Komposisjon av joik

Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik.

Om man ønsker å sette seg dypere inn i joikens bruksområder kan man for eksempel se filmen «Joikefeber» av Ellen A. Lundby eller lese undervisningsopplegget Med nytt blikk på joik som tar utgangspunkt i filmdokumentaren. Opplegget er utarbeidet av KKS og Lundby.

I Kunst og kultursenteret sin ressursbase finner man også undervisningsopplegget Joikeprosjektet i Sør-Varanger. Opplegget formidler fire praktiske eksempler på hvordan man som lærer kan komme i gang med innhold og fremgangsmåte i undervisning av joik.

Prosessbeskrivelse

Dette undervisningsopplegget går over 3–4 skoletimer men kan med fordel strekkes over flere timer, gjerne som en del av et større prosjekt.

I dette opplegget legges det opp til bruk av et digitalt notasjonsprogram som heter Noteflight. Noteflight er et gratisprogram for å notere musikk med standard notasjon, noter. Programmet låter pent, er enkelt å bruke, og er gratis om man registrer seg med e-postadresse. Om man ønsker det kan man kjøpe egne klassesett som er billig og kan brukes av mange samtidig.

Gratisversjonen har noen restriksjoner, men om man investerer i klassesett vil det være mulig å ha mange brukere på samtidig. Læreren kan administrere brukerne og legge opp til oppgaver. Det bør settes av litt tid på forhånd til å utforske notasjonsprogrammet.

På denne måten bruker man minst mulig tid på å lete etter verktøyene elevene trenger.

Aktuelle kompetansemål

5.–7. trinn

Komponere:

  • Lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og lage grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene
  • Komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy

Lytte:

  • Diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk.

8.–10. trinn

Komponere:

  • notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon
  • bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner

Lytte:

  • diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser

Plan for gjennomføring

1. time: Lytte til og diskutere joik

Diskuter med elevene om hva de mener en joik er.

Joik er samisk og betyr ganske enkelt «sang».

Joik er et unikt kulturelt uttrykk for det samiske folk og den er regnet som samenes tradisjonelle folkemusikk.
Joik er en meget «lydmalende» sangutrykk og den kan raskt identifiseres eller sammenlignes med andre tradisjonelle sangutrykk blant andre urfolk (som for eksempel indianere i Amerika). En joik er ment å reflektere en person eller sted, men ikke ment som en sang om en person eller et sted. Det sies at når man joiker noen så joiker man ikke om noe eller om noen, men man joiker dem, slik man opplever dem. Det er den som joikes som blir «eier» av joiken. 

Den som joiker forsøker så godt han kan å overføre essensen av personen eller stedet i joiken.

Joik består ofte kun av korte enkle tekster eller ingen tekster i det hele tatt. Navnet på det man joiker om kan være med som en del av teksten, men det trenger ikke være med.

Joik blir tradisjonelt sunget uten noen instrumenter og er ofte dedikert til et menneske, et dyr, eller til naturen som for eksempel til et landskap eller kjente plasser man er glade i.

Den brukes til å fortelle historier eller til å mane fram minnet om et sted, et dyr eller en person.

Bruk litt tid på å lytte til ulike eksempler og typer joik

Lytt først til tradisjonell joik sunget a cappella. Gi elevene i oppgave å prøve å beskrive joiken med et ord, en følelse (for eksempel glede, sorg, ensomhet eller lignende). Spill deretter ett eller flere eksempler med modernisert joik i samspill med andre musikere (for eksempel Frode Fjellheim, Jazz joik ensemble, Transjoik)

Mens elevene lytter til joiken, skal de forestille seg en ting i naturen som de tror blir joiket. Presenter ulike eksempler hvor joik inngår i dagens populærmusikk, jazz eller rockemusikk. Her finner du mange eksempler i musikken til Mari Boine, Frost soundtracket «Vuelie» eller det samiske heavy metal bandet «Intrigue». Hva kan elevene selv tenke seg til å joike?

Til slutt går man gjennom pentatonskalaen. Det vil med andre ord være de tonene elevene skal bruke i komposisjonen. Fortell litt om pentatonskalaen. Hva betyr penta? Har elevene hørt ordet penta- i andre sammenhenger (f.eks Pentagram, Pentagon)?

Hva er så spesielt med pentatonskalaen?

Hvordan låter den og hvordan noteres den?

