsages av en forklaring, og læreboka gir gjerne tips til hvordan denne forklaringen skal skrives. Elevene instrueres til å skrive punktvise, kortfattede forklaringer, og denne formen for presentasjonsskriving blir gjerne testet under eksamen. Vår erfaring er imidlertid at å la elevene arbeide med mer detaljerte forklaringer underveis i læringsprosessen, er viktig for at elevene skal opparbeide et presist og godt fagspråk.

Et eksempel på en slik oppgave er at elevene arbeider i par og skriver detaljerte forklaringer på hvordan de skal konstruere en 60 graders vinkel. Hver for seg skriver elevene en instruksjon til læringspartneren om hvordan en må gå fram for å løse oppgaven. Elevene bytter instruksjonsbeskrivelse og utfører konstruksjonen uten å stille spørsmål til partneren. Det er et poeng at elevene følger «oppskriften» nøyaktig slik at de får sjekket ut om instruksjonen er korrekt. Elevene blir etter hvert gode til å stille høye krav til presis språkbruk og riktig bruk av fagterminologi. Aktiviteten blir gjerne konkurransepreget, der det er om å gjøre å skrive den mest konkrete forklaringen slik at læringspartneren skal kunne utføre konstruksjonen uten feil.

Eksempel fra en elev på 8. trinn

Tegning og beskrivelse konstruere en 60-graders vinkel

Instruksjon og den utførte konstruksjonen

Elevens tekst

Når du skal konstruere en 60 graders vinkel, må du starte med å tegne en rett linje med linjal. Merk av et punkt på denne linja som du kaller A. Sett passerspissen i A og slå en bue som skjærer linja. Sett deretter passerspissen i dette skjæringspunktet og uten å endre passeråpningen, slår du en ny bue som skjærer den første buen og danner et kryss. Bruk linjalen og dra en strek fra A gjennom skjæringspunktetmellom buene. Nå har du konstruert en 60 graders.

Gradvis ta i bruk mer presise fagbegrep                                

For at elevene skal oppøve presis språkbruk, kan denne konstruksjonsoppgaven spisses ved at læreren stiller krav til hvilke begreper elevene skal bruke. For eksempel kan en i en konstruksjonsoppgave kreve at begrepene skjæringspunkt, topp-punkt, linje og slå en bue skal være med i instruksjonen.

Eksempel på andre oppgaver der elvene skriver instruksjoner til hverandre:

  • Skriv en forklaring på hvordan du går fram for å konstruere en trekant ABC, hvor a = 30 grader, AB = AC = 10cm.
  • Skrive forklaring på likningsløsningsoppgaver

Forklare et matematisk problem og samskrive forklaringen                                

Ofte er det enklere å forklare et matematisk fenomen muntlig enn skriftlig. Det muntlige språket faller mer naturlig fordi det er rom for å støtte forklaringen med å peke, gestikulere og en kan hoppe fram og tilbake i argumentasjonsrekka. Når matematiske fenomen skal forklares skriftlig, kreves det større etterprøvbarhet i argumentasjonsføringa, og det stilles store krav til struktur og presise formuleringer. I motsetning til muntlig samhandling der vi hele tiden kan se etter bekreftelser hos samtalepartneren, har vi ikke mulighet til å sjekke ut om leseren faktisk forstår det vi skriver.

En god metode for å trene på å «skrive matematikk» er å la elevene jobbe i par der de forklarer et matematisk fenomen for hverandre. Deretter samskriver elevene denne forklaringen.

Samskriving – en ressurs fra Skrivesenteret

Elevene blir her en viktig støtte for hverandre, og samskrivinga bidrar ofte til å skape motivasjon og mestring. Arbeidet blir mer lystbetont, samtidig som samarbeidet fører til en økt bevissthet om hva man gjør når man skriver. Elevene diskuterer de ulike problemstillingene og løsningsforslagene, samtidig som de hjelper hverandre med å formulere dette i et presist matematisk språk. Slike skriveoppgaver kan oppleves som svært utfordrende for elevene, men gjennom å forklare egen tankegang for en medelev, og sammen formulere dette skriftlig, vil samskriving være en støtte for å utvikle kompetanse i faget. Elevene forhandler seg fram til hvilke formuleringer som vil fungere, de får brynt kunnskapen sin på hverandre og gjennom pararbeidet får de umiddelbar tilbakemelding og bekreftelse på om fagstoffet er forstått. Etter at parene har forhandlet fram en skriftlig forklaring, kan de bytte med et annet par og slik får skriveoppgaven reelle mottakere.

