Komponenter i god leseopplæring - hele dokumentet

4. Å utvikle motiverte og engasjerte lesere

Motivasjon virker inn på prestasjoner i lesing

Motivasjon er fundamentalt for leseengasjement, og virker inn på prestasjoner i lesing. Dette innebærer at arbeidet med elevenes motivasjon er en sentral del av god leseopplæring (Guthrie & Wigfield, 2000). Elever kan drives av både indre og ytre motivasjon avhengig av hvor mye kunnskap de har om et emne*. For at elevene skal oppleve at tekstene de leser er interessante, må god leseundervisning legge vekt på at elevene ser sammenhenger mellom det de leser og virkeligheten. For lærere handler det for eksempel om å stille spørsmål som hjelper elevene med å se slike sammenhenger.

Klare mål og god tilbakemelding gir eleven tro på egne ferdigheter

Tiltro til egne ferdigheter er et viktig aspekt for elevenes motivasjon (Solheim, 2011). Undervisningspraksis der læreren sammen med elevene setter klare kunnskapsmål for lesing og læring ut fra kompetansemålene i KL06, og der læreren gir feedback**, øker elevenes tro på egne ferdigheter. Valgmuligheter er motiverende fordi det gir elevene en følelse av kontroll. Gjennomtenkte valgmuligheter i leseundervisningen kan dermed øke elevenes motivasjon for å lese. Det kan handle om mulighet til å velge å lese ulike tekster eller å velge ulike måter å synliggjøre læringsutbyttet på.

Engasjement skaper drivkraft i lesingen

Engasjement er knyttet til den drivkraften som skapes når elevene forstår hvorfor lesingen er viktig, hva hensikten med lesingen er eller når de selv lar seg fange av det de leser. Engasjement består av en kognitiv dimensjon, en sosial dimensjon og motivasjon (Guthrie & Wigfield, 2000).

Den kognitive dimensjonen innebærer at leseren gjør bevisste valg innen en kontekst, og velger strategier for å forstå tekstens innhold. For å fremme engasjement må læreren klargjøre målet og hensikten med lesingen og modellere og jobbe med ulike lesestrategier som elevene kan benytte seg av.

Den sosiale dimensjonen innebærer at elevene får oppleve gleden av å dele en teksts innhold med andre. I samtaler om tekst er det viktig for elevenes motivasjon at læreren stiller autentiske spørsmål, der en spør fordi en ikke vet, ikke for å kontrollere om elevene har det rette svaret. Elevenes svar kan følges opp med høy verdsetting og opptak (Lillesvangstu m.fl., 2007). Ved høy verdsetting tar læreren det eleven sier på alvor og bruker det videre i undervisningen, og ved opptak løfter læreren fram elevenes innspill og tydeliggjør dem.

Lesing er en personlig opplevelse, der drivkraften for å lese kommer innenfra og inspireres og styres av gode leseopplevelser. Samtidig er lesing en sosial og kulturell prosess som foregår i et kulturelt rom der den enkelte i samspill med andre kan bli påvirket og inspirert til å lese. God leseundervisning handler om å skape kultur for lesing i sine klasserom.

Leselyst kan dyrkes fram gjennom gode leseopplevelser

Når vi vet at det er en sammenheng mellom elevenes lesekompetanse og den tiden de oppgir at de bruker på frivillig lesing , og at spesielt gutter oppgir at de bruker liten tid på lesing (Roe og Taube, 2012), blir det et viktig mål for skolens leseopplæring å utvikle lystlesere. Leselyst kan dyrkes fram gjennom å gi elevene gode leseopplevelser og vise interesse for deres lesererfaringer. Når elevene kommer til ungdomsskolen, kan en gjerne starte med å gjøre seg kjent med elevenes lesehistorie, hva de liker å lese og hvilke sjangre de har erfaring med, og ta hensyn til deres lesepreferanser (Hoel, Håland og Begnum, 2009). Elevene trenger lærere som har et stort repertoar å øse av når det gjelder å veilede elevene i deres videre valg av tekst. I tillegg til egne leseerfaringer og kjennskap til felleskulturelle tekster, trengs lærere som oppdaterer seg på nyere ungdomslitteratur og sakprosa som egner seg for målgruppen, og som også kan formidle dagens litteratur til dagens unge. Lærere i alle fag kan oppmuntre elevene til å lese populærvitenskapelige tekster innenfor sitt fag. Fakta og dokumentarmagasinet, Faktafyk, til foreningen !les kan anbefales www.foreningenles.no. På for eksempel www.nysgjerrigper.no og www.ung.no kan en finne saktekster for ungdom. Når det gjelder anmeldelse av ny barne- og ungdomslitteratur anbefales www.barnebokkritikk.no

Høytlesing kan bidra til kultur for lesing

Høytlesing kan være velegnet til å etablere en varig klasseromskultur for lesing. Høytlesing er ikke avhengig av den enkelte elevs evne eller vilje til å lese selv, den gir alle elevene lik tilgang til teksten, og alle blir ferdig med leseaktiviteten samtidig. Læreren har mulighet for å stoppe opp og samtale med elevene om personer, hendelser og handlinger, skape undring, refleksjon, identifikasjon og invitere elevene til å gjøre sammenligninger.

God leseopplæring innebærer også at alle lærere er rollemodeller som formidler til elevene sine noe om hva de leser i fritiden, som for eksempel at de deler gode historier, leser korte utdrag som en har lagt spesielt merke til eller gjenforteller noe av det de har lest. Leseglede smitter!

God leseopplæring innebærer videre at elevene får anledning til å formidle leseropplevelsene sine til andre. Det kan for eksempel være i form av å anbefale litteratur for hverandre i klassen, lese høyt for hverandre, skrive bokanmeldelser til avisen eller presentere nye tekster de har laget med utgangspunkt i litteraturen de har lest. Slike tekster kan være omforminger av teksten i nye sjangre, nye tekster skrevet ut fra nye perspektiver, nye forsider, dramatiseringer av utdrag eller sammenlikninger av bok og film.


* I forholdet mellom lesning og læring beskriver Patricia Alexander tre utviklingsfaser som avhenger av elevenes kunnskap om emnet, strategivalg og motivasjon. I den første fasen, akklimatiseringsfasen, har eleven lite kunnskaper om emnet, de må bruke mye energi for å få med seg tekstens innhold og ytre motivasjon har stor betydning. Lærerens rolle som motivator og tilrettelegger er særlig viktig for elever i denne første fasen. Elever på et kompetent nivå har mer kunnskap om emnet, og kan benytte seg av mer avanserte lesestrategier. Elever på dette nivået får etter hvert større interesse for fagområdet og er i mindre grad avhengig av ytre motivasjon. I utviklingen mot ekspertisenivå får elevene større fortrolighet med fagområdet, økt engasjement og større grad av indre motivasjon som drivkraft (Gjengitt i Skaftun, 2010a).

** Med feedback forstår vi, som Hartberg, Dobson og Gran (2012), all vurderingskommunikasjon mellom to parter, både den som ser bakover på det som er oppnådd, og den som ser framover mot framtidige mål.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!