Lesing i kroppsøving

I Kunnskapsløftet er det å kunne lese i å kunne lese i kroppsøving beskrevet som å kunne hente, tolke og forstå informasjon fra fagspesifikke tekster. Det gir grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handlar også om å tolke kart og forstå symbol.

Å lese i kroppsøvingsfaget

Kroppsøvingsfaget er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Faget skal medvirke til at elevene opplever glede, mestring og inspirasjon til å være med i ulike aktiviteter og i aktivitet sammen med andre. Elevene skal utvikle kompetanse gjennom et bredt utvalg av leker og aktivitetsformer, utvikle allsidighet og lære å praktisere og verdsette ferdsel og opphold i naturen (LK06). Det overordnede krav til skolen er utvikling av hele mennesket. Kroppslige erfaringer og bevegelseslæring er derfor svært sentralt og noe av kroppsøvingsfagets egenart.

I kroppsøving vil det å forstå, lære og utøve faget i hovedsak skje gjennom å bruke kroppen i varierte aktiviteter. Språket er også sentralt for å forstå og lære, og begrepet literacy er brukt om det å være kyndig i alle former for meningsskapende samhandling mellom mennesker, ikke bare skriftlig, men også muntlig (Skovholt, 2014). Physical literacy (Whitehead, 2010) innebærer å få frem mening, danning og erfaring som sentralt ved det å være i bevegelse. Literacy i kroppsøving handler da om å utvikle kompetanse også i bevegelse, sin bevegelseskompetanse.

Det er også avgjørende for elevene at de blir kjent med kroppsøvingsfagets diskurser, altså fagbegrepene, sjangrene og det som sies, skrives og direkte eller indirekte er knyttet til kroppsøvingsfaget som kunnskapsområde (Augestad, 2003). Undervisningspraksisen i kroppsøving må tilrettelegges slik at elevene stimuleres til å bli selvrefleksive for sin egen læreprosess. Lærere må konstruere et læringslandskap hvor elevene kan undersøke måter å bevege seg på, ikke bare etterape. Da er kompetanse viktigere enn prestasjon, og elevene må simuleres til samarbeid. Dette krever mer vekt på induktiv, fra det spesielle til det generelle, enn deduktive, fra det generelle til det spesielle, metoder og innholdet i faget blir viktigere enn enkeltaktiviteter. Mer konkret vil dette si at kroppsøvingslærere kan vektlegge induktiv tilnærming ved å vektlegge elevenes erfaringer som da ses på som det spesielle. Eleven er i aktivitet, gjør seg erfaringer gjennom prøving og feiling og gjennom problemløsende metode, oppdagende læring, erfaringsbasert læring eller veiledning, selve prosessen er målet. Det er ikke nødvendigvis et spesifikt ferdig produkt, en bestemt ferdighet som er målet, men heller positive erfaringer. For mer lesing vedrørende undervisningsmetoder, se f.eks. Brattenborg, & Engebretsen, 2013.

For at elevene skal oppnå kompetanse i kroppsøvingsfaget må undervisningen ta utgangspunkt i læreplanen og inneholde ulike tema, praksiser og aktivitetsformer hvor lærerne vektlegger hvordan elevene kan bruke egne erfaringer. Da er også det å kunne hente, tolke og forstå informasjon fra ulike fagspesifikke tekster en del av faget. Denne teksten tar opp hva det vil si å kunne lese i faget kroppsøving på ungdomstrinnet og noen muligheter og utfordringer ved det. Målet med teksten er å vise hvordan en kan arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet i tråd med fagets egenart og læreplanens føringer. Artikkelen avsluttes med eksempler fra praksis.

I Kunnskapsløftet er det å kunne lese i kroppsøving beskrevet som 

å kunne hente, tolke og forstå informasjon fra fagspesifikke tekster. Det gir grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handler også om å tolke kart og forstå symbol (LK06).

Denne grunnleggende ferdigheten er integrert i kompetansemålene i alle de tre hovedområdene i kroppsøvingsfaget; Idrettsaktivitet, Friluftsliv og  Trening og livsstil.

Å utvikle gode kodingsferdigheter

I kroppsøving er ikke det mest naturlige å snakke om god leseopplæring, men heller god opplæring i å få varierte erfaringer med å bruke kroppen i fysisk aktivitet og bevegelseslæring. Likevel er det sentralt at med det mangfoldet av tekster som kan relateres til kroppsøving, så vil det også i dette faget være avgjørende at elevene lærer å avkode ord, symboler og figurer. Avkoding har som formål å skape leseflyt i teksten, forståelse for hva teksten vil formidle og kompetanse til å kunne utføre aktiviteter med kroppen på bakgrunn av informasjon i teksten.

I kroppsøving har det vært tradisjon for å bruke mye visuell formidling og instruksjon hvor ofte læreren, men også medelever eller i de siste årene gjerne en filmsnutt illustrerer noe som skal prøves og øves på. Dette er fremdeles en del av fagets egenart, men en deduktiv metodisk tilnærming. For eksempel kan det  nok være enklest å lære spesielle danseteknikker ved å se og deretter  imitere. Men for at elevene skal kunne skape enkle dansekomposisjoner sammen med medelever kan en mer induktiv tilnærming være aktuell. Da kan elevene oppmuntres til å reflektere over hva de kan fra før, hva de liker og hva de inspireres av. Elevene kan deretter prøve å tenke sammenhenger mellom bevegelsesrepertoaret og kombinere det å se på en utførelse, prøve selv, få egne kroppslige tilbakemeldinger og få konkret veiledning, råd eller tips fra læreren eller medelever.

I kroppsøving kan også ulike tekster være en god hjelp til læring i faget.  Å lære benspark i svømming kan kanskje læres lettere hvis også elevene får se en plansje med bilder som viser ulike faser i bensparket fordi det er vanskelig å se under vann og bensparket skjer hurtig.

Å lære om livreddende førstehjelp, hvordan trene utholdenhet eller hvordan en plan for trening skal settes opp, kan kanskje suppleres med en tekst eller et skjema som elevene skal avkode, tolke, forstå og bruke videre.

