Regning i historie

I dette undervisningsopplegget skal elevene se sammenhenger mellom historiske hendelser og utviklingen i Norge. Elevene skal vurdere og reflektere hvordan samfunnet i Norge kunne blitt dersom hendelser vedrørende nazismens fremvekst i Tyskland hadde utviklet seg annerledes. Opplegget er etter revidert bakgrunnsdokument.

Årstinn: 8-10
Tidsbruk: 1-2 undervisningstimer

Aktuelle kompetansemål etter 10. årssteg

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis
  • bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar, og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon

Beskrivelse av undervisningsopplegget

Lærer og elever finner sammen frem oversikter over utvikling av nazismen i Tyskland, og bruker tid i hel klasse til å belyse bakgrunn for denne utviklingen og generell samfunnsutvikling i Tyskland i mellomkrigsperioden.

Strategier for hvordan man tolker diagrammer og vurderer et slikt tallmateriale må jobbes grundig med i hel klasse eller i gruppe. Det videre arbeidet kan elevene utføre individuelt, i par eller grupper.

Videre sammenstilles kunnskapen om utviklingen i Tyskland sammen med informasjon om samfunnsutviklingen i Norge før, under og etter 2. verdenskrig.

Elevene presenterer kunnskapsbaserte vurderinger og refleksjoner rundt to forhold:

  • sammenhenger mellom en valgt historisk hendelse og utvikling i Norge
  • hvordan samfunnet i Norge kunne ha blitt dersom hendelsene vedrørende nazismens fremvekst i Tyskland hadde utviklet seg annerledes

Presentasjonen kan være støttet av digitale verktøy med egenproduserte grafiske fremstillinger, tabeller og/eller diagrammer (GeoGebra, regneark eller lignende), og den kan være innledning til en diskusjon i klassen.

Oppgave til elevene

  1. Diskuter hvordan den historiske utviklinga i Tyskland har påvirket og formet dagens Norge.
  2. Diskuter hvordan det norske samfunnet kunne sett ut dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes.

Hvordan kommer regning til syne i undervisningsopplegget?

I dette undervisningsopplegget henter elevene inn, arbeider med og vurderer tallmateriale knyttet til utvikling av nazismen i mellomkrigstida i Tyskland. Noe av datagrunnlaget finnes fremstilt i diagrammer og tabeller. For å vise forståelse og sammenhenger, kan det være en idé å la elevene skrive nøkkelsetninger til diagrammer/tabeller som blir brukt med utgangspunkt i spørsmål som for eksempel:

  • Når skjer det endringer?
  • Hva er differansen mellom laveste og høyeste registrering?
  • Hvor stor er den prosentvise økningen fra bunnivå til toppnivå?
  • Hva kan være årsaker til denne utviklingen?

Vurdering

Målet for timen må være tydelig for elevene.  Det bør formuleres læringsmål som er avledet fra kompetansemålene. Det er viktig at elevene forstår disse, og hva som forventes av dem. I dette opplegget må elevene bli vurdert ut ifra om de viser hvordan den historiske utviklinga i Tyskland har påvirket og formet dagens Norge, og hvordan det norske samfunnet kunne sett ut dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes. Læreren må man være spesielt påpasselig slik at elevene forstår at de skal vise sin kompetanse i de to læringsmålene, og ikke at det er selve presentasjonen som blir avgjørende for sin vurdering. Likevel er måten en presenterer viktig for å få vist sin kompetanse. Da er det viktig at lærer gir tilbakemeldinger og råd til elevene underveis i arbeidet opp imot de to læringsmålene.

Helhetlig problemløsningsprosess

Gjenkjenne og beskrive

I denne aktiviteten må elevene gjenkjenne ulike representasjoner og fremstillinger når de søker etter data som beskriver historiske hendelser. Videre må elevene formulere en matematisk modell som de kan bruke til å sammenfatte dataene de finner. Den matematiske modellen skal gi et godt grunnlag til diskusjonene knyttet til elevoppgavene.

Bruke og bearbeide

Elevene må bruke og bearbeide dataene de finner om de historiske hendelsene på en slik måte at de passer inn i den matematiske modellen. I dette undervisningsopplegget kan det for eksempel være å hente ulike opplysninger og sette de inn i en oversiktlig tabell. Et annet eksempel kan være å hente opplysninger fra tabeller, statistikk og lignende, og fremstille informasjonen grafisk. I tillegg kan dataene være presentert på mange ulike måter der elevene må bearbeide informasjonen. For eksempel fikk nazistene 800 000 stemmer i 1928, mens tallet ved valget i 1930 hadde økt til 6,7 millioner stemmer. Her kan det være interessant å se på prosentvis økning, noe som krever kunnskap om prosentregning.

Reflektere og vurdere

Elevene må til slutt reflektere om den matematiske modellen gir et bilde på det de ønsker å formidle, og vurdere om modellen gir en riktig framstilling av dataene. For at den matematiske modellen skal kunne brukes for å bygge opp under argumenter i diskusjonen er det viktig at den gir en riktig framstilling av virkeligheten.

Kommunisere

Eleven formidler argumenter og bidrar i diskusjon rundt sammenhengen mellom en historisk hendelse i mellomkrigstidas Tyskland og samfunnsutviklingen i Norge. Videre forklarer de den historiske utviklingen med utgangspunkt i modellen. I tillegg argumenterer elevene for hvordan samfunnet i Norge kunne vært med bakgrunn i modellen.

Opplegget er inspirert av eksempler fra samfunnsfag på 9. trinn ved Furnes ungdomsskole i Ringsaker kommune. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!