Historie – oppsummering av innspill

Her oppsummerer vi tilbakemeldingene vi fikk i siste innspillsrunde og vårt endelige forslag til kjerneelementer i historie.

Antall innspill: 98

Synes du kjerneelementene dekker det viktigste innholdet i faget?

Ja: 56 prosent
Nei: 31  prosent
Vet ikke/Ikke svart: 13 prosent

Flertallet er enige i at kjerneelementene dekker det viktigste i faget, og de fleste innspillene dreier seg om mindre endringer. Blant innspillene vi har fått, er det mange som gir tilbakemelding på:

  • det er for mye, for overordnet og for lite prioritering
  • språket er for akademisk
  • det er viktig at det lineære i historie ivaretas

Vi har vurdert disse tilbakemeldingene, og gjort noen endringer i kjerneelementene. Blant annet har vi redusert omfanget med færre kjerneelementer. Vi har også jobbet med språket for å gjøre det mer presist og mindre akademisk.

Retningen for faget

Vi forslår at historiefaget skal bli mer relevant for elevene. Dette skal gjøres gjennom bruk av store spørsmål og vektlegging av historiebevissthet. Det skal bli tydeligere sammenheng mellom samfunnsfagene i skolen. Elevene skal også få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode.

Forslag til kjerneelementer i historie

Kjerneelementene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet.

  • historiebevissthet 
  • utforskende historie og kildekritisk bevissthet 
  • historisk empati, sammenhenger og perspektiver 
  • mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid

Historiebevissthet innebærer at elevene skal forstå seg selv som historieskapt og historieskapende med en fortid, nåtid og framtid. Elevene utvikler historiebevissthet ved å arbeide utforskende med historie, opparbeide en kildekritisk bevissthet og kunne se ulike perspektiver og sammenhenger i faget. I tillegg må elevene kunne utvikle en historisk empati, samtidig som de tilegner seg historisk oversikt. 

Utforskende historie og kildekritisk bevissthet innebærer at elevene skal kunne undre, reflektere og vurdere hvordan kunnskap i historie blir til. De skal kunne uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapssøkende og -skapende ved selv å gjennomføre undersøkelser og forme fortellinger. Elevene skal kunne innhente, tolke og bruke historisk materiale som kilder i egne historieframstillinger. Kildekritisk bevissthet dreier seg om å kunne avgjøre hva det historiske materialet kan brukes til, og i hvilken grad det kan kaste lys over de spørsmålene vi stiller. Elevene skal forstå at mangelfulle kilder kan gi kunnskapsbegrensninger.

Historisk empati, sammenhenger og perspektiver innebærer at elevene skal kunne vurdere sammenhenger mellom handlinger, hendelser og fenomener i fortiden og forstå at ulike ståsteder påvirker hvordan fortiden forstås og framstilles. De skal kunne vurdere mulige årsaks- og virkningsforhold i historie og hvorfor systemer og fenomener forandrer seg eller er stabile. Elevene skal kunne forstå menneskers utfordringer og handlinger i historiske kontekster. Samtidig skal de også forstå at fortiden ikke var forutbestemt, men et resultat av menneskers valg og prioriteringer.

Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid innebærer at elevene skal opparbeide seg innsikt i og oversikt over viktig historisk innhold, temaer og perioder gjennom arbeid med store spørsmål. De skal kunne se sammenheng i historien og at utviklingstrekk griper inn i hverandre. Elevene skal kunne se historiens betydning for seg selv i nåtid og framtid.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!