Historie | Historie samisk – oppsummering av innspill

Her oppsummerer vi tilbakemeldingene vi fikk på høringsutkastene til nye læreplaner og hva vi anbefaler å gjøre med dem.

Antall høringssvar: 123 nasjonal plan, samisk plan 4
Svarprosentene viser kun til den nasjonale planen.

Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære?
Helt enig: 15 %
Delvis enig: 35 %
Hverken eller: 12 %
Delvis uenig: 19 %
Helt uenig: 6 %
Ikke svart: 14 %

Legger læreplanen til rette for dybdelæring?
Helt enig: 32 %
Delvis enig: 29 %
Hverken eller: 7 %
Delvis uenig: 12 %
Helt uenig: 5 %
Ikke svart: 15 %

Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet?
Helt enig: 28 %
Delvis enig: 26 %
Hverken eller: 23 %
Delvis uenig: 5 %
Helt uenig: 2 %
Ikke svart: 17 %

Halvparten har svart at de er helt eller delvis enige i at læreplanen uttrykker det viktigste elevene skal lære i faget. Vi har gjort ulike grep med historieplanene siden innspillsrunden i høst, og flere, blant annet lærerorganisasjoner er fornøyde med flere av endringene. Det dreier seg blant annet om konkretisering av innhold i kompetansemålene og en tydeligere struktur i faget.

Det er også positive svar knyttet til både handlingsrommet som ligger i læreplanen og muligheten den gir for dybdelæring. Et bredt flertall skriver også at læreplanen åpner for den aktive og medvirkende eleven.

Det er imidlertid flere som fortsatt etterlyser mer konkret innhold i kompetansemålene, og som opplever disse som for åpne eller vage. Flere etterlyser konkret innhold om norsk historie og demokratiutvikling. I sammenheng med dette er det mange som opplever at planen går for langt i retning av et metode- og refleksjonsfag til fordel for dannings- og kunnskapsfag. Enkelte hevder også at dette kan gjøre det mer utfordrende for de elevene som strever i faget.

Flere mener også at språket i læreplanen er for uklart og akademisk og at også dette bidrar til at læreplanen oppfattes som vag.

Et flertall mener omfanget i læreplanen er for stort. Åpne kompetansemål legger potensielt til rette for mye innhold. Dessuten er det, ifølge noen av innspillene, for mange kompetansemål, særlig i Vg3. Enkelte peker på at dette vil kunne gå utover den reelle muligheten til å få til dybdelæring i faget.

Innspillene til den samiske planen følger i all hovedsak hovedtendensene til den nasjonale planen. Det er imidlertid for få innspill til den samiske planen til at vi kan si noe om en klar tendens.

Våre anbefalinger etter høringen

Vi anbefaler å beholde hovedretningen for faget slik den foreligger i høringsutkastet. Det innebærer i all hovedsak også kompetansemålene slik de er formulert.

Vi foreslår imidlertid å redusere omfanget i planen, særlig på Vg3. I forslaget har vi redusert omgang ved å prioritere innhold, slå sammen kompetansemål og ta ut kompetansemål.

Vi foreslår også enkelte justeringer for å tydeliggjøre både innhold og språk i historieplanen. Det innebærer å

  • konkretisere innhold knyttet til norsk historie og demokrati. Dette gjelder både i de innledende tekstene og i kompetansemål.
  • klargjøre formuleringer knyttet til tidsperioder, slik at tidsavgrensningen i kompetansemål som inneholder dette blir tydeligere
  • bruke et klarere språk i innledende tekster og kompetansemål og noe endring i verbbruk i kompetansemålene, både for å tydeliggjøre hvilken kompetanse elevene skal sitte igjen med og for å forhindre et unødvendig tungt språk i planen

Læreplanene er nå til behandling hos Kunnskapsdepartementet. De skal være klare i løpet av senhøsten 2019.

Læreplanutkastet som er sendt til Kunnskapsdepartementet – nasjonal plan(PDF)

Læreplanutkastet som er sendt til Kunnskapsdepartementet – samisk plan(PDF)

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!