2.3. Trinn tre: Innhente informasjon

Innledende kommentarer

Med utgangspunkt i de godkjente kvalitetsmålene og tegnene på god praksis er neste skritt å planlegge og gjennomføre innhenting av data og informasjon. Det er viktig for vurdererne å tenke gjennom hva slags data og informasjon de bør hente inn for å belyse og beskrive status innenfor skolens vurderingstema, både informasjon som kan belyse kvantitative forhold (spørsmål som hvor mange, hvor ofte, osv.), og kvalitative forhold (spørsmål som hva, hvorfor og hvordan). I tillegg til nasjonale kvalitetsdata vil det som regel allerede finnes en god del nyttig informasjon ved den enkelte skole. Unngå dobbeltarbeid!

  • Skolens elevresultater på nasjonale og lokale tester
  • Eksisterende informasjon i form av dokumenter
  • Innhenting av informasjon i form av:
    • Ståstedsanalysen
    • Andre brukerundersøkelser
  • Innhenting av kvalitative data i vurderingsuka

2.3.1. Innhenting av informasjon FØR vurderingsuka

All informasjon som kan hentes inn før vurderingsuka ved hjelp av eller i tillegg til Ståstedsanalysen, hjelper vurdererne til å få et innblikk i skolens virkemåte, hverdag og arbeid i forhold til vurderingstemaet.

Tidligst mulig i prosessen med skolevurdering tar vurdererne kontakt med rektor og ber om å få tilsendt aktuell informasjon som f.eks.:

  • Fakta om skolen – som før vurderingsuka kan legges inn i rapporten:
    • beliggenhet,
    • forhold
    • fokusområder senere år
    • bakgrunn for valg av vurderingstema
    • elevtall
    • tall tilsatte/%-stillinger
    • administrasjonsressurs
    • organisasjonskart
    • instrukser
  • Alle aktuelle planer
    • årsplaner
    • aktivitetsplaner
    • kompetansehevingsplaner
    • aktuelle felles planer i kommunen
    • ukeplaner
  • Aktuelle skjema
    • for elevsamtaler
    • for utviklingssamtaler
    • for medarbeidersamtaler
  • Resultat fra aktuelle undersøkelser og kartlegginger
    • data fra nasjonale kvalitetssystemer som elev-, lærer-, foreldreundersøkelsen
    • data fra nasjonale prøver og kartlegginger
    • resultat fra lokale undersøkelser
    • arbeidsmiljøundersøkelser

Kommentarer til innhenting av data før vurderingsuka

Dersom skolen bruker en læringsplattform som Fronter eller It’s learning, er det gunstig at vurdererne tidligst mulig i vurderingsprosessen får en tidsavgrenset tilgang til plattformen. Her ligger som regel mye informasjon, og vurdererne kan da følge en hel del av skolens virksomhet i ukene før de kommer til skolen.

Dersom skolen har en god hjemmeside, kan en også ofte finne informasjon her.
Ulike vurderingstema kan kreve ulik informasjon. Men uansett er det bedre å hente inn for mye enn for lite informasjon!

Vær obs på at utforming og innhold av ukeplaner/periodeplaner for de enkelte klassetrinnene ofte gir svært god informasjon! Det kan være nyttig å følge disse noen uker før vurderingsuka.

2.3.3. Gjennomføring av vurderingsuka

Vurdererne er på skolen 2, 3 eller opptil 4 dager. 2 dagers vurderinger brukes ved spesielt små skoler, mens 4 dager brukes på store eller svært komplekse skoler. I løpet av disse dagene skal de prøve å få best mulig informasjon om hvordan arbeidet ved skolen skjer i forhold til vurderingstemaet.

Dette skjer gjennom:

  • Observasjon
    • i undervisningen
    • i friminuttene
    • ev. på SFO – dersom det er nyttig i forhold til tema
  • Intervju/samtaler med ulike grupper og enkeltpersoner
    • elever
    • lærere
    • assistenter/fagarbeidere, ev. andre
    • foreldre
    • rektor
    • inspektør(er)

Møte med lærerne:

Oftest starter vurderingsuka mandag morgen og avsluttes onsdag med personalmøtet.
Vurdererne møter rektor og personalet mandag morgen. Det kan være praktiske spørsmål som skal avklares eller friskes opp. Ved A - Vurdering i regi av Utdanningsdirektoratet - er dette det første møtet med personalet, og erfaringsmessig er det knyttet stor spenning til vurderingsuka. Når vurdererne presenterer seg som kritiske venner som vil skolen vel, vil som regel en del skuldre senke seg.

Vurdererne redegjør kort for metodene de bruker og forsikrer om at det ikke blir mulig å identifisere enkeltpersoner i rapportene. Helt i starten av uka bør vurdererne også ta kontakt med de tillitsvalgte der de bl.a. oppfordrer dem til å kontakte vurdererne dersom det oppstår spørsmål eller uklarheter i personalgruppa.

