2.2. Andre trinn: Lage framtidsbilde

Begrepsavklaring

Som grunnlag for hver enkelt vurdering ligger det et skreddersydd framtidsbilde.
Framtidsbildet skal skildre den ønskede situasjon på skolen knyttet til valgt tema for vurdering. Framtidsbildet består av et sett av:

  • Kvalitetsmål som er knyttet til vurderingstemaet. Hvert kvalitetsmål blir brutt ned i mer detaljerte utsagn om hvordan praksis på skolen ideelt sett skal være.
  • Tegn på god praksis. Tegnene skal være positivt ladet og så konkrete at det er mulig for ansatte og andre å svare ja eller nei på om det er slik på skolen i dag. En viktig funksjon ved framtidsbildet er å bidra til å konkretisere overordnede mål og begreper som ellers ofte oppleves som abstrakte og uforpliktende.

Utvikling av framtidsbildet

Vurdererne starter prosessen med å utvikle framtidsbildet så snart som mulig etter at skolen har valgt sitt vurderingstema.
Først setter vurdererne opp de fire kvalitetsmålene. Disse skal ha fire ulike perspektiver:

  • elevperspektiv
  • lærer-/personalperspektiv
  • foreldreperspektiv
  • skoleperspektiv, det vil si skolen som lærende organisasjon

Deretter skal hvert av perspektivene brytes ned i opptil fire tegn på god praksis.

Utformingen av både kvalitetsmål og tegn på god praksis skal ta utgangspunkt i og benytte påstander i analyseverktøyene og i elevundersøkelsen, og bryte dem ned til tegn på god praksis. Påstandene er forankret i lov og regelverk for skolen og kan i noen tilfeller brukes direkte. I andre tilfeller må de deles opp, konkretiseres eller skrives på en annen måte for å fungere godt som kvalitetsmål eller som tegn på god praksis.

Tegnene på god praksis skal være konkrete og målbare og mulige å observere og/eller få informasjon om.

Endelig utforming av framtidsbildet

Etter at vurdererne har utviklet framtidsbildet, skal det sendes til skolen.
Rektor har ansvar for at personalet drøfter framtidsbildet, og at skolen eventuelt kommer med forslag til endringer: Er dette bildet av en ønsket framtid på skolen vår? Er det områder personale savner, eller noe de mener vurdererne har tatt ut av sammenhengen? Skolen bør ha en mest mulig aktivt rolle i utformingen av framtidsbildet. Det vil øke forankringen og gi alle anledning til å forberede seg til vurderingsuka.

Skolen får opptil to uker til å drøfte framtidsbildet og sender så tilbakemelding til vurdererne om framtidsbildet er godtatt eller om skolen ønsker justeringer. Hvis skolen foreslår språklige endringer som gjør framtidsbildet mer forståelig for de ansatte, bør endringene som hovedregel godtas. Det samme gjelder om skolen ønsker å ha med ekstra tegn på god praksis. Ofte kommer det få og små forslag til justeringer av framtidsbildet.

Ikke alle endringsforslagene fra skolen godkjennes uten videre. Det kan for eksempel være faglige grunner til at et bestemt kvalitetsmål eller kjennetegn på god praksis bør eller ikke bør
være med. Det er vurdererne som avgjør den endelige utformingen av framtidsbildet.
Etter at skolen har uttalt seg, lager vurdererne den endelige utgaven av framtidsbildet og sender det tilbake til skolen.

Kommentarer til utvikling og utforming av framtidsbildet:
Vurdererne må i tillegg til Ståstedsanalysen fra skolen ha tilgjengelig informasjon om skolen foran seg når de utformer framtidsbildet. På den måten danner de seg et bilde av skolen, hva den sier om seg selv, hva den vil, og hva den strekker seg etter.

Det er viktig å ha i bakhodet at en skal samle inn data som dekker hele framtidsbildet, og at en ut fra dem kan analysere dataene og gi en troverdig tilbakemelding til skolen. Derfor skal det bare være fire kvalitetsmål og helst bare fire tilhørende tegn på god praksis til hvert av kvalitetsmålene.

Et godt framtidsbilde er nøkkelen i vurderingsarbeidet. All informasjon som samles inn om skolen før og under vurderingsuka, skal siden sammenholdes med tegnene på god praksis. Tegnene på god praksis vil gi retning og helt konkrete mål for det videre utviklingsarbeidet på skolen. I fasen når framtidsbildet utformes, må man ta stilling til om man vil gå i dybden eller bredden i vurderingstema. Et tema som tilpasset opplæring inviterer til å gå i bredden, mens et tema som elevvurdering går mer i dybden.

Det viktigste er at framtidsbildet er godt kjent i personalet før vurderingen starter, og at det er enighet mellom vurdererne og skolen om at framtidsbildet gjelder som grunnlag for vurderingen.

Eksempel på framtidsbilde

Vurderingstema: Vurdering for læring

KvalitetsområderTegn på god praksis
Elevene har utbytte av vurderingen
  • Elevene vet hva de skal lære
  • Elevene vet hva de skal vurderes ut fra
  • Elevene gjør seg nytte av tilbakemelding på arbeidet sitt
  • Elevene er motivert for å forbedre egen læring
Lærerne tydeliggjør læringsmål for elevene
  • Lærerne bruker vurdering for å stimulere til læring
  • Lærerne gir begrunnede og konstruktive tilbakemeldinger til elevene
  • Vurdering av elevene har fokus på det positive
  • Lærerne gir elevene trening i å vurdere sitt eget arbeid og utvikling
Foreldre kjenne skolens vurderingspraksis
  • Foreldre kjenner læringsmålene
  • Foreldre vet hvordan de kan bidra til å stimulere elevene i læringsarbeidet
  • Foreldre følger med i tilbakemeldingene elevene får
  • Vurdering er et tema i utviklingssamtalen mellom lærer, elev og foreldre
Skolen legger vekt på å utvikle bruken av vurdering som redskap for læring
  • De tilsatte har felles forståelse av vurdering
  • Personalet har høy bevissthet om hvordan en gir elevene læringsfremmende tilbakemeldinger
  • Vurdering inngår som en naturlig del av elevenes læringsarbeid på alle trinn
  • Ledelsen legger til rette for systematisk erfaringsutveksling og refleksjon rundt vurderingspraksis ved skolen

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!