Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1 - 2015

Dette rundskrivet gjaldt skoleåret 2015-2016.

Utgått!

Innhold

Udir-1-2015: Endringer

Udir-1-2015: Vedlegg 1

Udir-1-2015: Vedlegg 2

Utgått!

Endringer

Endringer på 1.-10. trinn

Arbeidslivsfag

Fra og med skoleåret 2015-2016 er arbeidslivsfag et ordinært tilbud på 8.-10.trinn som alternativ til fremmedspråk eller fordypningsfag.

Fordypning i matematikk - ny forsøkslæreplan på ungdomstrinnet

Skolene gis mulighet til å bruke forsøkslæreplanen fra skoleåret 2015-2016 uten å søke om forsøk. Endelig læreplanen for faget skal være klar til bruk fra skoleåret 2016-2017. Læreplanen skal være et alternativ til fremmedspråk på ungdomstrinnet på linje med fordypningsfagene i norsk, samisk og engelsk.

Endringer i videregående opplæring

Fleksibilitet i fag- og timefordelingen

Ordningen innebærer at fra og med skoleåret 2015-2016 kan skoleeier legge fag på andre trinn enn det som framgår av tabellene i rundskriv Udir 1-2015 vedlegg 1. Når fag flyttes mellom trinn, skal progresjonen i faget vektlegges. Det er bare anledning til å flytte hele fag mellom trinn.

Veiledning til fleksibilitet i fag- og timefordelingen

Endringer i videregående opplæring, yrkesfaglige utdanningsprogram

Nye kryssløp:

  • Kryssløp fra Vg1 elektrofag til Vg2 arbeidsmaskiner, utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon
  • Kryssløp fra Vg1 helse- og oppvekstfag til Vg2 aktivitør, utdanningsprogram for design og håndverk
  • Kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon til Vg2 smed, utdanningsprogram for design og håndverk

Nytt lærefag:

  • Portørfaget, utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag

Navneendring

  • Navnet taktekker er endret til tak- og membrantekkerfaget i utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk

Informasjon om kommende endringer i utdanningsprogrammene fra og med skoleåret 2016-2017

Fra og med skoleåret 2016-2017 vil det bli endringer i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon og programområde for formgivingsfag. Direktoratet vil sende ut informasjon om endringene i god tid før skoleeier skal planlegge opplæringstilbudet for skoleåret 2016-2017.

Tidligere versjoner av rundskrivet

Utgåtte rundskriv

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2014

Gyldig fra: 31.07.2014 til: 31.07.2015

Udir-1-2013 Kunnskapsløftet fag- og timefordeling og tilbudsstruktur

Gyldig fra: 01.08.2013 til: 31.07.2014

Udir-1-2012 Kunnskapsløftet - fag- og timefordeling og tilbudsstruktur

Gyldig fra: 10.07.2012 til: 10.07.2013

Udir-1-2011 Kunnskapsløftet - fag- og timefordeling og tilbudsstruktur

Gyldig fra: 10.07.2011 til: 10.07.2012

Udir-8-2010 Kunnskapsløftet - fag- og timefordeling og tilbudsstruktur

Gyldig fra: 10.07.2010 til: 10.07.2011

Udir-8-2009 Kunnskapsløftet - fag- og timefordeling og tilbudsstruktur

Gyldig fra: 10.07.2009 til: 10.07.2010

 

1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen

1.1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet

All opplæring i fag skal være etter læreplanene for Kunnskapsløftet. Oppdaterte læreplaner finner dere på http://www.udir.no/Lareplaner/.

Tabellene i dette rundskrivet viser hvilke fag elevene skal ha. Både læreplaner og tabellene med fag- og timefordelinger er forskrifter.

1.2 60-minutters enheter

Timetallet er fastsatt som 60-minutters enheter for hovedtrinn i grunnskolen og for årstrinn i videregående opplæring.

1.3 Omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever

Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Omdisponeringen skal kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Den enkelte elev eller forelder må samtykke til omdisponeringen. Omdisponeringen av timer forutsetter at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag. Hvis eleven ikke skal få opplæring i alle kompetansenemålene, må regelverket for spesialundervisning følges.

Skoleeier kan ikke omdisponere timer for hele grupper av elever eller skoler.

Omdisponeringen er ikke en rettighet, men forutsetter en administrativ beslutning, ikke et enkeltvedtak. Skoleeier avtaler omdisponering av timer skriftlig med eleven eller foreldrene. Avtalen skal vanligvis ikke vare lenger enn for ett skoleår av gangen og med utgangspunktet i timetallet i fagene på hvert årstrinn.

I særlige tilfeller kan skoleeier i grunnskolen, på grunnlag av lokalt fastsatt fordeling av timer på årstrinn, omdisponere innenfor de nivåene det er fastsatt kompetansemål for (etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn) for den enkelte elev*.


* Hovedregelen er at omdisponeringer skal skje for ett skoleår om gangen, men i grunnskolen kan en lage en omdisponeringsplan for 1. + 2. under ett, for 3. + 4. under ett, for 5. + 6. + 7. under ett og for 8. + 9. + 10. under ett, men bare i særlige tilfeller.

1.4 Valg av fag som skoler/skoleeiere tilbyr

Flere steder er det beskrevet at elever kan velge fag. I tillegg til de vilkårene som er beskrevet til hvert valg, må valgene skje innenfor de fagene som skoler/skoleeiere tilbyr. For eksempel gjelder dette valg av fremmedspråk/ fordypning/arbeidslivsfag og valgfag på ungdomstrinnet, og valg av programfag i videregående opplæring.

Forskrift til opplæringsloven §§ 1-9 og 1-10.

1.5 Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter

Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen.

Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal få opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller særskilt opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Når elevene har tilstrekkelig ferdigheter i norsk, skal de følge den ordinære læreplanen i norsk. I videregående opplæring er det mulig å ta i bruk en midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever med kort botid i Norge.

Elever som har rett til særskilt språkopplæring har også etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk). Morsmålsopplæringen skal følge læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Når elevene er i stand til å følge den ordinære opplæringen på norsk, har de ikke lenger rett på opplæring i morsmål.

Morsmålsopplæringen kommer i tillegg til den vanlige opplæringstiden og gis innenfor en lokalt fastsatt timeramme.

Opplæringsloven §§ 2-8 og 3-12.

Grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Det er utarbeidet læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Elever med et annet morsmål enn samisk og norsk, som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven §§ 2-8 eller 3-12, kan få opplæring etter denne læreplanen hvis de ikke har tilstrekkelige kompetanse til å følge opplæringen etter den ordinære læreplanen i norsk. Når elevene har oppnådd tilstrekkelig kompetanse i norsk, skal de ha opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk.

Det er utviklet kartleggingsmateriell i tilknytning til læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Dette skal gjøre det enklere å avgjøre hvilket nivå eleven er på og dermed gi bedre grunnlag for å gi tilpasset opplæring. Kartleggingsmateriellet skal også gjøre det enklere å avgjøre når eleven har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å kunne følge opplæringen etter til den ordinære læreplanen i norsk. Alle elever som ikke følger ordinær læreplan i norsk, skal bruke læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

Innføringstilbud

Kommunen/fylkeskommunen kan organisere særskilte opplæringstilbud/ innføringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler.

Ordningen med innføringstilbud er frivillig for skoleeier og gjelder bare for nyankomne elever.

Opplæring i et innføringstilbud må fremgå av den enkelte elevs enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8 (grunnskolen) og § 3-12 (videregående opplæring).

I enkeltvedtaket om innføringstilbud kan det gjøres avvik fra læreplanverket for den aktuelle eleven. Dette innebærer at det kan gjøres avvik fra læreplanene, fag- og timefordelingen og vurdering. Dette kan bare gjøres på bakgrunn av den enkelte elevens behov og kun i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta elevens behov

Skolen/skoleeier må informere om eventuelle konsekvenser ved avvik fra læreplanverket.

Veileder: Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Opplæringsloven § 2-8 femte ledd og § 3-12 femte ledd

2. Grunnskolen

2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen

2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn

Skoleeier kan omdisponere inntil 5 prosent av timene i fagene til andre fag. Det innebærer at den nasjonale fag- og timefordelingen for 1.-10.trinn vil være veiledende for inntil 5 prosent av timene. Minstetimetallet i det enkelte fag vil være på 95 prosent, mens inntil 5 prosent av timene kan omdisponeres fra et fag til et eller flere andre fag. Elevene har fremdeles rett til samlet minstetimetall som fremgår av tabellene 1, 2 og 3.

Det er opp til skoleeier å bestemme fordelingen av de fleksible timene på det enkelte årstrinn. Omdisponering av timer mellom fag kan likevel bare skje innenfor de enkelte hovedtrinnene. Med hovedtrinn mener vi 1.-4., 5.-7. og 8.–10. årstrinn, jf. tabell 1,2 og 3.

Hvis skoleeier benytter seg av muligheten for å omdisponere inntil 5 prosent av timene i fagene, skal den endrede fag- og timefordelingen fastsettes som en lokal forskrift.

Forskrift til opplæringsloven § 1-1 andre ledd

2.1.2 Valgfag for elever på ungdomstrinnet

Det er skoleeier som bestemmer hvilke valgfag den enkelte skole skal tilby. Skoleeier plikter å sette i gang to ulike valgfag per skoleår ved hver skole.

Timene som er avsatt til valgfag kan i stedet brukes til å ta fag fra videregående opplæring (jf. punkt 2.1.5).

Følgende valgfag tilbys skoleåret 2015-2016:

  • Demokrati i praksis
  • Design og redesign
  • Forskning i praksis
  • Fysisk aktivitet og helse
  • Innsats for andre
  • Internasjonalt samarbeid
  • Levande kulturarv
  • Medier og informasjon 
  • Natur, miljø og friluftsliv
  • Produksjon av varer og tjenester
  • Reiseliv
  • Sal og scene
  • Teknologi i praksis 
  • Trafikk

Forskrift til opplæringsloven § 1-14 og § 1-15. Rundskriv Udir 7-2012

2.1.3 Fastsatt timetall

Det er fastsatt et samlet minstetimetall for elever på 1.-7 trinn og for elever på 8.-10.trinn som elevene har rett til. Skoleeier har plikt til å gi dette timetallet, men står fritt til å tilby flere timer.

Timetallet i fag er fastsatt for hovedtrinn. For alle fag unntatt norsk/samisk, matematikk og engelsk er timetallet fastsatt for barnetrinnet (1.-7. årstrinn) og for ungdomstrinnet (8.-10. årstrinn). For fagene norsk/samisk, matematikk og engelsk er timene fastsatt for 1.-4. årstrinn, 5.-7. årstrinn og 8.-10 årstrinn. På 5.-7.trinn er det avsatt 76 timer til fysisk aktivitet.

Timetallet i fag er gjort veiledende med inntil 5 prosent, jf. punkt 2.1.1, men elevene skal likevel ha det samlede minstetimetallet Innenfor minstetimetallet fastsetter skoleeier fag- og timefordelingen på årstrinn. Den enkelte skole har frihet til å tilrettelegge undervisningsenheter innenfor det fastsatte timetallet. Dersom skoleeier har gjort bruk av 5 prosent fleksibilitet (jf. punkt 2.1.1), må skolen følge den lokale fag- og timefordelingen som skoleeier har fastsatt.

2.1.4 Fremmedspråk, fordypning, arbeidslivsfag

Det er en felles læreplanen i fremmedspråk som gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk, svensk og dansk. Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, finsk eller tegnspråk kan være fremmedspråk for elever som ikke har språket som første- eller andrespråk.

Elever på 8.–10. årstrinn skal enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk eller arbeidslivsfag.

Skolene kan tilby fordypning i matematikk som et alternativ til fremmedspråk fra og med skoleåret 2015-2016 uten å søke om forsøk. Fra og med skoleåret 2016-2017 skal fordypning i matematikk være et alternativ til fremmedspråk på linje med de andre fordypningsfagene.

Når en elev har valgt enten fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk eller arbeidslivsfag, skal eleven normalt ha faget på hele ungdomstrinnet. I løpet av første semester på 8. trinn kan elevene, i samråd med skolen, gjøre omvalg. Når særlige hensyn tilsier det, kan skoleeier innvilge overgang på et senere tidspunkt. Uansett når omvalget foretas, skal eleven ved slutten av 10. årstrinn bare vurderes i det nye faget og etter fastsatte kompetansemål etter 10. årstrinn.

Forskrift til opplæringsloven § 1-8 første ledd.

Arbeidslivsfag

Fra og med skoleåret 2015-2016 er det fastsatt en ny læreplan i arbeidslivsfaget. Skoler kan tilby arbeidslivsfaget som et alternativ til fremmedspråk.

Forskrift til opplæringsloven § 1-8 femte ledd.

Utdanningsvalg

Revidert læreplan i utdanningsvalg gjøres gjeldende fra 1. august 2015 på 8. trinn. Skoler som ønsker det kan skoleåret 2015-201616 velge å ta i bruk revidert læreplan også på 9. og 10. trinn.

Fra og med skoleåret 2016-2017 må all opplæring og vurdering i faget på 8., 9. og 10. trinn ta utgangspunkt i revidert læreplan i utdanningsvalg.

Hvilke fremmedspråk skal skoleeier tilby?

Skoleeier skal tilby opplæring i fremmedspråk etter læreplanen i fremmedspråk på nivå I i minst ett av de fire språkene tysk, fransk, spansk eller russisk. I tillegg kan skoleeier tilby andre språk, også ikke-europeiske, etter samme læreplan. Skoleeier bestemmer hvilke fremmedspråk elevene skal få tilbud om, og hvordan tilbudet/tilbudene skal organiseres. Elever som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet, må velge ett av de fremmedspråkene som skoleeier tilbyr.

Forskrift til opplæringsloven § 1-8 andre ledd.

Fordypning i engelsk, norsk eller samisk eller matematikk

For skoleåret 2015-2016 kan skoler velge å tilby fordypning i matematikk som alternativ til fremmedspråk.

Muligheten til fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk er et alternativ for elever som ønsker å øke sin kompetanse i ett av disse fagene i stedet for å begynne med et nytt fremmedspråk. Skoleeier bestemmer hvilke fordypningsfag elevene skal få tilbud om, og hvordan dette skal organiseres.

Forskrift til opplæringsloven § 1-8 tredje ledd.

Konsekvenser for elever som velger fordypning i norsk, engelsk, samisk eller matematikk eller arbeidslivsfag

Elever som ikke er fritatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk, og som ikke har hatt opplæring i andre fremmedspråk enn engelsk i grunnskolen, skal begynne med ett fremmedspråk i tillegg til engelsk i videregående opplæring ved studieforberedende utdanningsprogram. Disse elevene skal, i tillegg til 113 timer på Vg1 og 112 timer på Vg2, ha 140 timer i fremmedspråket på Vg3. Timer til valgfrie programfag på Vg3 reduseres tilsvarende. Se egne kolonner i tabell 4, 7, 9 og 11.