Presentasjonsrunde i klassene/gruppene:

Det er viktig at også elevene får vite noe om hvem vurdererne er, og hva de skal gjøre i dagene på skolen. At rektor tar med seg vurdererne på en kort presentasjon i hver av klassene/gruppene, har vist seg å være gunstig for arbeidssituasjonen videre gjennom uka. Elevene får vite hvem «de nye» er, og de får stilt nødvendige spørsmål. De vet da at de bare skal fortsette å arbeide når vurdererne dukker opp i undervisningen, osv.

Rapportframlegging:

Rapportframleggingen foregår 3. dagen (4. dagen ved større skoler). Det er viktig at hele personalet får delta i rapportframleggingen. Rektor bør tidlig gjøre avtaler slik at lærere som til vanlig ikke er på skolen denne dagen, likevel kan møte.

2.3.4. Innhenting av informasjon i vurderingsuka

Observasjoner

Det ideelle er at vurdererne fritt får observere undervisningen på alle klassetrinn; gå inn og ut av klasserommene for å observere i kortere eller lengre tid. Vurdererne må ved ankomst til skolen få oversikt over timeplan og romplan for dagene de skal være der.

Observasjon kan også foregå i friminuttene, ved uteundervisning og i SFO der det er relevant.
Kommentar: Ulike tema krever observasjon av ulike sider ved skolehverdagen. Vurdererne bør før vurderingsuka drøfte hvilke observasjoner som er viktige i forhold til vurderingstema. Noen ganger kan det være nyttig å lage seg et observasjonsskjema. Uansett er det viktig å notere ned hva en ser og hører som dokumentasjon for å kunne gå tilbake til den når rapporten skal skrives.

Observasjon kan gjøres i undervisningssituasjoner: oppstart/slutt, presentasjon av læringsmål, oppsummering av læring, situasjonsskifter, kommunikasjon elev/lærer, arbeidsformer, tilrettelegging, organisering av undervisningen, samarbeid, vurdering, hjelpemiddelbruk, presentasjon av elevarbeider, sosiale interaksjoner, osv.

Vurdererne kan også – med tillatelse fra elever og lærere - se i skriftlige arbeider: Hva slags oppgaver brukes, tilbakemeldinger fra læreren, egenvurdering fra eleven, hva blir det lagt vekt på?

Selve undervisningsrommet kan også gi god informasjon: Hvordan er elevarbeider presentert, hva er hengt opp på veggene – og hvordan er læringsmål synliggjort, hvordan er rommet organisert, hvordan stimulerer omgivelsene til læring og til trivsel?

Innen mange tema kan også friminuttene være gode arenaer for observasjon: Hvordan samhandler elevene, er alle med i leken, hvordan er forholdene lagt til rette for lek og trivsel, hvilken rolle spiller de voksne i friminuttene?

Når vurdererne har en felles oppfatning av hva som er viktig å observere, kan de gå en og en på observasjonsrunde. Noen ganger kan det være nødvendig å følge undervisningen en hel undervisningstime/-periode, andre ganger er det nok å være i rommet/undervisningssituasjonen i kortere tid. Oppstart og avslutning av undervisningsøkter er ofte nyttig å få med seg.

Det har vist seg å være viktig for at lærerne skal oppleve rapporten som troverdig, at de opplever at de har hatt vurdererne tilstrekkelig på besøk i undervisningen!

Samtaler

Det er gunstig å gjennomføre flest mulige samtaler i løpet av den første dagen vurdererne er på skolen. Samtidig bør de ha rom for noe observasjon. Observasjonen er nyttig for at vurdererne skal kunne få litt oversikt over det som skjer på skolen, og dette kan også være nyttig for å kunne gå dypere inn i en del spørsmål under samtalene.

Kommentar: Vurdererne utarbeider før vurderingsuka samtaleguider for alle samtalene som skal gjennomføres.

Samtaleguidene lages ut fra tegn på god praksis og må tilpasses den enkelte samtalegruppen. Det er viktig at språket i samtaleguiden er tilpasset målgruppen! Spørsmålene skal også tilpasses den enkelte gruppen. Det er derfor viktig å vurdere hvilke tegn på god praksis som er egnet for å få informasjon fra de ulike aktørene i skolesamfunnet.

Spørsmålene skal være konkrete, men likevel åpne. Unngå ja/nei-spørsmål. Bruk heller hva, hvordan, i hvilken grad som innledning til spørsmålene.

Samtaleguidene sendes til rektor senest en uke før vurdererne kommer til skolen. Rektor har ansvar for å formidle oppsettene videre til deltakerne i de forskjellige samtalegruppene.

I selve samtalen kan spørsmålene utdypes, og på grunnlag av observasjon kan det være nødvendig å stille andre – oppklarende – spørsmål, eller utelate spørsmål dersom en allerede har fått nok informasjon.

Den ene vurdereren stiller spørsmål, den andre skriver, men han/hun kan også komme inn med utfyllende spørsmål dersom det er aktuelt.

Før alle samtalene blir deltakerne orientert om at det som skrives, bare er til intern bruk for vurdererne.