Vise pentaton skala på noter:

 Pentaton skala i noter - C D E G A                    

C D E G A

 Pentaton skala i noter - A C D E G 

A C D E G

Vis elvene hvordan de spiller en pentaton- skala på piano. Først kun med de svarte tangentene, så med tonene: C D E G A.
Etter hvert også fra C til C (C D E G A C), og til slutt med start på A (A C D E A).

2.–3. time: Komponering

Gi elevene en kort innføring i funksjonene de må kunne i programmet Noteflight på datamaskinen (sette inn toner og noteverdier). Elevene kan så komponere og arrangere sin egen joik med programmet. Denne kan spilles av som lydfil eller danne grunnlag for notasjon til senere samspill.

Kriterier for komposisjonen

  • Lag en melodi med 5 toner (pentaton) med varighet på fire eller flere takter.
  • Taktarten skal være 4/4 takt.
  • Bruk ¼ delsnoter og gjerne 1/8 dels noter.
  • Lag et musikalsk tema som skal kunne synges, det vil si ikke for spredte og høye/lave toner rett etter hverandre. Joik skal synges og repeteres ofte i det som kalles sirkelform. Det vil si et vers som repeteres om igjen med ulikt innhold hver gang og forteller lytteren en historie.   
  • Gjerne ha med tekstlyder som for eksempel «Lo, Jo, ja, ho ha» på vokallyder, eller lag egen tekst, for eksempel om ditt favorittsted.

4. time: Øving og fremføring

Elevene øver på sine joiker. De som ikke ønsker å fremføre sin joik med stemmen, kan gjøre opptak/lydfil som kan spilles av for resten av klassen. De elevene som ønsker det, kan bruke opptaket de har spilt inn som bakgrunnsstemme eller bruke instrumenter som klokkespill, xylofon eller piano. Presentasjonen av sin egen joik skal alltid fremføres som sang.

Vurdering

Lærer og elev ser sammen på hvordan notasjonen er gjort i programmet Noteflight i forhold til det som blir presentert i selve fremførelsen? Er det samsvar mellom det komponerte og selve fremførelsen? Stemmer noteverdiene til det som synges? Er det digitale notebildet forståelig og lett å lese?

Lærer kan også gjerne utarbeide et eksempel på forhånd som presenteres, eller noen enkle kriterier for hva som tenkes som en god komposisjon for dette trinnet i denne sammenhengen.

Lærer skal sammen med elevene vurdere alle joikene når de presenteres. Bruk noen minutter på hver enkelt presentasjon og få frem refleksjoner fra de andre elevene om hva som var bra med hver enkelt joik.

Har elevene fulgt kriteriene for utarbeidelsen av selve komposisjonen, eller har de gjort andre valg og vurderinger? Få frem elevenes tanker rundt sin egen komposisjon. Hvordan har elevene løst oppgaven med ulike tonehøyder og verdier. Er det en sammensatt og helhetlig melodi med gode temaer eller er den friere i formen og melodien?

Til slutt kan man sammen diskutere hvilke følelser, assosiasjoner og budskap de ulike komposisjonene klarte å fremkalle hos hver enkelt.

Regning i undervisningsopplegget

I læreplanen for musikk står følgende om den grunnleggende ferdigheten å kunne regne:

”Å kunne regne i musikk innebærer å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre, variasjoner og former og å kunne beregne tid og rom i musikalske og kroppslige uttrykk. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av musikkens grunnelementer utvikles forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk”.

I dette opplegget er regning et verktøy som elevene trenger spesielt under komposisjonsdelen. Her skal elevene sette sammen toner med ulike verdier til et musikkstykke. Ved å bruke ulike noteverdier i et gitt takt-system med en bestemt skala (pentatonskala) skal elevene komme opp med egne uttrykk i musikken. I denne fasen stilles det krav til at elevene gjenkjenner «verdien» for hver note, og at de ved å bruke hver enkelt noteverdi klarer å sette sammen dette til et helhetlig musikkstykke. Det er for eksempel avgjørende å vite hvilke noteverdier som utfyller hverandre. Musikkstykket skal komponeres som et tema som lett skal kunne synges.

Ved å bruke virkemidler som repetisjon av melodimønstre, speiling av melodier og tonerekker som motsetninger, kan musikken gis identitet og struktur.

Sammensetningen av disse ulike musikalske grunnelementene tegner opp musikkens lydlige former og figurer.

Når elevene lytter til sin egen komposisjon i etterkant, må de være i stand til å reflektere over og vurdere om de har satt sammen ulike noter på en god måte.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!