I idretten orientering er symboler og tekst på kartet vesentlig, og det er viktig å ha utviklet gode avkodingsferdigheter for å kunne bruke kartet, finne frem og eventuelt løpe raskt. Hvilket navn kartet har, sier noe om hvor man er, utgivelsesårstall kan gi informasjon om at kanskje terrenget er mye endret fordi kartet er gammelt, kanskje går ikke høyspentlinjene i terrenget der de står på kartet, og da har en plutselig ikke den ledelinjen der lengre. Det å vite at svarte firkanter er bygninger, gjør det lett å finne frem, og at et svart kryss betyr spesiell detalj, kan være helt avgjørende hvis man er i tvil om hvor man er. Begrepet målestokk inneholder også tall og dette må raskt avkodes og tolkes, og kartet må leses på en annen måte med målestokk 1:10000 enn 1:4000.

Avkoding i kroppsøving vil også rette seg mot andre meningsskapende ressurser enn verbalspråklige tekster. I kroppsøving finnes illustrasjoner, filmsnutter, mange ulike arenaer, ute og inne, hvor undervisningen skal foregå og en mengde redskaper som benyttes i grunntrening, ulike idretter og i friluftsliv. For å få tilgang til den kunnskapen som uttrykkene har iboende, må også slike uttrykk kunne avkodes og leses. Hvordan forstå knappene og tallene på en stoppeklokke? Hva betyr gult og rødt kort i fotball, og hva betyr det i volleyball? Hvordan skal man forså pilene og tallene på plansjen som illustrerer hjerte- og lungeredning? Hvordan forstå hvordan det telles poeng i volleyball når elevene ser en videosnutt fra en landskamp i volleyball? Hvordan tolke maleriet som læreren har latt elevene se på før de skal lage en egen kreativ dans? Hvordan lese og forstå ballpumpen når det er gitt spesifikasjon om et visst lufttrykk i ballen? Hvordan «lese» ishockeykøllen for å forstå hvilken som er for høyrehendte og hvilke for venstrehendte? Hva betyr 1 RM, BMI, HLR eller kcal? Og hvordan skal man forstå fargekodene, tall og bokstaver på skismurningen?

Elevene vil i kroppsøvingsfaget møte mange visuelle inntrykk når de ser bevegelser som læreren viser, som medelever gjør, eller bevegelsesmønstre som de selv øver på og utfører enten alene eller sammen med andre. Å lese eller avkode bevegelser er også noe av kroppsøvingsfagets egenart. I kroppsøving skal man oppfatte bevegelsesmønstre og etterligne eller finne sine egne kreative løsninger innenfor en mal hvor teknikk og et regelverk setter rammer, eller hvor det gis anledning for en mer åpen løsning. I idrettene som stiller krav til teknikk, er dette tilfelle i for eksempel et skudd i basketball, lengdehopp eller tresteg i friidrett eller for eksempel i svømming med både stup, vending og ulike svømmearter. I andre aktiviteter og lek kan elevene ha et bilde av bevegelsene i eget hode, som for eksempel hvordan telemarkssvingen på ski kan gjøres eller hvordan hinderløypen kan settes frem i gymsalen. Elever prøver også å herme etter for eksempel hvordan en kjent fotballspiller utfører en stilig driblesekvens. Elevene kan også selv utvikle noe enten i kreativ dans, i freerunning/parkour eller i street dance. Disse eksemplene fra kroppsøvingsfaget kan også forstås som avkoding, men ikke av den skrevne tekst, men av det å gjøre – altså ferdigheter med kroppen.

Å utvikle gode språklige ferdigheter

Som en forlengelse av avkoding vil det å utvikle gode språklige ferdigheter og forstå fagets spesifikke ord og begreper være sentralt. Kroppsøving har, som andre skolefag, sitt eget særegne fagspråk. Faget har mange støttedisipliner, og fagspråket i kroppsøving vil derfor dele terminologi med andre fag som naturfag, matematikk og også i noen tilfeller samfunnsfag eller mat og helse. Fagspråket handler også om navn på utstyr og redskaper, terminlogi med røtter i ulike idretter og variert bevegelseskultur og ord og uttrykk om kroppslige bevegelser.

Det er viktig at lærere vektlegger at elevene også øves i å forstå at noen ord og begreper må settes inn i en kontekst, et hovedområde eller i tilknytning til et spesifikt kompetansemål i kroppsøvingsfaget for å gi god mening. Begreper som energi og energiforbruk kan være slike eksempel. Begreper om rytme, komposisjon og musikkens beat er et annet eksempel. Elevene lærer om disse begrepene også i musikk, da knyttet til bruk av ulike instrumenter, men i kroppsøving handler det om dans og bruk av kroppen som instrument. 

Det vil være viktig for elevenes måloppnåelse og forståelse for fagets egenart om de også gjøres oppmerksom på at begreper brukes noe ulikt i ulike fag og at samme fenomen kan ha en annen benevnelse i et annet fag. Dette handler om å forstå fagbegrep, men det handler også om motivasjon for å se fagene i en større sammenheng. I kroppsøving er ernæring et tema innenfor Trening og livsstil, og det vil være fornuftig å trekke paralleller til det samme begrepet i mat og helse. Kosthold, mat, næringsstoffer og næringsmidler er fagbegrep i det faget.

Et ord for en liten høyde i terrenget blir kalt kolle i orienteringsidretten, men kanskje geografilæreren har beskrevet landskapsformasjonen annerledes. Kanskje elevene har lest tekster om hvordan landet ble til i naturfag og kjenner til både landskapsformasjoner og ulike typer kart, men kun i kroppsøving snakkes det om tommelgrep, ledelinjer, holdepunkt og kartkontakt. Kanskje kroppsøvingslæreren bruker latinske navn på muskler og knokler, mens naturfaglæreren bruker norske navn.

Noe av fagets språk og begreper kan være selvsagt for mange elever på ungdomsskolen og representere noe av hverdagsspråket som de har med seg til skolen. For andre elever blir dette et fagspråk som de sosialiseres inn i i kroppsøvingsfaget både gjennom lærerens undervisning og ved å være en del av fellesskapet. Å få ta del i kroppsøvingsfagets fagspråk vil for de fleste elevene skje automatisk, for andre kan dette bli vanskelig og gjøre at de også faller utenfor selve den fysiske aktiviteten og bevegelseslæringen. Å forstå og kjenne til fagets egenart, literacy og det som former fagets diskurser, er lærerens hovedansvar i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning.