Elever med opplæring i samisk eller finsk, og som ikke har fremmedspråk i grunnskolen, kan velge fremmedspråk i videregående opplæring.

Forskrift til opplæringsloven § 1-10.

Krav til fremmedspråk i studieforberedende utdanningsprogram

 
Ungdomsskolen Med fremmedspråk i ungdomskolen, nivå IUten fremmedspråk i ungdomsskolen
Videregående opplæring

Fortsetter med samme fremmedspråk i Vg som i ungdomsskolen

Starter med et nytt fremmedspråk i Vg

Obligatorisk med fremmedspråk på nivå II

Vg1

Fremmedspråk, nivå II

Fremmedspråk, nivå I

Fremmedspråk, nivå I+II

Vg2

Fremmedspråk, nivå II

Fremmedspråk, nivå I

Fremmedspråk, nivå I+II

Vg3

 

 

Fremmedspråk, nivå I+II

Forklaring til tabellen:

Vi viser til punkt 3.3.1.3.

Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, og som fortsetter med opplæring i det samme språket i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå II i videregående skole.

Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men velger et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå I i det nye fremmedspråket.

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen skal ha fremmedspråk på nivå II på studieforberedende utdanningsprogram. Opplæringen er lagt over tre år.

Forskrift til opplæringsloven § 1-10.

2.1.5 Tilbud om fag fra videregående opplæring for elever på ungdomstrinnet

Elever som har tilstrekkelig kompetanse i grunnskolefag kan følge opplæringen i ett eller flere fellesfag eller programfag på videregående nivå. Fagene på videregående nivå må bygge på fag i grunnskolen.

Kommunen gjør enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta et eller flere fag i videregående opplæring. Fylkesmannen er klageinstans. Før kommunen gjør enkeltvedtaket, skal det innhentes samtykke fra eleven eller foreldrene til eleven.

Elever som følger opplæring på videregående nivå kan ta i bruk timene i valgfag, og inntil 60 % av timene i faget utdanningsvalg til denne opplæringen.

Eleven skal ha underveisvurdering og sluttvurdering etter kapittel 3 i faget, både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Elever på ungdomstrinnet som avslutter et fag tidligere enn det som følger av fag- og timefordelingen og læreplanen, skal være med i trekket til eksamen i faget det opplæringsåret faget blir avsluttet. Om eleven blir trukket ut til eksamen, kommer denne eksamenen i tillegg til de eksamener som departementet har fastsatt at eleven skal ha på 10. årstrinn.

Forskrift til opplæringsloven § 1-15 og § 3-25

Rundskriv Udir-04-2013 Elever som tar fag  fra videregående opplæring på ungdomstrinnet

2.1.6 Fysisk aktivitet

Elever på 5.-7. årstrinn har rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Til sammen utgjør dette 76 timer. Formålet er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for alle elever uavhengig av funksjonsnivå. Aktiviteten er ikke ment å være opplæring i fag, men skal omfattes av retten og plikten til grunnskoleopplæring.

Forskrift til opplæringsloven § 1-1a.

2.1.7 Fleksibel time

Fag- og timefordelingen for 1.–7. trinn omfatter 38 fleksible timer. Disse timene skal brukes til opplæring i de fagene og på det trinnet skoleeier mener er mest tilrådelig ut fra lokale behov. De fleksible timene må brukes på fag som inngår i fag- og timefordelingen i tabell 1, 2 eller 3.

2.1.8 Særskilt for elever med opplæring i samisk eller finsk

Det er utarbeidet spesielle fag- og timefordelinger for elever  som følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk (LK-06S), jf. punkt 2.3.
Elever som ikke følger LK-06S, men skal ha opplæring i  samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk, skal følger ordinær fag- og timefordeling etter tabell 1 med tilpasninger (jf. punkt 2.2).

2.1.8.1 Fritak fra fremmedspråk/ språklig fordypning

Elever som får opplæring etter læreplaner i samisk som første- eller andrespråk er unntatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk/språklig fordypning. Elever som får opplæring etter læreplaner i samisk som første- eller andrespråk har likevel rett til opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning dersom de ønsker det.

Elever som følger læreplanen i finsk som 2. språk kan etter søknad få fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk/språklig fordypning.

Forskrift til opplæringsloven § 1-9.

2.1.8.2 Læreplaner for elever med opplæring i samisk eller finsk

Læreplan i samisk

Elever med opplæring i samisk følger enten læreplan i samisk som førstespråk eller læreplan i samisk som andrespråk. Elever som følger læreplan i samisk som andrespråk, må velge samisk 2, 3 eller 4.

Norsk for elever med samisk som førstespråk eller andrespråk

Elever som har opplæring i samisk som førstespråk, følger normalt læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever med opplæring i samisk som andrespråk følger ordinær læreplan i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål. 

Læreplan i finsk som andrespråk

Elever med opplæring i finsk følger læreplanen i finsk som andrespråk. Elever med opplæring i finsk som andrespråk følger ordinær læreplan i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

2.1.8.3 Samisk og norsk som førstespråk

Elever kan få opplæring i både samisk og norsk som førstespråk.

Skoleeier fastsetter hvordan tilbudet skal organiseres. For å oppnå tilstrekkelig timetall i begge språkene, gis skoleeier myndighet til å omdisponere inntil 5 prosent fra andre fag til samisk og norsk. Dette kommer i tillegg til den generelle fleksibiliteten på 5 prosent (jf. punkt 2.1.1). Elever med to førstespråk bør få tilbud om timer i tillegg til ordinært timetall. Tilrettelegging av tid skal drøftes med eleven og foreldrene.

2.2 Ordinær fag- og timefordeling

Fag- og timefordelingen i tabell 1 gjelder for alle som ikke skal ha spesiell fag- og timefordeling (jf. punkt 2.3 og 2.4).

Tabell 1 Ordinær fag- og timefordeling for elever på 1.-10.trinn skoleåret 2015-2016

Fag/trinn1.-4. trinn5.-7. trinnSum8. -10. trinnSum grunnskole
KRLE  -  - 427 153 580
Norsk 931 441 1372 398 1770
Matematikk 560 328 888  313  1201 
Naturfag  -  - 328 249 577 
Engelsk  138  228  366  222  588 
Fremmedspråk / fordypning / arbeidslivsfag - 0 222  222 
Samfunnsfag - 385 249 634 
Kunst og håndverk - 477 146 623 
Musikk  285 83  368 
Mat og helse  - 114  83  197 
Kroppsøving  478  223  701 
Valgfag 0 171 171
Utdanningsvalg 0 110  110
Elevrådsarbeid - -   - -
Fleksibel time - - 38 0 38
Fysisk aktivitet 0 76 76 0 76
Samlet minstetimetall
5 234  
2 622 7 856

 

 


 

Skoleeier kan omdisponere inntil 5 prosent av timetallet i fag til andre fag, jf. punkt 2.1.1. Elevene har fremdeles rett til det samlede totale minstetimetallet.

Timetallet i valgfag skal fordeles med 57 timer på 8. trinn, 57 timer på 9. trinn og 57 timer på 10. trinn.

 

2.2.1 Særskilt for elever med opplæring i samisk eller finsk som andrespråk

Elever som har opplæring i samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk og ikke følger Kunnskapsløftet-Samisk (LK-06S), skal følge ordinær fag- og timefordeling etter tabell 1.

Elevene følger læreplanene i samisk som første- eller andrespråk. Opplæringen i finsk følger læreplanen i finsk som andrespråk. Elever som har opplæring i samisk som førstespråk følger normalt læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever med opplæring i samisk som andrespråk eller finsk som andrespråk følger læreplanen i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Opplæringen i alle andre fag skal følge læreplanene i Kunnskapsløftet.

Skoleeier bestemmer organiseringen av opplæringen i samisk eller finsk og eventuelt fremmedspråk, men skal drøfte ulike løsninger med eleven og foreldrene.

For elever med samisk eller finsk på barnetrinnet:

Elever som har opplæring i samisk eller finsk skal ha minst 1562 timer samlet i første- og andrespråket fordelt på minst 954 timer til førstespråket og minst 608 timer til andrespråket. Dette er 190 timer mer enn ordinære elever har i norsk (jf. tabell 1). Organiseringen av opplæringen i samisk eller finsk kan gjøres på ulike måter:

  1. Elever med samisk eller finsk kan ha 190 timer mer enn ordinære elever (samlet timetall 5234 + 190 = 5424)
  2. Den ordinære ordningen med inntil 5 prosent fleksibilitet (jf. punkt 2.1.1) kan brukes til opplæring i samisk eller finsk
  3. Ordningene i punkt 1 og punkt 2 kan kombineres: Bruk av inntil 5 prosent omdisponering fra andre fag (jf. punkt 2.1.1) kan kombineres med tilleggstimer

For elever med samisk eller finsk på ungdomstrinnet

Elever som har opplæring i samisk er fritatt fra opplæring i fremmedspråk, men kan likevel velge fremmedspråk.

Elever som får opplæring etter læreplanen i finsk som andrespråk, kan søke om fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk/språklig fordypning. I timene som er fastsatt for fremmedspråk/språklig fordypning, skal elever som har fått fritak, ha opplæring i norsk og/eller finsk. Skoleeier bestemmer hvilke språk eleven skal ha opplæring i, og hvordan tilbudet skal organiseres.

Elever som har opplæring i samisk eller finsk skal ha minst 512 timer i første- og andrespråket fordelt på minst 284 timer til førstespråket og minst 228 timer til andrespråket. Dette er 114 timer mer enn ordinære elever har i norsk (jf. tabell 1). Organiseringen av opplæringen i samisk vil avhenge av om eleven velger fremmedspråk eller ikke. For elever som ikke velger fremmedspråk, omdisponeres timer fra dette faget til første- og andrespråket.

Elever med samisk eller finsk kan velge et lavere minstetimetall i fremmedspråk enn 222 timer, men ikke lavere enn 190 timer. For elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning kan timer til dette faget organiseres på ulike måter:

  1. Skoleeier kan gi inntil 114 timer tillegg til ordinært minstetimetall.
  2. Den generelle ordningen med omdisponering av 5 prosent av timetallet kan brukes til fremmedspråk (jf. punkt 2.1.1).
  3. Punkt 1 og punkt 2 kan kombineres. Bruk av inntil 5 prosent omdisponering fra andre fag (se punkt 2.1.1) kan kombineres med tilleggstimer

2.3 Fag- og timefordeling etter Kunnskapsløftet Samisk, LK-06S

Alle elever i samiske distrikt (forvaltningsområdet for samiske språk) skal følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk etter tabell 2. 

Kommuner i samiske distrikt kan vedta lokal forskrift om opplæring i samisk for alle elever i grunnskolealder. Kommuner kan likevel ikke pålegge opplæring i samisk som første- eller andrespråk. Et eventuelt pålegg om opplæring i samisk for alle grunnskoleelever forutsetter kommunalt fastsatte planer for opplæring og tilleggstimer for de berørte elevene.

Tabell 2 Fag- og timefordeling for LK-06S, 1.-10.trinn, skoleåret 2015-2016

  1.-7. årstrinn  
Fag1.-4. trinn5.-7. trinnSum 8.-10. årstrinnSum 1.-10. årstrinn
KRLE  -  - 427 153 580
Førstespråk
samisk/norsk
642 312 954 284 1238
Andrespråk
norsk/samisk (samisk 2 eller 3) eller finsk
- - 608 228 836
Matematikk 560 328 888  313  1201 
Naturfag  -  - 328 249 577 
Engelsk  138  228  366  222  588 
Fremmedspråk* / fordypning / arbeidslivsfag - 0 0
(171)*
0
(171)*
Samfunnsfag - 385 249 634 
Kunst og håndverk - 477 146 623 
Musikk  285 83  368 
Mat og helse  - 114  83  197 
Kroppsøving  478  223  701 
Valgfag 0 171** 171**
Utdanningsvalg 0 110  110
Elevrådsarbeid - -   - -
Fleksibel time - - 38 0 38
Fysisk aktivitet 0 76 76 0 76
Fleksibel pott       108 108
Samlet minstetimetall
5 424  
2 622 8046

Opplæringsloven § 6-2 fjerde ledd

Skoleeier kan omdisponere inntil 5 prosent av timetallet i fag til andre fag, jf. punkt 2.1.1. Elevene har fremdeles rett til det samlede totale minstetimetallet.

* Elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning skal ha 171 timer i faget

** Timene i valgfag skal fordeles med 57 timer på hvert trinn.

Spesielt for elever på 8.-10. trinn som velger fremmedspråk/språklig fordypning

Elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning skal ha 171 timer i faget. For å få tilstrekkelig antall timer til faget, kan inntil 63 timer omdisponeres fra andre fag til fremmedspråk/språklig fordypning gjennom den generelle adgangen til omdisponering av inntil 5 prosent av timene mellom fag (se punkt 2.1.1). Skoleeier kan gi inntil 114 timer i tillegg til ordinært minstetimetall for elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning.

Spesielt for elever på 1.-7.trinn som ikke har opplæring i samisk

Elever som følger LK-06S, men ikke har opplæring i samisk, skal ha 1372 timer norsk (se tabell 1). Disse elevene har rett til alternative opplegg i de 190 timene som er differensen mellom timetallet i samisk + norsk (tabell 2) og timetallet i norsk for elever uten opplæring i samisk (1562 – 1372 = 190).

Spesielt for elever på 8.-10.trinn som ikke har opplæring i samisk

Elever som følger LK-06S og ikke har opplæring i samisk, skal ha minst 398 timer norsk og minst 222 timer fremmedspråk. De følger fag- og timefordelingen etter tabell 1.

Fleksibel pott

En fleksibel pott på 108 timer for elever uten fremmedspråk, skal brukes til å styrke opplæringen i første- og/eller andrespråket. Skoleeier skal i samråd med elevene og foreldrene, avgjøre hvordan timene skal fordeles.

2.4 Fag- og timefordeling for elever med tegnspråk som førstespråk

Fag- og timefordelingen i tabell 3 gjelder for elever som har tegnspråk som førstespråk.

