Aksjonslæring

Aksjonslæring kan beskrives som en læreprosess hvor ansatte observerer og reflekterer over egne erfaringer på en systematisk måte.

Gjennom observasjon og dialog samler de ansatte informasjon som danner grunnlag for analyse og valg av tiltak for å endre eller forbedre praksis. Ny praksis prøves ut med støtte fra kollegaer. 

Ved å dele opp egen praksis i ulike deler eller handlinger, aksjoner, blir det lettere å se sider ved praksis som det ellers kan være lett å gå glipp av. Aksjonslæring skaper læring ved å gi handlingene ekstra oppmerksomhet. Gjennom å reflektere over og snakke om handlingene i en faglig kontekst, kan ansatte og ledere få ny forståelse av egen praksis og oppleve nytt handlingsrom. 

Metoden kjennetegens ved å gjennomgå fire faser:

  1. Planlegging, f.eks. plan for samlingsstund eller opplæringsøkt
  2. Handling, gjennomføring av planene
  3. Observasjon
  4. Refleksjon. 

I planleggings- og handlingsfasen legges vekten på sammenhenger. Gjennom observasjon deles sammenhengene opp i mindre deler og refleksjonen gir mulighet til å granske forholdet mellom planer og gjennomføring, og det dynamisk, komplekse, sosiale samspillets betydning. Deltakerne forsker på egen praksis ved å stille spørsmål om hvorfor de gjør ting slik de gjør og hva som kan forbedres.

Handling og observasjon foregår i en sosial kontekst, mens planlegging og refleksjon foregår som en fagsamtale.

I aksjonslæring er kunnskapsdeling sentralt. Først og fremst foregår delingen i team eller arbeidsgrupper, men gjennom ulike tiltak kan kunnskapen deles med alle ansatte. Aksjonslæring mobiliserer de ansattes eksisterende kunnskap og forsøke å integrere den med ny kunnskap i nye utviklingsprosesser.

Forslag til framgangsmåte:

  • dele i team, velge område, planlegge, gjennomføre, observere (fysisk observasjon og/eller gjenfortelling, film etc.) refleksjon
  • prøve ut ny praksis med støtte fra teamet
  • dele erfaringer og legge til rette for læring for alle ansatte, se tips for lærende møter 

Dersom dere gjennomfører aksjonslæring i samarbeid med eksternt kompetansemiljø i regional eller desentralisert ordning, vil Engstrøms ekspansive sirkel kunne være et utgangspunkt. Modellering vil da være faglig input som gir nye perspektiver og beskrivelser av aksjoner som senere prøves ut i praksis. 

Engstrøms ekspansive sirkel

(Kilde:Engeström, 2001)

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!