Å utvikle strategisk lesing i kroppsøvingsfaget

I de tilfellene hvor den fysiske aktiviteten og bevegelseslæringen i kroppsøvingsfaget skal støttes av en eller annen sammensatt tekst kan arbeidet med lesing  deles inn i tre faser: førlesing, under lesing og etter lesing.

I førlesingsfasen handler det om å motivere elevene til å lese. Motivasjon før lesing av tekst i kroppsøvingsfaget er viktig i de tilfellene hvor lesing er med å gi elevene mestring, glede, inspirasjon og bedre måloppnåelse. Mange elever forventer at en skal gå rett på en aktuell aktivitet, men noen ganger kan det å lese noe også være fornuftig. Det å ha en indre drivkraft for å tilegne seg kunnskap i kroppsøving handler både om motivasjon til å være i aktivitet og motivasjon til å lese det som trengs for å kunne være i aktivitet. Prinsippene om motivasjon for lesing og for aktivitet i kroppsøving henger tett sammen. Eksempler på førlesing i kroppsøvingsfaget er eksempelvis å se, reflektere over og gjerne diskutere om en klarer  å lage «pyramiden» slik som cheerleaderne på filmsnutten elevene får se, eller lese en plansje og reflektere om en greier å gjennomføre den tøyeøvelsen som er vist på illustrasjonen.

Under lesing handler det om å bruke strategier som kan hjelpe elevene til å forstå den teksten som skal leses. Den tette koplingen mellom leseaktivitet og praktiske utførelse er eksplisitt for kroppsøvingsfaget og lesestrategien må da handle om å hjelpe elevene i å utføre bevegelses aktiviteten på best mulig måte. En slik strategi kan være å veksle mellom helhet og del når en fysisk øvelse skal utføres. I svømmeundervisning for eksempel kan en slik hel-del-hel metode innebære at læreren eller en elev viser hele brystsvømmingsteknikken og deretter velges f. eks. armtak og her viser læreren bilder fra en bok som elevene ser på mens de «tørr-trener». Det kan være aktuelt at elevene i grupper leser og tolker bildene, ser på tekst og piler som illustrer bevegelser. Elevene utfører øvelsen på land, «tørr-trening», samtidig som de avkoder illustrasjon og forklaring. Så går elevene i vannet og trener på deløvelsen. De får kommentarer etter aktiviteten, reflekterer og får mulighet til å studere og avkode bilder igjen. Det samme gjøres for benspark før hele teknikken settes sammen igjen til en helhet. I dette eksempelet kombineres praktisk aktivitet og lesing i undervisningssituasjonen. Lesing og avkoding i kroppsøvingsfaget er her tett koblet til praktiske utførelse av en aktivitet og strategien er en stadig veksling mellom lesing og praktisk utførelse.

Etter lesing handler det om å oppsummere eller reflektere over det leste. I kroppsøving er det vanlig å samle elevene på slutten av en time for å snakke om, reflektere og oppsummere. Her kan læreren oppsummere ved å ta frem igjen plansjene, figuren eller bildet som ble brukt i undervisning eller bruke fagbegrepene og stille spørsmål eller forklare på nytt. Det kan være lurt å forklare uten nødvendigvis å spørre om hvem som ikke forsto. Si heller: «Jeg forklarte kanskje dette dårlig for dere – nå sier jeg det en gang til». Her vil det være naturlig å vurdere tekstens form og innhold (etterlesing) ut fra for eksempel hvor nyttig teksten var for å oppnå et kompetansemål. I etterlesingsfasen kan det også være aktuelt å relatere lesingen i kroppsøvingsfaget til elevenes eget liv. Elevene kan bli oppmuntret til å bruke en treningsapp, Edmondo, Runkeeper eller andre og legge inn resultater etter en uke på klassens digitale læringsplattform. Elevene kan også lage loggnotater, diskutere i grupper eller ta vare på og eventuelt formidle erfaringer på andre måter.

Fagspesifikke tekster i kroppsøvingsfaget

En fagspesifikk tekst i kroppsøving er en tekst som er spesifikk i dette faget. Mange av tekstene er såkalte sammensatte tekster, dvs. at de også inkluderer andre medieuttrykk, eller teksttyper, som for eksempel bilder, illustrasjoner, grafikk, kart, symboler, tall, film og lyd. Det vil likevel være naturlig å dele inn de sammensatte tekstene i kroppsøving i tre grupper:

  1. tekster som i utgangspunktet kun brukes i dette faget
  2. tekster som man finner paralleller til i andre fag 
  3. tekster som egner seg godt i tverrfaglig undervisning når kroppsøving er et av fagene

1) Tekster som i utgangspunktet kun brukes i kroppsøvingsfaget.

Noen ungdomsskoler har valgt å bruke lærebok også i kroppsøvingsfaget. Et søk på nettet vil kunne gi tips om det som finnes av trykte bøker, hefter og nettressurser.

Andre tekster som kun brukes i kroppsøvingsfaget er for eksempel spilleregler for de ulike ballspillene. En slik fagtekst representerer en sammensatt tekst innenfor hovedområdet Idrettsaktivitet.

I volleyball er regelheftet en type faktatekst som inneholder informasjon om blant annet spillområde, utstyr, deltakerne, spillsystemet, spillets struktur, spillhandlinger, avbrytelser og dommerens tegn. Alle reglene er inndelt etter paragrafer, og med korte, fagspesifikke og informative setninger som gir mening hvis man kjenner spillet. Teksten har egne fagbegrep som for eksempel nett, antenner, rotasjonsfeil, fingerslag, serve eller blokk. Faguttrykk som død ball, oppstillingsfeil eller berøre nettet er sjangeren i dette ballspillet (se figur 1)

 

Bildet viser utdrag fra en regelbok i volleyball, om blokkering og blokkberøring

Figur 1. Utdrag fra regelbok i volleyball, Norges Volleyballforbund

Teksten i et regelhefte kan også ha figurer med piler, bokstaver og tall som skal leses og tolkes for å forstå oppstillingen av spillerne på banen. Regelheftet inneholder også figurer med tegninger for å vise hvordan dommeren skal gi tegn ved dømming i spillsituasjoner, og dette må elevene avkode og omsette i egne bevegelser hvis de skal lære å dømme en kamp. Et søk på nettet på regler i volleyball vil også lett kunne gi filmsnutter som viser spill, dømming og for eksempel forseelser.

