Matematikk – oppsummering av innspill

Her oppsummerer vi tilbakemeldingene vi fikk i siste innspillsrunde og vårt endelige forslag til kjerneelementer i matematikk. 

Antall innspill: 380

Synes du kjerneelementene dekker det viktigste innholdet i faget?

Ja: 59 prosent 
Nei: 30 prosent
Vet ikke/Ikke svart: 11 prosent 

Flertallet mener at kjerneelementene i matematikk ivaretar det viktigste i faget. Ansatte i skolen er mest positive, og grunnskolene er mer positive enn de videregående skolene. Det er særlig universitet og høyskole som er kritiske til utkastet. Svært mange av innspillene dreier seg om faglige detaljer, eksempelvis at enkelte fagområder ikke er sterkt nok synliggjort. Samtidig har vi ikke mottatt noen innspill på hva som skal bort fra faget.

Mange er kritiske til at programmering og algoritmisk tankegang er en del av faget. De mener at programmering vil hemme dybdelæring og føre til stofftrengsel. Samtidig er det også mye støtte for programmering, med forbehold om at det integreres på en god måte og at denne delen av matematikkfaget ikke får et oppskriftsfokus. De som støtter programmering fremhever dette som noe av det mest fremtidsrettede i forslaget.

På bakgrunn av innspillene vi har fått i denne innspillsrunden har vi kun gjort mindre endringer. Blant annet har vi erstattet geometri i ungdomsskolen med statistikk og sannsynlighet. 

Retningen for faget

  • Vi foreslår at algebra får større plass.
  • Algebra og tall og tallforståelse skal danne grunnmuren i faget.
  • Bedre arbeidsmetoder i faget som skal legge til rette for forståelse og dybdelæring. 

Forslag til kjerneelementer i matematikk

Kjerneelementene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet.

  • utforsking og problemløsing
  • modellering og anvendelser
  • resonnering og argumentasjon
  • representasjon og kommunikasjon
  • abstraksjon og generalisering
  • matematiske kunnskapsområder

De fem første kjerneelementene beskriver arbeidsmåter, metoder og tenkemåter i matematikk. Det sjette kjerneelementet beskriver de sentrale kunnskapsområdene i matematikk. Elevene skal møte det sjette kjerneelementet gjennom de fem første kjerneelementene.

Utforsking og problemløsing
Utforsking handler om at elevene leter etter mønstre og finner sammenhenger. Elevene skal legge mer vekt på strategiene og framgangsmåtene enn på løsningene. Problemløsing handler om at elevene utvikler en løsningsmetode på et problem de ikke kjenner fra før. Algoritmisk tenking er viktig i prosessen med å utvikle strategier og fremgangsmåter og innebærer å kunne bryte ned et problem i delproblem som kan løses systematisk.

Modellering og anvendelser
Elevene skal ha innsikt i hvordan matematikk brukes i dagligliv, samfunnsliv, vitenskap og teknologi. Det innebærer å ta en problemstilling fra virkeligheten, omformulere den til en matematisk modell og tolke modellen i lys av den opprinnelige situasjonen. Elevene bør få innsikt i hvordan modeller kan anvendes i nye situasjoner. Kritisk tenkning er viktig å utvikle i slike sammenhenger.

Resonnering og argumentasjon
Elevene skal forstå at matematiske regler og resultater ikke er tilfeldige, men har klare begrunnelser. Elevene må kunne følge og vurdere matematiske resonnementer. Elevene må også lære å utforme sine egne resonnementer både for å løse problemer og for å argumentere for framgangsmåter og løsninger.

Representasjon og kommunikasjon
Elevene må få mulighet til å bruke matematiske begreper i ulike sammenhenger gjennom egne erfaringer og matematiske samtaler. Elevene må kunne forklare valgt fremgangsmåte og kunne begrunne svarene sine. Det innebærer også å kunne oversette mellom det matematiske symbolspråket og dagligspråket og veksle mellom ulike representasjonsformer.

Abstraksjon og generalisering
Forståelsen for generelle matematiske problemstillinger utgår fra kunnskaper og ferdigheter. Elevene skal forstå representasjoner og fremgangsmåter av økende abstraksjonsgrad. Elevene bør derfor oppdage sammenhengene og strukturene selv og ikke blir presentert for en ferdig løsning. Dette foregår gjennom å utforske med tall, utregninger og figurer for å finne sammenhenger og deretter å formalisere ved bruk av algebra og hensiktsmessige representasjoner. Dette kjerneelementet må ses i sammenheng med kunnskapsområdene tall og algebra, siden algebraisk tenking er en viktig framgangsmåte og forutsetning for abstraksjon og generalisering.

Matematiske kunnskapsområder
Tall og tallforståelse er det mest sentrale i skolematematikk, og elevene må tidlig få et godt tallbegrep og varierte regnestrategier. Dette er grunnmuren i det elevene skal mestre i løpet av grunnskolen. Personlig økonomi, måling og statistikk er viktige områder der tall benyttes i realistiske sammenhenger.

Algebra i grunnskolen betyr å arbeide med strukturer, mønster og relasjoner. Elevene skal gjennom hele skoleløpet arbeide med algebraisk tenkemåte – om hvordan algebra er en generalisering av tallregning, om hvordan algebra kan brukes til å finne ukjente størrelser, og om hvordan algebra kan brukes til å uttrykke sammenhenger mellom størrelser.

Geometri er viktig for at elevene skal utvikle en god romforståelse og lære å sette pris på geometri i naturen og den menneskeskapte geometri. Det betyr å utforske varierte former og figurer for å skaffe seg innsikt i deres egenskaper, bruksmuligheter og se sammenhenger mellom dem. Mange målinger knyttes til geometriske former og figurer. 

En funksjon beskriver en endring eller utvikling av en størrelse som er avhengig av en annen på en entydig måte. Arbeidet med funksjoner må ha fokus på overgangene mellom alle de ulike representasjonene graf, tabell, formel og situasjon.

Statistikk og sannsynlighet viderefører det som elevene tidligere har arbeidet med innen tall og tallforståelse. Arbeidet med statistikk må ha fokus på elevenes virkelighet. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!