Praksiseksempel - Å skape engasjement for lesing og læring i samfunnsfag og naturfag

Denne artikkelen viser hvordan en kan arbeide for å skape engasjement for lesing og læring gjennom bruk av bildebøker samfunnsfag og naturfag.

Praktisk, relevant, variert og utfordrende?

Hvordan få engasjerte elever? Hvordan gjøre fagstoffet relevant? God læring skjer blant annet når vi er engasjerte og når vi opplever noe som føles relevant og vi husker best det som vekker følelser i oss (Karlsen, 2008: 23). Hvordan kan vi så få til en undervisning som vekker følelser, som gjør oss engasjerte og som føles relevant? Det finnes flere mulige svar på dette spørsmålet. I boka Det musiske menneske (1989) argumenterer Jon Roar Bjørkvold for kunstfagenes plass i undervisningen. I et pedagogisk helhetsperspektiv argumenterer han blant annet for kunnskapstilegnelse der både følelser, sanselighet, og kroppslighet får plass, i samspill med den intellektuelle læringen. I et intervju med Adam sier han at: «Jo rikere erfaringer, også med kunstuttrykk, jo større muligheter for impulser som oversettes gjennom dine sanser til grepethet. Det er på denne måten verden blir fargerik og begrepene nyansert» (Bjørkvold og Adam, 1995: 51).

Grepethet

Grepethet er et sentralt begrep for Bjørkvold. Han sier at mange tror at læring skjer ved repetisjon, at dersom en ting gjentas mange nok ganger, så lærer man. Men han fortsetter med å si, at læringen også skjer plutselig, som lyn fra klar himmel, og når læringen skjer på den måten, glemmer man den aldri. En slik læring kan ikke planlegges, men man kan legge til rette for den «blant annet gjennom en lærer som representerer et levende forbilde. Barnet må bli revet med, få leve i uttrykket og kjenne berørthet» (Bjørkvold og Adam, 1995: 50). Og det er her kunstfagene kommer inn, for kunstfagene legger til rette for at vi kan bli berørt, bli grepet. Bjørkvold sammenligner det å lese litteratur med barnets lek, han sier de er vesensbeslektet: «Gjennom hengivelsen handler det om å overskride seg selv, gå opp i noe større der du selv inngår, der du blir fiksjonen – helten, forbildet og drømmen – og i kraft av dette vokse i erkjennelse og viten» (Bjørkvold, 1998: 95). Å sammenligne med lek gjør han flere ganger, som her: «Leken stimulerer våre indre bilder. Det samme gjør bøker – og musikk» (Bjørkvold, 2007: 49).

I boka Skilpaddens sang (1998) refererer Bjørkvold til et foredrag han kalte «Fra grepethet til begripelse: Om et musisk perspektiv på læring» (s. 24) som nettopp handler å bli grepet – å bli følelsesmessig involvert – før det å begripe, å lære og å forstå. Om vi tolker Bjørkvold rett ville da hans svar på spørsmålene som ble stilt i innledningen være; å bli grepet.

Det er mange måter å bli grepet på. Denne teksten handler om å ta bildeboka i bruk i undervisningen, som en inngang til et tema. For elevene kan nok ofte deler av opplæringen virke både abstrakt, historisk fjern eller fremmed. Om vi kan klare å variere undervisningen og aktualisere innholdet i opplæringen for elevene samt gjøre det relevant, vil undervisningen forhåpentligvis også virke mer motiverende. Her kan litteraturen spille en viktig rolle. 

Hvorfor bildebok?

Innholdet i bildebøkene spenner vidt og når en brei målgruppe. Bildebøker kan gjerne ha et innhold som retter seg mot barneleseren og voksenleseren, samtidig (Birkeland og Mjør, 2012). Komplekse bilder inviterer til nærmere bildelesing, og mange bildebøker har en aktuell og interessant tematikk.

Leseprosjektet Inn i teksten, et prosjekt som Norsk barnebokinstitutt startet i 1999 og avsluttet i 2007 (Lillesvangstu, 2007), høstet gode erfaringer med å ta bildeboka i bruk i ungdomsskolen. Med utgangspunkt i det tradisjonelle synet på bildebøker, som noe for yngre barn, gjorde lærerne vellykkede bildeboklesninger sammen med ungdom: «det formelig kokte av kommentarer og innspill fra elevene mens arbeidet pågikk» (Bjorvand og Lillesvangstu, 2007:119). En oppsummeringssamtale viste at mange elever hadde gjenoppdaget en sjanger de trodde de forlot da de var små barn.

