Norsk – oppsummering av innspill

Her oppsummerer vi tilbakemeldingene vi fikk i siste innspillsrunde og vårt endelige forslag til kjerneelementer i norsk. 

Antall innspill: 505

Synes du kjerneelementene dekker det viktigste innholdet i faget?

Ja: 58 prosent
Nei: 30 prosent
Vet ikke/Ikke svart: 12 prosent

Flertallet er enige i at kjerneelementene dekker det viktigste i faget. Skoler og lærere er betydelig mer positive enn universitetets- og høgskolesektoren (UH).

Flere instanser fra UH-sektoren bekymrer seg for at begrepet skjønnlitteratur er erstattet med tekst i kjerneelementene, og peker på at skjønnlitteratur er en bærebjelke i norskfaget. Vi legger til grunn et utvidet tekstbegrep som omfatter både skjønnlitteratur, sakprosa og sammensatte tekster. Som et resultat av høringen har vi likevel løftet fram skjønnlitteratur og sakprosa i forklaringen til kjerneelementet Tekst i kontekst.

Språkrådet, språkforskere og UH-sektoren etterlyser et tydeligere skille mellom skriveregler og grammatikk som system. Mange lærere mener også at grammatikkopplæringen bør få større plass. I forklaringen til kjerneelementet Språket som system og mulighet har vi derfor tydeliggjort at elevene skal utvikle et begrepsapparat for å beskrive de grammatiske sidene ved språket. 

Mange skoler og lærere melder tilbake at algoritmer har fått for stor plass i faget, og at algoritmisk metode egentlig hører hjemme i realfagene. Algoritmer er ikke uttrykt i selve kjerneelementene, men er nevnt som et eksempel på hva Kritisk tilnærming til tekst kan innebære på høyere årstrinn. Tilbakemeldingene er tatt til følge i den forstand at dette eksempelet er fjernet.

Fagmiljøene ved flere UH-institusjoner er kritiske til at vi har tonet ned kronologien i språk- og litteraturhistorie. Skoler og lærere er positive til en mer utforskende innretning der elevene med utgangspunkt i tekster undersøker hvilken kulturhistorisk sammenheng disse går inn i. Disse instansene peker på at en slik innretning gir bedre muligheter for motivasjon, forståelse og dybdelæring. Vi foreslår derfor at kjerneelementene beholder den utforskende innretningen.

Retningen for faget

Med en mer utforskende tilnærming vil norskfaget bli et fag der elevene i større grad kan finne ut av ting selv, eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet. Utforskende og skapende metoder skal bidra til dybdelæring og forståelse for begreper og sammenhenger.

For å gi rom for dybdelæring, har vi redusert deler av det eldre kulturhistoriske stoffet, som norrønt språk og eldre språkhistorie. Elevene skal fortsatt lese tekster fra ulike tider og kulturer, men vi legger ikke opp til en lineær gjennomgang av litteraturhistorien. Elevene skal gjøre dypdykk i språk- eller litteraturhistorie for å sette tema de arbeider med inn i en språklig og historisk sammenheng. Vi toner ned tekstutdrag til fordel for lesing av lengre tekster, der elevene kan gå i dybden og bruke tid på å forstå den språklige og historiske sammenhengen.

Forslag til kjerneelementer i norsk

Kjerneelementene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet.

  • tekst i kontekst 
  • kritisk tilnærming til tekst 
  • muntlig kommunikasjon 
  • skriftlig tekstskaping 
  • språket som system og mulighet  
  • språklig mangfold

Tekst i kontekst
Elevene skal lese tekster for å få estetiske opplevelser, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep der elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk, dansk og i oversatte tekster fra samisk og andre språk. Tekstene kan knyttes både til kulturhistorisk kontekst og elevenes egen samtid.

Kritisk tilnærming til tekst
Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster.  De skal utøve digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre.

Muntlig kommunikasjon
Elevene skal få oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.

Skriftlig tekstskaping
Elevene skal få oppleve glede ved å skape tekster. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangrer og med ulike formål, og kombinere skrift med andre uttrykksformer. De skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

Språket som system og mulighet
Elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider av språket. De skal beherske etablerte språk- og sjangernormer, men også kunne leke, utforske og eksperimentere med språket på kreative måter.

Språklig mangfold
Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!