Motivere og ha positive forventninger

Elever blir motiverte av å mestre. Læreren må ha tydelige positive forventinger til elevenes faglige og sosiale utvikling og støtte dem i læringsarbeidet.

 

Tydelige forventninger og motivering av elevene

Hvis elevene skal realisere læringspotensialet sitt, er det avgjørende at læreren har tydelige forventninger til elevene og kan motivere dem til arbeidsinnsats. 

Ved å vise til hensikten med aktiviteten og samtidig klargjøre forventninger, får elevene en metarefleksjon på sin egen læring. Hvis elevene øver seg på å oppsummere det de har lært, styrker de sine metakognitive læringsstrategier og grunnleggende ferdigheter.

Dette kan også sees i sammenheng med arbeid med tilpasset opplæring.

Læringsstrategier og tilpasset opplæring

Høye, men realistiske forventninger

Elevenes motivasjon og mestring kan styrke konsentrasjonen om arbeidet og gi mindre sosiale og emosjonelle vansker. Forventningene til elevene må være både høye og realistiske, og læringsaktivitetene må være preget av utfordringer og driv. Læreren må imidlertid ikke bare ha forventninger til elevene, men også stille krav og ha forventninger til seg selv som leder og lærer.

God fagkunnskap er en viktig forutsetning

Det er en forutsetning at læreren kan fagstoffet det undervises i. God fagkunnskap gir bedre muligheter for en tilrettelagt og fleksibel undervisning dersom læreren også har didaktisk kompetanse og forståelse av klassen som sosialt system. En lærer som er engasjert i faget sitt, vil da kunne skape nysgjerrighet og engasjement i arbeidet.

Arbeidsfellesskap og mestring

Et viktig element i klasseledelse er å skape et arbeidsfellesskap. I et slikt arbeidsfellesskap blir læring et felles mål for elever og lærere. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til rette for mestring hos alle elever. Et godt mestringsklima i klassen gir mer konsentrasjon om arbeidet og mindre sosiale og emosjonelle vansker.

Frykt for nederlag kan gi negative konsekvenser

Å være i en situasjon som man ikke mestrer, vil kunne svekke egne forventninger om mestring og dermed kunne føre til lav motivasjon. Dersom elever opplever frykt for nederlag, kan de utvikle negative mestringsstrategier gjennom for eksempel bråk og uro som en form for å unngå vanskelige eller utfordrende læringssituasjoner. 

Lærergruppemøter om motivasjon og forventninger

Eksempel på oppstartsmøte

I dette møtet skal dere reflektere sammen om forventninger, både når det gjelder dere selv som klasseleder, elevgrupper og enkeltelever. Møtelederen har ansvar for at det skrives referat fra alle møtene.

Reflekter sammen over følgende:

  • Hvilke forventninger har dere til elevenes læring?
  • Beskriv situasjoner der deres egen klasseledelse kjennetegnes av tydelige forventninger til alle elevene.
  • Hvordan kommuniserer dere disse forventninger til klassen, elevgrupper eller enkeltelever?

Eksempel på et første oppfølgingsmøte

I dette møtet skal dere reflektere sammen om å motivere elevene, både når det gjelder dere selv som klasseleder, elevgrupper og enkeltelever. Ta gjerne utgangspunkt i referatet og det dere diskuterte på det første møte.

Reflekter sammen over følgende:

  • Hvordan motiverer dere elevene gjennom klasseledelsen deres?
  • Beskriv situasjoner i klasserommet der dere opprettholder elevenes motivasjon?
  • Hva legger dere selv vekt på for å etablere og opprettholde elevenes motivasjon mer generelt?

Eksempel på andre oppfølgingsmøte       

I dette møtet skal dere ta utgangspunkt i referatet fra de tidligere møtene og se hvordan de ulike dimensjonene for å lede klasser og elevgrupper kom til uttrykk i praksisen deres. Bruk gjerne observasjonen mellom de to møtene i tillegg.

Reflekter sammen over følgende:

  • Er det noen ved dine forventninger og motivasjonen til elevene og motivasjon du opplever som utfordrende?
  • Hvis ja, beskriv hva dere som lærere gjør i disse situasjonene, og hva elevene gjør.
  • Hva kan dere som lærere gjøre for å endre disse situasjonene?

Dere kan også organisere lærergruppemøter der dere drøfter observasjoner av klasseledelse når det gjelder støttende motivasjon og forventninger.

Referanser

Flavell, J.H. (1979). Metacognition and cognitive monitoring: A new area of cognitive developmental inquiry. American Psychologist, 34, 906-911. Hattie, J. (2009). Visible learning - A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.

Hattie, J. (2009). Visible learning - A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Se også forskrift om egenvurdering § 3-12 http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-006.html#3-12

Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. In U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (Eds.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Patrick, H., Kaplan, A., & Ryan, A. M. (2011). Positive classroom motivational environments: convergence between mastery goal setting and classroom social climate. Journal of Educational Psychology, 103(2), 367-382.

Marzano, R. J. (2009). Classroom management that works - research based strategies for every teacher. New Jersey: Pearson Education Inc. Nordahl, T. (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kleven, T. A. (2011). Lærerarbeid i klasserommet. In T. L. Hoel, G. Engvik & B. Hanssen (red.) Ny som lærer - sjansespill og samspill.Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Patrick, H., Kaplan, A., & Ryan, A. M. (2011). Positive classroom motivational environments: convergence between mastery goal setting and classroom social climate. Journal of Educational Psychology, 103(2), 367-382. Stornes, T., & Bru, E. (2011). Perceived motivational climates and self-reported emotional and behavioural problems among Norwegian secondary school students. I School Psychology International, 32(4), 425-438.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!