Utvikle praksis sammen

Det er viktig å ta utgangspunkt i overordnede rammer når man skal planlegge et kvalitetsarbeid. 

For barnehage

• Barnehageloven
• Rammeplanen

For opplæringen

• Opplæringesloven
• Læreplanverket

Overordnede visjoner og verdier for norsk skole er tydeliggjort i formålsparagrafen og læreplanenes generelle del. Siden visjonsmålene allerede er definert her, vil det være mer hensiktsmessig å jobbe med kvalitative og kvantitative resultatmål enn på visjonsmål.

Hva sier regelverket om skolebasert vurdering og kvalitetsvurdering?

I skolen skjer utvikling av praksis hele tiden, både i formelle og uformelle prosesser. I tillegg stiller opplæringsloven også noen krav til hvordan skolene selv skal vurdere sitt arbeid. Loven slår fast minimumskrav, og de fleste skoler jobber med kvalitet på mange måter og mange nivå. Det kan likevel være nyttig å koble seg på disse lovpålagte prosessen, både for å unngå dobbeltarbeid og fordi det er utviklet verktøy og maler på nasjonalt nivå.

En av grunnene til at skolene selv må vurdere sitt eget arbeid er at Kunnskapsløftet gir et stort lokalt handlingsrom. Innenfor rammene gitt av opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven og læreplanverket står skolene til fritt til å organisere, tilrettelegge og gjennomføre opplæringen til det beste for elevene.

Opplæringsloven slår fast at skolen jevnlig skal vurdere om det de velger å gjøre bidrar til at målene i læreplanverket nås, slik at skolene jevnlig kan vurdere sitt eget kvalitetsarbeid.

Skolebasert vurdering

I opplæringslovens § 2-1 står det:

Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.

Dere kan bruke våre kontrollspørsmål om skolebasert vurdering i Felles nasjonalt tilsyn for å se hva loven krever.

Tilstandsrapporten

Skoleeier skal utarbeide og drøfte en årlig rapport om læringsresultatet, læringsmiljø og frafall for skolene de har ansvar for.

Tilstandsrapport - mal og kjennteikn på gode rapportar

Det finnes mange metoder man kan velge for å jobbe med å utvikle praksisen i et kollegie, men metodene har ofte flere likhetstrekk.

Eksempler på metoder man kan bruke er

• Ekstern barnehagevurdering
• Ekstern skolevurdering (eksempel fra veilederkorpset)
• Lærende nettverk (eksempel fra vurdering for læring)

Før dere setter i gang et utviklingsarbeid bør dere i felleskap få en oversikt over hva som fungerer og hva som kan bli bedre. Hvor godt kjenner alle hva slags utviklingsarbeid som allerede foregår på skolen? Vi anbefaler  å samle informasjon fra forskjellige kilder, både kvantitative data som tall og resultater,  men også kvalitative data som tilbakemeldinger og egne vurderinger.

Ståstedsanalysen

Dere kan velge å bruke Ståstedsanalysen. Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og kan brukes som et hjelpemiddel for skolebasert vurdering og i annet kvalitetsutviklingsarbeid. Målet med analysen er å skape felles refleksjon over skolens praksis og hjelpe med å prioritere utviklingsarbeidet.

Arbeidet med analysen er delt opp i flere faser. I fase 1 blir data om skolens ressursgrunnlag, elevenes læringsmiljø og læringsresultater lastet opp fra Skoleporten. Dere kan selv velge hvilke indikatorer dere ønsker å ha med. Dere kan også velge å ta med data fra lokale undersøkelser. Fase 2 består av en undersøkelse hvor personalet tar stilling til påstander om skolens praksis.

Hva er ståstedsanalysen?

Hvordan gjennomføres Ståstedsanalysen?

Ta utgangspunkt i viktige tema

Når dere samler informasjon kan dere ta utgangspunkt i viktige tema som arbeidet med læreplaner, underveis- og sluttvurdering, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og læringsmiljø.

Eksempel på kilder

Eksempler på andre kilder er skolenes elevresultater på nasjonale og lokale prøver, elevundersøkelsen og andre brukerundersøkelser. Egne dokumenter som ukeplaner, arbeidsplaner og årshjul kan også være viktige biter i puslespillet.

Flest mulig perspektiv

Dere bør inkludere perspektivene til alle som kan ha innsikt om kvaliteten på skolen. Det inkluderer

• elever
• foreldre
• lærere
• ansatte på SFO
• andre ansatte - assistenter og adminstrativt ansatte
• skoleledelsen
• skoleeier

Vi anbefaler at alle som skal delta i utviklingsarbeidet selv får mulighet til å analysere og bearbeide resultatene fra informasjonsinnhentingsfasen, gjerne i samarbeid med andre. Kollektiv refleksjon er et godt utgangspunkt for å skape en felles forståelse av situasjonen på skolen.