For at elevene skal finne det meningsfullt å hente, tolke og forstå en slik fagtekst, må de først erfare at læreren bruker  fagbegrepene i sin undervisning og løfter frem at teksten er sentral for å oppnå kompetanse. Samtidig som elevene utøver spillet, må de oppfordres til selv å snakke, reflektere og bruke begrepene mens de øver kroppslig. En forutsetning for at elevene skal ha nytte av, forstå teksten og handle etter reglementet, er at de kan hente ut det som er nyttig til enhver tid, kan avkode tekst og figurer og tolke budskapet. Elevene må bruke fagbegrepene muntlig og arbeide med kroppslige bevegelser slik at tekst, muntlig kommunikasjon og praktisk aktivitet henger sammen. Mens de er i treningshallen, kan elever og lærer sammen lese og tolke de delene av regelheftet som til enhver tid er viktig, enten teksten foreligger i papirformat eller digitalt. Elevene kan også bli bedt om å finne spillereglene på nett i forkant eller i etterkant av undervisningen. Læreren kan be elevene om å arbeide individuelt, i par eller grupper for å hente, tolke og forstå en slik tekst.

I kroppsøvingstimene er det helt avgjørende at det spilles volleyball og at rollen med å være spiller, 1. eller 2. dommer eller sekretær også praktiseres. Læreren bør også stoppe spillet, stille spørsmål, forklare forseelser og diskutere sammen med elevene hvorfor for eksempel noe ga poeng og vise til reglene. Elevene kan noen ganger lese opp fra reglene høyt, bruke egne ord for å forklare eller vise med kroppen om teksten er forstått. Å lese denne fagteksten innebærer både å klare å hente ut fagteksten eller deler av den som til enhver tid er nyttig, lese, avkode informasjon i denne sammensatte teksten, snakke om og ikke minst uføre bevegelser.

Et annet eksempel på en fagspesifikk tekst er en plansje for prosedyrene for Hjerte-lungeredning (HLR) hvor det både er bilder, ord, piler og tall. Denne teksten er gjerne satt farger til hvor rødt indikerer NEI (altså ingen pust) og grønt indikerer JA (puster og skal legges i sideleie). I temaet HLR finnes mange multimodale, sammensatte, tekster på nett som viser prosedyrer med tale, og det er produsert flere filmer om emnet. Å lese disse tekstene handler om å forstå faguttrykk, følge en prosedyre etter en bestemt arbeidsgang og øve praktisk for å få kunnskap og ferdigheter til selv å utføre HLR. Elever vil ha stort utbytte av å lese sammen med andre, stoppe opp og snakke sammen, reflektere og ha muligheten for å stille spørsmål til læreren. Det er også produsert noen «miniplansjer» av en slik plansje, laget som et lite kort på størrelse med et bankkort hvor elevene kan lese: VÅKEN? (JA-trøste og berolige og kontakte lege. NEI-gi frie luftveier). PUSTER? (JA-legg i sideleie og ring 113. NEI-ring 113 og start HLR med 30 brysttrykk og 2 innblåsinger). Dette er også et eksempel på en teksttype innenfor Idrettsaktiviteter (se figur 2).

En plansje for prosedyrene for Hjerte-lungeredning (HLR) med bilder, ord, piler og tall

Figur 2. Førstehjelpsplansje, utgitt av HELSE Bergen - Haukeland Universitetssykehus

Et tredje eksempel på en sammensatt fagtekst er innenfor temaet styrketrening hvor det ofte blir laget tegninger, figurer eller bilder som illustrerer hvordan man kan trene ulike muskelgrupper. Da kan det også hende at det benyttes piler, forkortelser, enkle skisser eller mer utførlig tekst. Avkodingen her handler om å se bildet/tegningen og forstå at piler betyr bevegelsesmønstre og tallene enten antall repetisjoner eller vektbelastning. Kanskje er det nok med kun å få et overblikk på denne teksten, en type førlesing. På nettet finnes også mange ressurser hvor både styrke-, utholdenhet- eller bevegelighetsøvelser er vist.

Her ligger eksempler på nettressurser som viser styrke-, utholdenhet- og bevegelighetsøvelser www.aktivitetsbanken.no eller https://aktivitetskassen.no/

Disse multimodale tekstene inneholder bilder, video og gjerne bare stikkord eller tale. Å lese disse handler om å se filmen og lytte til en eventuell tale. Elevene kan også kombinere det med andre tekster som læreren legger ut på en digital læringsplattform eller kopierer i papirformat. Da må både elevene foreta en førlesing, få et overblikk, lese hele teksten og aller helst bli bedt om å vurdere tekstens innhold og form (etterlesing) i forhold til læringsutbytte. Dette er et eksempel på en teksttype innenfor hovedområdet Trening og livsstil.

2) Tekster som man kan finne paralleller til i andre fag

Et eksempel på slike tekster er ulike kart med symboler og fagbegrep som målestokk, ekvidistanse og høydekoter (se figur 3). Et kart har også farger og et orienteringskart mer markerte farger. En slik multimodal tekst kan vil også være en aktuell tekst i geografi eller i naturfag.

Kartutsnitt fra Landåsfjellet

Figur 3. Kartutsnitt fra Landåsfjellet, utgitt av idrettslaget VIKING

Nettsider til bruk i skolen:

En annen tekst i kroppsøving, fra hovedområdet Friluftsliv, kan være et bilde med noen nøkkelord eller en digital ressurs som viser ulike båltyper for matlaging utendørs. Disse multimodale tekstene om båltyper kan også være like aktuell i mat og helse.

Bildet viser ulike typer bål: Stjernebål, pyramidebål, jamboreeild, pagdodebål, kokrenne og jegerild.

Figur 4. Ulike båltyper

Nettressurs som viser ulike båltyper

Andre eksempler på fagspesifikke tekster med paralleller til andre fag kan være tekster med statistikk, tabeller, grafer eller diagram. 