Bildeboka i bruk

Å ta bildeboka i bruk handler om å aktualisere innholdet, relatere det til fagstoffet, og vekke følelser i elevene. Det handler om å «være i boka» over en lengre periode, mer enn å bare lese igjennom, stille spørsmål til handlingen, for så å legge boka bort. Dette kan lærer få til, om en på forhånd har forberedt seg godt og planlagt bruken av boka i samsvar med mål for undervisningen. God forberedelse handler også om at lærer kjenner innholdet i boka og har funnet den rette vinklingen/inngangen til å starte lesingen. I tillegg må lærer formidle engasjement, både over det å ta boka i bruk, men også engasjement i selve formidlingen, høytlesingen. Og ikke minst, finne den rette boka. Under følger to eksempler på bildebøker som kan passe som inngang til arbeid med to tema, i to ulike fag.

Noen ganger kan bildebokas tema stå i direkte kontakt med det fagstoffet det skal arbeides med. Et eksempel kan være som følger:
I Kunnskapsløftet i faget Samfunnsfag, under hovedområdet Historie finner vi et kompetansemål som sier at elevene skal kunne:

 «drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv».

Tenk deg at du starter undervisningen ved å gå rett inn i en historie om mennesker som har opplevd dette på kroppen. I bildeboka Rosas buss (2012) av Fabrizio Silei og Maurizio A. C. Quarello (ill.) møter vi Ben og bestefaren som besøker Henry Ford-museet i Detroit. På museet går de bort til den gule bussen med bestemmelsessted «Cleveland Ave» og vi får bli med på den gripende historien om Rosa Parks, som nektet å reise seg på bussen for å etterkomme påbudet rettet mot svarte; påbudet om å reise seg for hvite på bussen. Rosa Parks ble som vi vet arrestert, en protestaksjon ble startet ved hjelp av Martin Luther King Jr., noe som i sin tur førte til opphevelse av den diskriminerende loven.

Forside på boken Rosas buss. Gutt og mann går ombord på en gul buss.

I artikkelen «Hva skal vi med skjønnlitteratur i skolen» (Andersen, 2011) argumenterer Per Thomas Andersen interessant for litteraturen sin plass i undervisningen. Den grunnleggende ferdigheten som kommer før alle andre, mener Andersen er ferdigheten, å kunne føle andres følelser. Han hevder at uten denne evnen «(…) vil man ikke kunne ha et velfungerende, demokratisk samfunn» (Andersen, 2011: 19). Og de er her at litteraturen spiller en enestående rolle; den er en sentral brikke i å utvikle det empatiske individ. «Fortellinger om andres liv og skjebne gir øvelse i å forstå andres liv, følelser, situasjon og behov», sier Andersen (2011: 20). Han viser så til filosof Martha Nussbaum,som er opptatt av at vi lærer emosjoner, vi lærer hvordan vi skal føle, og dette blir vårt emosjonelle repertoar. Emosjoner er sosiale konstruksjoner og dette lærer vi først og fremst gjennom fortellinger, hevder Nussbaum.

Å lese Rosas buss er en måte å aktualisere læringsmålet på og gjøre det relevant for elevene. Om en lærer formidler boka med innlevelse, legges det til rette for at elevene kan bli følelsesmessig engasjert, bli grepet. Følelsene og empatien som da blir aktivert, kan skape et annet forhold til lærestoffet, et større engasjement og mer motivasjon for å lære.

Andre ganger trenger nødvendigvis ikke relasjonen mellom bildebokas tema og fagstoffet på pensum å være så tett. Da blir det å ta bildeboka i bruk mer en metode for å skape engasjement og vekke undring. Bildeboka kan da bli en annerledes inngang til temaet, og som i eksempelet under, gi rom for utforskende lesing av både tekst og bilde og utforskende samtale.

I Naturfag, under hovedområdet Fenomener og stoffer finner vi kompetansemålet som sier at elevene skal

 «undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder».

Som en innledning til dette arbeidet kan en starte med bildeboka til Bjørn Arild Ersland og Lars M. Aurtande (Ill.) Det første barnet på månen (2009). «Hele livet hadde Peter drømt om å dra til månen». Slik starter boka og Peters drøm blir virkelig. Han får en tur til månen som bursdagsgave. Inne i romdrakten, inne i romskipet angrer Peter. «Jeg vil hjem!», roper han angstfylt. Ingen lytter til ham. Mor trykker på knappen og Peter blir sendt ut i verdensrommet. Bilde og tekst har stort tolkningspotensial, teksten er knapp, illevarslende og effektiv.

