Skape en god læringskultur

En positiv læringskultur oppmuntrer til læring. Elever må oppleve at det er lov å prøve og feile, og at det er lov å gjøre sitt beste på skolen.

 

I enhver klasse utvikler det seg normer for hva som er viktig, hvordan man skal forholde seg til medelever og lærere, og hvilken arbeidsinnsats som forventes eller er akseptabel. Det er dette vi kaller læringskultur. Læringskulturen har betydning for elevers konsentrasjon, oppmerksomhet og deltakelse.

Læreren leder klassen og har med sine valg og handlinger sterk innvirkning på utviklingen av de normene og verdiene som skaper læringskulturen i klasserommet. Lærerens oppgave er å styre dette sosiale systemet på en måte som fremmer læring, helse og trivsel, og som bidrar til at eleven opplever sosial tilhørighet og trygghet.

Å lede læringsaktivitet innebærer å legge til rette for mestringsopplevelser for alle elever i klasserommet. Å være i en situasjon som man ikke mestrer, vil kunne svekke egne forventninger om læring og dermed kunne føre til lav motivasjon.

Les mer om dette på tilpasset opplæring

Autoritær og autorativ lærerrolle

En ledelse med høy grad av lærerkontroll kan innebære en autoritær lederstil som ikke bidrar til selvregulering, mestringsopplevelser og motivasjon hos den enkelte elev.

Klasseledelse som integrert kompetanse kommer best til uttrykk gjennom den autoritative lærerrollen der læreren både har nødvendig kontroll, samtidig som han eller hun utvikler en god og støttende relasjon til hver enkelt elev.

Høy grad av elevkontroll kan derimot uttrykke en lederstil der læreren ikke har nødvendig struktur for læring. Dette forholdet mellom lærer- og elevkontroll er avgjørende for elevenes læring.

Dersom læreren leder klassen på en proaktiv måte, der han eller hun hele veien ligger i forkant og kan korrigere underveis, vil det bli lettere å gi ros. I timer der læreren bruker mye av tiden på å korrigere negativ atferd som har utviklet seg i løpet av timen (reaktivt – i etterkant), er ofte resultatet bruk av negative tilbakemeldinger. Det bør stilles krav og forventninger til elevene, men samtidig bør læreren synliggjøre fremgang, slik at elevenes læring anerkjennes.

Strategisk og situasjonsbestemt klasseledelse

I klassen eller gruppen skiller vi videre mellom to typer klasseledelse

  • strategisk klasseledelse 
  • situasjonsbestemt klasseledelse

En dyktig lærer har et bevisst forhold til begge disse sidene av oppgaven som klassens eller gruppens leder.

Strategisk klasseledelse viser til lærerens forberedelse av en undervisnings- eller læringssituasjon. En lærer som utøver strategisk klasseledelse med utgangspunkt i kunnskap fra forskning, fra egne erfaringer og kunnskap om elevene, vil kunne legge til rette for god undervisning for alle elevene.

Situasjonsbestemt klasseledelse viser til lærerens direkte møte med elevene i undervisnings- eller læringssituasjonen. Dette møtet vil være preget av elevenes ulike forutsetninger, modningsnivå, tidligere læring og motivasjon for skolearbeidet. Den situasjonsbestemte ledelsen vil dermed handle om lærerens evne til å gripe raskt inn i de situasjonene som ofte oppstår i en undervisnings- eller læringssituasjon, på en klar og tydelig måte.

Lærergruppemøter om læringskultur - eksempler 

Oppstartsmøte

I dette møtet skal dere reflektere sammen om læringskultur. Møtelederen skriver referat.

Reflekter sammen over følgende:

  • Finn frem til praktiske eksempler på hvordan dere selv utøver klasseledelse - Hvordan kan lærere opprettholde og videreutvikle autoritativ klasseledelse?
  • Reflekter over dimensjoner i strategisk og situasjonsbestemt klasseledelse - Beskriv situasjoner der klasseledelsen din kjennetegnes av de ulike dimensjonene.
  • Hvordan kan dere selv utvikle eller videreutvikle klasseledelsen for å styrke læringskulturen i klassen?

Oppfølgingsmøte

I dette møtet skal dere ta utgangspunkt i referatet fra første møte og se hvordan de ulike dimensjonene for å lede klasser og elevgrupper kom til uttrykk i praksisen deres. Bruk gjerne observasjonen mellom de to møtene i tillegg.

Reflekter sammen over følgende:

  • Er det noen av disse dimensjonene dere opplever som utfordrende?
  • Hvis ja, beskriv hva dere som lærere gjør i disse situasjonene, og hva elevene gjør.
  • Hva kan dere som lærere gjøre for å endre disse situasjonene?

Dere kan også organisere lærergruppemøter der dere drøfter observasjoner av klasseledelse når det gjelder læringskultur.

Referanser

Kjærnsli, M., & Roe, A. (2010). På rett spor: norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Oslo: Universitetsforlaget

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!