En slik tekst med poengtabeller brukes først og fremst til utregninger av mangekamp. Sekundært kan de brukes til å sammenligne resultater. Og som friidrettsforbundet selv skriver så er imidlertid tabellene ikke laget med dette for øyet og kan gi et galt bilde av resultatene. I denne sammenheng er dette et eksempel på en type tekst hvor innholdet også kan være utgangspunkt for elevers refleksjoner omkring idrett, prestasjon og en mulig norm å følge hvis det er tema. Den kan også benyttes som utgangspunkt for aktivitet og en diskusjon om hva som egentlig er kompetanse i kroppsøvingsfaget. I tillegg er det også et godt eksempel på regning som gen del av fagkompetansen i kroppsøving. I faget matematikk vil teksten kanskje brukes når regneark og statistikk er tema.

Et annet tilsvarende eksempel kan være en avistekst som rapporterer fra et svømmestevne eller norgescup på skøyter. En slik tekst inneholder både faktaopplysninger som leses og statistikk som krever regneferdigheter. I tillegg vil erfaring med å tenke tidtaking innenfor idrettene kunne gjøre at innholdet får en annen mening enn at det bare er tall. Teksten kan kanskje leses høyt i et gruppearbeid og elevene kan diskutere hva som får noen svømmere til å klare å svømme crawl så fort, da kan refleksjonene handle om effektiv teknikk og vannets krefter.  I matematikk vil ofte lignende tekster kanskje benyttes når det handler om å sortere informasjon eller kanskje noe som handler om matematiske uttrykk.

3) Tekster som kan benyttes i prosjekter eller i flerfaglig undervisning hvor kroppsøving inngår som et av fagene

Når ungdomsskoler velger å planlegge og gjennomføre flerfaglig undervisning, handler det om at flere fags kompetansemål legges til grunn for et kortere eller lengre undervisningsopplegg. Det er mange måter å organisere slik undervisning på, men et vesentlig poeng er at det er en rød tråd i undervisningen som er sammenvevd av flere fag. Av og til kan timeplanen løses opp, og spesifikke måter å arbeide på i et fag kan prøves ut i en mer helhetlig undervisning. De enkelte faglærerne må samarbeide og bidra med undervisning og gjerne også veilede sammen. Tekster til bruk i flerfaglig undervisning er i utgangspunktet veldig mange, alt etter hvilke fag som inngår. Hvis for eksempel både norskfaget og kroppsøving er valgt, kan en bruke skjønnlitteratur i norskfaget til å belyse kompetansemål i læreplanen i kroppsøving. Elevene kan da få mulighet til å lese kåserier, blogger eller skjønnlitterære tekster som tematiserer friluftsliv, idrettsaktiviteter eller trening og livsstil, som for eksempel ”Idealtid” av Roy Jacobsen og ”Tredje innbytter” av Sissel Benneche Osvold. Disse tekstene kan bli viktig når elevene deretter får erfaringer med også å bruke kroppen. Det å være i bevegelse og aktivitet kan også gi ekstra dimensjoner til at de samme tekstene kan leses i ettertid. Slik kan lærere lage undervisningsopplegg tilpasset de enkelte elevgruppene de har med utgangspunkt i de ulike kompetansemålene i faget, slik at elevene oppnår høy faglig kompetanse i flere fag. Man skiller ikke på faggrensene når slik undervisningen foregår.

For eksempel vil en tilfeldig valgt tekst på nettet om Borgs skala, og det å finne rett intensitet i trening, være et eksempel på hvordan lærere kan tenke flere fag i samme undervisningsopplegg.

I hovedområdet Trening og livsstil kan teksten ovenfor være utgangspunkt for både fysisk trening og refleksjoner om intensitet. Teksten vil også kunne brukes for å lære seg å være kritisk, vurdere om teksten er god for å oppnå kompetansemålene eller om teksten er forskningsbasert. Ikke minst vil teksten også kunne være utgangspunkt for tema om syn på kropp som ulike tekster representerer. Det burde være en selvfølge å se en slik tekst i sammenheng med hovedområdet  Kropp og helse i naturfag og gjerne i norsk, om sammensatte tekster innenfor hovedområdet Språk, litteratur og kultur.

Et annet eksempel på en tekst som er aktuell i flere fag er en brosjyre som beskriver hva allemannsretten er – denne teksten vil være viktig innenfor hovedomådet Friluftsliv i kroppsøving, og det vil den også være i norsk, historie eller i naturfag. En slik tekst har kombinasjon av faktasetninger, bilder, kanskje henvisninger til lovparagrafer og muligens stikkord. Eleven kan bli bedt om å se på bildene – undersøke hva disse viser, lese billedteksten og undersøke hvilket førsteinntrykk brødteksten gir. Deretter kan de undersøke om teksten har illustrasjoner og eventuelt hva disse gir av kunnskap. I tillegg kan denne teksten være utgangspunkt for å lese andre tekster som friluftsloven eller en bestemmelse fra Direktoratet fra Naturforvaltning om for eksempel miljøkriminalitet

Aktuelle lenker:

Også en novelle, en roman eller annen tekst om for eksempel ungdom, kropp og gjerne spiseforstyrrelser er aktuell litteratur i norsk, i mat og helse og i tillegg inngå i hovedemnet Trening og livsstil i kroppsøving. Et avisoppslag om temaet kan også være en slik tekst, for eksempel. Slike tekster kan leses høyt, gjerne i grupper, og er gode som utgangspunkt for refleksjoner.

Eksempel på en sammensatt tekst - Beauforts skala for ulike vindstyrker

Skalaen er helt avgjørende å ha kjennskap til i kroppsøving innenfor hovedområdet Friluftsliv hvis det planlegges for og skal gjennomføres en friluftstur i kano eller kajakk. Men teksten kan være like aktuell i historie, naturfag eller kanskje i matematikk. Teksten har en faktadel med informasjon som krever et raskt overblikk, skumlesing, og gjerne en grundigere lesing før en tur. Denne teksten vil absolutt være fornuftig å foreta en etterlesing av, enten på selve turen eller ved et etterarbeid etter hjemkomst. Her bør elevene utfordres til å stille spørsmål om alt fra hvorfor dette er viktig, hvordan noen egentlig har klart å inndele vindstyrker slik, hva det innebærer i forhold til turplanlegging og kanskje om det finnes andre typer sammensatte tekster eller digitale ressurser som kan gi tilsvarende eller komplementær informasjon.

