Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i faget.

Formålet med vurdering er å fremme læring og uttrykke kompetansen til eleven. Det er nyttig å ha et godt skole-hjem samarbeid. Foreldre bør kunne kontakte faglærer ved spørsmål knyttet til vurdering. Dette kan blant annet gjøres ved å gi kort informasjon om faget på foreldremøte.

Veiledningssituasjoner – underveisvurdering

Vurderingsarbeidet i kunst og håndverk er en naturlig del av faget og gir struktur og retning for læringsarbeidet. Veiledning er en viktig del av faget. Veiledningssamtaler foregår oftest i klasserommet, enten når man går rundt og veileder elevene eller i plenumssamtaler. På ungdomsskolen kan det være lurt at faglæreren ha minst én individuell veiledningssamtale i løpet av terminen. Når faglærer veileder, er det avgjørende å bruke et presist faglig språk knyttet til kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene i faget. Det språklige nivået må også tilpasses elevgruppen. Husk at et godt læringsmiljø og gode relasjoner med elevene er avgjørende for kvaliteten på tilbakemeldingene.

Eksempel på presis muntlig tilbakemelding

Cathrine er faglærer kunst og håndverk på 6. trinn. Elevene har fått i oppgave å male en kopi av et kjent kunstverk der de skal bruke fargekontraster og sentralperspektiv. Elevene jobber individuelt, og Cathrine går rundt og veileder i klasserommet. Hun går bort til Alexander, som har kommet ganske langt i sin tolkning av Munchs «Skrik». Cathrine ser at Alexander har problemer med å male nøyaktig innenfor linjene han har tegnet opp.

Cathrine: Så fint du er godt i gang med maleriet, Alexander. Hvis du holder litt lenger ned på penselen, vil det bli enklere for deg å male innenfor linjene. Slik får du mer kontroll på penselen. Alexander: Sånn? Aleksander flytter grepet ned på penselen. Resultatet er at han holder penselen stødigere.

Elevenes involvering i undervisning og vurderingsarbeidet

Valgfrihet kan være en motiverende faktor. Derfor bør man tilstrebe at elevene får mulighet til å påvirke innholdet i undervisningen. Dette kan gjelde både valg av sjanger, metode, tema og samarbeidsform. Elevene kan være med å foreslå hva som skal vurderes. Valgfrihet innenfor rammene i faget bidrar til utvikle kreativ tenkning og å utvikle elevenes fantasi.

Elevmedvirkning i underveisvurderingen

Elevene har rett til å involveres i vurderingsarbeidet, blant annet ved å få systematiske og forløpende tilbakemeldinger.

Elevene lærer mer og bedre ved at de

  • forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem
  • får tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
  • får råd som danner utgangspunkt for videre læring
  • er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Medelevvurdering står også sentralt. Ved å vurdere hverandres arbeid etter gitte kriterier kan elevene ble mer bevisst egen arbeid og utvikling.

Mer om underveisvurdering og vurdering for læring

Stopp og reflekter: Eksempel på involvering av elever i vurderingsarbeidet

Elevene har laget et tankekart og skisser med sine ideer til et fantasidyr. Fantasidyret skal bli en leireskulptur. Elevene sitter i en sirkel og presenterer ideene sine etter tur. Eleven til høyre for den som presenterer skal gi en konstruktiv tilbakemelding til medeleven. Faglæreren styrer samtalen og hjelper elevene til å bruke presise faguttrykk og gi konstruktive tilbakemeldinger.

Elevene lærer å sette ord på tanker og ideer, gi gode tilbakemeldinger og de utvikler et fagspråk. Her sikrer man at alle elevene blir sett og utvikler egne analytiske og muntlige ferdigheter. Dette kan bidra til fremdrift i arbeidsprosessen.

Hvordan vurdere med karakter og vurderingssamtaler?

Standpunktkarakter skal settes på et bredt grunnlag av kompetansemålene i faget.

Ulike vurderingssituasjoner er

  • praktisk arbeid, prosess og produkt
  • muntlig presentasjon (individuell/ gruppe)
  • refleksjonsnotat/ logg (egenvurdering)
  • mappevurdering
  • vurderingssamtaler

Kontinuerlige vurderingssamtaler med elevene er avgjørende for justering og utvikling av prosjektene. Både konkrete tilbakemeldinger i klasserommet, samt litt mer formelle vurderingssamtaler utenfor gruppen.

Spørsmål til elevene - refleksjon over eget arbeid

  1. Hva har du gjort i denne timen?
  2. Hva fungerte bra?
  3. Hvilke utfordringer støtte du på?
  4. Hvordan løste du disse problemene?

Etter at elevene har svart på spørsmålene, kan det være lurt å be dem om å fotografere dagens arbeid. 

Refleksjonsnotat

Et refleksjonsnotat er et skriftlig arbeid hvor elevene tenker gjennom hva de har lært gjennom å knytte teori til en beskrivelse av den praktiske oppgaven de har gjennomført. Her er det fint å bruke bilder og illustrasjoner for å forklare prosessen og veien fram mot ferdigstilt produkt. Et refleksjonsnotat kan knyttes opp mot flere fag i tverrfaglige prosjekter som for eksempel norsk eller engelsk.

Skrive logg

Å skrive logg kan være en hensiktsmessig måte å strukturere elevenes refleksjon på. Dette er særlig aktuelt i større prosjektarbeider. Loggføringen kan gjennomføres etter endt undervisningsøkt enten i en egen bok eller på en læringsplattform.