Ved å sammenstille informasjon og data i felleskap skaper dere en felles forståelse av nåsituasjonen på skolen. Tall og data alene forteller ikke alt om en skole. Det er også viktig å få med kvalitative data, som tilbakemeldinger fra foreldre og elever.  Deres egne vurderinger og erfaringer er også viktige kilder til kunnskap.

Ved å stille spørsmål, innhente tilleggsinformasjon og reflektere over sammenhengen mellom praksis og resultater, blir nyanserer dere bilde. Oppsummeringer av forskningsrapporter og faglitteratur kan også gi nyttige innspill. Hvordan er forholdet mellom situasjonen på deres skole og forskning på nasjonalt nivå?

Forslag til spørsmål dere kan bruke i analysearbeidet

• Hva gjør vi bra?
• Hva er skolens sterke sider
• Hvilken praksis kan bli bedre?
• Forstår vi alt det vi ser?
• Hva er essensen eller mønsteret vi ser?
• Er kildene relevante og troverdige?

Analyseverktøy

Ståstedsanalysen kan også støtte opp om dette arbeidet. I ståstedsanalysen foregår analysen av resultatene i fase 3. Ledelsen legger opp til en prosess hvor personalet ser materialet fra fase 1 og fase 2 i sammenheng.

Hvordan gjennomføres Ståstedanalysen?

Det kan også være nyttig å bruke SWOT-metoden for å identifisere styrker og svakheter i denne fasen. 

SWOT-metoden

Det er ikke meningen at skoler skal jobbe med praksisutvikling på alle områder samtidig. Finn ut hvor skoen trykker og ta tak der. Endring tar tid, og ved å prioritere et område øker dere sjansen for å lykkes.

Ved å jobbe grundig med et avgrenset område vil dere også berøre mange andre tema. Velger dere for eksempel bedre vurderingspraksis som innfallsvinkel vil dere også kanskje endre hvordan dere jobber med å iverksette læreplanene eller legger til rette for elevmedvirkning.

Dere kan også velge å knytte dere til en noen av de nasjonale satsingene til Utdanningsdirektoratet. Disse satsingene kan for eksempel tilby deltagelse i lærende nettverk og nettressurser utviklet for kvalitetsarbeid på bestemte tema. 

Oversikt over nasjonale satsinger

Vi anbefaler at dere stiller følgende kontrollspørsmål når dere velger et område

Har området betydning for elevenes læringsmiljø eller læringsutbytte?

• Involverer praksisendring på området hele organisasjonen? Fokus på enkeltlærere eller enkeltfag kan blir for smalt.
• Er det et tema hvor dere har et tydelig utviklingspotensial, eller har dere valgt det fordi dere vil bli enda eksperter på et område dere allerede er gode på?

Ståstedsanalysen kan gjøre det enklere å prioritere et område ettersom den er laget for å gi en oversikt over styrker og svakheter på skolen.

Før dere diskuterer hva dere skal gjøre, er det viktig å være enige om hvor dere er på vei. En del av jobben med å formulere visjoner og mål for norsk opplæring er allerede gjort. Overordnede visjoner og verdier for norsk skole er finner vi i formålsparagrafen og læreplanenes generelle del.

Formålsparagrafen

Generell del av læreplanen

Lokale målprosesser bør derfor fokusere mer på kvalitative og kvantitative resultatmål enn visjonsmål. Målene må være klare nok til at skolene ser hvordan mål kan omsettes til tiltak og aktiviteter. Husk å bruk begreper alle forstår - eller bruk tid på avklare begrepene i felleskap.

Jo flere som er med på å formulere og målene jo bedre. Mange har god erfaring med å involvere kommunen i denne prosessen. Noen ganger er det skoleeieren som tar initiativet til kvalitetsutvikling og som bestemmer hvilket område dere skal jobbe med. Det er likevel viktig at de som skal utvikle sin praksis får anledning til å selv å analysere sine styrker og svakheter. Det kan også være nyttig å invitere representanter fra skoleeieren med i prosessen.

Framtidsbilde

I eksterne skolevurderinger gjennomført av Udirs veilederkorps har mange skoler  hatt god erfaring med å lage et framtidsbilde sammen.

