Praksiseksempel - Å lese om samisk historie, kultur og folk i historiefaget

I boka Historiedidaktikk (2009: 24) beskriver Erik Lund kompetanse i historiefaget som bestående av tre hovedelementer: solid faktakunnskap, inkludert kunnskap om begreper, forståelse av fakta i tilknytning til et idemessig rammeverk (nøkkelbegreper), og evne til å organisere kunnskapen slik at den lett kan gjenfinnes og anvendes (metakognitive ferdigheter). Dette dokumentet presenterer forslag til hvordan man kan bruke disse elementenene i arbeidet med målene i LK06 som omhandler den samiske historien, kulturen og folket. Lesing og leseforståelse defineres på flere måter. I PISA definereres lesekompetanse slik

"Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet."

Filmklipp om samisk levemåte, kultur og politikk diverse filmer og faktaark om samisk språk, historie og politikk kan man finne flere steder på nettet, for eksempel på NRK skole og på Kompetansesenteret for urfolks rettigheter sine sider.

Noen eksempler:

Filmer og faktaark om samisk språk, historie og politikk (til Kompetansesenteret for urfolks rettigheter)

Filmene [1] Kautokeinoopprøret, Veiviseren, sagnet om Laurekadsj og tsjudene (NDLA)

Novellen [2] Skolegutt av Laila Stien

Førlesing

Målet med å arbeide med førlesingsaktiviteter er å utvikle strategiske og motiverte lesere. Kulbrandstad (2003) sier at førlesefasen er viktig for de lærende fordi det er aktivteter som forbereder dem på den konkrete teksten de skal lese. "Arbeidet bør ha et dobbelt formål: å gjøre elevene nysgjerrige på teksten og å gjøre dem bedre rustet til å møte den" (Kulbrandstad 2003:185).

På forskjellige nettsteder finnes eksempler på konkrete førlesingsaktiviteter. En første oppgave for å nærme seg tema kan være en "tenkeskrivingsoppgave" som f.eks: Skriv spørsmål, tanker og fakta om samene - bruk fem minutter. Videre kan VØL-skjema, begrepskart, abc-myldring eller andre typer åpne oppgaver (se nettsida) egne seg. Elevene får mulighet til å stille seg spørsmål, noe som kan vekke interesse og dermed motivasjon for arbeidet. De kan få klarhet i hvilke mål de har for læringen, og kan lettere velge de mest effektive strategiene for videre lesing. Dette kan styrke deres strategiske ferdigheter.

Førlesingsaktiviteter kan avdekke elevenes hverdagsforståelse for emnet (Lund, 2009:22). Læreren får dermed en oversikt over eventuelle misoppfatninger tidlig i læringsprosessen.

Eksempel på førlesningsaktivitet er "Think, Pair, Share" (tenk over, snakk i par, del med klassen).

Sápmi - Sameland

Elevene ser et kart som viser at Sameland (Sápmi) er en del av Norge, Sverige, Finland og Russland. Tenk først igjennom og fortell deretter til naboen din om hva du ser på kartet. Hvor ligger Sápmi? Hvordan tror du det er å tilhøre et folk som bor i flere forskjellige stater?

Samelandets flagg

Sameland fikk eget flagg i 1986. Tenk over og snakk med en nabo: Hvordan ser flagget ut? Hva tro du sirkelen kan symbolisere? Sammenlign det med det norske flagget, ligner de to flaggene på hverandre? Hva betyr flagget for en nasjon, tror du?

Ordforklaringer

Lund (2009) regner begrepskunnskap som ett av tre aspekter ved et kunnskapsområde, og således en viktig del av historisk kunnskap. "Å lære et fag, er å gå inn i hvert fags tekstkultur og bli en del av den", sier Eva Maagerø (2010) i boka Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Fagets språk består av ord og uttrykk på flere nivåer. Det er lærerens oppgave å gjøre denne tekstkulturen, og kunnskapen den formidler, tilgjengelig for elevene. Læreren må "pakke opp" tekstene for elevene, bl.a. ved å arbeide systematisk med fagspråket. Baumann (2009) og Nagy &Townsend (2012) sier at det er tydelig sammenheng mellom elevers ordforråd og deres leseforståelse. Roe (2011) sier at undervisning som fokuserer på å utvikle elevenes ordforråd også vil være med på å forbedre deres leseforståelse.