Å verdsette elevenes fritidstekster

Til slutt vil det for kroppsøving, som for andre fag, være slik at elever i dag blir eksponert for en mengde ulike tekster utenom skolen, sammensatte tekster som handler om mange av de samme emnene som er sentrale i kroppsøving, men som ikke automatisk inngår i direkte undervisning. Slike tekster kan være reklame i ukeblader, på TV eller Internett som omhandler tema innenfor både trening og livsstil, idretter og friluftsliv.  Teksteksempler kan være ulike treningsapper på mobil som gjerne elevene leser raskere enn mange lærere fordi sjangeren er kjent, symboler og tekst inviterer til en intuitiv avkoding og forståelse. Andre slike tekster som elevene møter er ulike multimodale tekster som elevene får kjennskap til på fritiden, treningsstudio eller via et blogginnlegg på nettet. Avisoppslag med en journalistisk overskrift og ingress eller en statistisk beregning av antall skåringer, poengsituasjon og beskrivelse av sjansene for å rykke opp eller ned i fotball er også en del av tekstmangfoldet.

Elevene produserer også egne tekster som kan ha paralleller til kroppsøvingsfaget, enten på Instagram med bilde og tre ord om sykkelturen de har gjennomført, et referat i hytteboka på turlagshytten eller en SMS-melding for å få med noen kamerater til å prøve å slå styrkeløftrekorden på treningsstudioet.

Et lite tips til slutt: Ved å studere hvilke tekster som er knyttet til kroppsøvingsfaget i tidligere nasjonale prøver, kan lærere få ideer til hva slags tekster det kan være relevante å trekke inn for at elevene skal oppøve den leseferdigheten som kompetansemålene og lesing som grunnleggende ferdighet i kroppsøving etterspør. Prøvene kan dermed få en positiv tilbakevirkende kraft ved å modellere hva som kan være relevant tekstutvalget i faget.

Litteraturliste

Augestad, P. (2003). Skolering av kroppen. Om kunnskap og makt i kroppsøvingsfaget. Oslo: Universitetet i Oslo.

Brattenborg, S. & Engebretsen, B. (2013). Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Oslo. Cappelen Damm Akademisk

Hallås, B. O, Herfindal, T. & Wergedahl, H. (2014). Comparison of the Physical Activity of 11-12 Year Old Pupils in Two Schools in Norway and Iceland, using Pedometer Registrations and Activity Diaries. I Netla – Online Journal on Pedagogy and Education, University of Iceland – School of Education.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Skovholt, K. (2014). (Red.) Innføring i grunnleggende ferdigheter. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Whitehead, M. (ed) (2010). Physical Literacy: Throughout the Lifecourse. Routledge

Praksiseksempel: Lesing i kroppsøving

Kroppsøving er et fag der kropp og bevegelse er det primære. Faget skal ikke bli et teoretisk fag, selv om beskrivelsen av lesing i kroppsøving også gjør leseferdighet til en viktig del av kompetansen i faget. Nedenfor ligger fem eksempler som viser hvordan lesing er en naturlig del av faget gjennom arbeid med noen av de tekstene som hører til i kroppsøvingsfaget: kart, regelhefter, plansjer, brosjyrer og treningsprogram på mobilapper.

Oppleggene er knyttet til kompetansemål innen hovedområdene Idrettsaktiviteter, Friluftsliv og Trening og livsstil.

Kroppsøvingsundervisning med bruk av kart

Hovedområdet Friluftsliv:   

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på
  • Lese- /lyttetid: Hver elev får utdelt et kart, en multimodal tekst, de ser på kartet, leser selv og lytter til lærerens gjennomgang, modellering, av kartets informasjon. Elevene kan enten gjenta, etter læreren, kartets tekster som: type kart, navn på stedet som kartutsnittet representerer, hvem som har utgitt kartet, årstall for utgivelsen, eventuelt navn på den/de som har foretatt synfaringen hvis det er et orienteringskart, målestokk og ekvidistanse. Elevene kan også si dette muntlig til en medelev. I tillegg leses symbolene på kartet, først ved å se på tegnforklaringene hvor både symbol er tegnet inn og forklaringen er gitt og deretter ved å finne igjen symbolene på selve kartet hvor symbolet tolkes og gir informasjon. Dette skal danne grunnlag for samtaler med medelev og deretter en handling, at de skal forflytter seg i terrenget. Læreren kan modellere fagbegrepene som han ber elevene si samtidig som de både peker på kartet og ser på terrengdetaljene. Fagbegrepene her er for eksempel: høydekoter, ekvidistanse, ledelinjer, holdepunkt og alle symbolnavnene
  • Tenketid: Elevene får tid til å tenke over det leste: hva de legger merke til, hva de forstår, om de kan gjøre seg nytte av informasjonen på kartet der de står ved å se rundt seg og prøve å sammenligne kartets symboler og detaljer med terrenget.
  • Samtaletid: I par deler elevene kunnskap, stiller spørsmål, reflekterer over symbolene og gir hverandre små oppgaver. «Finner du den steinen i terrenget som er tegnet som en svart prikk». «Hvor er den stien?» «Skal vi telle antall skritt helt bort til krysset?» «Hvorfor er en skrent tegnet bare som en svart strek?»
  • Aktivitetstid: Læreren ber elevene starte med å gå i par og at de skal finne noe i terrenget og sammenholde med kartet eller omvendt. Så bytter elevene partner og tar selv over oppgavene. Slik bytter elevene flere ganger samtidig som de forflytter seg. Begrepene som himmelretninger, holde kartet orientert, tommelgrep, ledelinjer, holdepunkt, symboler, koter, avstand, skrittelling etc. blir tatt opp gang på gang. På et gitt sted stopper alle og læreren etablerer en base. Herfra får elevene parvis løpe og prøve å kjenne seg igjen, finne terrengdetaljer, tolke terreng eller kart. Leker som «Bever-orientering», «Golf-orientering», «Kikkert-orientering» kan benyttes (Les mer om dette hos Orienteringsforbundet). Læreren kan også ha planlagt en stjerneorientering eller ta det neste kroppsøvingstime.
  • Responstid: Læreren har gitt tydelig beskjed når det er samling og når alle må være tilbake. Elevene foretar egenvurdering muntlig sammen med en medelev. Det kan baseres på om de fant frem, en vurdering fra læreren eller medelever eller om de følte at de klarte å gjøre seg nytte av kartet og muntlig informasjon.
  • Neste gang: Repetere kort, sette i gang ulike aktiviteter hvor kartet må benyttes. Senere må læreren ha en progresjon som for eksempel innebærer at kompasset blir introdusert og ulike typer kart med ulike målestokker benyttes i ulike typer terreng.