Eksempel på oppgaver til samskriving

  • Forklar forskjellen på en rettvinklet, likesidet og en likebeint trekant
  • Forklar en graf fra en avis
  • Forklar begrepet parallelle linjer
  • Forklar hvorfor 1/5 er større enn 1/10
  • Forklar hvilke egenskaper et kvadrat har

Hvordan bruke digitale verktøy i arbeidet med fagskriving?                                 

Håndskrift er et effektivt og godt verktøy i matematikkfaget, men læreplanen stiller også krav til at elevene skal kunne beherske bruken av digital programvare (GeoGebra, excel, Cabri). I tillegg til fagspesifikk programvare, er det mye å hente i å ta bruk de digitale verktøyene elevene til daglig omgir seg med. Bruk av digitale verktøy i skriveopplæringa, kan virke motiverende på elevene og bidra til en mer praktisk og variert undervisning, noe som i sin tur motiverer for læring.

Videoen «Volum av sylinder – elever lærer elever» viser hvordan eleven argumenterer for løsningen av en tekstoppgave i matematikk med bruk av matematisk symbolspråk, verbaltekst og støttetegning. Elevene samarbeider (parvis) om å lage instruksjonsvideoer om ulike temaer. Filmene lages med enkle kameraer eller mobiltelefon, og de gjøres tilgjengelig for medelever på nett og blir brukt som forberedelse til undervisning, repetisjon eller som leksehjelp. Lærer og medelever er reelle mottakere for disse videoene. Dette gjør oppgaven meningsfull og relevant, noe som i sin tur motiverer for ekstra innsats.

Arbeidet med småvideoene er et godt utgangspunkt for vurdering av egne og andres arbeid. For å kunne forklare en tankegang for andre er det nødvendig å gjøre stoffet «til sitt eget», og elevene erfarer ganske raskt hva de kan og ikke kan.

Det å vurdere eget arbeid blir slik en integrert og naturlig del av arbeidet. Samtidig er småvideoene et vindu inn i elevenes faktiske forståelse og gir læreren et godt grunnlag for å gi god og læringsfremmende underveisvurdering.

Med andre ord; arbeidet med disse videoene gir læreren verdifull informasjon og støtte til å drive tilpasset opplæring i faget. Samtidig har elevene god støtte i hverandre gjennom hele arbeidsprosessen, fra planlegging og forberedelse av skriving til ferdig produkt.

Avkoding av oppgaver                                

I en del oppgavetyper, de såkalte tekstoppgavene, blir problemet som skal løses nærmest utelukkende presentert gjennom verbaltekst, eventuelt støttet av en illustrasjon. Matematikklærere vet at det ofte er en bøyg for elever å avkode disse tekstoppgavene. Oppgavene kan oppleves som ugjennomtrengelige og vanskelige å omsette til relevant fagspråk.

I videoen ser vi hvordan eleven kobler hverdagsuttrykket «glassrør» til fagbegrepet «sylinder». Denne begrepsavklaringen er helt nødvendig for å kunne løse oppgaven og gjøre bruk av formelen for volum av sylinder. Samtidig understøtter eleven begrepsavklaringen med en tegning for å uttrykke at algoritmen han benytter i volumberegningen gjelder generelt for alle sylindre, og ikke bare i denne konkrete oppgaven

Skriving i naturfag                                

Skriving er et viktig redskap for læring i naturfag. Gjennom skriving utvikler elevene kompetanse i faget samtidig som skriving er en nødvendig forutsetning for å synliggjøre kunnskap på en faglig relevant måte. Dette gjenspeiles i teksten som beskriver skriving i naturfag:

Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker (LK06)

Vi vil her vise noen eksempler på hvordan man kan legge til rette for en undervisning der elevene får bruke skriving som redskap for å utvikle kunnskap i faget, samtidig som de får eksplisitt opplæring i å ta i bruk en naturfaglig skrivemåte.

Bruke elevtekst som modelltekst for å synliggjøre naturfaglig skrivemåte                                

Gjennom synlig og eksplisitt undervisning i fagenes språk og sjangrer, forbedres elevenes muligheter for utvikling og læring. Ved at læreren veileder elevene gjennom hele skriveprosessen, fra førskrivefasen til sluttføringen av teksten, får elevene hjelp til å forstå hvordan tekstene er bygget opp og hvordan de selv kan konstruere disse tekstene.

