Nabospråksundervisning

Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet

Opplegget omhandler læreplanmålene "lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk" og "gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk". Å jobbe med svensk, dansk og norsk som nabospråk kan bidra til å kaste lys over bakgrunnen for språkdebatten i Norge og stimulere elevene til større språklig bevissthet. Slik kan opplegget bygge opp under den komponenten i dette ressursmateriellet for lesing på ungdomstrinnet som handler om å utvikle gode språklige ferdigheter. Å oppøve språklig bevissthet er en måte å oppøve språklige ferdigheter på.

Undervisningsopplegget ble gjennomført for en klasse minoritetsspråklige unge som skulle ta grunnskoleeksamen på slutten av skoleåret. For disse elevene er det knyttet særskilte utfordringer til forståelse av svensk og dansk siden de også har utfordringer med å lese og forstå norsk. Opplegget kan også passe for andre elever som har behov for tilrettelegging.

For elever med behov for tilrettelegging kan aktivering av bakgrunnskunnskap være en faktor med svært stor betydning for leseforståelse (Hvistendahl 2006 [1]). Vokabular er også viktig for forståelse, og for denne elevgruppa er det å forstå ord og begreper en stor utfordring (Golden 2009 [2]). Minoritetsspråklige elever kan også ha andre referanserammer og assosiasjoner til ord og tema enn de som er gjengs i norsk majoritetskultur. Grundig arbeid med førlæring kan fungere som en kombinasjon av aktivering av forkunnskaper og et hurtigkurs i noen viktige felles referanserammer innenfor emnet. Man prøver å sørge for at de fleste er ”på samme side” når lesingen tar til.

[1] Hvistendahl, R. (2006). Jeg må lære noe av dette. Lesing som vei til kunnskap for elever fra språklige minoriteter i Elstad, E. og Turmo, A. (red). (2008). Læringsstrategier. Oslo: Universitetsforlaget

[2] Golden, Anne (2009). Ordforråd, ordbruk og ordlæring. Oslo: Gyldendal

Førlesingsaktiviteter

Læreren la opp til to førlesingsoppgaver. Målet med den første oppgaven var at elevene skulle se at begrepet nabo både har et konkret og et mer abstrakt innhold. Dette blir viktig for å kunne forstå begrepet nabospråk. Målet med den andre oppgaven var å engasjere elevene i emnet og få dem til å fokusere på noen viktige læringsmål. (Skjæveland og Mossige 2012 [3]).

Hva er en nabo?

Oppgave 1-5 ble gjennomført ved at elevene først diskuterte i par/grupper, for så å ha en lærerledet samtale i klassen. Lærer noterte på tavla underveis.

  1. Vi lagde felles tankekart på tavla med nabo som kjerne.
  2. Vi lagde felles semantisk kart [4] på tavla med nabo som kjerne og forskjellige sammensetninger (nabo-lag, nabo-hus, nabo-varsel, nabo(lags)-fest, nabo-kommuner, nabo-språk) og diskuterte hva de forskjellige ordene betydde.
  3. Vi sammenlignet flaggene, så på likheter og diskuterte hva kan dette fortelle om forholdet mellom landene (og språkene).
  4. Vi reflekterte over uttrykket «nabospråk» og diskuterte hva som kan være forskjellen på nabospråk og fremmedspråk.
  5. Til slutt så vi på ordet nabo-språk som jo er sammensatt av to ord og reflekterte sammen på hva de to ordene betyr hver for seg og hva ordet betyr når det er satt sammen.

Forventningsnotat. Hva tror du?

Et forventningsnotat kan være et skjema der læreren skriver opp en del påstander om det aktuelle emnet. Elevene leser påstandene og tar stilling til hver enkelt av dem, gjerne i diskusjon med en medelev. Når emnet er fullført, tar man igjen fram skjema, og ser på det man har svart. Vil noe av svarene være annerledes nå? Dette kan sees som et synlig ”bevis” på læring for elevene, de vet noe nå som de ikke visste før undervisningen begynte.

 janei
Dansk ligner veldig på norsk.    