Fagspråket består av ord og begreper på flere nivåer: de såkalte "førfaglige" ordene, metaforiske uttrykk og fagterminologi. Førfaglige ord er ikke faguttrykk, men tilhører heller ikke hverdagsspråket, spesielt ikke ungdommens hverdagsspråk. I teksten "Samer - et folk i fire land"  er ordene kriterier og erklæring, eksempler på førfaglige uttrykk. De kan ha forskjellig betydning avhengig av sammenhengen og kan, hvis elevene ikke kjenner betydningen deres, ødelegge for tekstforståelsen.

Det er mange måter å jobbe med vokabular på, bl.a. ved å bruke semantiske kart.

Elevene kan fylle ut sammen eller hver for seg. I ovalen skriver man et antonym, et ord som betyr det motsatte, i rektanglene noterer man egenskaper som kjennetegner begrepet eller objektet og i diamantene noteres andre eksempler.

Semantiske kart kan brukes både med konkreter og abstrakter. Det er viktig at læreren modellerer først. Elevene kan bli selvstendige brukere av denne typen verktøy hvis de får anledning til å bli kjent med og øve på sjangeren. Semantiske kart kan varierers på mange måter, de må ikke inneholde de samme kategoriene som vist her. Det er opp til læreren hva hun ønsker å framheve som viktig.

Læreren kan avgjøre hvilke ord og begreper elevene må ha kjennskap til. Noen ganger er det ønskelig at elevene selv velger seg ut begreper de vil lære. De kan f.eks. lage en egen fagordbok som de selv har ansvar for, eller som klassen jobber sammen om.

Sammensatte ord kan være vanskelige å forstå for enkelte elever. Å omforme en sammensetning til en hel setning kan være en nyttig forståelsesoppgave. For eksempel kan "Utbyggingsplanene (av Altaelva, vår anm.) møtte sterk motstand" skrives om på denne måten: "Myndighetene laget planer for å bygge ut Altaelva. Planene møtte sterk motstand."

Noen historiedidaktikere opererer med såkalte nøkkelbegreper for å strukturere faget. Hvilke begreper dette er er ingen fast størrelse, men ofte tenkes det i begrepspar som årsak/virkning, kontinuitet/endring. Også begrepene tid, kilde, tolkning kan anses som nøkkelbegreper. Nøkkelbegrepene strukturerer og abstraherer faget og kan åpne for større historisk forståelse hos elevene. De er tema og epokeovergripende og er sentrale bl.a. i norske læreplaner (Lund, 2009). Eksempel på dette er å "søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt" eller å "presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet" (LK06).

Et annet sett med begreper, såkalte innholdsbegreper, er også sentrale for historieforståelsen, men kan sies å være kontekstavhengige. Dette er begreper som er knyttet til en bestemt epoke eller hendelse i historien, og som kan forandre betydning deretter. Begreper som motstand, Stortinget, rettigheter er eksempler på innholdsbegreper og kan skifte innhold etter historisk epoke.

The School History Project ved Leeds Trinity University College tenker på denne måten om historiefaget. Der utarbeidet man et rammeverk for historieundervisning sentrert omkring, "undersøkelse av hendinger og situasjoner ved hjelp av overlevert materiale og forklaringsmåter rotfestet i begrepene forandring, årsak/virkning (kausalitet) og empati" (vår oversettelse).