Å bygge stillaser for elevenes skriving kan blant annet bestå i å gi elevene tekstlige forbilder. Gode elevtekster egner seg spesielt godt å bruke som eksempeltekster. Videoen «Elevens naturfagrapport som eksempeltekst» viser hvordan den gode elevteksten er utgangspunkt for å synliggjøre den naturfaglige skrivemåten for elevene. Hvis elevene skal bli gode til å skrive laboratorierapporter, må de ha eksplisitt undervisning i denne sjangeren.

Typiske trekk ved den naturfaglige skrivemåten som løftes fram i videoen:

  • Nominaliseringer – en viktig ressurs for utvikling av fagterminologi
  • Ulike meningsbærende ressurser som verbalspråk, figurer og fotografier – tekster i naturfag er ofte rike multimodale tekster
  • Teori og praksiserfaringer understøtter begrunnelser og danner grunnlag for å trekke eventuelle konklusjoner der det er relevant
  • Passiv stemme – bruk av passivkonstruksjoner

Læringslogg                                

For å utvikle kunnskap i naturfag trenger elevene å utforske og tilegne seg naturfaglige begreper. Tenkeskriving kan være en god metode for å sikre forståelse for begrepene i en læringsprosess. Læringslogg er en form for tenkeskriving der elevene utforsker kunnskapen sin gjennom å arbeide med begreper, formulere dem med egne ord og sette begrepene inn i en sammenheng. Ved å loggføre egne observasjoner, spørsmål og den faglige tenkningen omkring et emne, brukes skriving som et verktøy for å befeste kunnskapen. Slike tenkeskrivingstekster kan i sin tur være en igangsetter og et utgangspunkt for presentasjonsskriving.

Tenkeskriving - en ressurs fra Skrivesenteret

Tenkeskriving som metode for å skape det muntlige klasserommet                                

Mange elever kvier seg for å ta ordet i klasserommet. Ved å legge til rette for tenkeskriving omkring emner som skal diskuteres i plenum, kan også de stille elevene få en mulighet til å komme fram med sin tanker og standpunkt. Når elever gis mulighet til å skrive ned tankene, kan de lettere å ta ordet. Denne arbeidsmetoden egner seg til arbeid med ulike tema, men vi vil her særlig løfte fram arbeidet med hverdagsforestillinger ved bruk av grubletegninger.

Hverdagsforestillinger er naturfaglige problemstillinger fra dagliglivet som mange har feiloppfatninger om. Grubletegningene består av personer som diskuterer en problemstilling og der den enkeltes synspunkter kommer til uttrykk som korte tekster i snakkebobler. Før hverdagsforestillingene diskuteres i plenum, kan det være lurt å la elevene individuelt skrive ned hvilke tanker de gjør seg om problemstillingene. Tenkeskrivinga blir slik en god metode for å gi alle mulighet til å gjøre seg opp sin egen mening før grubletegningene drøftes i plenum.

I dette eksempelet diskuterer deltakerne hva som skjer med vann-nivået i glasset når isbiten smelter.

Diskusjon om hvorvidt vannivnået vil stige

 

Oppsummering og referanser                                

Læreplanen kobler skriveferdighet til utvikling av kompetanse i de enkelte fagene. For matematikk og naturfag handler skrivinga om problemløsning, kommunikasjon, beskrivelser og forklaringer av tankegang, og relevant symbol- og begrepsbruk. Bruk av arbeidstegninger, tabeller, grafer og figurer er en selvsagt del av det å formulere seg på realfagenes premisser. Skriving i matematikk og naturfag er med andre ord en prosess der skrivinga utgjør noe mer enn selve sluttproduktet. Denne artikkelen viser hvordan læreren kan gå fram for å gi elevene eksplisitt skriveopplæring ved å bygge stillaser for elevenes skriving. Stillasbyggingen består i å gi elevene tekstlige forbilder og eksempler. En kontinuerlig samtale om tekst og skriving er nødvendig for å utvikle elevenes metaspråk – et språk om språket.

Referanser

Dysthe, O., Hertzberg, F., & Hoel, T. L. (2000). Å skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag.

Maagerø, E. & Skjelbred, D. (2010). De mangfoldige realfagstekstene. Om lesing og skriving i matematikk og naturfag. Bergen: Fagbokforlaget.

[LK06] Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Utdanningsdirektoratet.

Grubletegninger lastet ned 8. april 2014 fra: http://www.naturfag.no/side/vis.html?tid=1233983

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!