Tabell 3 Fag- og timefordeling for elever med tegnspråk som førstespråk, 1.-10.trinn, skoleåret 2015-2016*

Fag/trinn1.-4. trinn5.-7. trinnSum8. -10. trinnSum grunnskole
KRLE  -  - 427 153 580
Norsk for hørselshemmede og norsk tegnspråk 1359 700 2059 678 2737
Samisk førstespråk**          
Matematikk 560 328 888  313  1201 
Naturfag  -  - 328 249 577 
Engelsk for hørselshemmede 138  228  366  222  588 
Fremmedspråk / fordypning / arbeidslivsfag - 0 222  222 
Samfunnsfag - 385 249 634 
Kunst og håndverk - 477 146 623 
Drama og rytmikk/ musikk  285 83  368 
Mat og helse  - 114  83  197 
Kroppsøving  478  223  701 
Valgfag***   171 171
Elevrådsarbeid   - -
Utdanningsvalg - - 0 110 110
Fleksibel time - - 38 0 38
Fysisk aktivitet 0 76 76   76
Samlet minstetimetall
5 921  
2 902
8 823

*Skoleeier kan omdisponere inntil 5 prosent av timetallet i fag til andre fag, jf. punkt 2.1.1. Elevene har fremdeles rett til det samlede totale minstetimetallet.

**Elever med samisk som førstespråk kan bruke inntil 10 % av timene fra andre fag, i tillegg til 222 timer fra fremmedspråk til opplæring i samisk.

***Timetallet i valgfag skal fordeles med 57 timer på 8.trinn, 57 timer på 9.trinn og 57 timer på 10.trinn.

Timetall for elever med tegnspråk som førstespråk

Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk som førstespråk, skal i andre fag enn norsk og norsk tegnspråk ha samme timetall som andre elever.

I norsk for hørselshemmede og norsk tegnspråk er det fastsatt et felles timetall som skoler og skoleeiere skal fordele med utgangspunkt i læreplanene i disse fagene. Timetallet for 1.-7.trinn er delt i et minstetimetall på 1.–4. årstrinn og et minstetimetall på 5.–7. årstrinn.

Den lokale fordelingen av timene mellom norsk for hørselshemmede og norsk tegnspråk skal legge til grunn en best mulig samlet måloppnåelse for den enkelte elev. Det er en forutsetning at målene i læreplanene i norsk for hørselshemmede og norsk tegnspråk ikke blir fraveket. Den enkelte elev og foreldrene må samtykke i fordelingen.  

Læreplaner for elever med tegnspråk som førstespråk

Elevene skal ha opplæring etter de ordinære læreplanene i alle fag, men har i fagene tegnspråk, norsk, engelsk og musikk rett til opplæring i samsvar med

  • læreplan i norsk tegnspråk
  • læreplan i norsk for hørselshemmede med fritak fra vurdering i skriftlig sidemål*
  • læreplan i engelsk for hørselshemmede
  • læreplan i drama og rytmikk for hørselshemmede (erstatter musikk)

Fritak fra fremmedspråk / språklig fordypning

Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk, kan søke om fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk eller fordypning. I timene som er fastsatt for fremmedspråk /fordypning, skal elever som er innvilget fritak, ha forsterket opplæring i norsk, engelsk eller tegnspråk. Skoleeier fastsetter i hvilket språk eleven skal få forsterket opplæring og hvordan tilbudet skal organiseres.

Forskrift til opplæringsloven § 1-9 andre ledd

Elever med både tegnspråk og samisk som førstespråk

Elever kan få opplæring i både tegnspråk og samisk som førstespråk. Elevene skal følge fag- og timefordelingen i tabell 3 for elever med tegnspråk som førstespråk.

Elever som har opplæring i samisk som førstespråk etter tabell 2, skal ha 1238 timer opplæring i faget. For elever som har opplæring både i tegnspråk og samisk som førstespråk, gis skoleeier myndighet til å omdisponere inntil 5 prosent fra andre fag til samisk. Dette kommer i tillegg til den generelle fleksibiliteten på 5 prosent (se punkt 2.1.1). I tillegg skal 222 timer fra fremmedspråk brukes til opplæring i samisk. Til sammen utgjør dette 1082 timer. For å oppfylle timetallet til samisk som førstespråk, bør elever med samisk få tilbud om timer i tillegg til ordinært timetall. Skoleeier har ansvar for å organisere tilbudet. Tilrettelegging av tid skal drøftes med eleven og foreldrene.

 


*Læreplanen i norsk for hørselshemmede har ikke kompetansemål i sidemål.

3. Videregående opplæring

3.1 Tilbudsstruktur

«Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse» (opplæringsloven § 3-3).

Grunnkompetanse betyr i denne sammenheng all opplæring som ikke fører til full studie- eller yrkeskompetanse. Den videregående opplæringen er organisert i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Det er 3 studieforberedende utdanningsprogram

  • utdanningsprogram for studiespesialisering med formgivingsfag og  studiespesialisering uten formgivingsfag
  • utdanningsprogram for idrettsfag
  • utdanningsprogram for musikk, dans og drama

Det er 9 yrkesfaglige utdanningsprogram

  • utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
  • utdanningsprogram for design og håndverk
  • utdanningsprogram for elektrofag
  • utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag
  • utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
  • utdanningsprogram for naturbruk
  • utdanningsprogram for restaurant- og matfag
  • utdanningsprogram for service og samferdsel
  • utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon

Opplæringen i skole omfatter normalt videregående trinn 1 (Vg1), videregående trinn 2 (Vg2) og videregående trinn 3 (Vg3). Hvert trinn skal normalt ha en lengde på ett skoleår.

Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og ett års opplæring (Vg3) fordelt over to års læretid i bedrift (hovedmodellen). Det finnes imidlertid utdanningsløp som avviker fra hovedmodellen, se punktene 3.4.3, 3.4.4, 3.4.5 og 3.5.

Tilbudsstrukturen (vedlegg 2) viser den fastsatte inndelingen av utdanningsprogrammene i årstrinn og programområder for Vg1, Vg2, Vg3 / opplæring i bedrift for alle utdanningsprogrammene. Noen programområder på Vg2 har, i tillegg til inntak fra Vg1 i eget utdanningsprogram, også inntak fra Vg1 i andre utdanningsprogram. Dette kalles kryssløp. Gyldige kryssløp framgår av vedlegg 2.

For å få vitnemål som gir studie- eller yrkeskompetanse, må kandidaten ha fullført og bestått ett av løpene i vedlegg 2 (Vg1, Vg2, Vg3 / opplæring i bedrift), med kravene til fagsammensetning og timeomfang.

Alle timetall i teksten og i tabellene er minstetimetall som elevene har rett til å få og som skoleeier må tilby. Skoleeiere står fritt til å tilby flere timer.

Fellesfag, felles programfag og programfag

Fellesfag er obligatoriske fag på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Kravet til fellesfag er mer omfattende på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Felles programfag er fag som er obligatoriske på et gitt utdanningsprogram. Alle utdanningsprogrammene, med unntak av utdanningsprogram for studiespesialisering uten formgivingsfag, har felles programfag.

Programfag er fag som tilhører bestemte utdanningsprogram og som elevene kan velge.

Fagene er nærmere beskrevet under hvert utdanningsprogram.

3.1.1 Endringer i utdanningsprogrammene fra og med skoleåret 2016-2017

Fra og med skoleåret 2016-2017 vil det bli endringer i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon og programområde for formgivingsfag. Vi vil sende ut informasjon om endringene i god tid før skoleeier skal planlegge opplæringstilbudet for skoleåret 2016-2017.

Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Fra og med skoleåret 2016-2017 vil utdanningsprogram for medier og kommunikasjon bli et studieforberedende utdanningsprogram. Dette innebærer at utdanningsprogram for medier og kommunikasjon ikke lenger vil være et tilbud på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Yrkesfagene i dagens utdanningsprogram for medier og kommunikasjon, fotograf, mediegrafiker og mediedesigner, skal fortsatt inngå i tilbudsstrukturen innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram.

Programområde for formgivingsfag

Fra og med skoleåret 2016- 2017 vil programområde for formgivingsfag blir omgjort til et eget studieforberedende utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur.

3.2 Generelle regler for videregående opplæring

Fleksibilitet i fag- og timefordelingen

Fra og med skoleåret 2015-2016 kan skoleeier legge fag på andre trinn enn det som framgår av tabellene 4, 7, 9, 11, 15 og 24. Når fag flyttes mellom trinn, skal progresjonen i faget vektlegges. Fag må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen. Det er bare anledning til å flytte hele fag mellom trinn.

Skoleeier må vedta en lokal forskrift som beskriver den alternative fag- og timefordelingen ved det aktuelle utdanningsprogrammet.

Veiledning til fleksibilitet i fag- og timefordelingen.

Forskrift til opplæringsloven § 1-3, tredje ledd.

Godkjenning av opplæring i utlandet tilsvarende Vg1 og/eller Vg2 i Norge.

Ordningen omfatter både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer.

En elev som tidligere har bestått et fag som er det samme faget, eller som er likeverdig eller mer omfattende enn et fag etter læreplanverket, skal få godkjenning for dette som bestått fag etter læreplanverket. Det er det samme om faget er tatt i Norge eller i utlandet. Eleven må søke rektor om slik godkjenning.

En elev som har gjennomført og bestått et opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søke fylkeskommunen om å få denne opplæringen godkjent som en del av norsk videregående opplæring.

I begge tilfeller gjelder at eleven må legge frem den nødvendige dokumentasjonen.

Udir-6-2012 Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet 

Forskrift til opplæringsloven § 1-16.

3.3 Studieforberedende utdanningsprogram

Her finner du bestemmelser om krav til fellesfag og programfag. Vi gjør også greie for bestemmelsene som gjelder for

  • elever som har rett til opplæring i samisk (opplæringsloven § 6-3)
  • elever som har rett til opplæring i tegnspråk (opplæringsloven § 3-9)

Hovedbestemmelsene om innhold og omfang i de studieforberedende utdanningsprogrammene går fram av kapittel 3 i opplæringsloven og kapittel 1 i forskrift til opplæringsloven.

Generelle bestemmelser for studieforberedende utdanningsprogram

Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter

Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år.

Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra timer til valg av programfag, er at eleven (ved inntaket) fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i opplæringsloven § 3-1, og at vedkommende i tillegg har

  • mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet
  • en språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette
  • forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på tre år ut fra denne tilretteleggingen

I tillegg kan disse elevene, dersom det er aktuelt

  • få opplæring etter midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever med kort botid i Norge
  • nytte den privatistordningen som er gjort greie for under fellesfaget fremmedspråk
  • om nødvendig få opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Opplæringsloven § 3-12.

3.3.1 Fellesfag

3.3.1.1 Norsk

Opplæringen i norsk skal følge ordinær læreplan hvis ikke annet er bestemt. I forskrift til opplæringsloven er det fastsatt hvem som er unntatt fra opplæring i norsk sidemål, og hvem som er fritatt fra vurdering i norsk sidemål.

3.3.1.2 Engelsk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget engelsk. For elever som har rett til opplæring i eller på tegnspråk  er det en egen læreplan i engelsk.

Opplæringsloven § 3-9.

3.3.1.3 Fremmedspråk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget fremmedspråk. Læreplanen i fremmedspråk gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk, svensk og dansk. Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, finsk eller tegnspråk kan være fremmedspråk for de som ikke har samme språk som første- eller andrespråk.

Utdanningsdirektoratet har fastsatt at det i videregående opplæring kan gis opplæring i følgende 40 språk:
albansk, amharisk, arabisk, bosnisk, dari, estisk, filipino, finsk, fransk, hebraisk, hindi, islandsk, italiensk, japansk, kantonesisk, kinesisk (tidligere navn mandarin), koreansk, kurdisk (sorani), latvisk, litauisk, lulesamisk, nederlandsk, nordsamisk, oromo, panjabi, pashto, persisk, polsk, portugisisk, russisk, somali, spansk, sørsamisk, tamil, tegnspråk, tigrinja, tyrkisk, tysk, urdu og vietnamesisk.

Disse språkene vil følge gjeldende ordning for vurdering i fremmedspråk med sentralt gitt skriftlig eksamen og lokalt gitt muntlig eksamen både for elever og privatister. Se også omtale av privatistordning i fremmedspråk.

Dersom et språk må fjernes fra eksamenstilbudet, vil det være overgangsordninger.

Med fremmedspråk i grunnskolen

Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen og fortsetter med opplæring i det samme språket, skal ha opplæring etter læreplanens nivå II. Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men velger et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå I i det nye fremmedspråket.

Uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke er unntatt fra kravet til fremmedspråk, og som ikke har hatt opplæring i andre fremmedspråk enn engelsk i grunnskolen, må velge ett fremmedspråk i tillegg til engelsk i videregående opplæring. Disse elevene skal i tillegg til 113 timer på Vg1 og 112 timer på Vg2 ha 140 timer i fremmedspråket på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Se egne kolonner i tabell 4, 7, 9 og 11.

Privatistordning

Elever som ønsker det kan i stedet for å følge opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av språkene som eleven ikke får tilbud om opplæring i. Det er bare privatisteksamen for de språkene Utdanningsdirektoratet har fastsatt at det kan gis opplæring i.

En elev som har en standpunktkarakter i fellesfaget fremmedspråk og som går opp til privatisteksamen, vil få det timetallet i fellesfaget fremmedspråk som vedkommende hadde som elev. Hvis vedkommende hadde fellesfaget fremmedspråk i tre år (I +II), er omfanget 365 timer. Dette skal påføres kompetansebeviset/vitnemålet sammen med karakteren for privatisteksamen.

En vanlig privatisteksamen i fellesfaget fremmedspråk på nivå II gir kun en uttelling på 225 timer. Det betyr at en elev som ikke har fått vurdering i fellesfaget fremmedspråk og som går opp til privatisteksamen, kun får et omfang på 225 timer på vitnemålet/kompetansebeviset.

3.3.1.4 Matematikk

På studieforberedende utdanningsprogram er det obligatorisk med matematikk på Vg1 og Vg2.

På Vg1 skal alle elever ha fellesfag matematikk på 140 timer. De kan velge mellom to ulike fag; praktisk matematikk (1P) eller teoretisk matematikk (1T).

På Vg2 skal eleven velge ett matematikkfag. De kan velge mellom fire ulike fag:

  • praktisk matematikk (2P), 84 timer
  • teoretisk matematikk (2T), 84 timer
  • samfunnsfaglig programfag i matematikk (S1), 140 timer
  • realfaglig programfag i matematikk (R1), 140 timer

Det er ikke krav om at eleven på Vg2 må velge samme alternativ (praktisk eller teoretisk) som eleven hadde på Vg1.

For å få vitnemål må eleven ha minimum 224 timer matematikk som skal omfatte 140 timer fellesfag i matematikk 1T/1P på Vg1 og i tillegg enten 84 timer fellesfag i matematikk 2T/2P på Vg2 eller programfag i matematikk R1/S1.