Samtale med elevene:

Lærerne – i samråd med rektor – skal plukke ut to «taleføre» elever fra hver klasse. Dersom skolen er organisert i storgrupper på hvert trinn, må det vurderes om det f.eks. skal møte en representant for hver 15. elev. Hvor mange trinn som skal være med i hver samtale, kan avhenge av skolestørrelsen. Gruppene bør ikke være på mer enn maks 10-12 elever. Lærerne har ansvar for at elevene kommer til samtale til rett tid.

Kommentar: Vurdererne følger samtaleskjemaet. Et åpningsspørsmål som «Hva er det beste ved skolen deres?» som hver enkelt får svare på, gjør det ofte lettere å få alle med i samtalen etterpå. Gjennom et avsluttende spørsmål som «Har du noe råd å gi lærerne om det vi nå har snakket om?» får en ofte elevene til å komme med gode momenter.

Samtale med foreldrene:

Skolens størrelse avgjør hvor mange foreldre som innkalles til foreldremøte med vurdererne. I de fleste tilfeller er det FAU og klassekontakter med vararepresentanter som inviteres. Ganske små skoler inviterer gjerne alle foreldrene.
Møtet er om kvelden den første dagen vurdererne er på skolen. Rektor kaller inn og kan gjerne møte ved start for å introdusere vurdererne, men ingen av skolens tilsatte er med på møtet. (Dersom noen av skolens tilsatte har en dobbeltrolle som tilsier deltakelse på foreldremøtet, bør en annen forelder møte.)

Kommentar: Foreldrene får diskutere spørsmålene i grupper i ca. en halv til trekvart time (etter behov), og får så gi tilbakemeldinger gruppevis. I tillegg til spørsmålene i samtaleguiden blir foreldrene bedt om å kommentere følgende tre utsagn: ”Dette er skolen flink til – Dette kan skolen bli bedre til – Dette kan vi som foreldre bli bedre til”. Tilbakemeldingene blir skrevet ned og vist på skjerm. Til slutt ”ruller” vurdererne gjennom det de har skrevet, slik at foreldrene kan komme med korreksjoner, og vurdererne kan være sikre på at ”dette sa foreldrene”.

Samtale med lærerne:

Aller helst bør alle lærerne får anledning til å være med i samtalene for at de skal oppleve seg «sett og hørt» i forhold til det som senere tilbakemeldes gjennom rapporten. Rektor har ansvar for å tilrettelegge slik at lærerne kan bli frigjort for samtale med vurdererne.

Kommentar: Vurdererne følger samtaleskjemaet, men det kan også her være en isbryter med et spørsmål til den enkelte om «Hvilken opplevelse har du av dette vurderingstemaet?» og som avslutningsspørsmål: «Hva mener du er det viktigste som kan gjøres for at skolen skal komme nærmest mulig opp mot framtidsbildet?»

Samtalen er et intervju, men samtidig legges det et godt grunnlag for videre arbeid med temaet dersom samtalen blir mest mulig reflekterende.

Samtale med rektor/inspektør:

På skolene der det både er rektor og inspektør, kan det være viktig å ha samtale med disse hver for seg, bl.a. i drøftinger rundt den enkeltes rolle.

Rektor skal lede utviklingsarbeidet etter at vurdererne har reist. Det er derfor lagt inn et oppsummeringsmøte hver dag med rektor og de han eller hun ønsker å ha med. Det vil gi ledelsen et godt utgangspunkt for å føre utviklingsarbeidet videre.

Kommentar: I det formelle intervjuet med rektor blir det viktig å få informasjon om rektors kjennskap til hvordan skolen til nå har arbeidet i forhold til vurderingstema – og hvordan rektor får innsikt i arbeidet i den enkelte klasse/på det enkelte klassetrinn. Videre skal rektors syn på egen rolle og på rollefordelingen innen skolens ledelse avklares. Det samme gjelder for intervjuet med inspektøren(e).

Samtale med assistenter/fagarbeidere og andre tilsatte:

Alt etter tema, så kan andre tilsatte innkalles til samtale. Det vanlige er å snakke med assistenter/fagarbeidere.

Ved enkelte vurderingstema kan det også være aktuelt å innkalle kontortilsatte, rengjøringspersonale, tillitsvalgt eller verneombud til samtale.

Kommentar: Denne personalgruppen arbeider ofte på forskjellige klassetrinn, i SFO og med elever med spesielle behov. Det har vist seg at disse ofte har svært god oversikt på mange områder og er nyttige informanter. Gjennom samtalen blir det viktig å få belyst deres rolle i undervisningen, samarbeidet med lærerne og deres bevissthet rundt det daglige arbeidet i forhold til vurderingstemaet.

Vurdererne kan innkalle andre til intervju dersom temaet tilsier det. De må også være åpne for samtaler dersom enkeltpersoner ber om det.

Uformelle samtaler:

Den uformelle samtalen som skjer mellom tilsatte og vurdererne i løpet av dagene på skolen, skal ikke undervurderes. Praten i lunsjpausen med personalet, ute i friminuttene, spørsmål mens de går rundt i undervisningssammenheng – alt kan gi nyttig bakgrunnsinformasjon og iblant avklaring på spørsmål som dukker opp undervegs. Og det er kontaktskapende. Tilsvarende kan også uformelle samtaler mellom vurderere og elever være nyttige.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!