Forside av boken det første barnet på månen. Romrakett og barn i astronautdrakt. 

Tre gule romvesen-øyne på grønne stilker

Den åpne slutten på boka er et godt utgangspunkt for en utforskende samtale (se ill. 2). Hva tror dere skjedde? I en slik samtale trenger ingen å være engstelige for å svare feil, ideer og teorier kan løftets fram og lærer sitter ikke med noe fasitsvar. Lærers rolle er å lede samtalen, og etter hvert, om ikke elevene gjør det selv, bringe inn nærliggende tema og referansene i tekst og bilde – hunden, russisk tekst, bildet av Jurij Gagarin, historier om liv i verdensrommet osv.

Men lærer kan også styre samtalen i retning av fagstoffet som det skal arbeides med etterpå. Gjelder det den konkrete reisen ut i rommet kan lærer stiller spørsmål som: Hvilke forberedelser må astronautene gjøre før de reiser, hvilke utfordringer er det å være i verdensrommet? Hvordan virker gravitasjonen inn på dagligdagse ting som å spise og gå på do? Eller for eksempel spørsmål rettet inn mot romkappløpet, dersom det er dét som er det aktuelle fagstoffet.

Men samtalen om teksten trenger ikke bare skje etter at teksten er ferdiglest. Underveis i lesingen kan en også legge inn lesestopp, med rom for å utforske enkelte bildebokoppslag. Ta for eksempel illustrasjon 3. Hvilke assosiasjoner skaper mennene? Hunden? Teksten? Hvilken effekt får nedtellingen en kan følge i høyre bildekant? Å gjøre en grundig lesing av denne boka som en inngang til emnet, vil engasjere elevene og det er mulig at det vil føre til et større engasjement for resten av lærestoffet i emnet også.

Barn i romdrakt henger opp ned og blir observart av to voksne militære. Hund med romhjelm ligger på en sykeseng i bakgrunnen.

En engasjert voksen

Å ta bildeboka i bruk, også i ungdomsskolen, krever en engasjert og motivert lærer. Lærer må ville gjøre dette selv. Uten engasjement er arbeidet meningsløst. Med Hennig kan en si at uten «evne til å glede seg over litterære erfaringer, innbefattet organisert refleksjon, blir det vanskelig å skape entusiasme i klasserommet» (Hennig, 2010: 77).

Referanser

Andersen, Per Thomas. 2011. Hva skal vi med skjønnlitteraturen i skolen? Norsklæraren, 2, 2011.

Birkeland, Tone og Mjør, Ingeborg. 2012. Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Oslo:Cappelen Damm Akademisk.

Bjorvand, Agnes-Margrethe og Lillesvangstu, Marianne. 2007. Ord + bilde = sant. Om arbeid med moderne bildebøker. I: Lillesvangstu, Marianne, Tønnesen, Elise S. og Dahll-Larssøn, Hanne (red.). Inni teksten – ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget.

Bjørkvold, Jon-Roar. 2007. Det musiske menneske. Oslo: Freidig forlag (Dette er 8. utg. Første gang utgitt i 1989).

Bjørkvold, Jon- Roar. 1998. Skilpaddens sang. Oslo: Freidig forlag.

Bjørkvold, Jon-Roar og Adam, Milena. 1995. Læring og livsmestring – Om skolens virksomhet i et musisk perspektiv. I: Kunstfagene – til besvær eller begjær? Fellesrådet for kunstfagene i skolen, FKS. Tell Forlag.

Hennig, Åsmund. 2010. Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Lillesvangstu, Marianne, Tønnesen, Elise S. og Dahll-Larssøn, Hanne (red.) 2007. Inni teksten – ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget

Bøker

Rosas buss (2012) av Fabrizio Silei og Maurizio A. C. Quarello (ill.).
Les mer om boka her:
http://barnasleserom.blogspot.no/2012/07/rosas-buss.html
http://arkiv.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&file=print&id=929

Det første barnet på månen (2009) av Bjørn Arild Ersland og Lars M. Aurtande
Les mer om boka her:
http://www.kritikerlaget.no/nor/pages/465-nominasjoner_til_litteraturkritikerprisene_2009
http://www.dagbladet.no/2013/05/27/kultur/debatt/bok/litteratur/kommentar/27377612/

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!