Erstatningsfag for elever som ikke velger fellesfag i matematikk på Vg2 (2P/2T)

Elever som velger ett av programfagene i matematikk (R1 eller S1) på Vg2 i stedet for fellesfaget matematikk 2P eller 2T, må ta ett ekstra programfag på minst 84 timer for å oppfylle kravet til minstetimetall over tre år, se tabell 4, 7, 9 og 11. Dette programfaget kan enten være 84 timer programfag i matematikk, geofag eller teknologi og forskningslære (fagnavn merket X i tabell 5) eller et ordinært programfag på 140 timer fra studieforberedende utdanningsprogram.

Matematikk som fellesfag og programfag

Elever kan ikke ta fellesfaget i matematikk 2P eller 2T på Vg2 samtidig med programfag i matematikk (S1/R1) på Vg2 på grunn av overlappende mål. Men elever som har tatt fellesfaget i matematikk på Vg2, kan likevel velge programfag i matematikk (S/R) på Vg3.

3.3.1.5 Elever med opplæring i samisk , elever med opplæring i tegnspråk og elever med opplæring i finsk som andrespråk

Elever med samisk som første- eller andrespråk

For elever som har rett til opplæring i samisk (opplæringsloven § 6-3) er det utarbeidet egne læreplaner i samisk som første- og andrespråk. Opplæring i samisk som førstespråk skal normalt kombineres med opplæring i norsk etter læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever som ønsker det, kan likevel få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men da med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Opplæring i samisk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Elever som ikke har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, kan velge opplæring i samisk i videregående. Disse elevene kan bruke 140 timer valgfritt programfag til samisk. Dette gjelder bare elever som velger samisk som andrespråk - samisk 4. Samisk 4 er et tilbud for nybegynnere i samisk i videregående opplæring som ikke har hatt samisk i grunnskolen.

Se for øvrig eget oppsett for samisk fag- og timefordeling i tabell 4, 7, 9 og 11.

Elever med norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede

For elever som har rett til opplæring i tegnspråk (opplæringsloven § 3-9), er det egne læreplaner i norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede. Normalt skal opplæringen etter læreplanen i norsk tegnspråk kombineres med opplæring etter læreplanen i norsk for hørselshemmede. Elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål. Se for øvrig egen fag- og timefordeling for hørselshemmede i tabell 4, 7, 9 og 11.

Elever med finsk som andrespråk

Det er en egen læreplan i finsk som andrespråk. Opplæring i finsk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Unntak fra kravet om fremmedspråk

Noen elever er unntatt fra kravet om fremmedspråk. Dette gjelder elever som får opplæring etter læreplaner i

  • samisk som første- eller andrespråk
  • finsk som andrespråk
  • norsk tegnspråk

Elever som har opplæring etter én av disse læreplanene, men som likevel ønsker fremmedspråk, må ta dette utenfor timerammen.

Forskrift til opplæringsloven § 1-10 andre ledd.

Særskilt for elever med opplæring i samisk som velger fremmedspråk

Elever med opplæring i samisk er fritatt fra opplæring i fremmedspråk. Elever som likevel velger fremmedspråk i videregående opplæring uten å ha hatt faget i grunnskolen, skal ha 225 timer fremmedspråk eller nivå 1. For å få timer til fremmedspråk brukes 140 timer fra valgfritt programfag, og de øvrige timene (85 timer) tas som tilleggstimer. Kravet til fordypning innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram opprettholdes, se punkt 3.3.2.1

3.3.2 Utdanningsprogram for studiespesialisering

Utdanningsprogram for studiespesialisering er inndelt i tre programområder på Vg2 og Vg3:

  • programområde for realfag
  • programområde for språk, samfunnsfag og økonomi
  • programområde for formgiving

Fra og med skoleåret 2016-2017 vil programområde for formgivingsfag blir omgjort til et eget studieforberedende utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur.

Timeomfang

Elever som blir tatt inn til Vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering, kan ordinært ha to forskjellige timeomfang på Vg1:

  • 842 timer, hvor fagene samfunnsfag og geografi er lagt til Vg1 (se kolonne 1 i tabell 4).
  • 982 timer, hvorav 140 timer i formgivingsfag og 140 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Fagene samfunnsfag og geografi er lagt til Vg2 (se kolonne 2 i tabell 4).

Elevene har, etter fullført Vg1, rett til inntak til ett av programområdene på Vg2, uavhengig av hvilket timeomfang de har hatt på Vg1. Kravet til timetall og sammensetning av fag over tre år er tilpasset den fag- og timefordelingen elevene har hatt på Vg1.

Tabell 4 Fag- og timefordeling i utdanningsprogram for studiespesialisering, programområde for realfag og språk, samfunnsfag og økonomi

Omfang i timerVg1Vg2Vg3Totalt over 3 år

Kolonne nummer

1

 2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

 

Ordinær

Med formgiv. Vg1

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Med formgiv.

Vg1

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Uten fr.språk

gr.sk

Med formgiv. Vg1

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Uten fr.språk gr.skole

Med formgiv. Vg1

Samisk

Hørsels-hemmede

Religion og etikk

 

 

 

 

 

 

 

 

84

84

84

84

84

84

84

84

84

84

Norsk 1

113

113

 

 

112

112

 

 

168

168

168

 

 

393

393

393

 

 

Førstespråk samisk/norsk 1

 

 

103

 

 

 

103

 

 

 

 

103

 

 

 

 

309

 

Andrespråknorsk/samisk/finsk 1

 

 

103

 

 

 

103

 

 

 

 

103

 

 

 

 

309

 

Norsk for hørselshemmede 1

 

 

 

113

 

 

 

112

 

 

 

 

168

 

 

 

 

393

Norsk tegnspråk 1

 

 

 

75

 

 

 

75

 

 

 

 

75

 

 

 

 

225

Matematikk 1

140

140

140

140

84

84

84

84

 

 

 

 

 

224

224

224

224

224

Naturfag

140

140

140

140

 

 

 

 

 

 

 

 

 

140

140

140

140

140

Engelsk 1

140

140

140

140

 

 

 

 

 

 

 

 

 

140

140

140

140

140

Fremmedspråk 1

113

113

 

 

112

112

 

 

 

140

 

 

 

225

365

225

 

 

Samfunnsfag

84

 

84

84

 

84

 

 

 

 

 

 

 

84

84

84

84

84

Geografi

56

 

56

56

 

56

 

 

 

 

 

 

 

56

56

56

56

56

Historie

 

 

 

 

56

56

56

56

113

113

113

113

113

169

169

169

169

169

Kroppsøving

56

56

56

56

56

56

56

56

56

56

56

56

56

168

168

168

168

168

Sum fellesfag

842

702

822

804

420

560

402

383

421

561

421

459

496

1683

1823

1683

1683

1683

Programfag fra eget programområde1 (fordypning)

 

 

 

 

280 

280

280

280

280

280

280

280

280

560

560

560

560

560

Felles programfag fra Vg1 formgivingsfag

 

140

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

140

 

 

Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram

 

140

 

 

140

 

140

140

140

 

 

140

140

140

280

140

280

280

280

Totalt omfang

842

982

822

804

840

840

822

803

841

841

841

879

916

2523

2523

2663

2523

2523

1 Se den nærmere beskrivelsen av disse fagene og fordypning i punkt 3.3.1 og 3.3.2.1.

 

3.3.2.1 Programområdene for realfag og for språk, samfunnsfag og økonomi

Elevene skal ordinært ha totalt 2 523 timer over tre år. Det framgår av fag- og timefordelingen i tabell 4 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 4 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

I tabell 4 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 5, 9 og 14), egne kolonner for elever som

  • har formgiving på Vg1, og er tatt inn til programområde for realfag eller for språk, samfunnsfag og økonomi på Vg2 og Vg3 (kolonne 2, 6, 11 og 16)
  • ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 10 og 15)
  • har samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk (kolonne 3, 7, 12 og 17)
  • har norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede (kolonne 4, 8, 13 og 18)

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i programområdene for realfag og for språk, samfunnsfag og økonomi skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 4 under fellesfag, ordinært totalt 1683 timer over tre år. I det ordinære løpet innenfor dette programområdet er samfunnsfag og geografi lagt til Vg1.

Programfag

Elevene i programområdene for realfag og for språk, samfunnsfag og økonomi skal ordinært i løpet av tre år ha 840 timer programfag.

I noen læreplaner står det at et programfag bygger på et annet programfag. Det betyr at eleven bør ha den faglige kompetansen som beskrives i læreplanen for å starte med faget på et høyere nivå. En elev kan likevel ta programfaget på høyere nivå uten å ha tatt faget på lavere nivå dersom rektors vurdering er at eleven har tilstrekkelig kompetanse.

Krav til fordypning, programfag fra eget programområde

Minst 560 av de 840 timene skal nyttes til programfag fra eget programområde. Elevene skal ta to programfag á 140 timer fra hvert av to fagområder innen eget programområde (fordypning). Elever kan velge fordypning i to ulike fremmedspråk selv om de ligger innenfor samme fagområde.

Vi har beskrevet noen spesielle regler for matematikk og fremmedspråk når det gjelder fordypning i dette punktet.

Hvilke programfag som inngår i hvert av programområdene, går fram av tabellene 5 og 6.

Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram

280 av de 840 timene skal nyttes til programfag fra eget programområde eller fra andre programområder innen utdanningsprogrammene for studiespesialisering, idrettsfag eller musikk, dans og drama. Elevene skal minst ha to programfag à 140 timer.

Tilpassede ordninger

Uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til å ha fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at antall timer til programfag blir tilsvarende redusert med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 823 timer fellesfag, 560 timer programfag fra eget programområde og 140 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 523 timer over tre år. Se tabell 4 (kolonne 15).

Med formgivingsfag på Vg1

Elever som har hatt 982 timer og formgivingsfag på Vg1, har ikke hatt fellesfagene samfunnsfag og geografi. De skal ha disse fagene på Vg2. Timene til dette kommer i stedet for 140 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag. Til sammen skal disse elevene ha 1 683 timer fellesfag, 560 timer programfag fra eget programområde, 140 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 663 timer, se tabell 4 (kolonne 16).

Programfag som inngår i det enkelte programområde

Programfag i programområde for realfag

Tabell 5 viser programfagene som inngår i programområde for realfag. Hvert fagområde består av to eller flere programfag.

Tabell 5 Programfag i programområde for realfag
Biologi
ProgramfagTimer

Biologi 1

140

Biologi 2

140

Fysikk
ProgramfagTimer

Fysikk 1

140

Fysikk 2 (bygger på fysikk 1)

140

 Geofag
ProgramfagTimer

Geofag X

84

Geofag 1

140

Geofag 2

140

Informasjonsteknologi
ProgramfagTimer

Informasjonsteknologi 1

140

Informasjonsteknologi 2

140

Kjemi
ProgramfagTimer

Kjemi 1

140

Kjemi 2 (bygger på kjemi 1)

140

Matematikk
ProgramfagTimer

Matematikk X

84

Matematikk R1, realfaglig matematikk 1

140

Matematikk R2, realfaglig matematikk 2 (bygger på matematikk R1)

140

Matematikk S1, samfunnsfaglig matematikk 1

140

Matematikk S2, samfunnsfaglig matematikk 2 (bygger på matematikk S1)

140

Teknologi og forskningslære
ProgramfagTimer

Teknologi og forskningslære X

84

Teknologi og forskningslære 1

140

Teknologi og forskningslære 2

140

 

Matematikk S (for samfunnsfag) og R (for realfag)

Det er ikke anledning til å kombinere programfag matematikk S1 med programfag matematikk R2 eller programfag matematikk R1 med programfag matematikk S2. Det er heller ikke anledning til å føre både matematikk S og matematikk R på samme vitnemål.

Særskilt om programfagene

Geofag X og teknologi og forskningslære X inneholder noen av de samme kompetansemålene som geofag 1 og teknologi og forskningslære 1. Det vil derfor ikke være anledning til å føre X-varianten i disse to fagene på samme vitnemål som de respektive 140 timers programfagene. Matematikk X er et eget programfag og inneholder ikke kompetansemål fra de andre programfagene i matematikk. Matematikk X kan derfor stå på samme vitnemål som andre programfag i matematikk (R1/R2 eller S1/S2).

Programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi

Tabell 6 viser programfagene som inngår i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi. Et fagområde består av flere programfag.

Tabell 6 Programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi
Antikkens språk og kultur
ProgramfagTimer

Antikkens kultur

140

Gresk 1

140

Gresk 2 (bygger på gresk 1)

140

Latin 1

140

Latin 2 (bygger på latin 1)

140

Engelsk
ProgramfagTimer

Internasjonal engelsk

140

Samfunnsfaglig engelsk 
(bygger på internasjonal engelsk)

140

Engelskspråklig litteratur og kultur (bygger på internasjonal engelsk)

140

Entreprenørskap og bedriftsutvikling
ProgramfagTimer

Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1

140

Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2

140

Fremmedspråk
ProgramfagTimer

Fremmedspråk I

140

Fremmedspråk II 
(bygger på fremmedspråk I)

140

Fremmedspråk III
(bygger på fremmedspråk II)

140
Historie og filosofi
ProgramfagTimer

Historie og filosofi 1

140

Historie og filosofi 2
(bygger på historie og filosofi 1)

140

Kommunikasjon og kultur
ProgramfagTimer

Kommunikasjon og kultur 1

140

Kommunikasjon og kultur 2
(bygger på kommunikasjon og kultur 1)

140

Kommunikasjon og kultur 3
(bygger på kommunikasjon og kultur 1)
140
Markedsføring og ledelse
ProgramfagTimer

Markedsføring og ledelse 1

140

Markedsføring og ledelse 2
(bygger på markedsføring og ledelse 1)

140

Medie- og informasjonskunnskap
ProgramfagTimer

Medie- og informasjonskunnskap 1

140

Medie- og informasjonskunnskap 2
(bygger på medie- og informasjonsk. 1)

140

Næringslivsøkonomi
ProgramfagTimer

Økonomistyring

140

Økonomi og ledelse
(bygger på økonomistyring)

140

Politikk, individ og samfunn
ProgramfagTimer

Sosialkunnskap

140

Samfunnsgeografi

140

Sosiologi og sosialantropologi

140

Politikk og menneskerettigheter

140

Psykologi
ProgramfagTimer

Psykologi 1

140

Psykologi 2

140

Reiseliv og språk
ProgramfagTimer

Reiseliv og språk 1

140

Reiseliv og språk 2
(bygger på reiseliv og språk 1)

140

Rettslære
ProgramfagTimer

Rettslære 1

140

Rettslære 2

140

Samfunnsøkonomi
ProgramfagTimer

Samfunnsøkonomi 1

140

Samfunnsøkonomi 2
(bygger på samfunnsøkonomi 1)

140

Samisk historie og samfunn
ProgramfagTimer

Samisk historie og samfunn 1

140

Samisk historie og samfunn 2
(bygger på samisk historie og samfunn 1)

140

Programfag i flere fremmedspråk

To ulike fremmedspråk regnes som to ulike programfag og kan inngå i kravet til fordypning.