Et framtidsbilde inneholder tydelig formulerte “tegn på god praksis”. Det skal være mulig å svare ja eller nei på om disse “tegnene” eksisterer på skolen når dere evaluerer endringene dere har gjort. I tillegg skildrer framtidsbildet den ønskede situasjon på skolen på det området man har valgt å jobbe med. For å komme i gang formulerer dere først fire kvalitetsmål.

Disse skal ha fire ulike perspektiver

• elevperspektiv
• lærer-/personalperspektiv
• foreldreperspektiv
• skoleperspektiv, det vil si skolen som lærende organisasjon

Deretter skal hvert av perspektivene brytes ned i opptil fire tegn på god praksis.

Utformingen av både kvalitetsmål og tegn på god praksis bør ta i utgangspunkt i og benytte påstander dere har funnet gjennom innhentingen av informasjon. Tegnene på god praksis skal være konkrete og målbare og mulige å observere og/eller få informasjon om.

Alle som skal jobbe med for å gjøre framtidsbilde til virkelighet bør ha en mest mulig aktivt rolle i utformingen av. Det vil øke forankringen og gi alle anledning til å forberede seg til vurderingsuka.

Eksempel på framtidsbilde

Vurderingstema: Vurdering for læring

I praksis kan det være utfordrende å utvikle arbeidsformer hvor de ansatte er involvert i medskapende prosesser i kvalitetsarbeidet. Med mindre ledere bruker møtestrategier som utløser den enkelte ansattes faglige engasjement og skaperkraft, kan mange oppleve møtene som lite skapende diskusjonsmøter. Vi har samlet noen forslag fra Tegn på god praksis.

Spørsmål fremfor forslag

I stedet for tradisjonell saksforberedelse fungerer det bedre når ledelsen utformer problemstillinger som deltakerne jobber med før et møte. Slike strategier synes å være en viktig forutsetning for at alle føler at de bidrar og at deres bidrag faktisk er nødvendig og verdifullt, og at de ikke blir presentert for en ferdig løsning. Utviklingsprosesser får da mer preg av en søkende og kunnskapsutviklende arbeidsform enn en tradisjonell saksbehandlingsform.

Utelate motforestillinger i søkefasen

Det felles ansvaret for konstruktive utviklingsprosesser blir styrket av at alle deltakerne i begynnelsen får lov til å være i søkemodus. Innledningsvis spiller alle deltakerne åpent inn ideer og refleksjoner. Deretter deltar alle i en kritisk gjennomgang av innspillene. Slik kan man få en mer konstruktiv og reflektert prosess og unngå møter som preges av at noen deltakere kommer med forslag og andre kun kommer med motforestillinger.

På jakt etter sammenhenger mer enn årsaker

Det ser ut til å være gunstig at utviklingsarbeidet bygger på en forutsetning om at skoler er komplekse organisasjoner der en lang rekke forhold virker inn på elevenes og lærernes daglige arbeid. Et slikt utgangspunkt innebærer at et bredt sett av forhold må trekkes inn både i analyse- og tiltaksfasene av et utviklingsarbeid. Enkeltfaktorer gir sjelden et godt svar på komplekse problemer, som gjerne har sammensatte årsaker.

Positive erfaringer før negative erfaringer

Når møtedeltakerne vurderer ulike sider ved daglig drift er det nyttig å løfte fram de positive vurderingene før en tar opp de negative. Best grunnlag for godt utviklingsarbeid får man ved å betrakte vurderingsarbeid som systematisk innhenting av både sterke og svake sider ved en sak. Dette kan motvirke at negative forhold får en dominerende og lite konstruktiv plass og at det bli vanskelig å samle seg om hva som bør gjøres.

Møteledelse på omgang

Når møteledelse gå på omgang får flere en del av ansvaret for prosessen.

Heterogene arbeidsgrupper

Skoler er ofte organisert med faste strukturer for klasselærerteam, trinnteam, fagseksjoner m.m.  For daglig drift er dette funksjonelle strukturer, men de gir ikke deltagerne mulighet til å lære av noen som har en annen rolle i organisasjonen Utviklingsprosesser kan gå dypere dersom deltakerne grupperes på tvers.

Prioritering framfor avstemming

En viktig del av utviklingsprosesser handler om å få fram en rekke forslag til aktuelle tiltak. Når det har kommet fram et sett forslag, kan det være effektivt at møtedeltakerne individuelt eller i mindre grupper kategoriserer og prioriterer forslagene. Dette gir fokus på de forslagene som flertallet vil ha og mindre oppmerksomhet på hvilke forslag deltakerne ser på som mindre gode.

Framdriften i et utviklingsarbeid må ha tydelige milepeler og klar fordeling av ansvar for oppfølging. En utviklingsplan med milepæler er et godt verktøy for å fordele ansvar og få oversikt over prosessen framover.