Lesestrategier

I et emne så omfattende som samefolkets historie, er det mange muligheter for tekstlig fordypning, det vil si lesing. En mulig måte å nærme seg stoffet på, er å starte med en skjønnlitterær tilnærmingsmåte. Novellen Skolegutt av Laila Stien har et tema som er relevant i forbindelse med samisk historie, nemlig språklig undertrykkelse. Lesing av novellen kan være en vei inn i dette temaet. Fram til 1967 fikk ikke samiske barn lov til å bruke sitt eget språk i den norske skolen og måtte lære seg å snakke norsk. Elevene kan bli bedt om å reflektere over hvordan de tror det er å begynne på skole uten å kunne språket som snakkes. Noen har kanskje også egne erfaringer. Teksten kan leses høyt i klassen, og læreren kan lede en klassesamtale der de viktigste tema i novellen blir berørt.

Det er mange kilder for innhenting av skriftlig faktamateriale om samene. Noen viktige kilder er nevnt under læringsressurser foran. Det finnes også mange andre kilder som oppslagsverk, faktabøker og lærebøker.

For å forstå en tekst må den først avkodes. En lesefase med fokus på avkoding kan gjennomføres på mange ulike måter, stillelesing, høytlesing i par eller gruppe, eller felles lesing i klassen. Når elevene leser sammen, kan de hjelpe hverandre med å forstå, og læreren kan støtte forståelsen med å veilede lesingen og gi oppklarende kommentarer.

Når elevene leser alene, må de selv sikre seg at de forstår det de leser, de må ta strategiske valg. Opplæring og trening i møte med tekst, kan bevisstgjøre elevene på ulike prosedyrer for å forstå og huske det de leser. Forståelsesstrategier hjelper elevene å forstå, metakognitive strategier hjelper elevene å vurdere sin egen forståelse og hvilke tiltak de skal sette inn hvis de ikke forstår (f.eks. gå tilbake i teksten og lese en gang til). Begge er viktig for å få utbytte av lesingen.

For å sikre forståelse kan man stoppe underveis, for eksempel etter ett eller to avsnitt og stille seg spørsmål: Hvordan stemmer dette med det jeg visste fra før? Hva var hovedtanken her? Stemmer teksten med tabeller og ordforklaringer, tittel og ingress (paratekster)? Læreren kan hjelpe elevene ved å modellere framgangsmåten, "tenke høyt" omkring spørsmålene. Elevene kan også få utdelt arbeidsark med disse "lesespørsmålene" for å strukturere lesingen og modellere tankemåten.

Å lese er å kode om andre tekstlige element enn bokstavene. Grafer, modeller og tabeller som står i marger eller inne i tekstene er ofte viktig informasjon i komprimert form. Å uttrykke grafer og modeller med ord, skriftlig eller muntlig, kan være en utfordrende men nyttig måte å lese slike tekster på.

Å lese mellom linjene (gjøre inferenser, dvs å trekke slutninger ut fra sammenhenger i teksten) kan være vanskelig, men kan ha betydning for forståelsen av teksten. Læreren kan hjelpe elevene å trene på dette ved å lage såkalte "Fakta-inferens-skjema".

"Samene er en folkegruppe som utgjør en opprinnelig befolkning og i dag en etnisk minoritet i Finland, Sverige, Norge og Russland. Samene har et eget bosettingsområde, språk, kultur og historie".

Fakta fra tekstenInferens (slutning)
  Samene er et eget folk.
Samene utgjør en minoritet i Finland, Russland, Norge og Sverige. Samene er ett folk som bor i flere land.

Elevene leser teksten. Lærer skriver slutningene inn i skjemaet, elevene skal finne de fakta som slutningene bygger på og notere i skjema. Rollene kan byttes.

Gode lesere setter inn tiltak hvis de ikke forstår teksten. De leser om igjen, leser videre og ser om det hjelper, tar notater, bruker oppslagsverk og leser høyt for seg selv. Vi kan hjelpe alle elever til å ta i bruk disse metakognitive strategiene ved å lage hjelpemidler som arbeidsark eller kolonneskjema, og ved å strukturere lesingen i par eller grupper der gruppemedlemmene har ulike oppgaver som spørsmålsstiller, begrepsansvarlig, oppsummerer osv. Metakognitive strategier kalles de metodene som elevene bruker for å overvåke sin egen læring og for å være bevisst sin egen læring.