Særskilt for elever som velger fremmedspråk som programfag nivå III

Elever som tar fellesfaget fremmedspråk II kan ta 140 timer fremmedspråk III som programfag innen det samme språket og la dette telle som ett av to fordypningsfag innenfor programområdet. I tillegg til de to fordypningsfagene, må disse elevene ta ett programfag til fra eget programområde. Til sammen utgjør dette 560 timer programfag innen eget programområde.

Eksempler på godkjente fagsammensetninger:

  • Programfag fransk III med 140 timer som påbygging på fellesfaget fransk II, pluss fordypning i programfaget rettslære med 140+140 timer, og kommunikasjon og kultur 1 med 140 timer, til sammen 560 timer programfag fra eget programområde. I tillegg to valgfrie programfag innenfor studieforberedende utdanningsprogram.
  • Programfag tysk III med 140 timer som påbygging på fellesfaget tysk II, pluss kommunikasjon og kultur 1, 2 og 3 med 140+140+140 timer, til sammen 560 timer programfag fra eget programområde. I tillegg to valgfrie programfag innenfor studieforberedende utdanningsprogram.

3.3.2.2 Programområde for formgivningsfag

Elevene skal ordinært ha totalt 2 943 timer over tre år. Det framgår av fag- og timefordelingen i tabell 7 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 7 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

I tabell 7 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 5, 9 og 14), egne kolonner for elever som

  • ikke har hatt formgivingsfag på Vg1, men er tatt inn til programområde for formgivingsfag på Vg2 og Vg3 (kolonne 2, 6, 10 og 15)
  • ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 11 og 16)
  • har samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk (kolonne 3, 7, 12 og 17)
  • har norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede (kolonne 4, 8, 13 og 18).
Tabell 7 Fag- og timefordeling i utdanningsprogram for studiespesialisering, programområde for formgivingsfag
Omfang i timerVg1Vg2Vg3Totalt over 3 år

Kolonne nummer

1

 2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

 

Ordinær

Uten formgiv. Vg1

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Uten formgiv. Vg1

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Uten formgiv. Vg1

Uten fr.språk gr. skole

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Uten formgiv. Vg1

Uten fr.språk gr.skole

Samisk

Hørsels-hemmede

Religion og etikk

 

 

 

 

 

 

 

 

84

84

84

84

84

84

84

84

84

84

Norsk 1

113

113

 

 

112

112

 

 

168

168

168

 

 

393

393

393

 

 

Førstespråk samisk/norsk 1

 

 

103

 

 

 

103

 

 

 

 

103

 

 

 

 

309

 

Andrespråknorsk/samisk/finsk 1

 

 

103

 

 

 

103

 

 

 

 

103

 

 

 

 

309

 

Norsk for hørselshemmede 1

 

 

 

113

 

 

 

112

 

 

 

 

168

 

 

 

 

393

Norsk tegnspråk 1

 

 

 

75

 

 

 

75

 

 

 

 

75

 

 

 

 

225

Matematikk 1

140

140

140

140

84

84

84

84

 

 

 

 

 

224

224

224

224

224

Naturfag

140

140

140

140

 

 

 

 

 

 

 

 

 

140

140

140

140

140

Engelsk 1

140

140

140

140

 

 

 

 

 

 

 

 

 

140

140

140

140

140

Fremmedspråk 1

113

113

 

 

112

112

 

 

 

 

140

 

 

225

225

365

 

 

Samfunnsfag

 

84

 

 

84

 

84

84

 

 

 

 

 

84

84

84

84

84

Geografi

 

56

 

 

56

 

56

56

 

 

 

 

 

56

56

56

56

56

Historie

 

 

 

 

56

56

56

56

113

113

113

113

113

169

169

169

169

169

Kroppsøving

56

56

56

56

56

56

56

56

56

56

56

56

56

168

168

168

168

168

Sum fellesfag

702

842

682

664

560

420

542

523

421

421

561

459

496

1683

1823

1683

1683

1683

Programfag fra eget programområde

140

 

140

140

280 

420

280

280

420

420

420

420

420

840

840

840

840

840

Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram

140

 

140

140

140

140

140

140

140

 140

 

 

140

140

420

280

280

420

420

Totalt omfang

982

842

962

944

980

980

962

943

981

981

981

1019

1056

2943

2803

2943

2943

2943

1 Se den nærmere beskrivelsen av disse fagene og fordypning i punkt 3.3.1 og 3.3.2.1.

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i programområde for formgivingsfag skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 7 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 683 timer over tre år. I det ordinære løpet innen dette programområdet er samfunnsfag og geografi lagt til Vg2.

Programfag

Elevene i programområde for formgivingsfag skal i løpet av tre år ha 1 260 timer programfag.

  • Felles programfag fra eget programområde
    840 av de 1 260 timene skal nyttes til felles programfag fra eget programområde. De felles programfagene går fram av tabell 8.
  • Valgfrie programfag fra studieforberedende utdanningsprogram
    420 av de 1 260 timene ovenfor skal nyttes til å velge programfag enten fra eget programområde (se tabell 8) eller fra andre programområder innen de tre studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal ha tre programfag á 140 timer.
Tilpassede ordninger

Uten fremmedspråk i grunnskolen
Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til å ha fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer.

Til sammen skal disse elevene ha 1 823 timer fellesfag, 840 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 7 (kolonne 16).

Uten formgivningsfag på Vg1
For elever som har hatt 842 og ikke 982 timer på Vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering, er kravet til totalt timetall over tre år 2 803 (tabell 7, kolonne 15). Disse elevene har hatt samfunnsfag og geografi på Vg1, og skal derfor i stedet ha 140 timer ekstra felles programfag på Vg2 (tabell 7, kolonne 6).

Til sammen skal disse elevene ha 1 683 timer fellesfag, 840 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, se tabell 7 (kolonne 15). 

Programfag som inngår i programområde for formgivingsfag

Tabell 8 viser hvilke programfag som inngår i programområde for formgivingsfag. Hvert fagområde består av flere programfag.

Tabell 8 Programfag i programområde for formgivingsfag
FagområdeProgramfagTimer

Felles programfag i formgivingsfag 

Design og arkitektur

 

Design og arkitektur 1

140

 

Design og arkitektur 2
(bygger på design og arkitektur 1)

140

 

Design og arkitektur 3
(bygger på design og arkitektur 2)

140

Visuelle kunstfag

 

Visuelle kunstfag 1

140

 

Visuelle kunstfag 2
(bygger på visuelle kunstfag 1)

140

 

Visuelle kunstfag 3
(bygger på visuelle kunstfag 2)

140

Valgfrie programfag spesielt utarbeidet for formgivingsfag

 

Samisk visuell kultur

140

 

Scenografi og kostyme

140

 

Trykk og foto

140

 

Visuell kultur og samfunn

140

3.3.3 Utdanningsprogram for idrettsfag

Elevene skal totalt ha 2 943 timer over tre år. Det fremgår av fag- og timefordelingen i tabell 9 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 9 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene som fellesfag og programfag.

I tabell 9 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 4, 7 og 11), egne kolonner for elever som 

  • ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 8 og 12).
  • har samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk (kolonne 2, 5, 9 og 13).
  • har norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede (kolonne 3, 6, 10 og 14).
Tabell 9 Fag- og timefordeling i utdanningsprogram for idrettsfag
Omfang i timerVg1Vg2Vg3Totalt over 3 år

Kolonne nummer

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

 

Ordinær

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Uten fr.språk 
gr.skole

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Uten fr.språk
gr.skole

Samisk

Hørsels-hemmede

Religion og etikk

 

 

 

 

 

 

84

84

84

84

84

84

84

84

Norsk 1

113

 

 

112

 

 

168

168

 

 

393

393

 

 

Førstespråk samisk/norsk 1

 

103

 

 

103

 

 

 

103

 

 

 

309

 

Andrespråk norsk/samisk/finsk 1

 

103

 

 

103

 

 

 

103

 

 

 

309

 

Norsk for hørselshemmede 1

 

 

113

 

 

112

 

 

 

168

 

 

 

393

Norsk tegnspråk 1

 

 

75

 

 

75

 

 

 

75

 

 

 

225

Matematikk 1

140

140

140

84

84

84

 

 

 

 

224

224

224

224

Naturfag

140

140

140

 

 

 

 

 

 

 

140

140

140

140

Engelsk 1

140

140

140

 

 

 

 

 

 

 

140

140

140

140

Fremmedspråk 1

113

 

 

112

 

 

 

140

 

 

225

365

 

 

Samfunnsfag

 

 

 

84

84

84

 

 

 

 

84

84

84

84

Geografi

 

 

 

56

56

56

 

 

 

 

56

56

56

56

Historie

 

 

 

56

56

56

113

113

113

113

169

169

169

169

Sum fellesfag

646

626

608

504

486

467

365

505

403

440

1515

1655

1515

1515

Felles programfag fra eget utdanningsprogram1

 196

 196

196 

336

336

336

476

476

476

476

1008

1008

1008

1008

Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram1

 140

 140

140 

140

140

140

140

 

140

140

420

280

420

420

Totalt omfang

982

962

944

980

962

943

981

981

1019

1056

2943

2943

2943

2943

1Se den nærmere beskrivelsen av disse fagene under punkt 3.3.1 og 3.3.3.

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i utdanningsprogram for idrettsfag skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 9 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 515 timer over tre år.

Programfag

Elevene i utdanningsprogram for idrettsfag skal ordinært i løpet av tre år ha 1 428 timer programfag.

  • Felles programfag fra eget utdanningsprogram
    1 008 av de 1 428 timene skal nyttes til felles programfag fra eget utdanningsprogram. De felles programfagene går fram av tabell 10.
  • Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram
    420 av de 1 428 timene skal nyttes til programfag enten fra eget utdanningsprogram (se tabell 10) eller fra programområdene innen de to andre studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal ha tre programfag á 140 timer.
Matematikk som fellesfag og programfag

Det vises til punkt 3.3.1.4.

Tilpasset ordning uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 1 008 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 9 (kolonne 12).

Programfag som inngår i utdanningsprogram for idrettsfag

Tabell 10 viser hvilke programfag som inngår i utdanningsprogram for idrettsfag. De fleste fagområdene består av to eller flere programfag.

Tabell 10 Programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
FagområdeProgramfagTimer

Felles programfag i idrettsfag

Aktivitetslære

 

Aktivitetslære 1

140

 

Aktivitetslære 2
(bygger på aktivitetslære 1)

140

 

Aktivitetslære 3
(bygger på aktivitetslære 2)

140

Idrett og samfunn

 

Idrett og samfunn Vg2

56

 

Idrett og samfunn Vg3

84

Treningsledelse

 

Treningsledelse 1

56

 

Treningsledelse 2 + 3
(bygger på treningsledelse 1)

112

Treningslære

 

Treningslære 1-Vg1

56

 

Treningslære 1-Vg2

84

 

Treningslære 2
(bygger på treningslære 1)

140

Valgfrie programfag spesielt utarbeidet for idrettsfag

Breddeidrett

 

 

 

Breddeidrett 1

140

 

Breddeidrett 2
(bygger på breddeidrett 1)

140

 

Breddeidrett 3
(bygger på breddeidrett 2)

140

Friluftsliv

 

 

 

Friluftsliv 1

140

 

Friluftsliv 2
(bygger på friluftsliv 1)

140

Lederutvikling

 

 

 

Lederutvikling 1

140

 

Lederutvikling 2
(bygger på lederutvikling 1)

140

Toppidrett

 

 

 

Toppidrett 1

140

 

Toppidrett 2
(bygger på toppidrett 1)

140

 

Toppidrett 3
(bygger på toppidrett 2)

140

3.3.4 Utdanningsprogram for musikk, dans og drama

Utdanningsprogram for musikk, dans og drama har felles Vg1 og er inndelt i tre programområder på Vg2 og Vg3:

  • programområde for musikk
  • programområde for dans
  • programområde for drama

Elevene har etter fullført Vg1 rett til inntak til ett av programområdene på Vg2 uavhengig av hvilke programfag som er valgt innenfor de 196 timene til valg elevene har på Vg1. Kravet til timetall og sammensetning av fag over tre år er tilpasset dette.

Elevene skal totalt ha 2 943 timer over tre år. Det fremgår av fag- og timefordelingen i tabell 11 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 11 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

I tabell 11 er det, i tillegg til de kolonner som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 4, 7 og 11), egne kolonner for elever som

  • ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 8 og 12).
  • har samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk (kolonne 2, 5, 9 og 13).
  • har norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede (kolonne 3, 6, 10 og 14).

Tabell 11 Fag- og timefordeling i utdanningsprogram for musikk, dans og drama

Omfang i timerVg1Vg2Vg3Totalt over 3 år

Kolonne nummer

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

 

Ordinær

Samisk

Hørsels-hemmede 

Ordinær

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Uten fr.språk 
gr.skole

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Uten fr.språk
gr.skole

Samisk

Hørsels-hemmede

Religion og etikk

 

 

 

 

 

 

84

84

84

84

84

84

84

84

Norsk 1

113

 

 

112

 

 

168

168

 

 

393

393

 

 

Førstespråk samisk/norsk 1

 

103

 

 

103

 

 

 

103

 

 

 

309

 

Andrespråk norsk/samisk/finsk 1

 

103

 

 

103

 

 

 

103

 

 

 

309

 

Norsk for hørselshemmede e 1

 

 

113

 

 

112

 

 

 

168

 

 

 

393

Norsk tegnspråk 1

 

 

75

 

 

75

 

 

 

75

 

 

 

225

Matematikk 1

140

140

140

84

84

84

 

 

 

 

224

224

224

224

Naturfag

140

140

140

 

 

 

 

 

 

 

140

140

140

140

Engelsk 1

140

140

140

 

 

 

 

 

 

 

140

140

140

140

Fremmedspråk 1

113

 

 

112

 

 

 

140

 

 

225

365

 

 

Samfunnsfag

 

 

 

84

84

84

 

 

 

 

84

84

84

84

Geografi

 

 

 

56

56

56

 

 

 

 

56

56

56

56

Historie

 

 

 

56

56

56

113

113

113

113

169

169

169

169

Sum fellesfag

646

626

608

504

486

467

365

505

403

440

1515

1655

1515

1515

Felles programfag fra eget programområde1

140

140

140

336

336

336

476

476

476

476

952

952

952

952

Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram1

 196

 196

 196

140

140

140

140

 

140

140

476

336

476

476

Totalt omfang

982

962

944

980

962

943

981

981

1019

1056

2943

2943

2943

2943

1 Se den nærmere beskrivelsen av disse fagene under punkt 3.3.1 og 3.3.4.

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i programområdene for musikk, dans og drama skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 11 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 515 timer over tre år.