Planen for et utviklingsarbeid blir ofte til under press for å holde tidsfrister. Det kan gå ut over tydeligheten i mål og tiltak, men kan særlig gå ut over forankringsprosessen i personalet. Et utviklingsarbeid som ikke er forankret i personalet, vil ha små muligheter til å lykkes. På samme måte som i de tidligere fasene er det viktig at planer og tiltak er laget i samråd med kollegiet på skolen.

Utviklingsplanen bør ha både pedagogiske og organisatoriske mål. Da er det særlig viktig at en hele tiden har samspillet mellom pedagogikk og organisasjon for øye. Dersom en gjennom utviklingsarbeidet legger opp til nye måter å arbeide på uten å tenke på hvilke konsekvenser det får for hvordan skolen fungerer som organisasjon, oppstår det fort en ubalanse. Tiltakene får ikke den underliggende strukturen de trenger, får svak virkning, og frustrasjonen brer seg.

Mange utviklingsprosjekter har svært ambisiøse mål og tiltaksplaner. Det er derfor helt nødvendig å gå kritisk gjennom utviklingsplanen og våge å velge vekk. Erfaringer fra prosjektene i Kunnskapsløftet – fra ord til handling tyder på at skolene kan bli mye mer konkrete på hva de faktisk vil, og hva de konkrete resultatene skal være.

Spørsmål til diskusjon når dere jobber med utviklingsplanen

• Hva er det vi skal gjøre mer av?
• Hva er det vi skal gjøre mindre av?
• Hva er det vi skal gjøre annerledes?
• Hva forventes det av meg som lærer?
• Hva forventes det av oss som team?
• Hva forventes det av meg som leder?
• Hvilke endringer i måten vi arbeider på, er nødvendige, dersom vi skal lykkes?

Utviklingsplanen lages med utgangspunkt i framtidsbildet og tegnene på god praksis.

Eksempel på utviklingsplan fra Tegn til god praksis

Alt endringsarbeid tar tid. Legg inn delmål og tiltak som på et tidlig tidspunkt kan gi synlige resultater. Å plukke lavthengende frukter, det vil si å være god til å feire de raske og små seirene underveis, vil gi endringsarbeidet energi og framdrift.

Helhetlige skoleutviklingsprosesser utfordrer tanke- og handlingsmønstre som er godt innarbeidet. Skoleutviklingen kan avdekke motstand i form av interesse- og personkonflikter. Dersom endringen bare består av nye oppgaver uten at andre er fjernet, kan det også føre til motstand.

Når ny praksis skal prøves ut, kan det ofte utløse intern motstand som kanskje ikke har vært så tydelig i tidligere faser av utviklingsarbeidet. For å kunne følge opp prosesser må skoleledelsen være så nær utviklingsarbeidet at en kan se de tidlige tegnene på uro eller frustrasjon. Kanskje trenger dere å hente inn spesiell kompetanse eller mer støtte på et område?

Både i ledelsen og i personalet kan det være personer som engster seg for at en ny situasjon vil kreve mer kompetanse og en annen kompetanse enn den de har i dag. De kan også være uenige i den verdiforankringen endringen bunner i. Samtidig kan de oppleve at de må gi fra seg muligheten til å utforme eget arbeid og eventuelt den makten de har til å påvirke det skolen skal være. Nye arbeidsformer skaper ubalanse i gamle maktsystemer.

Bøygen i utviklingsarbeid er ofte å komme fra ord til handling. Så tidlig som mulig bør ny praksis demonstreres og drøftes i kollegiet. Dette bør være forpliktende for alle team eller arbeidsgrupper. Å få noen tidlige eksempler på praksisendring kan bidra til å holde liv i prosessen og til å holde trykket oppe.

Underveisvurdering ved fastsatte milepæler kan være vel så viktig som omfattende sluttvurderinger der det ofte kan være for sent å justere kursen. Det er en tid for å drøfte, en tid for å ta veivalg og en tid for handle. Tidligere pekte vi på at en burde legge opp til tiltak som kunne gi synlige resultater relativt raskt. Gjennomførte tiltak må markeres for å vise at arbeidet er i gang. Her må dere ikke være beskjedne. Framgang skal feires!

Samtidig er det nyttig se hvilke tiltak som ikke fungerer og som dere kan avslutte for å fokusere på noen annet.

Spørsmål til oppfølgingsarbeidet

• Hva er bra i utviklingsarbeidet nå?
• Hvorfor er det bra?
• Hva kan gjøres bedre i utviklingsarbeidet?
• Hvordan kan det gjøres bedre?