Gode lesere tilpasser farten etter formålet med lesingen. Når de støter på vanskelig tekst, senker de farten. Dårlige lesere gjør ikke alltid dette, og det går ut over forståelsen. Læreren kan hjelpe elever til å bli mer bevisst dette strategiske tiltaket ved å modellere, forklare og legge til rette for øving i de forskjellige lesemåtene og drøfte forskjell på skumlesing, punktlesing og grundig lesing.

Målrettet lesing

Det er lettere å forstå en tekst når man kjenner målet for lesingen. Derfor er det viktig at lesingen av fagtekst er målrettet, dvs. at leseren har klart for seg hvorfor han leser teksten og hva slags kunnskap eller informasjon han ønsker å få ut av lesingen. En måte å målrette lesing i historie på, er på bruke nøkkelbegrepene når man definerer målene for lesingen. Lund (2009) beskriver en nøkkelspørsmålstrategi der disse begrepene danner "paraplyspørsmål" for delspørsmål og undersøkelser. I dette eksempelet er nøkkelbegrepene kontinuitet og endring brukt.

Paraplyspørsmål: Hvordan har forholdet mellom samefolket og storsamfunnet endret seg fra vikingtida til i dag?

Delspørsmål: Hvilke forhold i tida 1350-1949 var det som innskrenket samenes rettigheter og gjorde det vanskelig å opprettholde tradisjonell levemåte?

Relevante tekster finnes på nettet.

Læreren kan legge opp til forskjellige leseaktiviteter for å støtte elevnes lesing av tekstene i forbindelse med delspørsmålene, som par- og gruppelesing, bruk av kolonneskjema, notatark, spørsmål og lignende for hvert delmål. Det er også relevant å jobbe med innholdsbegreper som rettigheter, skatt, grenser og levemåte her.

Delspørsmål: Hvordan har samenes situasjon utviklet seg fra 1970-tallet. Relevante tekster finnes på nettet.

Paraplyspørsmålet kan besvares f.eks. i form av ei tidslinje, en tabell, en plakat eller en skrevet tekst.

Etter lesing

Selv om mye forståelsesarbeid blir gjort mens elevene leser, er det viktig å bearbeide stoffet etter at man er ferdig med lesingen (Kulbrandstad 2003). Besvarelsene av paraplyspørsmålet kan anses som etterlesingsaktiviterer, men det fins mange måter å bearbeide lærestoffet på i etterkant, både i form av arbeidsark, rammer/skjema og tekstproduksjon.

Etterlesingsoppgaver kan også sees som en trening i å kode om kunnskapen fordi eleven selv må uttrykke det han tidligere har lest med egne ord og organisere kunnskapen på nytt. Bearbeideing av kunnskap er konsolidering av kunnskapen og kan bidra til at den lagres i langtidshukommelsen.

Historiske rammer benytter seg av den kompetansen elevene allerede har i å lese og diskutere fortellinger. Når man samtaler om fortellinger, bruker man ofte spørsmål som hvem, hvor, hva, når, og i arbeid med historisk ramme bruker man samme type spørsmål, men anvendt på virkelige hendelser.

Eksempel på historisk ramme

  Hendelse 1 Hendelse 2
Hvor og når skjedde avgjørende hendelser?    
Hvem var involvert?    
Hva startet hendelsen?    

Historiske rammer kan også være utgangspunkt for å jobbe kontrafaktisk, å fortelle historien som ikke skjedde. Ved å erstatte elementer i historiske hendelser med andre, tenkte elementer, kan elevene bygge nye scenarier. Hva om det samiske språket ikke hadde blitt likestilt med norsk? Hva om samene ikke ble utsatt for den kraftige beskattingen? Hva om Finnmark aldri ble kolonisert? Hva om samene koloniserte Sør-Norge?