Programfag

Elevene i programområdene for musikk, dans og drama skal ordinært i løpet av tre år ha opplæring i 1 428 timer programfag.

  • Felles programfag fra eget programområde
    952 av 1 428 timene skal nyttes til felles programfag fra eget programområde. De felles programfagene for programområde for musikk går fram av tabell 12. De felles programfagene for programområde for dans går fram av tabell 13. De felles programfagene for programområde for drama går fram av tabell 14.
  • Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram
    476 av de 1 428 timene skal nyttes til programfag fra eget programområde eller fra andre programområder innen de tre studieforberedende utdanningsprogrammene, dvs. utdanningsprogrammene for studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama. Elevene må ta tre programfag á 140 timer og et programfag på minst 56 timer..
Tilpasset ordning uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til å ha fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 952 timer felles programfag og 336 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 11 (kolonne 12).

Programfag som inngår i utdanningsprogram for musikk, dans og drama

  • Tabell 12 viser hvilke programfag som inngår i programområde for musikk. Hvert fagområde består av ett eller to programfag.
  • Tabell 13 viser hvilke programfag som inngår i programområde for dans. Hvert fagområde består av ett, to eller flere programfag.
  • Tabell 14 viser hvilke programfag som inngår i programområde for drama. Hvert fagområde består av ett eller to programfag.
Tabell 12 Programfag i programområde for musikk
FagområdeProgramfagTimer

Felles programfag i musikk 

Ergonomi og bevegelse

 

Ergonomi og bevegelse 1

56

 

Ergonomi og bevegelse 2
(bygger på ergonomi og bevegelse 1)

56

Instruksjon og ledelse

 

Instruksjon og ledelse

140

Instrument, kor, samspill

 

Instrument, kor, samspill 1

140

 

Instrument, kor, samspill 2
(bygger på Instrument, kor, samspill 1)

140

Musikk, dans og drama

 

Musikk, dans og drama
(felles programfag på Vg1)

140

Musikk i perspektiv

 

Musikk i perspektiv 1

140

 

Musikk i perspektiv 2
(bygger på musikk i perspektiv 1)

140

Valgfrie programfag spesielt utarbeidet for musikk

 

Bevegelse

56

 

Lytting

56

 

Musikk

140

 

Musikk fordypning 1

140

 

Musikk fordypning 2
(bygger på musikk fordypning 1)

140

 

Samisk musikk og scene

140

 

Tabell 13 - Dans

Tabell 13 Programfag i programområde for dans

FagområdeProgramfagTimer

Felles programfag i dans 

Dans i perspektiv

 

Dans i perspektiv 1

140

 

Dans i perspektiv 2
(bygger på dans i perspektiv 1)

140

Grunntrening i dans

 

Grunntrening i dans 1

56

 

Grunntrening i dans 2
(bygger på grunntrening i dans 1)

56

Musikk, dans og drama

 

Musikk, dans og drama
(felles programfag på Vg1)

140

Scenisk dans

 

Scenisk dans 1

140

 

Scenisk dans 2
(bygger på scenisk dans 1)

140

 

Scenisk dans 3
(bygger på scenisk dans 2)

140

Valgfrie programfag spesielt utarbeidet for dans

 

Bevegelse

56

 

Danseteknikker

140

 

Scenisk dans fordypning 1

140

 

Scenisk dans fordypning 2
(bygger på scenisk dans fordypning 1)

140

Tabell 14 - drama 
Tabell 14 Programfag i programområde for drama
FagområdeProgramfagTimer

Felles programfag i drama 

Drama og samfunn

 

Drama og samfunn

140

Musikk, dans og drama

 

Musikk, dans og drama
(felles programfag på Vg1)

140

Teater og bevegelse

 

Teater og bevegelse 1

56

 

Teater og bevegelse 2
(bygger på teater og bevegelse 1)

56

Teater i perspektiv

 

Teater i perspektiv 1

140

 

Teater i perspektiv 2
(bygger på teater i perspektiv 1)

140

Teaterproduksjon

 

Teaterproduksjon 1

140

 

Teaterproduksjon 2
(bygger på teaterproduksjon 1)

140

Valgfrie programfag spesielt utarbeidet for drama

 

Bevegelse

56

 

Samisk musikk og scene

140

 

Teaterensemble

140

 

Teaterproduksjon fordypning 1

140

 

Teaterproduksjon fordypning 2
(bygger på teaterproduksjon fordypning 1)

140

3.4 Yrkesfaglige utdanningsprogram

Yrkesfaglig videregående opplæring består normalt av to år i skole og to år i bedrift, hvorav ett år verdiskaping (hovedmodellen). Noen utdanningsløp blir avsluttet med Vg3 i skole. Det finnes noen yrkesfaglige utdanningsløp som avviker fra dette, se punktene 3.3.5 og 3.4. For øvrig henvises til vedlegg 2.

Tabell 15 Fag- og timefordeling på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram
Omfang i timerVg1Vg2Totalt over to år

Kolonne nummer

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

 

Ordinær

Med stud.spes Vg1

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Med stud.spes Vg1

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Med stud.spes Vg1

Samisk

Hørsels-hemmede

Norsk 1

56

113

 

 

56

 

 

 

112

113

 

 

Førstespråk samisk/norsk 1

 

 

45

 

 

 

45

 

 

 

90

 

Andrespråk norsk/samisk/finsk 1

 

 

45

 

 

 

45

 

 

 

90

 

Norsk for hørselshemmede 1

 

 

 

56

 

 

 

56

 

 

 

112

Norsk tegnspråk 1

 

 

 

56

 

 

 

56

 

 

 

112

Matematikk 1

84

140

84

84

 

 

 

 

84

140

84

84

Naturfag

56

140

56

56

 

 

 

 

56

140

56

56

Engelsk 1

84

140

84

84

56

 

56

56

140

140

140

140

Fremmedspråk 1

 

113

 

 

 

 

 

 

 

113

 

 

Samfunnsfag

 

84

 

 

84

 

84

84

 84

84

 84

 84

Geografi

 

56

 

 

 

 

 

 

 

56

 

 

Kroppsøving

56

56

56

56

56

56

56

56

112

112

112

112

Sum fellesfag

336

842

370

392

252

56

286

308

588

898

656

700

Felles programfag fra eget programområde

477

 

477

477

477

477

477

477

954

477

954

954

Prosjekt til fordyping 3

168

 

140

112

253

253

225

197

421

253

365

309

Programfag fra studieforberedende eller yrkesfaglig utdanningsprogram

 

 

 

 

 

1962

 

 

 

196

 

 

Totalt omfang

981

842

987

981

982

982

988

982

1963

1824

1975

1963

1 Se den nærmere beskrivelsen av disse fagene under punkt 3.4.1.
2 Timene kan disponeres til et programfag på 140 timer og de resterende 56 timene kan brukes i prosjekt til fordypning.
3 Elever som bruker prosjekt til fordypning til fellesfag eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, trenger bare 420 timer i prosjekt til fordypning dersom de tar tre fag hvert på 140 timer. Det betyr at det totale timetallet reduseres fra 1963 timer til 1962 timer for disse elevene.

 

3.4.1 Felles bestemmelser

Hovedbestemmelsene knyttet til innhold og omfang i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene går fram av kapittel 3 i opplæringsloven og kapittel 1 i forskrift til opplæringsloven. Her har vi beskrevet den nærmere inndelingen i fag og bestemmelser om krav til fellesfag og programfag. Vi gjør også greie for de egne bestemmelsene som gjelder for

  • elever som har rett til opplæring i samisk (§ 6-3 i opplæringsloven)
  • elever som har rett til opplæring i tegnspråk (§ 3-9 i opplæringsloven)

Fellesfag

Norsk

Opplæringen i norsk skal følge ordinær læreplan hvis ikke annet er bestemt. I forskrift til opplæringsloven er det fastsatt hvem som er unntatt fra opplæring i norsk sidemål, og hvem som er fritatt fra vurdering i skriftlig sidemål.

Elever med samisk som første- eller andrespråk

For elever som har rett til opplæring i samisk i henhold til opplæringsloven § 6-3, er det utarbeidet egne læreplaner i samisk som første- og andrespråk. Læreplanen i samisk som andrespråk har to alternativer; samisk 2 og samisk 3.

  • Opplæring i samisk som førstespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men da med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
  • Opplæring i samisk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
Elever med finsk som andrespråk

Det er utarbeidet en egen læreplan i finsk som andrespråk. Opplæring i finsk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede

For elever som har rett til opplæring i norsk tegnspråk i henhold til opplæringsloven § 3-9, er det utarbeidet egne læreplaner i norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede. Normalt skal opplæringen etter læreplanen i norsk tegnspråk kombineres med opplæring etter læreplanen i norsk for hørselshemmede, men elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Engelsk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget engelsk om ikke annet er bestemt. For elever som har rett til opplæring i/på norsk tegnspråk, er det utarbeidet en egen læreplan i engelsk.

Opplæringsloven § 3-9.

Matematikk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget matematikk. Denne læreplanen har to alternativ: matematikk P (praktisk rettet) og matematikk T (teoretisk rettet).

Naturfag, samfunnsfag og kroppsøving

Opplæringen i disse fellesfagene skal følge de fastsatte læreplanene.

3.4.2 Vg1 og Vg2 i skole

Elevene skal ordinært ha totalt 1 963 timer i løpet av Vg1 og Vg2. Det går fram av fag- og timefordelingen i tabell 15 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen i fellesfag og programfag på hvert årstrinn blir gitt slik det er fastsatt i tabell 15 og i den enkelte læreplanen. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er bestemt i læreplanene i fellesfag og felles programfag.

I tabell 15 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 5 og 9), egne kolonner for elever som

  • har samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk (kolonne 3, 7, og 11)
  • har norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede (kolonne 4, 8 og 12)
  • i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2 kan tas inn til Vg2 på grunnlag av Vg1 i utdanningsprogrammet for studiespesialisering (kolonne 2, 6, og 10).

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal på hvert av årstrinnene Vg1 og Vg2 ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 15 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 588 timer.

Felles programfag fra eget programområde

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i løpet av to år ha 954 timer felles programfag fra eget programområde. Felles programfag på Vg1 og Vg2 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene går fram av tabellene 16 og 17a–17i.

Prosjekt til fordyping

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i løpet av Vg1 og Vg2 ordinært ha 421 timer innenfor prosjekt til fordyping. Detaljerte bestemmelser er gitt av Utdanningsdirektoratet i forskrift om prosjekt til fordypning.

Tilpassede ordninger
Med samisk, finsk eller norsk tegnspråk på Vg1 og Vg2

Elever med samisk som første- eller andrespråk, finsk som andrespråk eller norsk tegnspråk har egne timetall i prosjekt til fordyping. Se tabell 15.

Kryssløp fra Vg1 i studieforberedende utdanningsprogram til Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram

Enkelte Vg2 har i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2 også inntak fra Vg1 i et studieforberedende utdanningsprogram (kryssløp).

  • Elever som har hatt 842 timer på Vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering, har fullført alle fellesfag som elever i yrkesfaglige utdanningsprogram har på Vg2, unntatt kroppsøving. Disse elevene skal ha 196 timer med andre fag i stedet for disse fellesfagene på Vg2, slik at timetallet totalt på Vg2 blir minst 982 timer. Fagene kan være felles programfag fra yrkesfaglige utdanningsprogram eller programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene. Totalt skal omfanget over to år være minst 1 824 timer.
  • Elever som har hatt 982 timer på Vg1 i ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene, følger samme ordning. Disse elevene tar samfunnsfag på Vg2 og kravet til valg av programfag og/eller prosjekt til fordypning på Vg2 blir derfor 112 timer. Fag- og timefordeling på Vg1 for disse elevene følger den som gjelder for det aktuelle studieforberedende utdanningsprogrammet. Totalt skal omfanget over to år for disse elevene være minst 1 963 timer.

Felles programfag på Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram

Tabell 16 Felles programfag på Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram
UtdanningsprogramProgramfagTimer

Bygg- og anleggsteknikk

 

Produksjon

337

 

Tegning og bransjelære

140

Design og håndverk

 

Kvalitet og dokumentasjon

140

 

Produksjon

337

Elektrofag

 

Automatiseringssystemer

140

 

Data- og elektronikksystemer

197

 

Elenergisystemer

140

Helse- og oppvekstfag

 

Helsefremmende arbeid

197

 

Kommunikasjon og samhandling

140

 

Yrkesutøvelse

140

Medier og kommunikasjon

 

Mediedesign og medieuttrykk

159

 

Mediekommunikasjon

159

 

Medieproduksjon

159

Naturbruk

 

Naturbasert aktivitet

140

 

Naturbasert produksjon

337

Restaurant- og matfag

 

Bransje, fag og miljø

150

 

Kosthold og livsstil

150

 

Råstoff og produksjon

177

Service og samferdsel

 

Drift og oppfølging

168

 

Kommunikasjon og service

140

 

Planlegging

169

Teknikk og industriell produksjon

 

Dokumentasjon og kvalitet

140

 

Produksjon

197

 

Tekniske tjenester

140

Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram

Tabellene 17a–17i viser felles programfag på Vg2 i hvert av programområdene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Tabell 17a Felles programfag på Vg2 bygg- og anleggsteknikk
ProgramområdeProgramfagTimer

Anleggsteknikk

 

Bransjelære

140

 

Produksjon

337

Byggteknikk

 

 

Bransjelære

140

 

Produksjon

337

Klima-, energi- og miljøteknikk

 

 

Bransjelære

140

 

Produksjon

337

Overflateteknikk

 

 

Bransjelære

140

 

Produksjon

337

Treteknikk

 

 

Bransjelære

140

 

Produksjon

337

 

Tabell 17b Felles programfag på Vg2 design og håndverk
ProgramområdeProgramfagTimer

Aktivitør

 

Administrasjonsfag

140

 

Aktiviseringsfag

337

Blomsterdekoratør

 

Produksjon

337

 

Produktutvikling

140

Børsemaker

 

Produksjon

277

 

Produktutvikling

200

Båtbyggerfag

 

Produksjon

337

 

Produktdesign

140

Design og duodji/duodje/duedtie

 

Design og næring

140

 

Duodji/duodje/duedtie

267

 

Kulturforståelse

70

Design og gullsmedhåndverk

 