Multimodalt samspill: Læreren kan trekke inn fotografier, nye foto eller fra «gamle» dager (svart/hvitt) som viser stedet en snakker om, eller bruker gamle kart. Nye aspekter kan også tilføres som for eksempel andre typer kart, fortellinger, kulturminner eller digitale ressurser som GPS eller geocaching.

Les mer om dette på http://geocaching.com/

Kroppsøvingsundervisning med fokus på regler og fair play

Hovedområdet Idrettsaktivitet

 Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode
  • Lese- /lyttetid: Lese i regelhefte i volleyball eller lytte til høytlesing fra lærer eller en medelev. Temaet for arbeidet med spilleregler er fagbegrepet nettberøringer.
  • Tenketid: Tid til å tenke over det leste eller hørte at ble lest opp. Læreren ber dem tenke over: Hva skal jeg som elev legger merke til, hva er lov og hva er ikke lov? Hvordan kan jeg hjelpe andre på laget til å holde seg innenfor reglementet? Hvordan oppfører jeg meg når en på motstanderlaget feiler?
  • Samtaletid: I grupper: forklare, vise hva som menes med nettberøring, dele tanker om reglene og se både på utførelse som er innenfor og som kan være brudd på reglene. Dette skjer gjennom bevegelsesaktivitet, muntlig kommunikasjon og med teksten/spilleregler liggende tilgjengelig ved behov. «Når kan jeg være borti nettet?» «Hvorfor er det slik at dommeren skal markere når det er nettberøring?» «Kan vi straffes hvis vi alle krangler med dommeren?» «Hvor finner jeg det i spillereglene?»
  • Aktivitetstid: Spille volleyball. Først må roller fordeles: 1 og 2 dommer + sekretær, tidtaker, poengteller. Spillet skal stoppes ved forseelser.
  • Responstid: Egenvurdering av spillere og dommere. Muntlig dialog om både foranledning til forseelsen, reaksjonen fra dommer og reaksjon fra med- og motspillere.  Overholdt alle reglene de leste om i regelheftet? Viste vi hverandre respekt, og gjorde vi hverandre gode?
  • Neste gang: Kort introduksjon. Øvelser og spillgjennomføres, og det skal være andre dommere. Utvide med flere regler. «Er vi rettferdige?» «Er det forskjell fra idrett til idrett?» «Er det forskjell på hvem som dømmer?» «Hvilke andre aktiviteter kan vi praktisere slik at vi får fokus på fair play?» «Kan det finnes tekster om fair play som kan tas opp i andre fag, kan elevene lete på nett etc.?»

Multimodalt samspill: Læreren kan vise en filmsnutt som har fokus på god eller dårlig fair play. Filmsnuttene gir en unik mulighet til å presentere og kommunisere praktiske eksempler hvor fair play benyttes eller ikke. Læreren kan ha funnet en spillsituasjon hvor dommeren dømmer feil, men hvor man som tilskuer ser forseelsen. En annen filmsnutt kan vise hvordan ballen legges død og gis til det andre laget pga. prinsippet om rettferdighet. Dette kan også handle om å vise situasjoner hvor rulleringen av spillere er gjort slik at alle får spille mer enn at kun de beste får prøve seg. Emnet fra kroppsøving kan trekkes inn i KRLE-faget eller norsk.

 

Kroppsøvingsundervisning med fokus på livberging og livbergende førstehjelp

Hovedområde Idrettsaktivitet:

Mål for opplæringa er at elevene skal kunne

  • forklare og utføre livberging i vatn, -forklare og utføre livbergande førstehjelp
  • Lese- /lyttetid: Se på plansjene over HLR-forløpet som læreren har lagt i en halvsirkel på gulvet i gymsalen. Dette er en type førlesing for å få et overblikk. Deretter leser elevene selv og lytter til gjennomgang av tekst, bilder og modeller. Dette er selve lesingen. Elvene kan eventuelt se en film. Filmen kan ha vært lagt på læringsplattform og elevene kan ha fått beskjed om å se den hjemme på forhånd, omvendt undervisning. Filmen kan ha vært vist før eller sees i samlet klasse i gymsalen hvis det finnes utstyr for å vise film.
  • Tenketid: «Hva legger jeg merke til, hva jeg forstår, hva skal jeg nå gjøre?». Her kan ulike fagbegrep som: åpne eller frie luftveier, sideleie, brysttrykk, innblåsing samt alle fagbegrep som handler om respirasjon, hjerte, lunger, åndedrett, puls osv. tas opp.
  • Samtaletid: Elevene deler kunnskap i par eller grupper, de stiller spørsmål, snakker om hvordan og hvorfor de ulike sekvensene må utføres. Elevene studerer bildene og leser verbalteksten som står til de ulike illustrasjonene. Sammen snakker de om hva bildene uttrykker som teksten ikke sier, og omvendt. Hvilken informasjon gir disse modalitetene sammen? Elevene diskuterer om teksten var god til formålet.
  • Aktivitetstid i gymsal: Læreren viser HLR-forløpets ulike faser først, modellerere, gjerne flere ganger og deretter praktiserer elevene noen elementer med medelev: Undersøke, kontroll av pust og legge i sideleie. Deretter deles elevene i grupper på ca. 4 til hver Anne-dukke. Læreren viser og modellerer igjen og elevene praktiserer (HLR – 30 brysttrykk og 2 innblåsinger).
  • Aktivitetstid i vann: Hvis livredning i vann er aktuelt, gjøres dette i bassenget. Lærer viser hopp fra kant, informerer om antall meter for svømmedelen. Forklarer først fagbegrepene og viser hva de betyr i praktisk utførelse: hopp fra land, svømmedelen, dykk, opphenting av livredningsdukke og ilandføring med medelev. Elevene øver deretter på én og én del. Det legges inn pauser hvor elevene får se på plansjer som også er tatt med til svømmehallen.
  • Responstid i gymsal: Egenvurdering muntlig og vurdering fra lærer og eventuelt medelever om praktisering av prosedyrene og livredningstesten med HLR.
  • Responstid i svømmehall: Egenvurdering muntlig og vurdering fra lærer og eventuelt fra medelever som deltok. Her må en også undersøke «Når skal vi sette alt sammen til LIVBERGINGSPRØVE?». Læreren avtaler med elevene om og når de eventuelt får ta livredningsprøve og når de får bevis (datert og stemplet).

