1.2 Skolevurdering som start på utviklingsarbeid

I de store nasjonale skoleutviklingsprogrammene etter 2006 har direktoratet lagt vekt på at skoleutvikling for å forbedre læring og læringsmiljø for elever og lærlinger også innebærer å endre skolens virkemåte. En slik endret virkemåte vil si at hele skolen endrer undervisningspraksis og hvordan de jobber sammen. Dersom bare en og en av skolens tilsatte endrer praksis, vil ikke skolens virkemåte endre seg. Og hvis ikke skolens organisering og bruk av felles arenaer for erfaringsdeling og tilbakemelding understøtter den nye praksisen, vil praksis ofte skli umerkelig tilbake til de samme formene som tidligere. For å få til dette er det viktig å sikre at hele skolen går sammen inn i endringsprosessen.

Ved starten av en endringsprosess er det erfaringsmessig lurt å bruke tid slik at personalet blir enige om

  • hvordan skolens praksis og resultater kan beskrives
  • hvorfor endring er nødvendig
  • hvordan en ønsket situasjon er forskjellig fra nåsituasjonen

Ståstedsanalysen gir skolen et utgangspunkt for å bli enige om nettopp ståsted. Gjennom arbeidet med Ståstedsanalysen blir faktaopplysninger om skolen sammenstilt med resultater fra brukerundersøkelser og elevresultater i fase én. Dette danner grunnlaget for en diskusjon før lærerne i fase to vurderer skolens praksis i lys av tegn på god praksis. Arbeidet med Ståstedsanalysen bidrar også til å kartlegge sider ved organisasjonen som påvirker arbeidssituasjonen for de ansatte, og som vi vet kan ha betydning for elevenes læring og læringsmiljø. Den kan brukes til å skape en felles erkjennelse av om det er behov for å endre praksis ved skolen. I tredje fase av arbeidet med Ståstedsanalysen oppsummeres skolens samlede vurdering og valg av satsingsområder.

Ståstedsanalysen er et prosessverktøy og en nettbasert undersøkelse laget av Utdanningsdirektoratet. Verktøyet kan benyttes gratis av alle skoler. Se nettstedet: https://skoleporten.udir.no/ eller http://www.udir.no/Utvikling/Verktoy-for-skoleutviklinganalyser/.

Figur 1 viser tre trinn for å erkjenne behov for endring. Man må ha data om og reflektere rundt nå-situasjonen, så erkjenne behov for endring, og så beskrive ønsket situasjon.

Vises ikke figuren ordentlig? Klikk på lenken over.

Skolen skal velge område/tema for vurdering ut fra resultatene av gjennomført Ståstedsanalyse eller ut fra de utviklingsbehov skolen eller skoleeieren ser. Ved A – Vurdering i regi av Utdanningsdirektoratet - er skolens veileder med i drøftingene rundt valg av tema. Skolevurdererne blir på grunnlag av den ønskede situasjonen (fig 1) enige med skolens ledelse om et framtidsbilde med tegn på god praksis. Framtidsbildet beskriver ”ønsket situasjon” innen vurderingsområdet, et bilde av hvordan situasjonen innen området burde være ut fra læreplan, lover og forskrifter, og ut fra hva vi vet om læring og god pedagogisk praksis. (se eksempel s. 18)

Dette er utgangspunktet for en skolevurderingsprosess som blir grundig beskrevet i kapittel 2. Tyngdepunktet i skolevurderingen er vurderingsuka – vanligvis 3 dager der vurdererne er til stede på skolen og samler informasjon på ulike måter og sammenholder den med det valgte framtidsbildet (se 2.3.3 Gjennomføring av vurderingsuka). Mye informasjon samles også i forkant av denne vurderingsuka.

Skolevurderingen ender opp i en rapport. Presentasjonen av rapporten skal gi skolens ansatte energi til å gå i gang med utviklingsarbeidet. Det blir derfor lagt vekt på det vurdererne har sett av god praksis, en praksis som kan videreutvikles og spres til hele skolen. Samtidig får skolen også tilbakemelding om på hvilke områder vurdererne har sett at skolen har et utviklingspotensial.

Metodikken krever at flest mulig av aktørene i skolehverdagen blir engasjert: skoleeieren, ledelsen, personalet, foreldrene og elevene. De ulike aktørene er alle viktige for at utviklingsprosessen skal bli vellykket. Skoleeieren, ledelsen og personalet, også lederne av FAU og elevrådet, bør være til stede når rapporten blir lagt fram, fordi de sammen med skolen har ansvar for at skolevurderingen blir fulgt opp. Mer om dette i kapittel 3.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!