Design og produktutvikling

140

 

Gullsmedhåndverk

337

Design og tekstil

 

Design og produktutvikling

140

 

Produksjon og materialer

337

Design og trearbeid
  Produksjon 337
  Produktdesign 140
Frisør
  Frisyredesign 140
  Produksjon 337
Interiør og utstillingsdesign
  Produksjon  
  Produktdesign  
Pianostemming og pianoteknikk
  Pianostemming 215
  Pianoteknikk 262
Smed
  Design og produktutvikling 140
  Smedhåndverk 337
Ur- og instrumentmaker
  Produksjon og vedlikehold 337
  Produktutvikling 140

 

Tabell 17c Felles programfag på Vg2 elektrofag
ProgramområdeProgramfagTimer

Automatisering

 

Automatiseringssystemer

337

 

Elenergisystemer

140

Data og elektronikk

 

Data- og elektronikksystemer

281

 

Elektronisk infrastruktur

196

Elenergi

 

Automatiseringssystemer

140

 

Data- og elektronikksystemer

140

 

Elenergisystemer

197

Flyfag

 

Luftfartøylære

337

 

Teknisk vedlikehold 1

140

Kulde- og varmepumpeteknikk

 

Elenergi- og automatiseringssystemer

140

 

Kulde- og varmepumpesystemer

337

 

Tabell 17d Felles programfag på Vg2 helse- og oppvekstfag
ProgramområdeProgramfagTimer

Ambulansefag

 

Ambulansemedisin

197

 

Ambulanseoperative emner

112

 

Grunnleggende helsefag

168

Barne- og ungdomsarbeiderfag

 

Helsefremmende arbeid

140

 

Kommunikasjon og samhandling

140

 

Yrkesutøvelse

197

Fotterapi og ortopediteknikk

 

Helsefremmende arbeid

197

 

Kommunikasjon og samhandling

140

 

Yrkesutøvelse

140

Helsearbeiderfag

 

Helsefremmende arbeid

197

 

Kommunikasjon og samhandling

140

 

Yrkesutøvelse

140

Helseservicefag

 

Helsefremmende arbeid

197

 

Kommunikasjon og samhandling

140

 

Yrkesutøvelse

140

Hudpleie

 

Helsefremmende arbeid

140

 

Kommunikasjon og samhandling

140

 

Yrkesutøvelse

197

 

Tabell 17e Felles programfag på Vg2 medier og kommunikasjon
ProgramområdeProgramfagTimer

Medier og kommunikasjon

 

Mediedesign og medieuttrykk

159

 

Mediekommunikasjon

159

 

Medieproduksjon

159

 

Tabell 17f Felles programfag på Vg2 naturbruk
ProgramområdeProgramfagTimer

Akvakultur

 

Anlegg og teknikk

140

 

Drift og produksjon

197

 

Oppdrett og miljø

140

Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag

 

Drift og vedlikehold

224

 

Nyanlegg

253

Fiske og fangst

 

Drift av fartøy

337

 

Fangst og redskaper

140

Heste- og hovslagerfag

 

Aktiviteter med hest

141

 

Hest og hestehold

168

 

Stalldrift

168

Landbruk og gartnernæring

 

Forvaltning og drift

197

 

Produksjon og tjenesteyting

280

Reindrift

 

Reinen og dens naturmiljø

140

 

Reindriftsbasert produksjon

197

 

Økonomi og ressursforvaltning

140

Skogbruk

 

Drift og vedlikehold

252

 

Skogskjøtsel, utmark og bedrift

225

 

Tabell 17g Felles programfag på Vg2 restaurant- og matfag
ProgramområdeProgramfagTimer

Kokk- og servitørfag

 

Kosthold, ernæring og helse

140

 

Råvarer og produksjon

197

 

Servering, bransje og miljø

140

Matfag

 

Bransje, fag og miljø

140

 

Råvarer, produksjon og kvalitet

197

 

Salg og marked

140

 

Tabell 17h Felles programfag på Vg2 service og samferdsel
ProgramområdeProgramfagTimer

IKT-servicefag

 

 

 

Bruker- og driftsstøtte

168

 

Drift og vedlikehold

169

 

Virksomhetsstøtte

140

Reiseliv

 

Etablering og drift

140

 

Salg og markedsføring

140

 

Vertskapsrollen

197

Salg, service og sikkerhet

 

Markedsføring og salg

169

 

Sikkerhet

140

 

Økonomi og administrasjon

168

Transport og logistikk

 

Bransjeteknikk

140

 

Transport og logistikk

337

 

Tabell 17i Felles programfag på Vg2 teknikk og industriell produksjon
ProgramområdeProgramfagTimer

Arbeidsmaskiner

 

Dokumentasjon og kvalitet

140

 

Feilsøking og reparasjon

337

Bilskade, lakk og karosseri

 

Dokumentasjon og kvalitet

140

 

Karosseri- og lakkteknikk

337

Brønnteknikk

 

HMS og kvalitet

140

 

Leting, boring, komplettering

197

 

Produksjon og brønnvedlikehold

140

Industriell møbelproduksjon

 

Dokumentasjon og kvalitet

140

 

Materiale og teknikker

140

 

Produktutvikling og produksjon

197

Industritekstil og design

 

Materialer og materialbruk

150

 

Produksjon og styring

177

 

Produksjonsforberedelse

150

Kjemiprosess

 

Dokumentasjon og kvalitet

140

 

Kjemisk teknologi

168

 

Produksjon og vedlikehold

169

Kjøretøy

 

Dokumentasjon og kvalitet

140

 

Verkstedarbeid

337

Laboratoriefag

 

Dokumentasjon og kvalitet

140

 

Laboratoriearbeid

337

Maritime fag
  Dokumentasjon og kvalitet 150
  Drift og operasjon 167
  Skipstekniske tjenester 160
Industriteknologi
  Dokumentasjon og kvalitet 140
  Produksjon 197
  Reparasjons og vedlikehold 140

3.4.3 Særløp – Vg1 i skole og 3 års læretid

Noen utdanningsløp innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene avviker fra hovedmodellen ved at det kun er ett års opplæring i skole. Lærekontrakt tegnes etter Vg1. Dette kalles særløp. Læreplanene for opplæring i bedrift har bare kompetansemål på Vg3-nivå. To års opplæring kombineres med ett års verdiskaping, og lærlingene har totalt 3 års læretid i bedrift. Særløp fremgår av tilbudsstrukturen i vedlegg 2.

Tabell 18 Fag- og timesfordeling totalt over to år for lærlinger som følger særløp i yrkesfaglige utdanningsprogram
Omfang i timerTotalt over to år, særløp

Kolonne nummer

1

2

3

4

 

Ordinær

Med stud.spes Vg1

Samisk

Hørsels-hemmede

Norsk

112

113

 

 

Førstespråk samisk/norsk

 

 

90

 

Andrespråk norsk/samisk/finsk

 

 

90

 

Norsk for hørselshemmede

 

 

 

112

Norsk tegnspråk

 

 

 

112

Matematikk

84

140

84

84

Naturfag

56

140

56

56

Engelsk

140

140

140

140

Fremmedspråk

 

113

 

 

Samfunnsfag

 84

84

 84

 84

Geografi

 

56

 

 

Kroppsøving

56

56

56

56

Sum fellesfag

532

842

600

644

Felles programfag fra eget programområde

477

 

477

477

Prosjekt til fordyping

168

 

140

112

Programfag fra studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogram

 

196

 

 

Totalt omfang

1177

1038

1217

1233

Fellesfag

Lærlinger som følger særløp, skal ha opplæring i fellesfagene på Vg2-nivå som angitt i tabell 18. Lærlinger som følger særløp er fritatt for kroppsøving på Vg2, og avslutter faget etter Vg1.

Prosjekt til fordypning

Lærlinger som følger særløp er fritatt for prosjekt til fordypning etter Vg1.

3.4.4 Vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram

Yrkesfaglig videregående opplæring omfatter normalt to års opplæring i skole før opplæringen avsluttes som lærefag i bedrift med en kombinasjon av opplæring og verdiskapning (læretid). Noen yrkesfaglige utdanningsløp blir avsluttet med Vg3 i skole. Det finnes også yrkesfaglige utdanningsløp som har Vg3 i skole før de avsluttes med verdiskaping i bedrift, disse er vist i tabell 19b og 19f.

Tabell 19 Yrkesfaglige utdanningsprogram
- fag- og timefordeling på Vg3 i skole
Omfang i timerVg3

Kolonne nummer

1

2

3

 

Ordinær

Samisk

Hørselshemmede

Kroppsøving

56

56

56

Felles programfag fra eget programområde

925

925

925

Totalt omfang

981

981

981

Yrkesfaglige utdanningsprogram – programfag på Vg3 i skole

I noen yrkesfaglige utdanningsprogram finnes det utdanningsløp som avsluttes med Vg3 i skole og fører til yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev. Andre utdanningsløp har Vg3 i skole før opplæringen avsluttes i bedrift og fører til fag-/svennebrev. Det er utarbeidet programfag for Vg3 i skole, se tabell 19a–19f.

Tabell 19a Programfag på Vg3 i skole i utdanningsprogram for design og håndverk
ProgramområdeProgramfagTimer

Interiør

Felles programfag

 

Interiørarbeid

660

 

Presentasjon

265

Utstillingsdesign

Felles programfag

 

Utstillingsarbeid

660

 

Visuell kommunikasjon

265

Pianostemming og pianoteknikk

Felles programfag

 

Bransjekunnskap

65

 

Pianostemming

430

 

Pianoteknikk

430

 

Tabell 19b Programfag på Vg3 i skole i utdanningsprogram for elektrofag
ProgramområdeProgramfagTimer

Automatiseringsfaget (avsluttes med verdiskaping i bedrift etter Vg3 i skole)

Felles programfag

 

Automatiseringssystemer

645

 

Elenergisystemer

140

  Mekanisk arbeid 140

Dataelektronikerfaget (avsluttes med verdiskaping i bedrift etter Vg3 i skole)

Felles programfag

 

Apparater og utsyr

535

 

Systemer og infrastruktur

390

Romteknologi

Felles programfag

 

Elektronikk og kommunikasjonsteknologi

140

 

Fjernanalyse og geografiske informasjonssystemer

140

 

Romfysikk

140

  Romteknologi og satelitteknikk 140
  Telemetri 140
Fellesfag
  Matematikk og naturfag som på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, se punkt 3.5.2 224

Avionikerfaget (avsluttes med læretid i bedrift etter Vg3 i skole)

Felles programfag
  Luftfartøysystemer 463
  Teknisk vedlikehold 2 462
Flytekniske fag (avsluttes med læretid i bedrift etter Vg3 i skole)
Felles programfag
  Luftfartøysystemer 478
  Teknisk vedlikehold 2 447

 

Tabell 19c Programfag på Vg3 i skole i utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag

ProgramområdeProgramfagTimer

Fotterapi

Felles programfag

 

Helsefremmende arbeid

250

 

Kommunikasjon og samhandling

250

 

Yrkesutøvelse

426

Apotekteknikk

Felles programfag

 

Helsefremmende arbeid

371

 

Kommunikasjon og samhandling

139

 

Yrkesutøvelse

417

Helsesekretær

Felles programfag

 

Helsefremmende arbeid

371

 

Kommunikasjon og samhandling

184

 

Yrkesutøvelse

371

Tannhelsesekretær

Felles programfag

 

Helsefremmende arbeid

250

 

Kommunikasjon og samhandling

250

 

Yrkesutøvelse

426

Hudpleier

Felles programfag

 

Helsefremmende arbeid

250

 

Kommunikasjon og samhandling

250

 

Yrkesutøvelse

426

 

Tabell 19d Programfag på Vg3 i skole i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
ProgramområdeProgramfagTimer

Mediedesign

Felles programfag

 

Design

420

 

Prosjektstyring

365

 

Strategi og marked

140

 

Tabell 19e Programfag på Vg3 i skole i utdanningsprogram for naturbruk
ProgramområdeProgramfagTimer

Gartnernæring

Felles programfag

 

Gartnerbedriften

168

 

Omsetning

140

 

Plantebruk

197

 

Planteproduksjon

420

 

Landbruk og husdyrhold

Felles programfag

 

Gårdsdrift

168

 

Plante- og husdyrproduksjon

337

 

Utmark og kulturlandskap

140

Valgfrie programfag

 

Traktor og maskiner

140

 

Økologisk landbruk 1

140

 

Økologisk landbruk 2

140

 

Økonomi og driftsledelse

140

 

Tabell 19f Programfag på Vg3 i skole i utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon
ProgramområdeProgramfagTimer

Anleggsmaskinmekanikerfaget (avsluttes med verdiskaping i bedrift etter Vg3 i skole)

Felles programfag

 

Dokumentasjon og kvalitet

140

 

Feilsøking og diagnose

205

 

Reparasjon og vedlikehold

580

3.4.5 Lærlinger uten Vg2 eller Vg1 og Vg2 i skole

Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt som fastsetter at hele opplæringen, eller en større del av opplæringen enn det som følger av læreplanen, skal skje i bedrift, jf. opplæringsloven § 3-3, 4. ledd. Dette innebærer at opplæring som ordinært blir gitt i skole på Vg1, Vg2 og for noen fag Vg3, i stedet blir gitt i bedrift.

Tabell 20 Fag- og timefordeling totalt over to år for lærlinger uten Vg2 eller Vg1 og Vg2 i skole i yrkesfaglige utdanningsprogram
Omfang i timerSamlet timetall over to år for lærlingeruten Vg2 eller Vg1 og Vg2 i skole

Kolonne nummer

1

2

3

 

Ordinær

Samisk

Hørselshemmede

Norsk 1

112

 

 

Førstespråk samisk/norsk 1

 

90

 

Andrespråk norsk/samisk/finsk 1

 

90

 

Norsk for hørselshemmede 1

 

 

112

Norsk tegnspråk 1

 

 

112

Matematikk 1

84

84

84

Naturfag

56

56

56

Engelsk 1

140

140

140

Samfunnsfag

 84

 84

 84

Geografi

 

 

 

Kroppsøving (se teksten nedenfor)

 

 

 

Sum fellesfag

476

544

644

Totalt omfang

476

544

644

1 Se den nærmere beskrivelsen av disse fagene under punkt 3.3.5 i teksten.

Fellesfag

Elever som tar Vg2 eller Vg1 og Vg2 i bedrift, skal likevel ha fellesfagene som framgår av tabell 20. Fylkeskommunen har ansvar for at den enkelte elev får opplæring i fellesfagene.

Opplæringsloven § 3-3 6 ledd.

