Praksiseksempel - Å skrive rapport i naturfag

Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig.

Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker.

Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

Det å kunne et fag er å kunne lese, snakke og skrive relevant på fagets premisser. Det handler om å bli fortrolig med fagets tekstkulturer. Derfor er det viktig å tenke over hva som kjennetegner skrivemåten i et fag. Skiller det å skrive i dette faget seg vesentlig fra det å skrive i andre fag? I så fall; hva er likt og hva er ulikt? Og hvordan kan vi bevisstgjøre elevene på et bestemt fags særegne skrivemåte?

Elevene på 8. trinn skal lære å skrive rapport i naturfag [1]. Undervisningsøkten starter med at læreren snakker med elevene om typiske skrivemåter i naturfag: om det å være objektiv, det å være nøyaktig og det å skrive i passiv form. Læreren bruker eksempler fra andre elevrapporter i denne gjennomgangen. Jeg syntes forsøket var artig og jeg lærte mye. «Er det et eksempel på å være subjektiv eller objektiv?» spør læreren. Etter at vi hadde tilsatt litt syre, skiftet løsningen farge. «Synes dere det er nøyaktig eller er det noe der vi kunne ha gjort mer nøyaktig med tanke på at vi nå skal skrive og tenke på en naturfaglig måte?» Elevene er raskt ute med å påpeke at «litt» er for unøyaktig og at de i stedet burde si nøyaktig hvor mye syre de har tilsatt.

En elev kommenterer at de burde skrive hvilken farge væsken har skiftet fra og hvilken farge det er på væsken etter at syren er tilsatt. «Hvilken overskrift kan vi ha da? Hva med Labrapport eller Forsøksrapport?» spør læreren. «Den sier jo ingenting om hva rapporten handler om eller går ut på,» skyter en elev inn. «Nei, det har du helt rett i. En overskrift skal jo oppsummere og veldig kort si noe om hva som kommer i rapporten. Da er det bedre med ei overskrift som...». Slik fortsetter diskusjonen i klasserommet. Elevene lærer at kjennetegn på en naturfaglig skrivemåte er objektivitet, nøyaktighet og at de gjerne er skrevet i passiv form. Gjennom en rekke eksempler bevisstgjøres elevene på denne skrivemåten.

Læreren går så gjennom malen for naturfagsrapporten. Elevene skal skrive en såkalt IMRaD-rapport [2]. Det er viktig at elevene vet at den naturfagsrapporten de skriver på skolen er en etterligning av virkelige forskningsrapporter. Rapportskriving er en viktig del av mange yrker, og det å lære seg en mal for rapportskriving, er noe elevene vil kunne få nytte av seinere.

Etter at forsøket er gjennomført, går elevene sammen to og to for å skrive rapporten. Læreren veileder elevene underveis. Hun leser noen av utkastene og stiller spørsmål til tekstene, spesielt med henblikk på om elevene har brukt en naturfaglig skrivemåte. Når elevene er nesten ferdige, setter de seg i grupper på fire. De leser hverandres rapporter og gir hverandre respons. Igjen ber læreren elevene om å være spesielt oppmerksomme på om rapporten er objektiv, om det som står er nøyaktig beskrevet og om rapporten er skrevet i passiv form. Gjennom responsen får elevene slik sjekket om de har holdt seg til strukturen og om de har skrevet i et språk som er i tråd med den naturfaglige skrivemåten.

Læreren plukker så ut noen eksempler fra elevenes rapporter som hun ønsker at klassen skal se på i fellesskap. Hun viser eksemplene på Smartboard slik at alle kan være med på å diskutere dem. For at elevene selv skal kunne skrive gode rapporter, er det viktig at de får se noen gode eksempler på hvordan en rapport kan skrives. Men det er også viktig at elevene får være med på en diskusjon rundt de mer uferdige tekstene der de selv kan få øye på forbedringspotensialet og komme med forslag til alternative uttrykksmåter.

Slik er prinsippene for god skriveopplæring ivaretatt i dette undervisningsopplegget

1. Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen

I dette undervisningseksempelet jobber elevene med det å lære å skrive i naturfag. Elevene skal lære å uttrykke seg på en måte som oppfattes som faglig og relevant i en naturfaglig sjanger. Gjennom å skrive sammen to og to, må elevene forhandle seg frem til hvordan rapporten skal skrives. I dette ligger det mye refleksjon, bevisstgjøring og læring. Dette er i tråd med Steve Grahams studie over hva som gir læringseffekt i skriveopplæringen. Her fremholdes samskriving som ett av de viktigste grepene som har effekt på elevenes skriveutvikling (Graham & Perin, 2007).Videre jobber elevene med responsgrupper i et fag der en tradisjonelt ikke har hatt så stort fokus på skriveprosessen. Elevene lærer at det å skrive er en prosess i flere deler, også når de skriver naturfaglige tekster. Responsarbeid og revidering er viktig når det gjelder å styrke elevenes kunnskap om hva det vil si å skrive i naturfag.

