Lesefasen – strategisk lesing

Med begrepslæring innenfor temaet elektrisitet som vekstpunkt for elevene, var det viktig å velge gode lesestrategier som var tilpasset målet og elevgruppa. Å lese i de ulike fasene er i seg selv en strategi. Bråten definerer leseforståelsesstrategier som «mentale aktiviteter som leseren velger å iverksette for å tilegne seg, organisere og utdype informasjon fra tekst, samt for å overvåke og styre sin egen tekstforståelse.» (Bråten 2011:67). Lesestrategier kan deles i to hovedgrupper. Forståelsesstrategiene gir hjelp til å planlegge lesingen, bearbeide og strukturere teksten,kontrollere den og reflektere over det man har forstått. De metakognitive strategiene er de ferdighetene som gjør at vi har evne til å vurdere vår egen lesing og læring (Helgevold, Hoel, Håland 2008:39). Bråten skriver (2011:70) at det er dokumentert at elever som har god forståelse for det de leser bruker, det han kaller, dype forståelsesstrategier oftere og mer effektivt enn de elevene som har problemer med å forstå det de leser. Gode og selvstendige lesere klarer selv å velge gode strategier tilpasset hensikten med lesingen. Disse elevene, derimot, er svake og uselvstendige lesere som trenger hjelp til å lese strategisk i de ulike fasene. Bråten (2011:70) mener at å arbeide med et begrenset antall strategier som å foregripe hva som kommer i teksten, stille spørsmål til teksten, oppklare problemer, lage visuelle forestillinger og oppsummere innholdet, er effektive tiltak for å bedre elevenes leseforståelse. I dette arbeidet er det viktig at læreren forklarer og viser hvordan det skal gjøres, og at elevene gradvis selv får ansvaret for å bruke strategiene. Noen elever vil ta det raskt, mens andre kanskje aldri vil klare det helt på egenhånd.

I tillegg til passende lesestrategier og tydelige læringsmål kan det også være lurt å gi elevene konkrete læringsoppdrag for å nå målene. For at elevene skulle kunne farge med tekstmarkør i teksten, kopierte læreren opp de utvalgte sidene de skulle lese. Elevene leste høyt én og én. Etter hvert avsnitt tok de et lesestopp og fikk i oppdrag å markere alle ord som hadde med elektrisitet å gjøre. Elevene var aktive og valgte straks ut ordene. Dette mestret de. Deretter leste de teksten en andre gang for å markere med en annen farge ord som var vanskelige, men som også blir brukt i andre sammenhenger. Dette fungerte ikke så godt som førstegangslesingen. Disse ordene var vanskelig å finne, og læreren skjønte at valget av oppdrag ikke var like godt gjennomtenkt. I denne teksten som var spekket med fagbegreper, var det nok å markere bare disse. Likevel, elevene fikk lest teksten to ganger mens de var aktivt på leting etter ord. For å få utbytte av en tekst, er det viktig at elevene er aktive under hele lesingen. Vi må lære dem strategier slik at de klarer dette. «Dette arbeidet er nyttig for alle, men uunnværlig for elever som strever med lesing,» (Helgevold, Hoel, Håland 2008:40). Ordene elevene hadde markert, ble skrevet ned i arbeidsbøkene før de sammenlignet dem med hverandres. Som en del av lesefasen satte de ordene inn i et eget skjema for begrepslæring. I begge begrepskartene læreren hadde valgt ut, hadde hun med en egen rubrikk for å tegne begrepet.

Figur 1. Trekløveret og edderkoppen er eksempler på maler som kan hjelpe elevene å skrive forklaringer og lære begreper (Mork og Erlien 2010: 31f)

  Figur 1. Trekløveret og edderkoppen er eksempler på maler som kan hjelpe elevene å skrive forklaringer og lære begreper (Mork og Erlien 2010: 31f)

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!