Eksempel på gjennomføring av individuelle fagsamtaler

La elevene jobbe med mest mulig selvstendige oppgaver.

  1. Lærer tar ut en og en elev og prater om hvor elevene er i forhold til målene. Ofte kan elevene reflektere over dette selv, og komme med riktige vurderinger.
  2. Tilpass kompetansemålene etter hva elevene jobber med, og hovedområde. Hvilken grad av måloppnåelse har eleven og hvilken karakter vil eleven legge seg på?
  3. Unngå generell ros, språket bør rettes mot det konkrete.
  4. Dokumenter samtalene skriftlig, dette kan elevene ta med hjem

Ved å gjennomføre slike samtaler bygger lærer og elever tettere relasjoner, noe som videre kan føre til et godt læringsmiljø.

Noen kriterier vil være gjennomgående for alle typer prosjekter, og disse kan på ulike måter knyttes til målene i kunnskapsløftet.

Gjennomgående kriterier kan være

  • teknisk kompetanse knyttet til oppgaven
  • i hvilken grad elevene har vært nøyaktig med arbeidet
  • om eleven viser utvikling og progresjon i prosjektet, ved at det er løsningsalternativer og en klar prosessutvikling, fra skisser til ferdig produkt
  • refleksjon knyttet til arbeidet

Ved et tresløydprosjekt der eleven skal lage en benk med dekor, så kan man snakke om teknisk forståelse for verktøy, om designet samsvarer med skissene, om eleven viser til ulike løsninger, har fulgt kravspesifikasjonene de selv har vært med på å utarbeide og så videre. Det er ingen krav til delkarakterer underveis i et løp, men det er viktig at elevene får konkrete tilbakemeldinger på sitt arbeid og hvilken karakter og grad av måloppnåelse de har oppnådd.

Progresjon, prosessarbeid og tekniske ferdigheter

Hva elevene skal kunne på 1. til 2. trinn

På de lavere trinnene er det naturlig at elevene i hovedsak blir kjent med materialer, øve seg på teknikker som for eksempel å holde og bruke en saks, pensel og blyanter på en hensiktsmessig måte. Korte oppgaver og samtale med eleven om hva de lager er i fokus.

Hva elevene skal kunne på 3. til 4. trinn

På disse trinnene kan elevene gjerne tegne opp det de skal lage på en enkel måte, og forklare for klassen hva de har tenkt, blant annet med tanke på fargevalg.

De kan sammen med lærer reflektere over ulike spørsmål knyttet til oppgavene. Prosjektene er forholdsvis korte.

Det at elevene skal mestre fagets egne grunnleggende ferdigheter og teknikker videreføres, men de skal i større grad enn tidligere kunne komme med selvstendige løsninger på oppgavene.

De skal kunne bruke noen ord og uttrykk og kunne reflektere over ting de ser i bilder, sette ting i sammenheng med hva de selv skal gjøre.

Hva elevene skal kunne på 5. til 7. trinn

I prosessutviklingen på mellomtrinnet skal elevene kunne lage arbeidstegninger og kunne skrive logg om hva de har gjort. Oppgavene kan vare over litt lengre tid.

Elevene på mellomtrinnet skal kunne beherske en del tegneøvelser som blindtegning, kroki og opp-ned tegning, og øve seg på å tegne etter noe, kopiere av.

De skal kunne planlegge prosjektene noe, og i større grad bruke språket og teknikker knyttet til det de skal lage.

De skal få en forståelse for at de må øve for å bli gode, og at de skal ha fokus på å lære i faget. Både i forhold til teori, men også tekniske ferdigheter, som for eksempel å kunne beherske ulike elektriske verktøy.

Det skal være en balanse mellom både prosess og produkt, samt kopiering og bruk av fantasi i oppgavene. Det er viktig med refleksjon og tilbakemeldinger som får elevene til å reflektere over hva de kan forbedre.

Hva elevene skal kunne på 8. til 10. trinn

På ungdomstrinnet vil elevene kunne lære å ha et bevisst forhold til prosessen av arbeidet sitt, fra raske skisser og notater som viser ideutvikling, til videreføring av disse i mer planlagte komposisjonsskisser og nøyaktige arbeidstegninger.

Elevene vil kunne ha forutsetninger for å utvikle strategier for mest hensiktsmessige metoder for prosessarbeid knyttet til hvilke typer prosjekter de har.

Teknikkinnlæring og begreper kan være hensiktsmessig å gjennomgå på 8 trinn. Den tekniske progresjonen disse tre årene vil gå fra et bredde- til et dybdeperspektiv i 10.trinn.

Flere vil finne sine interesser og sterke sider innenfor hovedområdene disse årene, og det kan være motiverende at elevene får spesialisert seg i et fordypningsprosjekt. Ofte vil elever som tar tak i prosjektene og bruker tid og flid, gjøre det best. Det kreves at elevene øver godt på de ulike teknikkene, at de utvikler refleksjonen knyttet til prosjektene.

Den teoretiske delen av faget vil ta en større plass enn på barnetrinnet. Vurdering vil gjennomsyre oppgavene, og elevene bør få en naturlig forhold til vurderingsspråket og ulike skjemaer og samtaler med faglæreren.

Ofte kan prosjektene strekke seg over lengre perioder, og det kan forventes at elevene bruker og forstår et utviklet faglig ordforråd knyttet til vurdering, og i samtale med lærer og andre elever.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!