Prinsipper for gode møter

Det være vanskelig å utvikle arbeidsformer som engasjerer og involverer ansatte i kvalitetsarbeidet. Derfor er det viktig at ledere bruker metoder som skaper engasjement og kreativitet.

Møter som engasjerer

I stedet for tradisjonell saksforberedelse fungerer det bedre når ledelsen utformer problemstillinger som deltakerne jobber med før et møte. Slike strategier synes å være en viktig forutsetning for at alle aktørene føler at de bidrar og at deres bidrag faktisk er nødvendig og verdifullt. Utviklingsprosesser får da mer preg av en søkende og kunnskapsutviklende arbeidsform enn en tradisjonell saksbehandlingsform.

Det felles ansvaret for konstruktive utviklingsprosesser blir ofte styrket ved at deltakerne fra starten får lov til å være i søkemodus.

Innledningsvis spiller alle deltakerne åpent inn ideer og refleksjoner. Deretter deltar alle aktivt i en kritisk gjennomgang av innspillene.

Dette vil gi en konstruktiv og reflektert prosess enn møteformer der noen deltakere kommer med forslag og andre er opptatt av å komme med motforestillinger.

Det ser ut til å være gunstig at utviklingsarbeidet bygger på en forutsetning om at skoler og barnehager er komplekse organisasjoner der flere forhold virker inn på barnas, elevenes og ansatte daglige arbeid.

Et slikt utgangspunkt innebærer at et bredt sett av forhold må trekkes inn både i analyse- og tiltaksfasene av et utviklingsarbeid. Enkeltfaktorer gir sjelden et godt svar på komplekse problemer, som gjerne har sammensatte årsaker.

Når man skal vurdere ulike sider ved daglig drift eller målrettet utviklingsarbeid, kan det være en fordel at en bevisst henter fram de positive vurderingene før en tar opp de negative.

Best grunnlag for godt utviklingsarbeid får man ved å vurdere både sterke og svake sider ved en sak. Momenter og argumenter må skrives ned, kategoriseres og sorteres.

Tilfeldige innhentinger av positive og negative faktorer kan medføre at negative forhold får en dominerende og lite konstruktiv plass og at det bli vanskelig å samle seg om hva som bør gjøres.

Felles ansvar for utviklingsprosesser blir styrket når man lar ansvaret for møteledelse gå på omgang. 

Barnehager, skoler eller kommuneadministrasjoner kan ha formelle lederstillinger, derfor kan det være kompetansehevende og kan styrke kunnskapsutviklingen ved at alle møtedeltakerne skifter på møteledelse og sekretærarbeid.

Barnehager og skoler er ofte organisert med faste strukturer. For daglig drift er dette funksjonelle strukturer, men de har en tendens til å motvirke kunnskapsutviklende prosesser.

Utviklingsprosesser vil derfor ofte bli både dypere og mer dynamiske dersom deltakerne grupperes på tvers av enhetene. Hvis diskusjoner og avklaringer av den enkelte aktørs ansvar og rolle(r) inkluderes som del av slike prosesser, vil i tillegg en heterogen organisering gjøre videre oppfølging i hverdagen enklere.

For eksempel vil det bli lettere å unngå enkelte lokalpolitikeres frykt for å «tråkke i lærernes bed». 

Framdriften i et utviklingsarbeid blir ofte styrket av milepeler og klar fordeling av ansvar for oppfølging. Her kan både barnhager og skoler ofte ha uklare prosedyrer. Ansvaret for oppfølging av enkeltspørsmål er ofte uklart i de ulike fora.

Underveisvurdering ved fastsatte milepæler er vel så viktig som omfattende sluttvurderinger der det ofte kan være for sent å justere kursen.

Disse forslagene er det som ekspertgruppen har anbefalt i fagartikkelen om ledelse av kvalitetsarbeid.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!