Fritak fra kroppsøving
  • Lærlinger uten Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole er fritatt for kroppsøving.
  • Lærlinger uten Vg2 i skole avslutter faget med standpunktkarakter på Vg1.
  • Lærlinger uten Vg3 i skole i lærefag som normalt har Vg3 i skole, avslutter faget med standpunktkarakter på Vg2.
Fritak fra prosjekt til fordypning
  • Lærlinger uten Vg1 og Vg2 i skole er fritatt for prosjekt til fordypning på Vg1 og Vg2.
  • Lærlinger uten Vg2 i skole er fritatt for prosjekt til fordypning på Vg2, og avslutter faget med standpunktkarakter på Vg1.

3.5 Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram

3.5.1 Studieforberedende Vg3 for naturbruk og for medier og kommunikasjon

Tabell 21

Tabell 21 Fag- og timefordeling på studieforberedende Vg3 innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene for naturbruk og for medier og kommunikasjon

Omfang i timerVg3Totalt over 3 år

Kolonne nummer

1

2

3

4

5

6

 

Ordinær

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Samisk

Hørsels-hemmede

Norsk 1

281

 

 

393

 

 

Førstespråk samisk/norsk 1

 

219

 

 

309

 

Andrespråk norsk/samisk/finsk 1

 

219

 

 

309

 

Norsk for hørselshemmede 1

 

 

281

 

 

393

Norsk tegnspråk 1

 

 

113

 

 

225

Matematikk 1

140

140

140

224

224

224

Naturfag

84

84

84

140

140

140

Engelsk 1

 

 

 

140

140

140

Samfunnsfag

 

 

 

84

84

84

Historie

140

113

140

140

113

140

Kroppsøving

56

56

56

168

168

168

Sum fellesfag

701

831

814

1289

1487

1514

Felles programfag fra eget programområde

140

140

140

1094

1094

1094

Prosjekt til fordyping

 

 

27

421

365

336

Programfag fra eget programområde eller studieforberedende utdanningsprogram

140

 

 

140

 

 

Totalt omfang

981

971

981

2944

2946

2944


1 Se den nærmere beskrivelsen av disse fagene under punkt 3.3.5 i teksten.

Utdanningsprogram for naturbruk og utdanningsprogram for medier og kommunikasjon har egne studieforberedende Vg3 som bygger på Vg1 og Vg2 i de respektive utdanningsprogram eller et fastsatt kryssløp, se tilbudsstrukturen i vedlegg 2.

Elevene på studieforberedende Vg3 for naturbruk og for medier og kommunikasjon skal ordinært ha totalt 981 timer i løpet av dette året. Det går fram av fag- og timefordelingen i tabell 21 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen blir organisert i fellesfag og programfag slik det er fastsatt i tabell 21 og i den enkelte læreplanen. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som går fram av læreplanene i fellesfag og programfag.

I tabell 21 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1 og 4), egne kolonner for elever som

  • har samisk som første- eller andrespråk (kolonne 2 og 5)
  • har norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede (kolonne 3 og 6)
Fellesfag

Elevene skal ha opplæring i de fellesfagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 21, dvs. ordinært totalt 701 timer.

  • For fagene norsk, samisk, finsk, norsk tegnspråk, matematikk, naturfag og kroppsøving, vises det til det som står om disse fagene under punkt 3.3.1.
  • I historie følger opplæringen læreplanen gjeldende for Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.
  • Etter samisk fag- og timefordeling skal opplæringen i historie følge egen samisk læreplan gjeldende for Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.
  • De særlige bestemmelsene for fellesfaget matematikk for elever som tar matematikk programfag, står under punkt 3.3.1.4.
Programfag

Elevene på de studieforberedende Vg3 i utdanningsprogram for naturbruk og for medier og kommunikasjon skal i løpet av opplæringen ordinært ha 280 timer programfag.

  • Programfag fra eget programområde
    140 av de 280 timene skal brukes til felles programfag fra eget programområde. Felles programfag på Vg3 naturbruk går fram av tabell 22. Felles programfag på Vg3 medier og kommunikasjon går fram av tabell 23.
  • Programfag fra eget programområde eller studieforberedende utdanningsprogram
    140 av de 280 timene skal brukes til programfag som finnes enten i eget programområde eller i noen av de andre programområdene innenfor de tre studieforberedende utdanningsprogram, dvs. utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag eller musikk, dans og drama. De egne programfagene utarbeidet for studieforberedende Vg3 naturbruk står i tabell 22. De egne programfagene utarbeidet for studieforberedende Vg3 medier og kommunikasjon står i tabell 23.
Tilpassede ordninger

Prosjekt til fordypning på Vg1 og/eller Vg2 brukt til fellesfag eller programfag

Elever som på Vg1 og/eller Vg2 har brukt av timer fra prosjekt til fordyping til fellesfag/programfag, må på Vg3 ta et tilsvarende timetall i programfag enten fra eget utdanningsprogram eller fra studieforberedende utdanningsprogram. Det totale timetallet på Vg3 skal ordinært være 981 timer, og det ordinære totale timeomfanget over tre år skal være 2 944 timer.

Med samisk, finsk og norsk tegnspråk på Vg3

Elever som får opplæring etter læreplanene for samisk, finsk eller norsk tegnspråk, har ikke timer til valg av programfag på Vg3 påbygging. Se tabell 21.

Med norsk tegnspråk på Vg3

Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk, skal ha minst 27 timer til prosjekt til fordyping på Vg3. Se tabell 21. Andre elever skal ikke ha prosjekt til fordyping på Vg3.

3.5.2 Programfag som inngår i studieforberedende Vg3 i utdanningsprogram for naturbruk og for medier og kommunikasjon

Tabell 22 og 23 viser hvilke programfag som inngår i de to studieforberedende Vg3.

Tabell 22

Tabell 22 Programfag på studieforberedende Vg3 for naturbruk

 

Programfag

Timer

Felles programfag

 

Naturforvaltning

140

Valgfrie programfag spesielt utarbeidet for Vg3 naturbruk

 

Bruk og vern

140

 

Feltarbeid i naturbruk

140

 

Næringsdrift i naturbruk

140

Tabell 23

Tabell 23 Programfag på studieforberedende Vg3 for medier og kommunikasjon

 

Programfag

Timer

Felles programfag

 

Medier og kommunikasjon

140

Valgfrie programfag spesielt utarbeidet for Vg3 medier og kommunikasjon

 

Bilde

140

 

Lyd

140

 

Tekst

140

3.5.3 Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Tabell 24

Tabell 24 Fag- og timefordeling på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse for yrkesfaglige utdanningsprogram
Omfang i timer Vg3 Totalt over 3 år 

Kolonne-nummer

1

2

3

4

5

6

7

8

 

Ordinær

Med stud.spes Vg1

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Med stud.spes Vg1

Samisk

Hørsels-hemmede 

Norsk 1 

281

280 

 

 

393

393

 

 

Førstespråk samisk/norsk 1 

 

 

219

 

 

 

309

 

Andrespråk norsk/samisk/finsk 1 

 

 

219

 

 

 

309

 

Norsk for hørselshemmede 1 

 

 

 

281

 

 

 

393

Norsk tegnspråk 1 

 

 

 

113

 

 

 

225

Matematikk 1 

140

84

140

140

224

224

224

224

Naturfag 

84

 

84

84

140

140

140

140

Engelsk 1 

 

 

 

 

140

140

140

140

Fremmedspråk 1 

 

 

 

 

 

113

 

 

Samfunnsfag 

 

 

 

 

84

84

84

84

Geografi 

 

 

 

 

 

56

 

 

Historie 

140

140

113

140

140

140

113

140

Kroppsøving 

56

56

56

56

168

168

168

168

Sum fellesfag 

701

560

831

814

1289

1458

1487

1514

Felles programfag fra eget programområde 

 

 

 

 

954

477

954

954

Prosjekt til fordyping 

 

 

 

27

421

253

365

336

Programfag fra utdanningsprogram for studiespes. 

140

140

 

 

140

140

 

 

Programfag fra studief. eller yrkesf. utdanningsprogram 

 

140

 

 

 

336

 

 

Totalt omfang 

841

840

831

841

2804

2664

2806

2804

1 Se den nærmere beskrivelsen av disse fagene under punkt 3.3.1.

 

Elever i yrkesfaglige utdanningsprogram kan etter Vg1 og Vg2 ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Dette gjelder elever på alle yrkesfaglige utdanningsprogram. Vg1 og Vg2 må være fra samme utdanningsprogram eller et fastsatt kryssløp, se tilbudsstrukturen i vedlegg 2.

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse skal totalt inneholde minst 841 timer. Det går fram av fag- og timefordelingen i tabell 24 hvordan disse timene skal fordeles på fag. Det er en forutsetning at opplæringen blir organisert i fellesfag og programfag slik det er fastsatt i tabell 24 og i den enkelte læreplanen. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som går fram av læreplanene i fellesfag og felles programfag.

I tabell 24 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1 og 5), egne kolonner for elever som

  • har samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk (kolonne 3 og 7)
  • har norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede (kolonne 4 og 8).
  • som i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2 kan tas inn til Vg2 på grunnlag av Vg1 i utdanningsprogrammet for studiespesialisering (kolonne 2 og 6)
Fellesfag

Elevene skal ha opplæring i de fellesfagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 24, dvs. ordinært totalt 701 timer.

  • For fagene norsk, samisk, finsk, norsk tegnspråk, matematikk, naturfag og kroppsøving, vises det til det som står om disse fagene under punkt 3.3.1.1.
  • Faget historie har et omfang på 140 timer, jf. læreplanen i historie.
  • Etter samisk fag- og timefordeling har opplæringen i historie et omfang på 113 timer.
Matematikk som fellesfag og programfag

Vi viser til punkt 3.3.1.4.

Elever på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse kan velge programfag i matematikk samtidig med fellesfaget i matematikk.

Programfag

Elevene på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse skal ordinært ha 140 timer programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering, se tabell 5, 6 og 8.

Tilpassede ordninger
Prosjekt til fordypning på Vg1 og/eller Vg2 brukt til fellesfag eller programfag

Elever som på Vg1 og/eller Vg2 har brukt av timene som er satt av til prosjekt til fordyping til fellesfag/programfag, må på Vg3 ta et tilsvarende antall timer i programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene og/eller felles programfag i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det totale timetallet på Vg3 skal ordinært være 841 timer, og det ordinære samlede timeomfanget over tre år skal være 2 804 timer.

Med samisk, finsk eller norsk tegnspråk på Vg3

Elever som får opplæring etter læreplanene for samisk, finsk eller norsk tegnspråk, har ikke timer til programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, se tabell 24.

Med norsk tegnspråk på Vg3

Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk, skal ha minst 27 timer til prosjekt til fordyping på Vg3 påbygging. Se tabell 24 (kolonne 3). Andre elever skal ikke ha prosjekt til fordyping på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.

Med kryssløp fra Vg1 studieforberedende utdanningsprogram til Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram

Enkelte Vg2 har i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2 også inntak fra Vg1 i studieforberedende utdanningsprogram (kryssløp). Disse elevene har fullført fellesfaget naturfag og skal ha færre timer i fellesfaget matematikk. Disse elevene skal i stedet ha 140 timer til programfag fra studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg3, se tabell 24 (kolonne 2 og 6).

3.5.4 Rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring

De som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innen utgangen av det året de fyller 24 år, har etter søknad rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse (Vg4). Retten gjelder de som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere.

Fag- og timefordelingen er beskrevet i tabell 25. Praksiskandidater og de som ikke har bestått alle fellesfag, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-67 tredje ledd, er ikke omfattet av retten til Vg4 påbygging til generell studiekompetanse.

Tabell 25 Fag- og timefordeling Vg4 påbygging til generell studiekompetanse
Omfang timerVg4 påbyggingTotalt

Kolonne nummer

1

2

3

4

5

6

 

Ordinær

Samisk

Hørsels-hemmede

Ordinær

Samisk

Hørsels-hemmede

Norsk 1

281

 

 

393

 

 

Førstespråk samisk/norsk 1

 

219

 

 

309

 

Andrespråk norsk/samisk/finsk 1

 

219

 

 

309

 

Norsk for hørselshemmede 1

 

 

281

 

 

393

Norsk tegnspråk 1

 

 

113

 

 

225

Matematikk 1

140

140

140

224

224

224

Naturfag

84

84

84

140

140

140

Engelsk 1

 

 

 

140

140

140

Samfunnsfag

 

 

 

84

84

84

Kroppsøving

 

 

 

112

112

112

Historie

140

113

140

140

113

140

Sum fellesfag

645

775

758

1233

1431

1458

Felles programfag fra eget programområde

 

 

 

954

954

954

Prosjekt til fordyping

 

 

 

394

365

309

Totalt omfang

645

775

758

2608

2750

2721

1 Se den nærmere beskrivelsen av disse fagene under punkt 3.3.1.

Vg4 påbygging til generell studiekompetanse skal totalt inneholde minst 645 timer. Det går fram av fag- og timefordelingen i tabell 25 hvordan disse timene skal fordeles på fag.

Tabell 25 har kolonner som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1 og 4), kolonner for elever som har samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk (kolonne 2 og 5) og kolonner for elever som har norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede (kolonne 3 og 6).

Fellesfag

Elevene skal ha opplæring i de fellesfagene som framgår av fag- og timefordelingen i tabell 25, dvs. ordinært minst 645 timer.

Fagene norsk, samisk, finsk, norsk tegnspråk, matematikk og naturfag er nærmere beskrevet under punkt 3.3.1. Faget historie har et omfang på 140 timer, jf. læreplanen i historie. Etter samisk fag- og timefordeling har opplæringen i historie et omfang på 113 timer.

3.5.5 Generell studiekompetanse

Generell studiekompetanse er det normale grunnlag for opptak til høyere utdanning for de med yrkeskompetanse med eller uten fag-/svennebrev.

Disse fagene fra videregående opplæring inngår i kravene:

  • norsk, 393 timer
  • engelsk, 140 timer
  • matematikk, 224 timer
  • naturfag, 140 timer
  • samfunnsfag, 84 timer
  • historie, 140 timer

Normalt vil dette si at det, i tillegg til ordinær opplæring på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram, kreves norsk med 280 timer, matematikk med 140 timer, naturfag med 84 timer og historie med 140 timer.

Søkere med relevant fagbrev eller svennebrev kan tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning uten at kravet til generell studiekompetanse er oppfylt.

Tilbudsstrukturen i videregående opplæring

Du kan laste ned hele tilbudsstrukturen som pdf eller du kan se den i klikkbar utgave med lenker til læreplanene under finn utdanningsprogram.

Hvis du vil se fylkesvis oversikt over programområder og utdanningsprogram, gå til vilbli.no.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!