Multimodalt samspill: Læreren kan vise en filmsnutt som har fokus på temaet. Elevene kan se dette hjemme. I prosjekt med andre fag kan elevene finne ut om alle skoler i kommunen har samme prosedyrer, om hvordan LIVBERINGSSELSKAPET arbeider, om det har vært mange drukningsulykker i fylket siste to år og om prosedyrene ikke har blitt tatt i bruk.

Kroppsøvingsundervisning med fokus på friluftsliv (allemannsretten) og planlegging av turer

Hovedområde friluftsliv:

Mål for opplæringa er at elevene skal kunne

  • gjere greie for allemannsretten, planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute.
  • Lese- /lyttetid: Eleven skal planlegge og gjennomføre en høsttur. Turen er et tverrfaglig prosjekt hvor naturfag, mat og helse og kroppsøving er fagene som er trukket inn. I en kroppsøvingstime arbeider elevene med innholdet i en brosjyre fra Friluftsrådenes landsforbund, nettressurser fra DNT eller bøker om friluftsliv. De forteller også kort om egne erfaringer med ulike typer friluftsturer. Målet med lesingen er å finne ut hvor de kan gå, om de kan tenne bål, om de kan sette opp telt hvor som helst, og om de kan sanke fra naturen.
  • Elevene kan også få i oppgave å gå inn på nettressursen http://www.salaby.no/allemannsretten/8-10-trinn1 og arbeide med Quiz, se film, prøve seg på spillet osv.
  • Tenketid: Elevene får tid til å tenke over hva de har lest, hva de la merke til, hva de forsto og hvordan de kan ha nytte av det de leste når en tur skal planlegges. De skal også arbeide med fagbegrepene allemannsretten, sporløs ferdsel, friluftsloven, utmark, innmark, rasting, telting, leir- og ferdselskultur.
  • Samtaletid: I par eller gruppe deler elevene kunnskap, stiller spørsmål, reflekterer rundt tekstens innhold og fagbegreper, elevene gjør konkrete avtaler for når de skal planlegge videre.
  • Aktivitetstid: Til neste kroppsøvingstime har alle elevene fått beskjed om å ta med en sekk med innhold på mellom 7 og 9 kg. De skal gå en løype på 2 km for å teste ut sko, ryggsekk, form.
  • Responstid: Responstiden legges til den timen som er avsatt til planlegging i klasserom. Her diskuterer hva de lærte om allemannsretten, hva de må vite noe om når de ferdes i naturen og hvilke erfaringer de fikk fra økten med ryggsekk. Så avtaler de hva de gjør videre for å være forberedt teoretisk og praktisk til turen.

Multimodalt samspill: Læreren kan be eleven søke på nett-TV og finne et program fra UT I NATUREN eller LARS MONSEN PÅ TUR. Elevene skal lese på DNTs sider om turplanlegging og utstyr, og i grupper skal de bruke nettressursen http://www.salaby.no/friluftslivets-ar Elevene skal repetere bruk av kart og kompass og elevene skal ta minst tre turer i fritiden med sekken og utstyr. Alt skal loggføres på mobil og etter turen skal det lages digitale fortellinger fra høstturen.

Kroppsøvingsundervisning med fokus på trening og livsstil

Hovedområde Trening og livsstil:

 Mål for opplæringa er at elevene skal kunne

  • praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening
  • Lese- /lyttetid: Elevene skal ha en egentreningsperiode hvor læreren presenterer ulike måter å lage egne treningsprogram og aktivitetsregistreringsskjema. Klassen kan i gå gjennomeksempler på treningsprogram på mobil-app med tilhørende ressurs på nettet. Runkeeper eller ENDOMONDO er gratis. Kjennetegnene på denne teksttypen er at det er en sammensatt tekst med tilhørende programmer, og det kan være både lyd og animasjon lagt til. Utfordringene med en mobil-app kan være at den er på engelsk, og at den sammensatte teksten består av både enkeltord, tall, figurer og lite sammenhengende forklarende tekst. App-ene er imidlertid ganske intuitive slik at elevene mest sannsynlig forstår dette godt.

Lenke ligger her: http://www.tek.no/artikler/ti-treningsapper-til-mobilen/109025/2

Klassen kan også i fellesskap ha utviklet et aktivitetsregistreringsskjema som de skal bruke i en uke. Elevene leser skjemaet ved å se på det, og de tester skjemaet ved å krysse av og fylle inn (se figur under). I skjemaet er det også plass til å skrive ned antall skritt for elever som har eller låner skritteller/pedometer.

  • Tenketid: Elevene samarbeider to og to og planlegger hvordan piloten/testen/utprøvingen skal gjøres.
  • Samtaletid: Denne økta er ledet av lærer. Her klargjøres når egentreningen skal starte og hvordan resultatene skal bearbeides. (Regning som grunnleggende ferdighet i kroppsøving).
  • Aktivitetstid: I en uke skal transportetappene til og fra skolen, aktivitet på skolen, i kroppsøvingstimene, i friminuttene og på fritiden registreres i skjema eller app.  
  • Responstid: Elevene bearbeider data, setter data inn i diagram og lager tabeller. (Regning som grunnleggende ferdighet i kroppsøving).

Bildet viser et eksempel på et aktivitetsskjema, med kolonner og rader hvor ulike aktivteter er fylt inn slik at du kan krysse av etterhvert som de ulike aktivitetene gjennomføres. For eksempel "gå til skolen", "tur i fritiden" og "totalt antall skritt".

Figur 1. Eksempel på aktivitetsskjema, hentet fra Hallås, Herfindal & Wergedahl, (2014)

Forslag til arbeidsgang for en egentreningsperiode.  

I kroppsøving kan arbeid med et egentreningsprogram på skolen og hjemme være organisert med bruk av omvendt undervisning, ”flipped classroom”. Nedenfor finner du eksempel på ressurser for ungdomstrinnet der en bruker omvendt undervisning.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!