Praksiseksempel - Elektrisitet og begreper - tilpasset elever som strever med lesing

Lesing krever egenaktivitet, og vi må lære elevene å være aktive før, under og etter lesing. I dette eksempelet blir elevene motivert i førlesefasen ved å koble ledninger, batteri og lyspærer og fabulere rundt det de gjorde. Fordi vekstpunktet er begrepslæring, får elevene i lesefasen et konkret oppdrag der de skal markere alle ord i teksten som har med elektrisitet å gjøre og i etterlesefasen gir et skjema for begrepslæring dem en god ramme for å arbeide med begrep de ikke skjønte.

Elevene på niende trinn skal ha naturfag og temaet elektrisitet står på planen. Læreren som har lagd dette opplegget, underviser elever med rett til spesialundervisning. Hun har likevel valgt å la elevene følge det temaet resten av klassen holder på med og lese den samme teksten i læreboka som de andre elevene, for at også de elevene som strever med lesing skal føle seg som en del av fellesskapet. Ikke minst kan faglige referansepunkter være grunnlag for felles erfaringer og samtaler med de andre elevene på trinnet. Teksten er i overkant vanskelig for disse elevene, men de blir ikke overlatt til seg selv med lesingen. De får ulike stillaser for å kunne ta seg gjennom teksten og nå læringsmålene. Læringsmålene for elevene var:

  • Vite hva elektrisk strøm er.
  • Lære ordene i teksten som har med elektrisitet å gjøre, og kunne forklare dem til lærer og medelever.

Først når elevene kjenner formålet med lesingen, kan de møte teksten med forventninger til innholdet og tanker om hvordan de skal gripe fatt i den. Når målene er klare, vet elevene hva de skal lære, og de kan arbeide målrettet (Helgevold, Hoel, Håland 2008:41).

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!