Det at læreren gir tydelig instruks om hva elevene skal fokusere på når de gir hverandre respons, styrker elevenes bevissthet om hva som kjennetegner den naturfaglige skrivemåten ytterligere.

2. Bruke Vurdering for læring for å fremme elevens skriveutvikling

I gjennomgangen før elevene går over til å jobbe selvstendig, får de se eksempler på naturfaglige rapporter og læreren tar elevene med på en diskusjon om typiske kjennetegn ved rapportskriving i naturfag. Disse kjennetegnene blir så kriterier for elevenes egen skriving: teksten skal være objektiv, nøyaktig og skrevet i passiv form. I selve skriveprosessen er læreren tett på og veileder elevene underveis. Hun går i dialog med elevene om tekstene deres, og tilbakemeldingene kommer mens elevene fremdeles er i læringsmodus og har vilje og lyst til å gjøre noe med dem. Læreren styrer også elevresponsen gjennom at hun ber dem fokusere på de tre kjennetegnene ved naturfaglig skrivemåte i tilbakemeldingene de gir til hverandre.

3. Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver

De tre kjennetegnene for naturfaglig skrivemåte gir elevene en retning for hvordan de kan uttrykke seg når de skal skrive en tekst i naturfag. Elevene skriver rapportene sammen i par, og når elevene må forhandle seg frem til hvordan teksten skal være, lærer de at det å skrive handler om å foreta valg mellom flere mulige løsninger. Dette er med på å gi elevene strategier både i tekstskapingen og i revisjonsarbeidet. Arbeidet i responsgrupper er også med på å styrke dette. Elevene leser tekstene sine høyt for hverandre, noe som gjør at de selv legger merke til elementer i teksten de ønsker å utbedre.

Å lese teksten sin høyt for seg selv eller for andre, er en nyttig strategi i revisjonsarbeidet: da blir eleven tvunget til å lese det han har skrevet og ikke det han tror han har skrevet. Hovedhensikten med respons er å utvikle elevens evne til å vurdere egne tekster, og i skriveopplæringen er det derfor ikke nødvendig at hver enkelt tekst skal bli best mulig så lenge eleven utvikler sin skrivekompetanse.

4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving

Bruk av modelltekster er viktig for at elevene skal kunne forestille seg hvordan teksten kan se ut når den er ferdig. I dette undervisningsopplegget hentes det frem ulike tekster som elevene kan bruke som modeller for egen skriving. Malen for naturfagsrapporten fungerer som en skriveramme som bryter teksten ned i ulike deler samtidig som den hjelper elevene med å få en oversikt over hvordan teksten skal se ut til slutt.

I tillegg til denne konkrete skriverammen, fungerer klasseromsdiskusjonene rundt teksteksemplene og fokuset på det som kjennetegner den naturfaglige skrivemåten som en ramme og støtte for elevenes egen skriving.

5. Skape et klasserom tekster og skriving diskuteres

I dette undervisningsopplegget fungerer bruk av ulike teksteksempler og diskusjonen rundt dem som modellering for elevenes egen skriving. Læreren tar elevene med på en diskusjon av tekst både i gjennomgangen før de begynner å arbeide, underveis mens de skriver og i etterkant av selve skrivearbeidet.

Gjennom klasseromsdiskusjonen utvikler elevene det naturfaglige fagspråket de trenger for å forstå de forsøket de skal gjennomføre og for å utvikle tekstkompetanse i naturfag.


[1] Beskrivelsen av dette undervisningsopplegget bygger på filmen Rapportskriving i naturfag utarbeidet av Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. Du kan lese mer om rapportskriving i naturfag i Lykknes og Smidts artikkel: Skrivesituasjoner og potensialer for læring i naturfag på ungdomstrinnet og videregående skole (Lykknes & Smidt, 2010).

[2] IMRaD-rapport er den mest kjente malen for vitenskapelige rapporter og er forkortelse for introduksjon, metode, resultat og (and) diskusjon. Se f.eks. (Knain & Kolstø, 2011)

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!