Jeg tror at jeg forstår nesten alt jeg hører på dansk hvis de snakker seint og tydelig.

   

Jeg tror at de som har norsk som morsmål forstår alt de hører på dansk.

   

Rogalandsdialekten har noen likheter med dansk tale.

   

Dansk tale er veldig vanskelig å forstå.

   

Bokmål er veldig likt dansk skriftspråk.

   

Dansk skriftspråk er ganske lett å forstå.

   

Dansk skriftspråk er vanskelig å lese og forstå.

   

Dansk har noen bokstaver som vi ikke har på norsk.

   

[3] Skjæveland og Mossige (2012). Læringsstrategier i flere fag. Lesesenteret, Stavanger: UIS

[4] Å lage et semantisk kart er en strategi for å utvikle vokabularforståelsen. Det kan utformes grafisk på flere måter alt etter hva som er formålet. Et bildesøk på Internett med søkeordene " begrepskart" eller "semantic mapping" gir mange eksempler.

Leseaktiviteter

Teksten som skulle leses var på dansk, handlet om været og var hentet fra Danmarks radios lettlestavis på nett, Ligetil.nu [5]. Teksten ble valgt fordi den var kort, enkel, relevant for årstiden og gjenkjennelig (hele Skandinavia opplevde samme værtype på det tidspunktet teksten ble brukt).

Elevene lyttet først til teksten. Deretter leste de teksten inni seg, så leste de høyt og kunne forsøke seg med dansk aksent. De snakket sammen i par om hva teksten handlet om og gjentok 2-3 fakta som de oppfattet.

Vintervejr i Danmark

Kulden bliver ved

03. feb. 2012 17.20 Indland


Det er rigtig koldt i Danmark i disse dage. Og det bliver ved med at være koldt hen over weekenden. Fredag formiddag blev den laveste temperatur målt i Danmark i denne vinter. Ved Esbjerg og Ribe blev der mål 14,3 graders frost. Frost vil sige, at temperaturen ligger under 0 grader. Kulde-rekorden kan let blive slået i de nærmeste dage.


Natten til lørdag vil temperaturen ligge på mellem 8 og 15 graders frost. Nogle steder vil det måske blive piv-koldt med 18 graders frost. Det mener DMI's vejr-folk. Om dagen vil solen skinne lidt. Og der vil være mellem 5 og 10 graders frost. Store dele af Øst-europa og Nord-europa er ramt af kulde. Der er varmere vejr på vej i løbet af næste uge. Tirsdag ser det ud til, at det bliver lidt varmere. Men der vil stadig være frost om dagen. Og mindst 10 graders frost om natten.

Etter lesing ble det jobbet spesielt med vokabular. Elevene ble bedt om å finne sju ord som ser like ut på norsk og dansk og oversette til morsmålet sitt (spesielt for minoritetsspråklige),

dansknorskmorsmål (f.eks. engelsk)
fredag   Friday

og de ble bedt om å finne ti ord som skrives forskjellig på norsk og dansk og oversette til norsk og morsmål (for minoritetsspråklige). Deretter sammenlignet de listene med hverandre og så spesielt etter ord som var veldig forskjellig på dansk og norsk og ord der noen få bokstaver var forskjellige.

dansknorskmorsmål
koldt kaldt cold
vejr vær weather

Til slutt tok de fram forventningsnotatet for å vurdere om de hadde skiftet mening, m.a.o. fått ny kunnskap. De reflekterte sammen over hva som gjorde det lett og hva som gjorde det vanskelig å forstå dansk (for eksempel uttale, tonefall, fart, samme ord som på norsk eller forskjellige fra ord på norsk) og hvorvidt det var forskjell på muntlig og skriftlig dansk.

[5]  Les mer om ligetil.nu her

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!