R.A.F.T. skriveoppgaver

R.A.F.T. gir svært spesifikke skrivebestillinger til elevene. Akronymet står for Rolle, Audience (publikum, tilhørere) Format (sjanger), Tema (emne). RAFToppgaver gir elevene instruksjoner om synspunktet de skal innta, mottaker, hvilken sjanger teksten skal skrives i og hva emnet for teksten skal være.

I en slik skriveoppgave defineres både sender og mottakerrollene tydelig, i tillegg til tema og sjanger. Tydelige roller betyr at eleven blir nødt til å forestille seg hvordan avsender eller mottaker opplevde situasjonen som blir omtalt i teksten. Dette kan i beste fall stimulere til en empatisk holdning hos elevene, og hvis oppgavene er formulert slik, gi dem mulighet til å se hendelsene fra en annens ståsted enn det som er det opplagte. Dette kan kreve en del av elevene, men kan også være motiverende fordi det utfordrer dem til å tenke og reflektere. De kan gi uttrykk for følelser, tanker og meninger uten å tenke på "rett" og "feil".

Europarådets anbefalinger for historiefaget sier at dette faget først og fremst må ha som mål "å gi elevene innsikt i det genuint menneskelige, hva det vil si å være et menneske i tid" (Lund 2009:52).

Eksempler:

  1. Du er en reineier i Finnmark på 1400-tallet. Skriv et brev til Lappefogden (kanskje presten hjelper deg med å skrive brevet), og beskriv den måten samene blir beskattet på. Skriv om hva slags konsekvenser disse skattene har for deg og familien din.
  2. Du er en av de sultestreikende aksjonistene foran Stortinget som vil stoppe utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget på tidlig 1980-tall. Du blir intervjuet av en journalist i Dagbladet der du gjør greie for hvorfor du aksjonerer og hvilke negative konsekvenser denne utbyggingen vil ha for deg personlig og samefolket. Legg vekt på hvorfor det er viktig å få stoppet utbyggingen.
  3. Skriv fortellingen om Mattis med en annen synsvinkel. Du kan velge om du vil se handlingen gjennom øynene til Mattis, en annen elev eller læreren.

Det finnes mange forskjellige måter å drive etterarbeid på, både muntlig og skriftlig, fra åpne oppgaver der elevene skal skrive en tekst rundt ett eller flere deltema, til muntlige presentasjoner, plakatpresentasjoner og dramatiseringer.

Litteraturliste

  • Baumann, J. (2009). Vocabulary and Reading Comprehension: The Nexus of Meaning. Handbook of Research on Reading Comprehension. New York: Routledge, 323-346.
  • Fjellstad, D. (2008). Lesing i samfunnsfag – opplevelser, innlevelser og erkjennelse. I Traavik, H.,Hallås, O. og Ørvig, A. Grunnleggende ferdighet i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget
  • Kulbrandstad, L.I. (2003). Lesing i utvikling. 6. opplag. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Lund, E. (2009). Historiedidaktikk. 3. utg. Oslo, Universitetsforlaget.
  • Nagy, W., & Townsend, D. (2012). Words as Tools: Learning Academic Vocabulary as Language Aquisition. Reading Research Quarterly, 47(1), 91-108.
  • Roe, A. (2011). Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Fotnoter

[1] Ifølge Erik Lund (2011) kan levende bilder i form av film skape innlevelse og innsikt på en annen måte enn bilde og tekst kan. Spillefilm i ulike sjangre er en hovedaktør når det gjelder å forme elevenes historiebevissthet.

[2] I boka Grunnleggende ferdighet i alle fag (2009) argumenterer Dag Fjeldstad for bruk av skjønnlitteratur i samfunnsfag. For det først er lesing av skjønnlitteratur i faget begrunnet i beskrivelsen av lesing som grunnleggende ferdighet i læreplanen (LK06). Dessuten er skjønnlitterære tekster godt egnet til å åpne opp for tema og motivere elevene, og utledninger, abstraksjoner og generaliseringer kan skje på bakgrunn av det en har lest om.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!