Komponenter i god leseopplæring - hele dokumentet

1. Å utvikle gode språklige ferdigheter

Å lære et fag er å lære fagets språk

Innføringen av de grunnleggende ferdighetene er på mange måter et språklig vendepunkt i skolen ved at fagenes språk og fagets tekster får større fokus i lese- og skriveopplæringen. Å lære et fag er å lære det enkelte fagets språk. God leseundervisning har som mål å utvikle elevenes kompetanse i fagrelevant lesing og skriving, og kunnskapsløftet er derfor blitt kalt en literacy-reform (Berge, 2007).

Fagene har ulike tekster og ulike sjangre

Når elevene skal lese for å lære fag, vil de møte ulike tekster som skiller seg fra tekstene de møter i dagliglivet. Fagene representerer ulike tekstkulturer med ulike sjangre, ulike strukturer og tekstmønstre og et fagspesifikt vokabular. De fagspråklige utfordringene øker gjennom skolegangen, og språket blir mer og mer teknisk. Realfagene kjennetegnes av en finmasket terminologi, mens de humanistiske fagene og samfunnsfag i større grad deler terminologi med media (Maagerø, 2010). Selv om mange av ordene og begrepene elevene møter i fagtekstene også finnes i dagliglivets domene, har de ofte en annen og mer presis betydning i det spesialiserte fagdomenet (Maagerø og Tønnessen, 2006). For eksempel er bølger og bølgetopper noe annet i dagliglivet enn i naturfag, noe denne definisjonen fra læreverket Tellus viser: ”Med bølgelengden til en bølge mener vi avstanden mellom to bølgetopper” (Ekeland m.fl., 2008: 150).

Det er en klar sammenheng mellom ordforråd og leseforståelse

Elevene vil ha ulike forutsetninger for å møte fagets tekster ut fra tidligere erfaringer, og det er ikke gitt at alle automatisk får til å lese og forstå fagets tekster uten hjelp og veiledning. God leseundervisning innebærer at det arbeides med å forstå nye ord og begreper, og ikke minst at en iscenesetter situasjoner der elevene selv må ta disse i bruk. Det er en klar sammenheng mellom elevenes ordforråd og deres leseforståelse (Baumann, 2009; Nagy & Townsend, 2012). Undervisning som fokuserer på å utvikle elevenes ordforråd, vil også være med på å forbedre elevenes leseforståelse (Roe, 2011). Ulike ord og begrepskart kan for eksempel være gode verktøy i ordlæring.

Tekster i ulike fag må leses på ulike måter

Tekster i ulike fag må leses på ulike måter. Matematikklærere rapporterer for eksempel at i matematiske tekster må alle ord leses nøye og forstås. Til og med funksjonsord er viktige, og en må for eksempel nøye merke seg om ord står i entall eller flertall for å forstå problemstillingene. Historielærere er klar over at en leser en fortolkning av historiske hendelser og ikke ”sannheten”, og at det derfor er avgjørende hvem som er forfatter eller kilde, og leser tekster i lys av dette (Shannahan og Shannahan, 2008: 49f). Faglærere har spesialkompetanse på å lese og forstå tekster i sitt fag og elevene er avhengig av støtte fra sine faglærere for å tilegne seg en fagrelevant måte å lese på. Ved å bruke seg selv og sin egen faglighet kan læreren modellere ulike måter å forholde seg til tekst på (Skaftun, 2010b).

Elevene må lære å lese tekster som er ulikt strukturert. De må lære seg å ta inn og ta i bruk andre meningsskapende ressurser enn verbalspråket, slik som grafer, tabeller, illustrasjoner og tegninger for å skape mening i fagene. Sist, men ikke minst, må de også lære seg å kunne lese tekster ”mothårs” og for eksempel oppdage at mening kan uttrykkes fra ulike perspektiver, og at en i ulik grad tar forbehold om at ting er absolutte sannheter ved å benytte modale uttrykksmåter som for eksempel kan, bør, vil kunne, ofte, til en viss grad og så videre (Maagerø og Tønnessen, 2006). Faglige samtaler om tekster mellom elever og lærer kan styrke elevenes fagspesifikke lesekompetanse.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!