2.4. Trinn fire: Gjennomføre vurdering og dokumentere arbeidet

Selve vurderingsprosessen handler om å sammenstille og se mønster i den informasjonen som vurdererne har fått før og underveis i vurderingsuka, og å holde dette opp mot tegn på god praksis i det vedtatte framtidsbildet.

Det er viktig at vurderingen som blir gjort, bygger på fakta fra den totale informasjonsinnhentingen i vurderingsprosessen. Vurdererne må hele tiden være på vakt mot å gjøre vurdering ut fra egne, intuitive meninger og tolkninger.

Dokumentasjon av analysearbeidet gjøres ved at vurdererne viser til kildene, for eksempel:

  • dette sier lov/forskrift/læreplaner
  • dette har skolen scoret på Ståstedsanalysen
  • dette sier elevene
  • dette sier lærerne
  • dette sier foreldrene
  • dette har vi observert
  • dette står i skolens dokumenter
  • dette står i kommunens plandokumenter

Vurderernes arbeid rundt gjennomføring av vurderingen:

Gjennom dagene på skolen får vurdererne stadig nye inntrykk som de jevnlig deler med hverandre.

Mellom de ulike intervjuene og observasjonene diskuterer vurdererne: Hva så vi? Hva hørte vi? Hvilke områder i framtidsbildet er godt dekket? Hva trenger vi å vite mer om?

På slutten av den første dagen er det nyttig å gå gjennom tegn på god praksis og drøfte: Hva har vi tydelig sett av god praksis – hva er vi usikre på – på hvilke områder innen vurderingstemaet ser det ut som om skolen har utfordringer? (Bruk gjerne systemet med grønn - gul – rød fra Ståstedsanalysen til å merke av tegn på god praksis!)

Neste dag brukes til å sikre god nok bakgrunn for endelige konklusjoner.

Når den endelige konklusjonen skal gjøres, må vurdererne ha tilgjengelig all informasjon som er hentet inn – det enkleste er å ha det meste foran seg i papirform.

Skolen skal i forhold til framtidsbildet ha tilbakemelding på:

  • Tegn på god praksis, dvs. hva er skolens sterke sider innen vurderingstemaet?
  • Praksis som kan bli bedre, dvs. på hvilke områder innen vurderingstemaet kan skolen forbedres?

Vurdererne skal velge ut tegn på god praksis der det er tydelige funn via observasjon, samtaler, dokumenter og undersøkelser, og de skal dokumentere og begrunne dem.

Innen praksis som kan bli bedre, skal vurdererne vise HVA som kan bli bedre, men ikke foreslå konkret HVORDAN.

Det er viktig at tilbakemeldingen ikke blir for overveldende. Dersom det er mange tilbakemeldinger innen tegn på god praksis, er det ikke noe problem, men vurdererne må velge nøye hvor mange tegn som skal være med innen praksis som kan bli bedre, for at tilbakemeldingen her ikke skal bli for overveldende for skolen. Det blir da avgjørende å velge tegn som er vesentlige for å sikre at skolen kommer i gang med en utvikling i retning av målene i framtidsbildet.

Personalet kan føle seg litt «lurt» om de ikke får tilbakemelding på hvordan skolen ligger an i forhold til alle tegnene på god praksis. Vurdererne kan velge å gi en muntlig tilbakemelding om tegn på god praksis når de legger fram den skriftlige rapporten.

Eksempel på tilbakemelding

Praksis som kan bli bedre:

Kvalitetsområde: Lærerne legger til rette for bruk av digitale ferdigheter som redskap for læring i alle fag.

  • Tegn på god praksis: Lærerne har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i daglig læringsarbeid

Beskrivelse/begrunnelse/kommentarer:

Observasjoner viser at det er relativt få av lærerne som aktivt bruker digitale verktøy i undervisningen.

Skolen har fire digitale tavler. Vi har bare sett en av tavlene i aktiv bruk, og lærerne uttrykker usikkerhet når det gjelder å bruke tavlene.

Flere rom er utstyrt med projektor. Vi har i liten grad sett at lærerne bruker dem.

Det er en gjennomgående klage hos elevene at lærerne ikke har god nok digital kompetanse. Dette bekreftes av lærerne selv.

Ståstedsanalysen som sier at Lærerne ved skolen har nødvendig kompetanse til å bruke teknologi i daglig læringsarbeid, har svært lav score: 20 % grønn, 56 % gul og 24 % rød! Skolen bruker It’s learning som læringsplattform. Mulighetene i denne blir bare delvis utnyttet. Stadige tekniske utfordringer med pc-park og nettkapasitet gjør også sitt til at flere lærere gir opp å bruke datautstyret.

Skolen har tilsatte med høg datakompetanse som kan brukes inn mot resten av personalet.

Fra analyse og vurdering til rapport

Resultatene fra vurderingen skal stå i en rapport med en fastlagt mal. Rapporten er offentlig og overleveres før vurdererne avslutter på skolen den siste dagen. Vurdererne bør derfor ha skrevet inn så mye som mulig før de kommer til skolen. Dette kan for eksempel være faktainformasjon om skolen, bakgrunn for valg av vurderingstema, framtidsbildet og plan for vurderingsuka.

Rapporten fra vurderingen består av:

  • Innledning som sier noe om formålet med skolevurderingen
  • Prosessen – hvordan arbeidet er gjennomført, og hvilke ulike metoder og arbeidsformer som er brukt
  • Fakta om skolen og presentasjon av skolens valg av vurderingstema med begrunnelse. Videre en presentasjon av framtidsbildet, det vil si en beskrivelse av hvilke kvalitetsområder og tegn på god praksis som er brukt for å belyse vurderingsområdet
  • Presentasjon av hovedfunn og konklusjoner. Først beskrives skolens sterke sider – områder der det er samsvar mellom tegn på god praksis og faktisk praksis ved skolen. Etterpå beskrives skolens forbedringsområder – områder der det er et avvik mellom tegn på god praksis, og det funnene sier om praksis

I A - Vurdering i regi av Utdanningsdirektoratet - lager vurdererne en powerpoint med formuleringer om skolens sterke sider og utviklingsområder knyttet til de ulike kriteriene og tegnene i framtidsbildet. Dette bidrar også til at vurdererne må tenke nøye gjennom hva de egentlig har funnet, for å kunne formulere det kort, meningsfullt, gjenkjennbart og slik at det motiverer til utviklingsarbeid.

NB! Etter at vurderingen er gjort, og rapporten er skrevet og lagt fram, må vurdererne sørge for å makulere all notater fra samtaler og observasjoner og eventuell annen sensitiv informasjon!

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!