3.2. Forankring og spissing av prosjektplanen

Planen for et utviklingsarbeid blir ofte til under press for å holde tidsfrister. Det kan gå ut over tydeligheten i mål og tiltak, men kan særlig gå ut over forankringsprosessen i personalet. Vurderingsrapporten kan også ha innspill som er med på å spisse et utviklingsarbeid for skolen.

Et utviklingsarbeid som ikke er forankret i personalet, vil ha små muligheter til å lykkes. Vurderingsuka var i seg selv et viktig forankringsarbeid. Gjennom tegn på god praksis ble personalet på skolen helt konkret minnet på hva utviklingsarbeidet dreier seg om, men forankring er noe en stadig må vende tilbake til. En viktig del av dette arbeidet kan være å gjennomgå mål og tiltak jevnlig og sjekke om de vil forbedre elevenes læring.

Utviklingsplanen bør ha både pedagogiske og organisatoriske mål. Da er det særlig viktig at en hele tiden har samspillet mellom pedagogikk og organisasjon for øye. Dersom en gjennom utviklingsarbeidet legger opp til nye måter å arbeide på uten å tenke på hvilke konsekvenser det får for hvordan skolen fungerer som organisasjon, oppstår det fort en ubalanse. Tiltakene får ikke den underliggende strukturen de trenger, får svak virkning, og frustrasjonen brer seg.

Illustrasjon - forklaring mangler

Vises ikke figuren ordentlig? Klikk på lenken over.

Mange utviklingsprosjekter har svært ambisiøse mål og tiltaksplaner. Det er derfor helt nødvendig å gå kritisk gjennom utviklingsplanen og våge å velge vekk. Erfaringer fra prosjektene i Kunnskapsløftet – fra ord til handling tyder på at skolene kan bli mye mer konkrete på hva de faktisk vil, og hva de konkrete resultatene skal være. Å være konkret på resultater og tiltak til beste for elevene gir vanligvis arbeidet tyngde og mening internt, samtidig som det er lettere å trekke inn elever og foresatte underveis.

Arbeidet med å justere målene leder naturlig til en diskusjon omkring potensielle forbedringstiltak. Her er anbefalingene fra vurderingen til hjelp: Hvilke anbefalinger trenger egne tiltak? Hvilke kan følges opp gjennom et og samme tiltak? Kan vi spesifisere delmål for hvert tiltak?

  • Hva er det vi skal gjøre mer av?
  • Hva er det vi skal gjøre mindre av?
  • Hva er det vi skal gjøre annerledes?
  • Hva forventes det av meg som lærer?Hva forventes det av oss som team?
  • Hva forventes det av meg som leder?Hva forventes det av meg som elev?
  • Hvilke endringer i måten vi arbeider på, er nødvendige, dersom vi skal lykkes?

Når arbeidet er kommet så langt, er det viktig at det har en klar utviklingsplan med tiltak, ansvar, incentiver og oppfølging. En utviklingsplan lages som følge av resultatene fra analyseverktøyene og den eksterne vurderingen. De skolene som får ekstern skolevurdering som bistand fra Veilederkorpset utformer utviklingsplanen ut fra tegnene på praksis som kan bli bedre i rapporten de har fått.

Eksempel på utviklingsplan: 

UTVIKLINGSPLAN – 2015-2020 Overordnet plan for skolens satsningsområde
Hovedmål: Få på plass system for utviklingsområdene som personalet forplikter seg til å følge

 UtviklingsområderResultatmål 2015-20Prioriterte tiltakNår skal tiltakene gjennomføres?Dokumentasjon av endringerAnsvarlig

1

Skolen er en lærende organisasjon

 

 

Klasseledelse/lærende møter

 

 

Tilpasset undervisning 

Tydelig pedagogisk ledelse som følger opp klare vedtak. Klasse-
ledelse.

 

 

En tydelig endring i organisering fra individ fokus til
systemfokus.

 
  • Lage tydelige systemer innenfor utviklingsområdene.
  • Utvikle felles retningslinjer for god klasseledelse.

  • Tydelig endring av kurs med tanke på mindre bruk av assistenter til mer bruk av pedagoger.
  • Pedagoger likestilt i klasserommet.
  • Kompetanse-planlegging.

Start høst 2015. System ferdig 2017.

Start høst 2015. Ferdig 2018.

 

Det blir gjort klare vedtak på skolen.

Vedtakene blir lojalt fulgt opp.

Pedagogene som er inne i klasserommet er
likestilte.

Ledelse, lærere og foreldre.

 

Ledelse og lærere.

2 Vurdering for læring Skolen drøfter vurderingspraksis og “Vurdering for læring”.  Lærere setter opp kriterier for fag.

Start høst 2017.
Evaluering vår 2018.
System ferdig vår 2019.

Elevene kjenner kriteriene.

Elevene får underveisvurdering.

Elevene får være aktive i vurderingsarbeidet.

Rektor / lærerne 
3 Skolen bruker resultat fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev 

Skolen har innarbeidet et system for oppfølging av kartlegging og prøver.
Årshjul.

Skolen kartlegger elevens forutsetninger og gir utfordringer i tråd med elevens evner og forutsetninger.

Start høst 2017/18.
Evaluering vår 2019/20.
Forbedring av systemet?
Ferdig vår 2017.

Lærerne bruker resultater i planlegging av ny undervisning.
Elevene kan velge arbeidsmåter.

Rektor / lærerne 

Vises ikke figuren ordentlig? Klikk på lenken over.

Alt endringsarbeid tar tid. Her kan det være en god idé å ha delmål og tiltak som på et tidlig tidspunkt kan gi synlige resultater. Å plukke lavt hengende frukter, det vil si å være god til å feire de raske og små seirene underveis, vil gi endringsarbeidet energi. Dersom lærere har tro på utviklingsarbeidet, og de ser at tiltakene vil få positive konsekvenser for elevene, utløses mye positiv energi.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!